Tilfeldigvis var jeg ikke lenger interessert i litteratur som en form for snobberi, ikke engang som selvdefinisjon - jeg hadde overhodet ikke noe ønske om å bevise at den ene boken var bedre enn den andre; Hvis jeg leste noe jeg satte pris på, merket jeg faktisk at jeg stadig oftere var tilbøyelig til ikke å snakke om det i det hele tatt.
Eg var spent då eg begynte på boka. Fleire kvinner var passe begeistra, mens mennene kasta terningar til yatzy. No har eg lese og møtt både dyr og menneske. Det måtte eg blogge om:
Mannebok eller ei stor bok om menneske og maktene?
Bokelskere.no bruker bokbasen.no som hovedkilde for bokdata.
Vi har lenge hatt Amazon som alternativ kilde for bokdata.
Amazon har tilbudt bokdata til utviklere i bytte mot "kjøpeknapper" for å drive salg til Amazon.
Vi har hatt kjøpeknapper som fører til Amazon ved siden av bøkene der vi har brukt dem som kilde.
Nå har Amazon endret vilkårene for databruk, og krever nå en viss omsetningssum per databaseoppslag.
Kjøpeknappene våre som fører til Amazon har ikke drevet nok salg til dem, og vi har nå mistet tilgangen til bokdata derfra.
Det hadde vært fantastisk med et alternativ til Amazon som datakilde for utenlandske boktitler.
Hvis noen har tips her, tas de imot med glede.
Ideelt sett trenger vi da tilgang til et API med bokdata av god kvalitet, samt omslagsbilder.
Eg gleda meg til denne boka. Språk, digitalisering, dibbeduttar. Perfekt, tenkte eg. Men kanskje eg hadde storkost meg om eg kunne fransk og hadde lese boka på fransk. Her er den plaga av at det er ein del fransk som ikkje blir omsett eller forklart for ein norsk lesar utan franskkunnskapar. Men kanskje omsetjaren meiner at det er det minste ein kan vente av eit litterært interessert menneske?
Compagnon får meg til å humre over fleire av innlegga sine og til å nikke av andre. Men eg sit altså igjen med ei kjensle av at dette er ei lettvint omsett bok.
Hjartesukket har eg forklart litt meir i bloggen min
André Nesse Admin som svar til Einonie :
12:36, 10. februar 2019 Diskusjon: Sertifisering og sikkerhet - André søkes
SSL-sertifikatet vårt trengte fornying - nå er det fornyet! Takk for at du sa fra! :-)
Aud Venke Østerhus siterer Eleanor Oliphant is completely fine av Gail Honeyman
16:50, 25. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
"Kan jeg spandere noe å drikke?" brølte mannen, for å overdøve neste sang. (--)
"Nei takk," sa jeg. "Jeg vil ikke ta i mot noen drink fra deg, for da blir jeg forpliktet til å kjøpe en til deg til gjengjeld, og jeg er redd jeg rett og slett ikke er interessert i å tilbringe tiden det tar å drikke to drinker i ditt selskap."
Eg blir litt skremt når det står verdenssensasjon på framsida. Det plar bety "Gå forbi". Men denne blei eg lokka til å lese. Og eg innrømmer det, eg blei glad i Eleanor Oliphant ganske fort. Forfattaren får godt fram ei kvinne som har gjort sitt aller beste for å fungere i ei verd der ingen har lært henne kodene. Ho er pedantisk og manglar mykje når det gjeld sosial kompetanse.
Etter kvart kjem vi meir under huden på henne og skjønar at det er eit mørke der som ho fortrengjer med vodka. Så dukkar IT-Raymond opp, ein gamal mann fell om på gata og Eleanor må forholde seg til så mykje som ho ikkje kan kodene til.
