Bokelskere.no

Har stiftet bekjentskap med Peter May jeg også. Leste ut bok nr to i Lewis-trilogien i morges, og likte den mye bedre enn den første. Sikkert fordi jeg denne gang visste litt om skrivestilen og visste hva jeg hadde i vente og dermed var litt mer i riktig stemning. Og så hadde jeg allerede litt kjennskap til språket "gaelic" og diverse uttrykk og landskapsbeskrivelser som jeg i den første boka brukte mye tid og krefter,på å forstå mens jeg leste. Denne gangen fløt det mye bedre! Og så må jeg bare nevne at jeg synes han har lykkes svært godt med å kombinere krim med oppvekstroman + historiske elementer + naturskildringer. En sjelden kombinasjon, og enda sjeldnere enn vellykket kombinasjon...

Så nå skal jeg lese noe helt annet, en liten og kort bok før jeg går løs på den tredje og siste i Lewis-trilogien. Trenger ofte en slik "reset"-bok etter lengre og gjerne litt krevende bøker. Så nå gleder jeg meg enormt til å gå løs,på Marit Eikemos "Arbeid pågår" . Dette blir min tredje bok av henne. Har likt det andre jeg har lest av henne og kommer til å fortsette å lese hennes bøker. Kortmog tynn bok , regner med å lese den ut i løpet av to dager. Men været her altså...blir så sommeryr, så i dag har hele dagen blitt brukt på fjelltur, bading og piknikk. Angra på at jeg ikke tok med boka...haha ...men de rundt meg fortjener jo også at jeg faktisk er sosial i blandt. Seter dessuten større pris på lesingen når jeg faktisk ikke leser hele tiden... så forsøler å ignorere "abstinensene" disse dagene... hehe!

Er jeg forresten den eneste som ikke ligger i solsteiken i hagen med bok?! Har forsøkt, men det blir jo så altfor varmt?! Fysjameg!!!

På lydbok går det i "Størst av alt" av Malin ettellerannet (står plutselig helt fast her og har ikke mobilen tilgjengelig....og....gidder ikke google...skriver på kronglete ipad da macen har gått i sommerdvale). Spennende bok. Ekstra god fordi innleser Hedda Munte gjør en fantastisk bra jobb.

Ville bare dele denne linken. Interessant forsking og konklusjon om romaner og plott. Kjekt om dere eventuelt vil dele tanker eller bøker dere me er faller utenfor disse

Forventer ikkje spenning og action av ei slik bok basert på ei sann historie, men eg forventa meir kjensler, forventa ein følelseslada historie... Forventa heller ikkje eit litterært meisterverk, men forventa ein viss språkleg kvalitet. Desse to forventningane blei ikkje innfridd...

Her følger andre tankar eg gjorde meg undervegs:

• god idé / utgangspunkt
• TIDVIS rørande og emosjonelt
• eon god del interessante fakta om kattar som eg ikkje kjente til frå før. Og desse faktane blir formidla på ein god måte - ikkje-belærende og heller ikkje keisamt. Blandt anna synes eg det var lærerikt å lese om kvifor kattar vasker seg sjølv så grundig - nemlig for å fjerne si eiga lukt og dermed bli meir "usynlege" for andre jaktende dyr
• langdrygt: dei hundre + første sidene består av gjentakande kvardag kor katt og mann drar på jobb og drar heim igjen og drar på jobb igjen...
• overforklarende/unødvendige utlegg om ting som er sjølvforklarande (kanskje typisk for ein "ikkje-forfatter"?) Burde blitt fanga opp og korta ned av forlaget. Forklarer og utdyper dei mest selvfølgelige tankerekker. Her er det ikkje snakk om å fore leseren med teskje - her er det snakk om fem te-skjer... Som å spise grøt med sugerøyr... Det går såååå treigt
• gjentakande
• lite skjer
• sliter med å bli "kjent" med hovedperosnen til tross for at alt fortelles via ham som houvedperson
• ein personlig bok basert på en sann historie, likevel er den samtidig upersonlig. Savner å KJENNE det i kroppen, einsemda, korleis det er å være heimlaus. Skam? Skuld? Foruten at han konkret påpeiker enkelte ting - som å bli oversett og ignorert - er det svært lite som uttrykker følelser og tanker rundt tilværelsen hans.
• likar heller ikkje korleis han gjer uttrykk for å mislike at "alle" dømmer han, for så å dømme folk minst like kjapt sjølv. Fleire gonger i boka omtalar han folk som arseholes og idiots...

