Bokelskere.no

I november 1923 gjør en før dette relativt ukjent herremann ved navn Adolf Hitler entre på verdensscenen. Inspirert av Mussolini som med sine svartskjorter hadde marsjert rett inn i Roma og tatt regjeringsmakten året før, planlegger Adolf Hitler å ta makten i et Tyskland som står på vaklende demokratiske føtter etter nederlaget i 1. verdenskrig. Hitler fremstår som den maktkåte anføreren for en ekstrem og voldelig bevegelse som tar kontroll over et politisk møte med 3000 mennesker i en ølkjeller i Munchen. Sammen Med sine voldelige kumpaner gjør han og partiet NSDAP et regelrett kuppforsøk med 600 SA-medlemmer i ryggen og dødelige maskingevær oppstilt, er brennpunktet en sliten ølhall.

Det hele mislykkes dog spektakulært, og endte i et blodbad på Marienplatz sentralt i Munchen seint på formiddagen dagen etter. 16 Nasjonalsosialister og 4 politimenn måtte bøte med livet, og et ukjent antall mennesker ble såret i tumultene som oppsto. Hitler rømte og gikk i dekning, men ble raskt sporet opp, visstnok i følge boken bare en time før han skulle ha få skyss inn til en eksiltilværelse i Østerrike.

Denne boken tar for seg ølkjellerkuppet i detalj, og den tar videre for seg etterspillet og ikke minst rettssaken mot Hitler. Det er da med andre ord ikke en Hitlerbiografi som er ment å skulle leses som det alene, men derimot en detaljert framstilling av kuppet og den parodiske rettsaken som fulgte, og som endte med at Hitler ble dømt til fem års fengsel, men der han slapp ut etter ni måneder med boken «Mein Kamppf» så å si ferdig skrevet i kofferten.

Det sies at bøker om andre verdenskrig generelt, og om lederne i nazityskland spesielt utgjør en slags form for blodig kosebamse for menn i en viss alder. Jeg må innrømme at jeg kjenenr meg litt igjen i den framstillingen, og jeg hadde det litt i bakhodet i lesningen av denne boken. Jeg må innrømme at jeg lar meg fascinere av hendelsene og persongalleriet som utgjør nazityskland – både fordi skikkelsene er så ekstreme, så lite menneskelige og så egnet til å skape kaos, død og elendighet blant sine artsfeller, at de fremstår som monstre i menneskeham.

Det er jo fascinerende å se det slik. Men jeg tror det er et farlig perspektiv, og jeg må innrømme at jeg tenkte mye på 22. julirettssaken, såkalte alternative medier, visse presientdvalg, jus generelt og ekstreme holdninger blant voksne mennesker blant oss i dag da jeg leste denne boken.

Historiker David King er en mesterlig forteller, og han skriver i den nøkterne og leservennlige stilen som utgjør god allmenn historieformidling. Det er mange navn som nevnes, men man behøver ikke å lese slike historiske bøker så grundig at alt sitter, man vil likevel ikke gå glipp av kjernen i historien.

De hendelsene det fortelles om her er av en slik historisk betydning at de fortjener å bli belyst for det de var – en enorm kriminell handling som ikke ble slått ned på da, og som ga grobunn til en bevegelse som la kontinenter i ruiner og myrdet millioner av mennesker. Det store spørsmålet King stiller med denne ordrike og grundige teksten er: kunne Hitler ha blitt stoppet en gang for alle i en juridisk prosesss som faktisk hadde vært rettferdig? Svaret er åpenbart ja, og i den grad det er noe å lære av historiens feil, så bør vi lære av denne.

Jeg har 6 bøker som jeg skal prøve å lese i påsken.

2 fra PopSugar ReaCh - Mysteriet Ingeborg Køber - en sann historie om spiritisme, kjærlighet og et mulig mord for punktet 'A book about a family'. La den til idag når jeg gikk over begge listene (pop & GR) for å se om boka passet på et av punktene jeg hadde åpne; og Annabelle for punktet 'Two books that share the same title (1)'. Har også en Casino Grøsser med samme tittel. Skal i hvert fall komme i gang med den.

2 fra Goodreads ReaCh - Star wars character encyclopedia for punktet 'A book from one of the top 5 money making genres (romance/erotica, crime/mystery, religious/inspirational, science fiction/fantasy or horror)' som jeg leser på av og till når jeg bare har kort tid på meg; og Draug for punktet 'A book with a weird or intriguing title' siden dette er et norsk fenomen, selv om baksideteksten kaller Draugen norgens svar på zombies.