Det største minuset er at boka er altfor lang og at vi ligg før forfattaren i å forstå kva som skjer. Dette kunne vore unngått med å strame opp boka. Litt meir i bloggen min
Denne boka likte eg! Ei lita bok, full av humor, men med eit alvor som heile tida ligg under. Jonas ein mann på 49, heterofil, utan makt og utan sexliv. Men han er nevenyttig. Og livslei. Men om han tar livet sitt i heimen, korleis vil den som finn han oppleve det? Det beste er bare å forsvinne, tenkjer han. Altså tar han med seg drillen og reiser. Han skal vere sikker på at han får til eit skikkeleg oppheng å henge seg i. Meir utfyllande i Leselukke - bloggen min
Denne var eg spent på og den fekk fram ein del tankar rundt mi eiga ungdomstid og forholdet til kyrkja/bedehus mm. Her er det eg skreiv om Da Gud skiftet mening.
Aud Venke Østerhus om My name is Lucy Barton ; My name is Lucy Barton av Elizabeth Strout:
22:10, 16. januar 2019
Forsvinn det vonde viss vi ikkje snakkar om det? Dette er den andre boka eg les av Elizabeth Strout og boka gav meirsmak. Her er blogginnlegget mitt om boka
En vakker, rødende og grusom bok om menneskets verste og beste sider. Om verdien av vennskap, respekt og aksept. Om hvor mange prøvelser et menneske kan tåle og fortsatt kunne leve et verdig liv.
Det er lenge siden sist jeg har blitt så revet med og så filleristet av en bok. Eneste ankepunktet er at den nok med fordel kunne vært noe kortere og mer kompakt. Må leses på et tidspunkt man har overskudd, for den er følelsesmessig utfordrende og krevende.
Hedvig siterer Ikke gråte av Lydie Salvayre (side 122)
14:35, 19. november 2018 Ingen har det som favoritt.
Ingenting er så hardnakket, ingenting så gjenstridig som håpet, særlig hvis det er grunnløst, håpet er som ugress.
Kristin71 siterer Kjærlighetens magiske regler av Alice Hoffman
09:29, 15. november 2018 Ingen har det som favoritt.
Noen av bibliotekarene lot henne få lese i boken i en hel time av gangen, selv om det stred mot reglene. De mente at alle bøker skulle leses så lenge leseren ønsket å lese.
Bjørn Sturød siterer tilsyn svarttrost belemnitt paradis av Tuija Nieminen, Lars Häger, Jila Mossaed, Hanna Hallgren (side 61)
15:31, 8. november 2018 Ingen har det som favoritt.
Det var en ordløs dag
jeg gikk ut uten penn og papir
uten hjerte
Om kvelden sto hundrevis av bokstaver i kø
for å ta plass
på det hvite livløse papiret.
Dette er den beste boka eg har lese på lenge. Har krangla, grubla og smilt med Pessoa. Det er utruleg kor godt eit menneske som levde i byrjinga av 1900-talet kan skildre nordmenn anno 2018. Vår einsemd, vår jakt etter meining, vår fasade.... Har skrive om nokre sider ved bok i bloggen
Dette er ein skatt av ei bok. Vi er med Patti Smith frå den første tanken og så vidare gjennom sinnet til den kjem ut ein nydeleg, men trist tekst. Eg har skrive om den i bloggen min
Hvis tanken sier én ting og virkeligheten en annen, må det være tanken som er gal. Hvorfor er ikke det innlysende for deg, du som er klassisk skolert?
Hedvig siterer Djevelmasken av Tom Egeland (side 165)
15:05, 29. juli 2018 Ingen har det som favoritt.
En hverdag er en knagg å henge fra seg uroen på.
Eg hadde store forventningar til denne boka. Likte ideen og debutbøkene hennar. Kvifor henge saman når det er tomt? Men eg blei aldri engasjert nok. Tok meg i å kjede meg. Blei lei. Det blei så mange ord, så mykje eg såg kome før det kom. Det var noko som mangla. Høgdepunkt? Vendepunkt? Det blei for typisk på slutten.
Det er eit godt grep å la mor på 90 fortelje oss om opplevinga si som ung jente i Spania 1936 og saman med Georges Bernanos gje oss eit godt bilete av det som skjedde under den spanske borgarkrigen. Den som sit igjen med det svartaste bilete, er den katolske kyrkja som velsigna både blodbadet og kuppet.
Ei bok eg storkoste meg med.
Eg har skrive om boka i bloggen min
Sist sett
