Marx elsket å lese, og han følte at Sadie muligens var en bok av den typen man kunne lese mange ganger og alltid sitte igjen med noe nytt.
Å ta frem mobilen er lettvint, samtidig er ikke skrolling den kilden til ro og refleksjon jeg vet jeg trenger. Når jeg er alene, setter jeg av tid til å lese bøker, og når jeg trenger å prosessere for eksempel hendelser på jobb, løser jeg sudoku eller legger puslespill - hvis jeg ikke har anledning til å gå tur.
..., og han sette seg under lampen etter kveldsmaten. Og han sat der med ei bok. Og han las til seint på natt. Han kunne ikkje sleppe boka. Han hadde henne med seg. Han hadde boka inne i seg når han gjekk i floren neste morgon, ruga over det han hadde lese, las og tenkte, medan hendene utførte arbeidet som han ikkje eingong var så flink til.
Høy, elegant sminket, og kledd i ettersittende, svart skinnbuksedress og støvler som så ut som de var hentet rett ut av The Avengers-filmene, liknet hun alt annet enn en bibliotekar.
På en tv er det en annen som forsøker å bestemme over blikket mitt, i en bok gjør jeg som jeg selv vil.
Jeg higet etter bøker slik en vampyr higer etter blod.
Kommer du til å lese den ferdig? spurte han.
Ja. Jeg kan ikke fordra å ikke lese ut en bok.
Det er en god regel. Men noen ganger tenker jeg at livet er for kort.
intelligent tullball er også tullball. Oversettelsen fikk en pris, det kan man forstå selv om man ikke har lest på originalspråket. Men det blir for krampaktig tullete for meg.
..., og ja, hun måtte gjerne lese. Han likte å se henne være et annet sted, inni noe annet, hjemme hos ham.
"Har de det slik, unge herr Thomasius, slik som jeg har det, at når livet går en imot, så er det å holde en ny bok i hendene den aller største lykken?"
Så gikk de andre hver til sitt, særlig Jørgens far
...så på henne i smug når hun trakk seg tilbake, utstyrt med en lampe, et teppe, et glass vin eller likør og en bok, til en verden vi ikke hadde tilgang til.
En svært gripende beretning om situasjonen for de revolusjonære i Egypt under den såkalte arabiske våren. Får fram de forferdelige dilemmaene som mennesker på alle sider i konflikten må forholde seg til. Det litterære grepet er på en måte at boka aldri fremstiller seg som litteratur.
For meg har bøkene alltid vært som venner, som snakker til meg med hver sin stemme. De har fortalt meg hver sin fortelling om hvordan verden og livet kan være, de var dører til andre virkeligheter. Jeg kunne vært en annen. Jeg kunne et annet sted, i en annen tid.
Entusiastene Jakob Fort og Mikail Adampour (ja, den familien!) har startet et lite "annerledes" forlag. I stedet for at forfatterne får honorar, så går hele overskuddet etter produksjonskost til et veldedig formål. Jeg synes dette er veldig kult. Mikails søster Mina har skrevet en liten nydelig diktsamling der Naturen er fortellerstemmen. Dette er også tittelen på boka, og dette er forlagets første utgivelse. Mina har bestemt at hele overskuddet skal gå til Natur og ungdom sitt prosjekt for Førdefjorden. Gå til speilforlag.no hvis dere vil vite mer. :)
Norli har valgt å forsøke å samle inn egne terningkast til bøkene, så avtalen er avsluttet. Vi har ikke en tilsvarende avtale med andre.
Takk for at du sa fra om dette!
Google tilbød seg å "auto-optimalisere" annonsene, dette hadde jo litt irriterende konsekvenser.
Jeg har nå skrudd av denne funksjonen, og fjernet annonsene på topp og bunn.
Takk for at du sa fra!
Jeg har funnet problement, og det skal være fikset nå!
En fantastisk bok! Trist og vakker, skrevet i et språk som er fullstendig originalt og som gjennom en enkelt setning kan gi deg følelsen av at du forstår , forstår hvordan det var, forstår hvordan de hadde det, akkurat der, akkurat da ...
Hun tenkte på lappen som moren hadde lagt i matboksen hennes den morgenen. Bibliotekaren er den viktigste læreren på skolen. Det hun ikke vet, kan hun finne ut. Dette er ikke en mening; det er et faktum. Ikke si det til Mrs. Mudford.