Festskrift-tradisjonen er eg ikkje spesielt godt kjend med, men det ser ikkje ut for at dette er noko som er spesielt for kristne. Det ser heller ut for at fellesnemnaren er at det er innanfor akademia at ein held på med dette.
wikipedia
bokmåls- og nynorskordboka
Store norske leksikon inneheld mange artiklar om personar som har blitt heidra med festskrift.
Jostein Røyset som svar til Hilda :
18:48, 25. oktober 2018 Diskusjon: LS 2014. Felleslesing 29: "Fortell, Zorbas, fortell"
Som fleire andre så har eg bokklubbutgåva frå 1963, som er oversatt frå engelsk av Aksel Akselson. Men så stend der også:
"Denne bok ble utgitt første gang i norsk oversettelse i 1953
av Johan Grundt Tanum"
Eg gjeng ut frå at dette er den utgåva du har. Men opplysinga kan vere tvetydig; er Tanum oversetjar eller forleggar for boka? Eg har sjølvsagt slått opp Johan Grundt Tanum på wikipedia, det skal ha vært eit forlag som heitte dette i 1953.
Så då spørs det om det er Akselson som også er oversetjar av 1953-utgåva. Dette kan ein vel finne ganske greit ut av ved å samanlikne tekstutdrag frå bøkene.
Jostein Røyset som svar til Hilda :
18:31, 24. oktober 2018 Diskusjon: LS 2014. Felleslesing 29: "Fortell, Zorbas, fortell"
Hurra, i dag dukka også mitt eksemplar opp i postkassa. Gamal og vellest dette også. Har lest nokre få sider, men det har vært ein stri dag, satsar på ein liten middagskvil før eg held fram ...
Jostein Røyset som svar til Eli Hagelund :
16:37, 22. oktober 2018 Diskusjon: LS 2014. Felleslesing 29: "Fortell, Zorbas, fortell"
Sjekka du nokon av bruktbutikkane eg tipsa om i dette innlegget?
Jostein Røyset siterer Eskalibur av Jan Erik (innledning) Rekdal (side 109)
17:33, 21. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
Så red disse to riddere sammen, så deres lanser brast og hestene sank i kne, men ridderne kom seg ledige av sadelen, utdrog sine sverd, og fór mot hinannen som to villråner, så gnistene sprang av deres rustninger, og de gav hinannen svære sår.
"Ved Jesus," sier herr Percival til slutt, "til denne dag har jeg kun kjent en mann som torde lignes ved eder. Fagre herre, si meg eders navn!" "Herre," svarte Lancelot, "jeg har ikke annet navn enn Le Chevalier Mal Fet. Men hvem er I?" "Jeg heter herr Percival av Galis," svarer denne, "kong Pellinors sønn."
"Akk," mæler Lancelot, "hva har jeg gjort; har jeg såret deg, som er en ridder av Det runde bord og en gang var min venn og stallbroder!" Dermed kaster han fra seg skjold og sverd, faller på kne og gråter. "Herre," sier Percival forferdet, "hva er dette? Jeg besverger eder, nevn meg eders rette navn." Da slår han opp sitt hjelmgitter og mæler: "En gang het jeg Lancelot." Og herr Percival sprang frem, tok ham i sine armer og kysset begge hans kinn: "Nu takker jeg Vårherre og hans hellige moder at jeg har funnet deg, som jeg har søkt i to år."
Jostein Røyset siterer Eskalibur av Jan Erik (innledning) Rekdal (side 32)
17:01, 21. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
"Aldri levet jeg gladere dag, ti større ære kunne ikke times min ætt, enn at Artur blir min måg. Og jeg skal gi min datter det i medgift som jeg vet Artur vil like best av alt, ti land og gods har han nok av, ellers skulle alt mitt være uspart for ham. Men jeg vil gi ham med fru Guniver Det runde bord, som kong Otar Dragedreper skjenket meg en gang; det er gjort i gamle dager av en fremmed på disse øyer, og han var av Josef av Arimateas følge og hadde lært tømmermannshåndverket av Josef av Nasaret, Vårherres fosterfar. Det er plass til ett hundre og femti riddere om Det runde bord, men to småsvenner kan lettelig bære det på sine skuldre."
Jostein Røyset siterer Det vokser et tre i Brooklyn av Betty Smith (side 363)
16:49, 21. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
I gårdens siste leilighet bodde en polsk bryggesjauer, hans kone og deres fire barn. Han var i ferd med å skjenke en boks øl over i et glass da han hørte Katie.
"Kvinner!" brummet han foraktfult.
"Å, klapp igjen," snerret kona hans.
Og alle kvinnene i huset spente seg hver gang Katie hylte, og de led med henne. Det var det eneste kvinnene hadde til felles - den urokkelige vissheten om hvor smertefullt det var å sette barn til verden.
Jostein Røyset siterer Det vokser et tre i Brooklyn av Betty Smith (side 152)
16:42, 21. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
"Hva tenker du på, lille pike?"
"Jeg bare tenker," sa Francie.
