Bokelskere.no

Hun så bøker i stabler fra gulv til tak.
"Den beste utdannelsen du kan få," sa han. "Se gjennom en annens øyne, så forstår du mer av alt."

Hvis du vil danne deg et bilde av en pulsar, kan du tenke deg jordens mase klemt sammen til en ball på størrelse med Manhattan. Hvis du synes det er vanskelig, kan du prøve å se for deg tusen millioner elefanter stuet sammen i hylsen til en leppestift i stedet.

I begynnelsen, for nesten fjorten milliarder år siden, fikk hele verdensrommet og all materie og all energi i det kjente universet plass på en billiondel av det punktumet som står sist i denne setningen.

"Eg har ikkje bok", kan eg og mor mi seie til kvarandre, som om vi var blakke eller svoltne.

…,eg tenker på oldemor, som helst ville lese, som stod med nasen i ei bok mens ho rørte i grauten, som ho innimellom svidde, på grunn av all lesinga, faktisk var ho også kjend for, oldemora mi, i den vesle grenda der ho budde, å ha utvikla ein teknikk der ho kunne lese med boka i fanget mens ho sat på den vesle skammelen og mjølka geitene.

Dystopiar hjelper meg å vera takksam for alt me har, og for å øva tankane på å kjempa imot, om det blir teke ifrå oss. Eg tenker at verken demokrati eller respekt for menneskeverd er naturlege sluttpunkt i den historiske utviklinga, men resultat av langvarig kamp. Og det kan gleppa.

For min egen del har jeg oppdaget at visse krimromaner strømmer gjennom meg som vann, og hvis jeg snubler over en jeg har lest allerede, husker jeg den ikke før langt ute i boken, iblant ikke i det hele tatt. Denne typen lesing er som å spise sjokolade i sengen. Jeg er helt for det.

Å lese er en form for reising, og de som behersker lesekunsten, er skjenket en uvanlig gave. Vi er i stand til til å gå inn i rom og spasere ned gater og lytte til historiene og tankene til mennesker som døde for lenge siden.

..., og innimellom føltes det som om hun bare var ordentlig lykkelig når hun leste, for i bøkenes verden slapp hun livets hverdagslighet, ...

Hva vil det i det hele tatt si å lese, tenkte han en kveld mens han stod og rengjorde de store kjøtthakkene i restauranten. Hva gjør alle ordene med meg, tenkte han, gjør de noe i det hele tatt, gir de form til tankene mine, endrer de forbindelsene i hjernen, er det som å innta en dose sjelelige vitaminer, hjernevasker bøkene meg, og er det i så fall en ønsket hjernevask?

Hvorfor hadde noen vedtatt at sport var av en sånn viktighet at det fortjente en egen avdeling i nyhetene? Hvorfor ikke ti minutter med kultur? I hvilken verden var håndball og banesykling viktigere enn billedkunst, musikk og litteratur?

Marx elsket å lese, og han følte at Sadie muligens var en bok av den typen man kunne lese mange ganger og alltid sitte igjen med noe nytt.

Å ta frem mobilen er lettvint, samtidig er ikke skrolling den kilden til ro og refleksjon jeg vet jeg trenger. Når jeg er alene, setter jeg av tid til å lese bøker, og når jeg trenger å prosessere for eksempel hendelser på jobb, løser jeg sudoku eller legger puslespill - hvis jeg ikke har anledning til å gå tur.

..., og han sette seg under lampen etter kveldsmaten. Og han sat der med ei bok. Og han las til seint på natt. Han kunne ikkje sleppe boka. Han hadde henne med seg. Han hadde boka inne i seg når han gjekk i floren neste morgon, ruga over det han hadde lese, las og tenkte, medan hendene utførte arbeidet som han ikkje eingong var så flink til.

Høy, elegant sminket, og kledd i ettersittende, svart skinnbuksedress og støvler som så ut som de var hentet rett ut av The Avengers-filmene, liknet hun alt annet enn en bibliotekar.

På en tv er det en annen som forsøker å bestemme over blikket mitt, i en bok gjør jeg som jeg selv vil.

Jeg higet etter bøker slik en vampyr higer etter blod.

Kommer du til å lese den ferdig? spurte han.
Ja. Jeg kan ikke fordra å ikke lese ut en bok.
Det er en god regel. Men noen ganger tenker jeg at livet er for kort.

..., og ja, hun måtte gjerne lese. Han likte å se henne være et annet sted, inni noe annet, hjemme hos ham.