Bokelskere.no

Det kan godt ha med oversettingen å gjøre, men mye har nok med min definisjon av litteratur - jeg finnes ikke skolert, så definisjonen min er helt og holdent selvoppfunnet - jeg opplever stor litteratur som når jeg tror på menneskene i bøkene. Slik sett opplever jeg denne boken på linje med Mengele Zoo, også en fremtidsvisjonær bok, men "det menneskelige" er ikke det som fenger.

Siste utgitte boken om Miranda. Alle bøkene er frittstående, men alikevel fint å lese de i sammenheng. Venter spent på siste bok. :-) Bildet er fra denne boken.

Herlig gjensyn. En fantastisk, detaljert strek, men fargeleggingen er preget av lite farger og ingen skyggelegging. Kontrasten til X-men (som jeg startet leseåret med) er slående. Mye av det som umiddelbart fenget - nemlig de kjente karakterene i uvante, overraskende og fasinerende settinger er selvfølgelig vekk ved gjennomlesing, men det er alikevel spennende å se hvordan karakterne settes. Kanskje spesielt i dag hvor mange filmer bruker disse eventyrfigurene som bakteppe. Historien i seg selv er spennende; Alle eventyrfigurene forvist fra hjemlandet, samenpresset i en really-TV setting.

Her representert ved Snøhvit og ulven

Nei, nei, nei. Dette var ikke boken for meg. Noe var min egen feil, klærne er opp til 10 år i størrelse, så det er bare yngste jeg kan sy til, men dette sto klart og tydelig i omtalen. Men resten var heller ikke min tekopp. For meg blir det rett og slett en uheldig mix fordi: Mønstrene er veldig enkle, men forklaringene er ikke spesielt gode. Jeg tenker at hvis dette skal være en nybegynnerbok burde forklaringene ha vært mye mer utfyllende og bedre illustrert, og hvis det skal være en bok for de som kan lese forklaringene burde det ha vært mye mer spennende detaljer på klænre. Noe er selvfølgelig også personlig smak. Jeg likte ikke utseende på boka, ikke bildene, ikke layouten og ikke stylingen - men alt dette hadde jeg oversett hvis jeg hadde syntes at mønstrene var spennende.

Anne Rice tar oss inn i en spennende og uhyggelig verden. Mye grøss og gru, flott på varme sommerdager. Jeg kommer helt sikkert til å lese flere vampyrbøker.

Jeg kommer aldri til å glemme denne boka til Karin Fossum: Elskede Poona.

Herlig! takker for å få anbefalt denne . digger Abel! :-) lett å lese, spennende krim.

ett hyggelig bekjentskap, Jan Mehlum sin "frynsete" advokat Foyn. Spennende ok krim.

Denne helgen leser jeg : De fordømtes dronning av Anne Rice.

Sterkt! nydelig bok, hjerteskjærende, troverdig. Det som gjør den ekstra spesiell, er at det meste av historien er sett fra barnets side. Anbefales

Det må være tillatt å skrive en kort omtale av boka, om man liker eller ikke liker en bok. Man må vel ikke skrive en lang avhandling eller begrunne hvorfor?
Det overlater jeg til bokanmeldere og forlag.

I dette albumet gjør InkaLill noe helt nytt, det er noen malte bilder inn i stripene. Oppsummert etter å ha lest alle albumene i serien kan jeg si at det som fasinerer meg mest er utviklingen i tegningene. Det er stor spennvidde, en tydelig utvikling og mange morsomme og spenstige teknikker. Det samme gjelder egentlig historien, den spenner fra det barnslige - både i uttrykk og innhold - til det voksne.

Dette er en helt frittstående historie, du trenger ikke å kjenne til eller å ha lest de forrige bøkene for å lese denne.

Tegnestilen blir mer og mer realistisk. Miranda opptrer også naken - dette er også med på at serien virker mer "voksen". Bildeutsnittet i fortellingene er også endret fra den første boken.

Miranda reiser for å bli lege, treffer en tusse og blir innblandet i krigen. Hele historien har de elementene som fantasy vanligvis har: Troll, tusser, dverger, alver, magikerlauget osv.

I denne boken kommer Miranda inn i serien. Tegnestilen minner meg om Bone, fordi det i tegningene er en brytning mellom to forskjellige stilarter. Fabian er tegnet i en stil Miranda i en annen.