"Iblant ser jeg at du sitter på fortauskanten i timevis. Hva tenker du på da?"
"Ikke noe. Jeg forteller meg selv historier."
Miss Tynmore pekte strengt på henne. "Du kommer til å skrive historier når du blir stor." Det var mer en befaling enn et utsagn.
"Ja, frue," samtykket Francie høflig.
Jostein Røyset siterer Med kaldt blod av Truman Capote (side 168)
16:32, 21. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
Misunnelse var en følelse han alltid bar på - fienden var den som var noe han ville være, eller hadde noe han ville ha.
Jostein Røyset siterer Med kaldt blod av Truman Capote (side 99)
16:22, 21. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
Fru Archibald William Warren-Browne var engelsk, utstyrt med en nesten uforståelig overklasseaksent. Hun var liten og fyldig, og lignet på ingen måte kaféens øvrige gjester. Sammenlignet med dem minnet hun en påfugl i en kalkuninnhegning.
Jostein Røyset som svar til Karen Ramsvik :
20:28, 19. oktober 2018 Diskusjon: Lesehelgen 19-21. oktober
Då er endeleg fredagen komen igjen
Det blir godt med litt pause frå arbeid og renn
Og på yr er det melding om gråver og regn
Så for lesinga er det eit kjempebra tegn
Og den første på helga sitt repertoar
Det er Truman Capote sin dokumentar
Om eit firdobbelt drap i ein prærieby
Den er gamal men god, og har klassikar-ry
Blir eg ferdig med denne så startar eg lett
På ein Hoem, om landet som ingen har sett
Og i bil er eg aldri aleine i grunn
David Copperfield held meg med selskap ei stund
Kan ein kalle dette ei handlingsmetta bok utan handling? I alle fall inneheld den eit vell av historier, eller kanskje skisser til historier, lagt i munnen på ein namnlaus 475-åring som ser attende på utdrag av det lange livet sitt, og spesielt på tida rundt den danske borgarkrigen då han var ung på ordentleg. Monologen stykkast opp av ei rekke digresjonar, ofte frå eit allvitande 3.persons-perspektiv, digresjonar som i beste fall har perifer tilknytning til det hovudpersonen i boka fortel (Dette grepet minner meg på mange måtar om det Simon Stranger gjorde i Mnem). Men eg får altså ikkje grep om kva boka eigentleg handlar om. Jaudå, den skildrar føresetnadane for, og til en viss grad utviklinga av borgarkrigen, men utover det, liksom?
Hovudpersonen er av ei svært velståande familie. Dette gjer at han etter borgarkrigen får innpass i eit eksklusivt stamcelleprogram der livet kan forlengast nærmast til det uendelege. Ein del av forteljinga dvelar ved livsførselen til den priviligerte udødelege klassa, og det ser ut for at Nielsen forestiller seg at livet blir nærmast meiningslaust når ein slepp å uroe seg for å døy. I tillegg kan også enkelte dyr få tilsvarande stamcellebehanding, og når smarte dyr slik som border colliar får tid nok på seg så lærer dei altså å snakke.
Alt i alt er det eit tankevekkande knippe med forteljingar, ofte med element som er overdrive til det groteske. Passasjane eg likte best i boka er likevel kanskje dei av litt meir avmålt karakter, som der border collien Geoff skammar seg over å gjere hunde-ting, men han kan ikkje stå imot for det er trass alt hund han er. Men når boka er ferdiglest så kjennest det som at ein god del av forteljinga framleis manglar. Ein får til dømes ikkje vite ein døyt om den delen av befolkninga, fleirtalet må ein tru, som i forteljaren sin notid stend utanfor stamcelleprogrammet.
Vi hadde denne boka til felleslesing i den dystopiske lesesirkelen, diskusjonstråden er her. Det kom fram ein del interessante synspunkt undervegs.
Jostein Røyset siterer Den danske borgerkrig 2018-24 av Kaspar Colling Nielsen (side 191)
22:36, 18. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
De første minnene mine er utydelige, disete, slørete. Jeg var liksom fastspent, stengt inne et sted jeg ikke kjente til. Det luktet noe som jeg senere fant ut var tomat. Plutselig var jeg ute. Skutt ut av en hvit blomst, bladene trakk seg sammen. Jeg var en liten grønn ert. Ingenting visste jeg. Alt var nytt. Jeg husker at jeg hang der på en plante med den lille runde og faste kroppen min.
Jostein Røyset siterer Den danske borgerkrig 2018-24 av Kaspar Colling Nielsen (side 66)
22:30, 18. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
Det ble så ille at Danmark måtte motta bistand fra land som Norge, Brasil og Kina, og spesielt kineserne og nordmennene reiste ofte på ferie til Danmark og kjøpte leiligheter og tomter. Selv dansker med lang utdannelse jobbet som turistguider, kjørte dem rundt i sykkeldrosjer, lagde mat og kaffe til dem, alle sånne ting.