** sjølvrefleksjonen tek seg opp mot slutten men eg savner like fullt å KJENNE på det han skriver om. For det er kanskje nettopp der problemet ligger for min del - at han skriver det direkte, svart på kvitt, heller enn å BESKRIVE og skildre via fysiske kjensler

Altså er tanken bak boka god. Gjennomføringen.... Not so much. Hadde eg vore eit kattemenneske ville eg muligens likt boka litt betre... Er for så vidt ikkje noe kaldt menneske altså, har faktisk sjølv arbeida på ulike sheltere for heimlaise i London ei jul og sett og høyrt mykje fra fleire ulike heimlause sjeler. Trudde dermed at eg ville føle meir med houvedpersonen... Men han fremstår som veldig flat og utilnærmelig. Kor er kjenslene?! sårbarhet? Sinnet? Gleden? Noko... Kva som helst av følelser som skiller ham ut fra en hvilken som helst anna person sim finner ei katt... All den personligheten han har gitt katta i boka... Han skulle gjerne ha hatt eim dose av den sjølv.

Ble visst en god del mer lesing enn jeg hadde håpt! Fikk utrolig nok lest ut Pride and Prejudice, og enda en bok etterpå - A street cat named Bob. Og begynt så vidt nå på Peter May The Lewis Man, nr to i trilogien. I lydbokuniverset er jeg kommet rett over timen inn i "Større enn Alt "som jeg er veldig begeistra for så langt, mye sannsynlig pga veldig dyktig oppleser! Hurra for lange lesehelger!! Har, for ordens skyld også vært sosial... rukket å gå turer, grille, og til og med fått tatt årets første bad!

Sjølve hemga blir lang, men lesehelga bøir nok ikkje det, heller tvert om. Det skjer så mykje sosialt desse dagene at lesinga ikkje kan prioriterast. Det er ikkje så populært å velgje bøker over menneske ....dessverre, kan ein vel nokon gonger tillate seg å seie .

Leser Jane Austens Pride and Predjudice i desse dagar og likar ho godt, sjølv om eg slit litt med språket til tider. Både fordi det finst ein god del ukjente engelske ord der, men også pga den gammeldagse skrivempten. Det er del av sjarmen med boka synes eg såmdetbgjer meg ingenting, men det betyr at eg les mykje saktare enn elles så dei fire hundre sidene kjem nok til p ta meg litt tid.

I lydbok-verda er eg straks ferdig med "The Readers of Broken Wheel Recommend" og skal begynne på noko nytt, menhar ikkje heilt bestemt meg. Vuederer ei lita lydbokpause då eg merker eg begynner å gå litt lei!

Vurderte flere ganger å legge denne bort. Tenkte den var for skarp, for politisk, for dyp, for intellektuell... For noe... For komplisert eller noe annet som gjorde st jeg ikke klarte å leve meg inn i boka og ikke ble engasjert... Men så kom del to av boka og Peter Malm fanget interessen ganske kjapt og jeg ble nysgjerrig på hans karakterer. Og derfra gikk det bare en vei og jeg slukte plutselig hele boka på ei helg. Og det sier en del for jeg er ikke den mest politisk engasjerte personen. Jeg følger med på nyhetene og har enkelte hjertesaker jeg brenner for men jeg innrømmer gjerne at jeg ikke alltid er så oppdatert på politiske og samfunnsmessige spørsmål som jeg kanskje burde. Dette til tross klarte jeg (omsider) å bli veldig glad i denne boka!

