Her kan du lese flere kommentarer om Klokken i Makedonia Det er synd at ikke alle kommentarene legger seg sammen om den samme boka. Det er synes jeg er en stor svakhet i systemet, og som burde ordnes opp i.
Flott Kjell, du gjør en super jobb for oss. Takk skal du ha :)
Legg inn en ny en da, så har vi flere å velge mellom :)
Jeg er ikke sikker på om Klokken i Makedonia egner seg i en lesesirkel her, føler den kommer i kategorien lett underholdning, (men en skal aldri si aldri)
Men du verden, det er ei forrykende humoristisk bok da, og som mange kvinner får et forhold til, og det er også de som liker den best, tror jeg. Skulle ønske jeg hadde den ulest, for gullkornene står i kø og latteren sitter løst, i allefall gjorde den det hos meg
Da må du se litt på denne boka av islandske Einar Mar Gudmundsson en interessant bok som jeg tror du vil like.
Mine ønsker i prioritert rekkefølge:
1) Torbjørg Nedreaas - Av måneskinn gror det ingenting Norge -1947. Har kun lest noen gode noveller (Bak skapet står øksa)
2) Jens Bjørneboe - Den onde hyrde Norge- 1960. ( Den onde hyrde har på mange måter betydd det samme for fengselet som Jonas for skolen) Har lest den men vil gjerne lese den igjen.
3) Kjartan Fløgstad - Dalen Portland. Norge - 1977. Skriver på nynorsk,Gjennombruddet kom med denne boka.
4) Torgrim Eggen - Trynefaktoren Norge - 2003. Satirisk fremstilling av det politiske liv i Norge.
Herlig bok, rett og slett. Det er så mange som har så mye godt å si om denne boka og jeg er så hjertens enig. En flott leseropplevelse.
Jeg har ikke så mye kjennskap til Eliot's forfatterskap men jeg har lest ei bok tidligere, og det er Veveren fra Raveole Det var en helt annen slags bok enn Middlemarch, og vel verdt å lese. Kan godt tenke meg mer av henne senere.
Noen drinker må en ha salt til og ikke i, Odin :)
Jeg har lest en del bøker fra midten av attenhundretallet og framover og det er fascinerende. Mange forfattere fra den gang setter kristiske og satirisk søkelys på bl.a adelen, studenter, yrkesgrupper osv. De kan bli fremstilt for deres narraktig måte å oppføre seg på, ja forfatterne kan faktisk gjøre narr av de. Og det var det jeg la merke til når Eliots beskrev Rosamond, der var hun en forfatter for sin tid. Hennes beskrivelser av denne vakre vevre kvinnen med barns hender, så yndefull med sine vakre smilehull, det er så søtt at nesten sukkersikkelet renner.
Rosamond er en irriterende figur, men det er her jeg kjenner igjen andre forfattere fra hennes samtid og det ble positivt denne litt beske beskrivelsen hennes, selv om det ble vel mye om denne ene damen da.
Jeg har også lest ut boka og har hatt glede av å lese innlegget ditt Odin. Jeg er nok kanskje den eneste her som ikke lovpriser boka på samme måte som dere andre gjør. Det er vel det som gjør det litt spennende med felleslesingen:):) at ikke alle er like samstemte om alt.
Jeg har skrevet litt før om hvorfor den ikke helt falt i smak, skal ikke gjenta det nå, men har noen tanker om slutten av boka.
For min del, ble det nesten den svakeste delen for her falt alle brikkene i puslespillet sine riktige plasser, litt for lett.
Det ble også vel mye om den grunne og selvopptatte Rosamond. Eliot beskriver henne bra og holder litt "narr" av slike pyntedukker som kun er opptatt av seg selv og som er sikker på at andre menn heller hadde valgt henne om de kunne, enn andre damer som ikke var så vakre, yndige osv. haha, den var go'.
Nei Odin, de "Herregårdsromanene" som jeg sammenlignet med, de finner du nok kanskje i svinghylla på super'n.
Noen har sammenlignet henne med Madame Bovary, Vel, synes nok det er mer substans og handligssvilje hos henne enn det er hos Rosamond. Begge bøkene kom omtrent ut på samme tid, Middlemarch (1871–1872) Madame Bovary kom ut i 1857. Begge utga sine romaner i flere bolker. Tror den opprinnelig Middlemarch ble utgitt i 8 bøker. Det er vel forøvrig ganske vanlig at det var slik på den tiden, mange stor klassikere har begynt som føljetonger i aviser/magasiner.