Populærvitskap er artig, og det å kunne formidle forskningsresultat til ålmenta på ein lettfatteleg og fengande måte er ein kunst. Eg vil tru at enkelte fagfelt er lettare enn andre å formidle, og historie høyrest for meg ut som eit av dei mindre krevande. Det spørs sjølvsagt også på kvar ein legg lista. Harari legg lista høgt, han vil nemlig skrive om heile menneskehistoria. Og han passerer lista med god margin for dette er både lettlest og stort sett overtydande. Og i og med at boka har blitt ein bestselgar, så kan ein kanskje seie at dette er populærvitskap i dobbel tyding.
Det er dei store trekka i historia som penslast ut her, og med fokus på ulike steg i utviklinga av menneskesamfunnet fram til våre dagar samt nokre betraktningar om framtida. Harari er forskar, og på forskarvis undersøker han ulike hypoteser ut frå tilgjengelege data og han er nøye med å belegge drøftingane sine med referanser. Men han fabulerer også ein del undervegs, og det er ein kanskje nøydd til for å skrive ei såpass underhaldande bok.
Sjølv hadde eg forskarbrillene på då eg las, og tykte dermed at boka hadde stått seg betre på litt strengare sjølvjustis når det gjeld å la sine eigne funderingar og meiningar skine igjennom. Men for all del, det er ei knallgod og underhaldande bok, tankevekkande til tusen. Eg vingla mellom terningkast 4 og 5, og var kanskje litt streng når eg landa på 4. Med andre briller på hadde nok terningkastet blitt høgare. Og dersom formidlingsevne skulle vere einaste kriterium så hadde det blitt ein 6’ar.
Jostein Røyset siterer Sapiens av Yuval Noah Harari (side 293)
21:25, 17. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
Mener du at imperiene var onde monstre som spredde død, undertrykkelse og urettferdighet over hele verden? Det er ikke vanskelig å fylle et helt oppslagsverk med forbrytelsene deres. Hevder du at de faktisk bedret levekårene til undersåttene sine med nye medisiner, bedre økonomiske forhold og større trygghet? Da kan du fylle et annet oppslagsverk med alt de oppnådde. Takket være det nære samarbeidet med vitenskapen hadde imperiene så stor makt og endret verden i så stor grad at de antakelig verken kan stemples som gode eller onde. De skapte verden slik vi kjenner den, inkludert ideologiene vi bruker for å dømme dem.
Jostein Røyset siterer Sapiens av Yuval Noah Harari (side 83)
21:09, 17. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
Ikke tro på miljøaktivister som hevder at forfedrene våre levde i harmoni med naturen. Homo Sapiens hadde verdensrekorden blant alle organismer i å drive flest plante- og dyrearter til utryddlese. Vi har den tvilsomme ære av å være biologiens farligste art.
Det var sikkert eg som utløyste 2. valomgang ved å ombestemme meg nokre få minutt før fristen. Etter å ha kjent godt etter, merka eg at eg heller ville lese Zorbas enn Lolita. Når ein ser på avstemminga så langt ser det ut for at mange kjenner det likeeins.
Det er vanskeleg å tru noko anna enn at det blir Zorbas denne gangen. Eg var litt uroleg for om det kunne vere vanskeleg å få tak i boka, sidan den tilsynelatande ikkje er å finne på norsk i vanlege bokhandlar (Men den ser ut til å vere i handelen i engelsk utgåve og med mjuke permar, som t.d. her på Ark). Heller ikkje antikvariat.net ser ut for å ha norske oversetjingar av boka.
Heldigvis ser det ikkje fullt så svart ut som eg frykta. Eg har bladd meg igjennom lista med online-antikvariat/bruktbokhandlar eg er merksam på, og har funne følgende
Bokbua har eit eksemplar
Bokbyen ved Skagerak har eit eksemplar
Boklageret på Lunde har eit eksemplar
Bokloftet har to eksemplar
BokPåNett.no ser ut for å ha 4 eksemplar
Nome Antkivariat har eit eksemplar, i alle fall pr 1. juni som var sist boklista blei oppdatert.
PBok ser ut for å ha 2 tilgjengelege eksemplar. Det ser også ut som at dei nyleg har solgt to eksemplar. Nokon av felleslesarane?
Skiens antikvariat har heile 7 eksemplar!
Skrotnissen hadde to eksemplar, eg kjøpte det eine så no har dei berre eit attende.
Det skulle bli til saman 20 eksemplar. Vonar det er nok til alle som ynskjer å kjøpe boka.
Jostein Røyset som svar til Hilde H Helseth :
21:20, 12. oktober 2018 Diskusjon: Lesehelgen 12.-14. Oktober 2018
Jau, Vårherre var travel i veka som gjekk
Med å spyle og vaske kvar einaste flekk
Av det kjære og vakre Nordvestlandet sitt
Så no skin det så snart vi får sol på visitt
For å få med meg godver vi kanskje kan få
Tek eg stand på altanen så mykje som råd
Og i Brooklyn der veks det eit tre, blir det sagt
Det er god-bok for lesing i haustfargeprakt
Sist sett