Et mord, eller fem da...., begås en kveld i august. Ofrene er AP-mannen Storen, hans kjæreste, Storens datter Gry (også hun en sentral skikkelse innenfor AP) Grys kjæreste og kjærestens datter. Dette forferdelige mordet påvirker hele nasjonen og vi følger tre av dem og får se hvordan denne saken berører dem på svært ulike måter. I tillegg til selve saken diskuteres en lang rekke aktuelle og spennende temaet som bla begrepet rettferdighet, skyld, straff, ansvar, skjebnen... Mm...
Boka er delt i tre hvor hver del har fokus på én hovedkarakter

Kort oppsummert
Boka reddes av del 2) Peter malm. Også karakteren Lev løfter boka mange hakk!(Jeg tror vi alle kjenner en slags Lev...?!)
Og del 3) leste jeg i ett jafs. Viktig bok! Og faktisk også veldig engasjerende. En veldig annerledes type krim. Særlig pluss for alle "undertemaene" som tas opp - skyldfølelse av å glede seg over terroren, en kriminal sak og tragedie som blir til underholdning, skyld, straff, rettferdighet,kjærlighet, sjalusi, makt. Temaene er mange og viktige. Jeg likte også de mer og mindre subtile referansene til diverse musikere, litteratur, filosofer og historiske hebdelser. Ofte blir det kjedelig og trått med mange slike referanser men her fungerte det utmerket og bidrog til å gi karakterene farge og karakteristikk
Hadde også sansen for språket - Gode formuleringer, og veldig gjennomført mtp at skrivestilen ble noe annerledes for de ulike delene i boka, altså passet det til den aktuelle karakteren. Jeg liker også å lære nye ord og her kom jeg over et par tre gode ord jeg ikke kunne fra før!

Fordi jeg brukte over hundre sider på å bli engasjert og fordi det til tider ble litt unødig snikksnakk.. Blir det en svak fremmer fra meg.

PS - Alt dette jeg skriver her er rene påstander uten bevis. Synsing og fagløse meninger ytret av en helt gjennomsnittlig Tjueniåring...

----videre tekst kan inneholde små "spoilere" ----
Korte tankar om:
Del 1) ine wang
godter seg over de mulighetene terrorsaken åpner for henne som journalist. Den river henne ut av den mørke avgrunnen hun har sittet fast i. Føler seg viktig igjen.
meeen.... Så ligger hun med intervjuobjektet sitt og oppdager at han sannsynligvis er morderen. Dette stanser ekstasen og rusen hun har kjent på og hun føler seg ganske flat og vet ikke lenger hvordan hun skal forholde seg til denne saken. Etter en del betenkingstid kontakter hun politiet anonymt.
*mot slutten ser vi endringer hos henne - blandt annet føler hun ikke lenger samme behov for å bli sett, til å skrive førstesiderssaker, til å bli anerkjent og rost. Heller ikke samme trang til å nå opp og frem i livet - slippe ut av bolig strøket som hun frem til nå har mislikt og følt seg litt for god for

Del 2) Peter Malm
--ergrer seg over terroren som forstyrrer n
Norges anonyme status og gjør landet synlig for verden. Setter ham ut av balansen han liker, eller som kanskje heller kan beskrive som faste rutiner og vaner som nesten kan sies å være tvangspreget. Terroren ødelegger også for skriveprosessen (han skriver bok). Terroren ødelegger for ham og for Norge.
--ines motsetning på flere punkt, særlig mtp å vil være usynlig og i fred
interessante tanker og synspunkt om rettferdighet.
--blir til slutt utnevnt som dommer i saken
3) Berge
den antatte drapsmannen og døde Grys ekskjæreste
kler klisjéen om at et menneske er som en løk - han har mange mange lag!
fremstår for andre som envis og sta, som sær og mislykket mtp å leve opp til forventingene han blir født inn i med to foreldre som begge var høyest involvert i AP.
jeg opplever ham som mye mer nyansert enn hva andre anser ham for å være
en mann som er misforstått av de fleste
virker også noe forstyrret - selv om han har sterke og solide meninger om mye finnes det også en del områder hvor han vingler enormt og virker ustabil - særlig de områder som berører andre mennesker og relasjoner.
*interessant slutt hvor han nærmest ser på d som sitt ansvar å påta seg skylden for noe han ikke har gjort

