Bokelskere.no

Vel, vel så er boka lest men jeg vet ikke om den er fordøyd enda, må nok modnes litt.
Må ærlig innrømme at jeg skumleste visse partier i annen del, dette på grunn av jeg synes det var heller uinteressant og kjedelig der de svevde i luften osv.
En merkelig bok, uten tvil, som jeg nok aldri helt får tak på, til det er det for mye unaturlige fenomener i romanen som jeg ikke ser noen mening i.
Ser at Bulgakov startet å skrive boka under tittelen "Den sorte mager", det synes jeg er en bedre tittel enn Mesteren og Margarita, for de to figurene er det ikke så veldig mye om.
Synes delen om Pontius Pilatus var faktisk den beste, den var liksom ikke så "svevende" som mye av det andre.
Fra Wikipedia: Romanen regnes også som en satire over og en beskrivelse av den sovjetiske stat og samfunn etter 1917 og frem til ca. 1940. I tillegg blir romanen betegnet som en bibelkritikk av samtidens tolkning av bibelen etter bruddet med realismen rundt 1900
Å begi seg på dypere fortolkninger av hva som er hva er veldig vanskelig i romanen, men mange har tidligere vært inne på de sosiale og bomessige ulikheter i Sovjet rundt den tiden, folk forsvant plutselig uten grunn osv. Staten Sovjet hadde og skulle ha kontroll med alle, det er det vel ikke tvil om.
Ja, hva synes nå jeg om boka da. Vanskelig, noen ganger under lesningen kunne jeg ha kastet en treer på terningen, for så å gå opp til en firer. Det blir nok noe der omkring tenker jeg.

Forbrytelse og straff. Nytt spørsmål : Hvem er det som forfølger Goljadkin i St. Petersburgs gater?

Dag Solstad Godt det finnes noen igjen som ikke er redd for å si sin mening.
Anmelderen skrev om en ny Dostojevskij. Gjett hvem det var?! Håkan Nesser – det er helt sant

Her i Document.no ligger dette avsnittet: I venstre­si­dens reto­rikk hadde og del­vis har ordet ”bor­ger” både over- og under­to­ner som til for­veks­ling lig­ner kon­no­ta­sjo­nene for­bun­det med det russisk-bolsjevikiske ordet ”burzjuj,” det kan­skje mest benyt­tede offent­lige skjells­or­det i Sov­jet­unio­nen for alt som hørte høyre­si­den og det bor­ger­lige, ikke-kommunistiske sam­fun­net til både innen- og uten­lands. I kari­ka­tur­teg­nin­gene ble ”burzju­jene,” altså bor­gerne, typisk frem­stilt som tykke, dress­kledde og sigar­rø­kende med grå­dige kjef­ter som slur­pet i seg pro­duk­tene av fat­tig­folks arbeid og strev; det var intet tve­ty­dig ved de bor­ger­lige mot­stan­derne i den offi­si­elle sov­je­tis­tiske reto­rik­ken. Slik inn­gikk ”burzju­jene” i den men­tale pro­pa­gan­daen man søkte inter­na­li­sert hos alle som ble opp­dradd under et venstre­ra­di­kalt peda­go­gisk regime; jeg antar noen kjen­ner igjen ste­reo­ty­pene også fra norsk skole og sosia­lis­tiske aviser, de lig­net til for­veks­ling kapi­ta­lis­tene i til­sva­rende teg­nin­ger i ”Klasse­kam­pen” den gang revo­lu­sjon ennå var avi­sens erklærte mål.

Jeg er ferdig med kapittel 14 og stadig blir vi kjent med nye mennesker i de utroligste situasjoner. Vet sannelig ikke om jeg er så veldig begeistret, det blir litt vel mye science fiction. Er klar over at det skjuler seg kritikk og spark til systemet i Sovjet på den tiden dette ble skrevet og at det var vågalt nok for forfatteren. Men det er noe med at det skal fenge leserne også da. Må si jeg sliter litt med å bli betatt av det jeg har lest til nå.
Andre eldre russiske forfattere skrev også om underlige mennesketyper og handlinger, men for min del så synes jeg ikke det overtok hele handlingene i bøkene. Jo, kanskje så gjør de det da men nok ikke på samme måten som her. Her er det kanskje mer systemkritikk enn i de eldre bøkene.
Men for al del, jeg er ikke kommet halvveis enda og jeg kan endre mening etter hvert.
Det hadde vært Interessant å høre fra dere andre om hva dere synes om boka til nå.

Kahlid Gibrans bok Profeten, filosofi og religion, han flettet indisk filosofi sammen med vestens praktiske tankegang.
Gibrans tekster fikk en renessanse i den vestlige motkulturen på 60-tallet. John Lennons kjente utsagn – “Halvparten av det jeg sier er meningsløst” – er rett og slett et Gibran-sitat.

Mens jeg leser, sitter jeg samtidig og lurer på hva det er i boka som er så ømfintlig for staten og ikke minst for Stalin og hans menn. Fra Wikipedia:
Hans kone avsluttet romanen for ham mellom 1940 og 1941, men måtte vente med å få utgitt den etter et råd av en venn av forfatteren som mente det var for tidlig å gi ut romanen, og at og at en måtte vente minst 50-100 år før Sovjet vil kunne godkjenne romanen. 25 år senere ga den konservative avisen "Moskva" ut romanen mellom 1966 og 1967
Bulgakov, må jo her i sin roman komme inn på temaer eller skrive slik at det kunne oppfattes som "dårlig skjult kritikk av systemet" på den tid og at det ikke ville bli tolerert. Det var kanskje derfor boka ikke kunne komme ut når den var ferdig.
Fornøyd med at forfatteren på s 82 nevner "metallmannen", som viser seg å være en statue av Russlands store dikter Alexander Puskjin.

