Bokelskere.no

Nydelige noveller. Tove Jansson sin styrke er å se og beskrive menneskene - for det er selvfølgelig mennesker som beskrives og ikke mymler, filifjonkaer og hemuler. Jeg liker godt distansen dette gir. Hadde for eksempel "Filifjonka som trodde på katastofer" handlet om et menneske fremfor en filifjonka hadde den vært like grusom som "Angela´s ashes". Angsten hos filifjonkaen og måten hun avvises på mildnes av distansen som fantasifigurene og fantasiverden gir. Jeg må si at beskrivelsen av angst i historien er fantastisk, bare les: "Gafsa er et esel, tenkte hun. En tåpelig frue som ikke kan tenke på annet enn tekaker og putevar. Hun skjønner seg ikke på blomster heller. Og i hvert fall ikke på meg. Nå sitter hun der og tror at jeg aldri har vært med på noenting. Jeg som hver eneste dag opplever verdens undergang og alikevel fortsetter å kle på meg og kle av meg og spise og vaske opp og ha gjester som ingenting har skjedd!" Jeg synes dette beskriver motet som mange med psykisk sykdom har - hver dag i helvete og alikevel, stå opp, smøre brødskiver, vaske hus - ja leve. Alle historene er slik - de røper en dyp innsikt i menneske.

Fantastisk bok! Har storkost meg med denne og var oppriktig lei meg då ho var over. Eit nytt gen blir oppdaga og ved hjelp av dette genet kan ein finne ut kven som er sin biologiske match. Dette velger ein sjølv om ein vil gjere eller ei. Vi følger fem ulike karakterar som benytter seg av denne tjenesta og får sjå korleis dette påverkar livene deirar i høgst uventa og ulikt vis. Scifi, fantasy, krim, og drama. Litt av alt her. Og det heile fortalt med mykje humor, gode dialogar og velformulert språk. Her fant eg meg rett og slett ein ny favorittbok.

Opprettet liksågodt en ny kategori for denne boken. Jeg synes generelt det er vanskelig å plassere denne type litteratur i en sjanger - og jeg må også være så ærlig å si at jeg synes ikke det blir helt fugl eller fisk ut av det. Det er nesten litt mystisk å lese om disse to søstrene og valgene deres og oppleve at de er mindre "virkelige" for meg som leser enn Snusmumriken i Mumietrollet er! (Nå må jeg jo si at Tove Janson sine karakterer er bygd på ekte mennesker like mye som personene i "To søstre", men alikevel oppleves det som rart). Det at man ikke riktig "tror" på personene gjør det vanskelig å la seg engasjere. Det er muligens sjangeren som gjør det? Seierstad er veldig forsiktig med å skrive noe som ikke er sant, hun gir oss et veldig utenifra og inn blikk - noe som selvfølgelig er nødvendig hvis hun skal skrive bare fakta, fordi søstrene ikke vil la seg intervjue. Men boken er - for meg - faktisk på sitt mest engasjerende når hun skriver om politikken, hvordan hun har drevet med kildegransking og når søstrene er ute av bildet! Jeg liker for eksempel godt historien om da flere islamister prøvde å bestå jegerprøven (for å kunne kjøpe våpen) - dette var levende og godt fortalt. Så det er mange gode partier. Boken er også bra disponert, og jeg som ikke kunne noe før jeg startet lesingen, har lært veldig mye. Men jeg synes ikke boken er litteratur, mer en utvidet journalistisk tekst.

Kjenner igjen flere av problemstillingene/utfordringene, og humrer godt av flere av historiene. Boken er systematisk oppbygd og jeg tillot meg å skumlese en god del som er kjent stoff. Likte aller beste de delene som refererer til forskjellige modeller for dette emnet, eksempelvis Prince2, lean.

Aah Det litterære apotek er herved notert i skal-leses-lista! Tror faktisk jeg så den på storytel...må sjekke! Har sett den nevnt flere steder men har av en eller annen grunn fått for meg at dette er en "typsik bestselger" av den sorten jeg sjelden liker. Nå skal jeg imidlertid gi den en sjanse likevel :-)

Jeg har siden forrige helg lest ut The Girl on The Train og itillegg sett filmen. Positivt overraska over begge. Forventa ikke p like boka mtp at den har fått veldig enten eller-kritikker. Ofte er slike bestselgende bøker klisjefylte og altfor forutsigbare. Syntes ikke denne bar preg av dette og likte godt hvordan hovedpersonen ikke var en typisk karakter, men heller en alkoholisert kvinne som en som leser ikke følte at en "må" syntes synd på slik jeg føler at forfattere ofte vinkler slike bøker - altså at en som leser er ment til p skulle ha en masse empati med hovedpersonen.

Har også hørt ferdig thrilleren Eeny Meeny. Helt midt på treet. Fin underholdning, men ikke boe mer enn nettopp det; underholdning. Som lydbok fungerte den iallfall fint som selskap på tur Så ...oppsummert: Helt ok som underholdning og absolutt en leserverdig bok, men ikke noe som "fester" seg eller som jeg kommer til å huske veldig lenge.