In a Dark, Dark Wood av samme forfatter er, om mulig, enda dårligere... kilsjefull, overfladiske karakterer, og oppbrukte og påtvungede "twister" i hytt og her

Har begynt å legge merke til alle bøker med ordene "kunsten å ..." i tittelen og har oppdaget at det er forbløffende mange av dem, så derfor samler jeg dem i ei lita lista! Bare på gøy. Mp også innrømme at jeg har til gode å lese de fleste av disse

Ser du srkiver mye fint om henne på bloggen din, så må skal jeg gi henne en sjanse. Aærlig fordi jeg fant bøkene hennes på Storytel! Meeen, ble ikke helt klok på hvilke bøker som henger sammen med hverandre og hvilke som er frittstående? Kan du opplyse meg? :-)

Denne ligner på Khaneman sin bok "Tenke fort og langsomt", men inneholder flere tankefeil og er mer skjematisk lagt opp. Jeg setter stor pris på denne type literatur og kjenner igjen flere av tankefeilene fra dagliglivet - både hos meg selv og andre (jeg kjenner de dog lettest og fortest igjen hos andre!)

Gode poeng du kommer med og du har nok rett i det du sier :--) men er det ikke kanskje nettopp dette som er typisk for en klassiker da-at den skal male et bilde av den tiden den er skrevet på? For det er iallfall ofte noe av det jeg anser som sentralt i en klassiker og i så fall treffer jo denne blink

Lincoln arbeider med ikt og datasikkerhet for ei avis. Filteret ganger opp ein god andel mailutvekslinger mellom to ansatte, Beth og Jennifer, fordi noen av ordene de bruker utløser såkalte "røde flagg". Så, Lincoln leser mailen uten å finne det nødvendig å gi dem advarsel. Etterhvert som mailen fortsetter å komme blir han avhengig av å lese dem og bli etterhvert ganske betatt av de to damene, i den ene særlig mye. Hele fortellingen fortelles vekselvis fra Lincolns ståsted og gjennom emailutvekslingen

Dette er ingen høylvalitetslitteratur, ikke noe revolusjonerende og banebrytende. Men det er en ypperlig "kosebok" når en rett og slett bare vil la seg underholde og rømme inn i en fiksjonell verden med passelige mange klisjéer.

En chick-lit, feel good, romantisk bok. Rett og slett. Blandt de bedre i sin sjanger.

Ting som trekker ned::
- Irriterte meg litt i starten over særlig to ting: 1)at Lincoln framstod som litt for barnslig og "lost" og 2)at mailene til tider ikke virket helt troverdige - litt for mye av det gode, litt for flinke formuleringer til å skulle være skrevet på sparket og litt for omfattende... men når jeg ført klarte å legge bort skepsisen koste jeg meg veldig med boka. En siste lille ting som trekker ned er faktisk slutten... Eller mot slutten - kinosal-scenen. Det virker bare så merkelig og utenfor karakterenes vanlige oppførsel at det for meg ikke virket naturlig eller troverdig...

Ellers er det en del som trekker opp også:
-Likte særlig at språket var såpass kort og presis, rett på sak som det var. Ingen unødige skildringer.
- Likte også at forfatteren mestrer å "vise i stedet for å fortelle" - som jeg ofte opplever i slike bøker.
-Dette er en slik bok hvor man blir glad i karakterene og heier på dem!

Denne boka minner meg forresten en del om boka "Mot nordavinden" - så om du likte denne er det absolutt ut å sjekke ut

Takk for at du deler kunnskapen! Det gjer jo forrest mykje meir meining og mtp at Douglas Adams er forfattaren... Hehe! Og då må eg seie at eg i grunn heller likar boka endå litt meir no når eg veit det!