Jeg har ikke kommet så langt enda for jeg sliter litt med liten skrift. Leser en pocketutgave fra 2008

Denne boka er litt spesiell med tanke på dette.
Fra Wikipedia: Boken ble påbegynt i 1928, og han skrev på den frem til sin død i 1940. Romanen ble fullført av hans kone 1940 til 1941, men ble ikke utgitt i sin helhet i Sovjetunionen før i 1973.
Det var grunner til at den ikke ble utgitt.

Fra Wikipedia : Hans kone avsluttet romanen for ham mellom 1940 og 1941, men måtte vente med å få utgitt den etter et råd av en venn av forfatteren som mente det var for tidlig å gi ut romanen, og at og at en måtte vente minst 50-100 år før Sovjet vil kunne godkjenne romanen. 25 år senere ga den konservative avisen "Moskva" ut romanen mellom 1966 og 1967. For første gang fikk omverdenen vite om romanen og den ble raskt oversatt til mange språk, deriblant til norsk i 1967. Men denne romanen var ikke den hele og fulle utgaven, som kom ut i 1973.

Jeg synes den holder seg innenfor, med de utfordringene både mannen og boka hadde i Sovjetunionen.

Jeg synes det er greit å vite litt om bakgunnen for boka, derfor deler jeg denne linken med dere Mesteren og Margarita - Wiipedia. Under kapitlet "Handling" står det noe om romanen, så for dere som ikke vi vite noenting bør dere kanskje ikke lese det.
For min del har jeg god nytte av å lese om boka og forfatteren på forhånd. Den kunnskapen tar jeg med meg under lesningen av verket, har mange ganger hatt god nytte av dette. Føler på ingen måte at det blir "avslørt" noe vesentlig, tvert imot, kanskje kan det gjøre det lettere for meg i forhold til å forstå den.
Mesteren og Margarita blir ofte tolket som en sammenligning av politiske forhold og samfunnsforhold mellom Jerusalem på 30-tallet e.Kr. og Moskva på 1930-tallet, der begge byene blir beskrevet som maktens, grusomhetens og politiske mords by
Dagsavisen - kultur, har også noen betraktninger om boka fra 2010
Nå kan vi både lese boka og følge med på serien.

Bra, dette er jeg helt enig i. Det må ikke gå for lenge mellom hver bok vi leser, det tror jeg er ganske vesentlig for å holde fokus på/i lesesirkelen.
Solo-lesning, (flott at du Annelingua kom med et slikt godt og dekkende, og ikke minst for meg en nytt ord på bøker vi leser for oss selv) er jo noe vi alle gjør.

Jeg har stemt , og jeg er med dere videre.

Helt enig med Lillevi, selvfølgelig skal du stemme Kjell!! Og takk for at du ordner dette så innmari greit for oss.
Håper forslagene vil strømme inn utover dagen og fram til deadline kl 21 i kveld, vi må ha inn flere bøker så vi har noe å velge mellom.
Bra med mange forslag, for flere har nok allerede lest en eller flere av de forslagene som allerede er inne. Finn fram til en forfatter og ei bok dere har lyst til å diskutere/kommentere sammen med andre bokelsker.
Dette er da ukas høydepunkt :)

Å redde fisk fra å drukne og Beindoktorens datter er to av Amy Tans mange gode bøker. Hun skriver godt, rett og slett.

Godt forslag og gode bøker, for ca 1 år siden las jeg alle 3 bøkene, med glede

Valgets kval, kjell k (eller K2, jeg tar en Lahlum:) her har jeg vinglet fram og tilbake før jeg har falt ned på en forfatteren og en bestemt bok.
Denne gangen går jeg for Nobellprisvinner i litteratur V.S. Naipaul (britisk forfatter av indisk avstamning, født i Trinidad)og boka Et hus til Mr. Biswas (1961, norsk overs 2002).
Ser det er ikke så mange som har lest boka så kanskje den har en sjanse.
Her er en lengre artikkel om boka fra Nrk kultur 2002, for de som vil lese mer om verket.
Her gjengir jeg et avsnitt i artikkelen:
Et høydepunkt i bokhøsten
Og allerede her ser vi spor av Naipauls religionsskeptiske livsanskuelse. Livet er på ingen måte skjebnebestemt. Livet består av en rekke latterlige tilfeldigheter. Det gode er, at ethvert sammenbrudd kan gi grobunn for en ny start et annet sted. Og vi, leserne, børster av oss støvet vi og, gang på gang, og følger vår tragiske helt fortrøstningsfullt videre på jakt etter en bedre tilværelse. Heri ligger, ikke Naipauls, men verkets ukuelige optimisme.

Dette var litt reklame for boka jeg velger meg, spennende om jeg pirrer andres nysgjerrighet.

Siden jeg er ferdig med boka "Himmelrike og helvete" av Stefànsson har jeg begynt på boka "Det nye tempel" av Johan Bojer.
Skal også begynne på Henri Troyat bokserie, første bok ut heter
"Alltid en dag". Det blir mitt første møte med denne forfatteren. Er det noen der ute som har lest noe av ham?

Jeg har lest flere av Laxness bøker, og vil også anbefale deg og andre på det varmeste Brekkukotkrønike En meget god bok som jeg ser jeg ga terningkast 6.
Var jeg deg vil jeg begynne med den mest kjente boka, nemlig "Islands klokke".

Jeg er også ferdig med boka, og støtter de som likte første delen best. Andre del ble en helt annen fortelling mye pga hva som skjedde i første del av boka, den siste delen har mer en fortellende stil.
Får lyst til å følge personene videre, så jeg vil nok også lese resten av trilogien, såpass godt likte jeg det jeg las.
Terningkast 5 fra meg.