Og så har jeg nettopp lest ut Alt inkludert, av Marit Eikmo. Slukte boka på to dager og likte den veldig godt. Likevel er jeg litt irritert ... ble ikke helt klok på hovedpersonen, ei heller på slutten. Dette til tross gir jeg den altså en femmer fordi den ja,, den fenget meg og jeg ville ikke at den skulle ta slutt.

I følge min egen lille leseplan skulle jeg eegentlig lese Kaptein Nemos bibliotek, men da jeg startet på den ingpr var ikke konsentrasjonen eller lysten der. Ville lese noe helt annet ig la den dermed bort for nå og gikk løs på Mackintoshs I Let You Go. Så langt liker jeg den veldig godt!! Alltid et godt tegn når en gleder seg til å legge seg fordi det er boktid,,.
Ellers er jeg i lydbokverdenen gått i gang med The Secret Gate - en fantasybok. Småleser også på Ingeborg Sennesets Anorektisk, men leser litt her og der da den er litt vond å sluke i ett jafs, syntes jeg. Er likevel over halvegs gjennom den, den er virkelig velskrevet og verdt å lese dersom en har et snev av interesse for psykisk helse :-)

Ikke la mine tre stjerner hindre deg i å lese denne boka - dette er tre fine, sterke stjerner. Boka er en krim/thriller og kanskje er det derfor jeg bare for den 3 for jeg har lest mye bedre krim enn dette før uten st jeg helt kan sette fingeren på hva som gjør det. Det kan kanskje ha noe med karakterene å gjøre for jeg følte e ikke at jeg ble skikkelig kjent med de ulike personen her, unntatt hovedpersonen Helen Grave, da... Følte de andre karakterene ofte ble litt farheløse pappkulisser . Koste meg likevel med boka og kort sagt er den høyst dugende som underholdning, men ikke noe nyskapande eller oppsiktsvekkende ikt god krim. En fin bok å lese for å bli underholdt, en bok som engasjerte meg der og da, men ikke en bok jeg kommer til å huske særlig lenge eller ofre særlig tanke på i ettertid. Og dermed kan jeg ikke gi den mer enn 3 sterke stjerner

Eg er rett og slett berre litt nyfiken på kva DIN favorittsjanger innen litteratur er, og kvifor?
Kva leser du mest av?
Finns det ein sjanger du unngår?
Ser du ein samanheng mellom sjangerne du velgjer på film og i bok?

Sjølv har eg dei siste 2 åra utfordra meg sjølv ved å utvide horisonten litt. Altså har eg utforska meir innenfor fantasy, sci-fi, novellar, kortprosa, lyrikk og klassikare. Har faktisk ingen klar preferanse lenger, det går veldig i perioder. Kan lese ein masse krim for siden å gå i eitt heilt år før eg nok ein gong hamnar på krimkjøret. Er elles glad i bøker som Krystallslottet, litt unike oppvekstromaner, gjerne med rot i ein reell forteljing eller hendelse. Elskar også ALT eg har lese av Murakami. Tenderer derimot ikkje å like mange "typiske" bestselgjare som dei til Jojo Moyes, Lucinda Riley, o. L

Litt spendt på å høyre om dine vanar og tankar rundt sjangrar :-)

Kva skjer når Luxemburg forsvinner? Og kva om mannen din er i nettopp Luxemburg når landet forsvinner frå verda? Kan djevelen skrive romantiske og søte bøker for å balansere ut livet han lever i helvete? Kva skjer når Djevelens roman gis ut og blir ein slager? Og - ein kidnapper finner seg eit uvanleg offer med preg av Stockholmssyndrom og blir sjølv eit slags offer for hennar forelskning. Og ein gris synger kjærleiksviser ...

Dette er berre nokre av temaene som dukker opp i desse små, søte og særdeles originale novellene. Underhaldning på høgt nivå!! Samstundes finnes det også dybde i tekstane som i alle fall fekk tankekverna i gang hos meg.

Mennesker er ikke rene faktamaskiner, veldig ofte velger de følelser fremfor fakta - også i tilfeller hvor de selv taper på det. Jeg opplever dette som en bok om prosjektledelse som i tillegg mener du må ta hensyn til følelser. Hyggelig å vite at jeg ikke har vært helt på jordet.