Men, endelig fikk jeg da lest boka og det er jeg glad for. Boka får en firer på terningen fra meg. Husk, det er over middels :)
Enig med deg Astrid, det var virkelig en tankevekkende bok om utfordringer med å ta seg av barn og voksne i nød, de såkalte åndssvake som det hette på den tida.
Oppbyggingen av fortellingen drev meg framover. Ivrig for å få med meg slutten på en bok som er basert på en sann historie. Gripende om disse menneskeskjebnene som kom til et forpleiningshjem i en liten families regi. Varm og god bok å lese
Mannen på bensinstasjonen, Et ekte mannfolk. Dødelig hilsen. Gutten i den stripete pyamasen. Gjennom kaos.
(Sigurd Kristiansen. Charles Portis. Ruth Rendel. John Boyne. Marie Cardinal)
Jeg er kommet et stykke uti bok 6, og her er en kort rapport fra meg om hva jeg synes.
Vel, jeg er fremdeles ikke så veldig begeistret, boka er ok den men der er noe i den som ikke appellerer så veldig.
Årsaken til at den ikke fenger, har med innholdet å gjøre. Det er forviklinger og vansker i parforhold og det eviglange forholdet mellom Mary og Fred som tar litt for mye plass etter min smak. Det blir liksom litt "Herregårdsroman" over dette. (Ikke det at jeg har lest så mange av de da, men har en viss peiling på hva de går ut på :))
For meg blir dette litt kjedelig lesning i lengden. Det er lite eller få overraskende elementer til nå, det er heller ganske forutsigbart og ikke så veldig interessant. Det mangler liksom en dirrende "nerve" i fortellingen, det blir så mange ord.
Men slutten kan jo veie opp noe for meg. For jeg skal da lese den ut, det er ikke så galt altså.
Jeg tror kanskje jeg skjønner hvorfor jeg ikke har lest den før, har nok hatt en fornemmelse om at den ikke ville falle helt i smak.
Har hatt lyst til å ha lese den lenge derfor stemte jeg på den til felleslesingen, og det er jeg glad for.
Denne lille boka synes jeg var en liten perle, likte den veldig godt.
Øksa, i Tom Bergmanns tid, En dag i oktober, I Dorotheas hus, Farvel Norge
(Mihail Sadoveanu, Edvard Hoem, Sigurd Hoel, Torill Thorstad Hauger, Sverre Mørkhagen)
I 1856 stiller han (Flaubert) ut en utstoppet krokodille på plenen. Han har selv tatt den med fra Østen, og nå lar han den få kose seg i solen for første gang på 3000 år.
Føler at bøker fra 1990 er litt snaut, Hva med 1970 til dd? Før det igjen kan en kanskje kalle det "etterkrigslitteratur"? Bare et forslag.
Det finnes et latinsk ordtak som betyr noe sånt som "Å plukke opp en skilling fra møkka med tennene". Der er en retorisk konstruksjon som brukes om gjerrigknarker. Jeg er som de: Jeg lar meg ikke stanse av noe for å finne gull.
Så det blir ikke noe "hæla i taket og tenna i tapeten." på deg i helga, nei vel!! . Det ser dårlig ut for meg også, derfor kommer jeg til å fortsette med Middlemarch og Flauberts papegøye, den siste der ser ut til å være en go'bit.
Har også Gaute Heivolls "Over det kinesiske hav" ved siden av meg. Ellers blir det vel snømåking, det har vært den største fritidsgeskjeften en har bedrevet her på Sørlandet den siste tiden :)
Er kanskje ikke forhåndsgleden den mest pålitelige formen for glede, antyder Flaubert.
"Du skal væra på Bufast all din dag". Det er kjenningsmelodien for romanen, en skal væra på garden i Telemark fra fødsel til død, der årstider kommer og går med slit og strev.
Kjærligheten til jorda, fine barneskildringer hos en typisk bondegutt, og hans utvikling på Bufast.
Dette blir skildret på en særdeles fin og ærlig måte av Tarjei Vesaas.