Artig at ein kan oppleve samme bok på så ulik måte, for eg elska denne boka! Det med sidehistorier er vel egentlig veldig typisk for Murakami... og eg trur kanskje det er det som gjer at ein enten likar det han skriv eller ikkje :-)

Sliter med å velge mellom 3 og 4 stjerner - kort sagt fordi eg sakna den spenninga som eg normalt sett forbinder med ein thriller. Spenninga kom, men i små doser og med lang tid mellom dosene. Mot slutten tar det seg opp, men det er over ganske fort og det blir liksom litt flatt. Denne boka er underholdende i tørre grad enn "spennende"

Denne likte eg mykje betre enn eg tRudde eg skulle gjere. Eg forventa ein langt meir klisjerik og langdryg bok, noko eg ikkje opplevde dette som, heldigvis.
Ser ikkje poenget med å gjenta handlinga da det finnes så mange bokomtalar allereie. Vil heller berre kjapt nemne kva eg likte, og kanskje ikkje likte,ved boka

Minus:
- eg sleit med å bli kjend med karakterane: foruten Meghan og Rachael opplevde eg dei andre karakterane som "pappfigurer", som nokre flate kulissar eg ikkje klarte å komme innpå.
- tidvis litt vanskelig å henge med på kva som er her og no og kva som er fortid, men dette kan og skyldestvat eg høyrde lydboka og dermed lettare mista oversikten over tidslinja
- eg forsto, eller mistenkte iallfall, ganske tidlig kven som sto bak ...

plussar:
- hovedpersonen er ei original, syntes eg. Alkoholisert, fråskild dame i trettiåra. Eg likar godt korleis vi får eit LITE innblikk i alkoholproblema hennar utan at dette tar over fokuset i boka. Likar også at hovedpersonen ikkje er ein karakter som eg som lesar automatisk "skal" syntes synd på. Slik er det ofte i thrillere og krim, at forfattaren vil at ein skal syntes synd på karakteren. Slik virker det ikkje her. Etter kvart som boka utviklar seg så kjende eg at eg brydde meg om Rachel, men samstundes lot eg meg irritere over behovet hennar for å vere viktig, for p bety noko for saken, for løgnene ... trur likevel at dette er eit veldig typisk menneskeleg preg som mange nok kan kjenne seg litt igjen i, sjølv om dei færreste av oss ville gjort det samme som Rachael.
- eg lot meg sjølv fascinere og underholde over Rachaels betrakningar og fantasier kring "Jess" og kjærasten, samt over heile situasjonen hennar kor ho latar som om hu drar på arbeidet kvar dag

Sånn alt i alt var dette ein underholdende thriller. Spenning, joda, men har lest mange bøker med meir spenning i enn denne. Som underholdning er den derimot midt i blinken. Blir nok ikkje ei bok eg sitter igjen å tenker særleg over. Angrer derimot ikkje på at eg las ho. Sånn midt på treet, må eg seie. Så eg er enig i at denne boka er noko oppskrytt av fleire anmeldare. Samstundes får boka litt vel mykje "tyn" og "refs" , nettopp fordi den av mange blir sett på som oppskrytt

Morsom blandig av innovativt og gammeldags. Mye som så veldig spennede ut.

Å herrefred
Hvilke ordsmed!
Du rimer og rimar
kvar ein linje kimar.
Skulle ønske eg var like kvikk
I min lyriske replikk

Unn deg ein kjeks
Og kos deg med Alex
Det ser ut som ein god thriller
Iallfall gjennom mine briller.
God helg til deg, Jostein Røyset
No skal eg gje meg med dette tøyset ...

Har tre dager alene hjemme nå mens gubben er på guttetur. Ute er d meldt øs pøs så jeg planlegger en maksimal lat innehelg med gode bøker og mye hvile da kroppen ikke er helt på lag for tiden! Nå er huset skinnende rent og kroppen har fått mye fysisk aktivitet så ser frem til litt latskap nå de neste to dagene.

Regner dermed med å bli ferdig med Springflo og med lydboka "The Girl on The Train". Har ikke heeeelt bestemt hva som er neste bok men tror at det i lydbokverdenen blir
Love Songs For the Shy and Cynical, eller "A study in emerald" av Neil Gaiman. I papirformat tenkte eg å starte på "The Unbearable Lightness og Being" ,av Milan Kundera.... Men eg kjøpte nettopp boka "The Martian" som også frister...! Luksusproblem

The Time Machine av Orson Wells
Er vel så langt unna Hamsun man kommer... scifi med mye bra humor! Ganske så lettlest også oæg ingen tykk murstein, storkoste meg med den. Husker ikke i farten når den ble utgitt første gang men mener det var 1897-isj, iallfall rett før det ble 1900.:

The one var heilt fantastisk. Var skikkeleg lei meg når boka var over... For kva no liksom?? Utvilsomt ein av mine topp 10 favoritter nokonsinne

The Circle likte iallfall eg veldig godt. Høyrte den på lydbok, så det er nok ein litt annsleis erfaring enn å lese sjølv. Håpar ho er like bra i papirutgåva få. =) Og så kjem ho jo i tillegg ut som film om ikkje så lenge også! =) god fordøyelse, og god ferie!

Tusen hjertelig takk for svar :-)
Da blir det kronologisk, og på engelsk når jeg tar fatt på bøkene hennes. Foretrekker å lese engelske bøker på engelsk - altså morsmålet til forfatteren - så langt det lar seg gjøre, så jeg leser omtrent like mye engelsk som norsk :)