Og de 2 siste er London Urban Legends - The Corpse on the Tube and Other Stories som jeg har lest et par kapitler i etter å ha lest UL om Skottland og Dublin, men la til side for å lese Doctor Who. Har en til å lese i samme serie om Kent og en på ønskelista om Bristol. Den andre er en bok som forfaller på biblioteket etter påske, Dommedagsfjellet - Tafjord 1934.

Jeg vet jeg har lest 31 ferdig. Har også lest deler av eller skumlest ca 35 til, men må innrømme at jeg hadde nok ikke lest så mange om det ikke var for jobb :-) Personlig synes jeg ganske mange av disse virker gørr kjedelige :-)

Denne helgen leser jeg på London Urban Legends - The Corpse on the Tube and Other Stories og Doctor Who - Character Encyclopedia. Den sistnevnte startet jeg på til frokosten idag, den første tidligere i uka. Har også tenkt å lese Draug denne helgen da den er et fjernlån som forfaller før påske, og jeg skal kanskje starte på påskekrimmen med Mysteriet Ingeborg Køber - en sann historie om spiritisme, kjærlighet og et mulig mord. Har lest en bok av Tor Edvin Dahl - Død - Hvor er din brodd? om samme sak for 4 år siden.

Her i Sarpsborg er det nydelig vårvær, ikke et snøfnugg å se.

Det var opplyst her at kjøp av bøker fra Amazon ikke var stort nok/tilfredsstillende.

Ved videre søken fant jeg denne forklaringen;
an affirmative answer of a yes/no question; originating in Southern US shortened version of "yes, ma'am". Synes oversettelsen må være deretter. Oversettelsen skal jo speile atmosfæren eller tonen i fortellingen.

Hvis du prøver her på Bokelskere så er søkemonitoren til Amason borte/fjernet.

Jeg google Yessum og fikk opp dette skriv bildebeskrivelse her

Leste 3 av de 6 planlagt på denne utfordringen i Mars:

17 - 'A speculative fiction (i.e. fantasy, scifi, horror, dystopia)' - Øyvind Myhre - Demoner i dagslys - Tretten fortellinger
29 - 'A book published before 1950' - Fridtjof Nansen - Nord i tåkeheimen - Utforskningen av jordens nordlige strøk i tidlige tider
42 - 'A book with a monster or "monstrous" character' - Doctor Who - 100 Scariest Monsters

For April har jeg planlagt 5 bøker:

52 - 'A book with a weird or intriguing title' - Peder Kjøs - Draug

Denne sto avetert bak i en av bøkene av Øystein Myhre som jeg lånte på biblioteket i forrige måned. På baksideteksten blir draug sett på som norges svar på zombies og tenkte det kunne gå som en sær tittel.

9 - 'A book from one of the top 5 money making genres (romance/erotica, crime/mystery, religious/inspirational, science fiction/fantasy or horror)' - Star wars character encyclopedia

Kjøpte denne på boksalg i romjula, og Bjørn får den av meg etter at jeg har lest den. Siden alle Star Wars bøkene hans er pakket ned og han ikke husker han ikke om han har den (er fra 2015), får han den siden jeg kun betalte 39 kr for den.

51 - 'A book published in 2019' - Hugo Lauritz Jenssen - En samisk verdenshistorie - hvordan et arktisk urfolk erobret verden, kolliderte med rasismen og blandet blod med kapitalismen

Hadde resevert denne på biblioteket, men trodde det var en stund til den var klar siden den fortsatt stod 'til innkjøp', men fikk melding og at den var 'klar til henting' etter kun 2-3 dager. De fortalte meg på biblioteket at den kom kjapt inn. Har tidligere ventet 3-4 måneder på bøker 'til innkjøp'. Så den først i en mail fra Haugenbok, og bestillte den samme dag.

19 - 'A book by an author who has more than one book on your TBR' - Amy Stewart - The Drunken Botanist - The Plants That Create The World's Great Drinks

Har faktisk også en norsk utgave av denne boka, kjøpt på et boksalg, mest for oppskriftene. Skal lese 'Wicked Plants' av samme forfatter for PopSugar ReCha denne måneden.

2 - 'A book with one of the 5 W's in the title (Who, What, Where, When, Why)' - Marcus Hearn & Steven Moffat (forord) - Doctor Who The Vault - Treasures from the First 50 Years

Siden jeg allerede nylig har lest en DrWho bok nylig og startet på Doctor Who - Character Encyclopedia er det store sjanser for at jeg leser denne også i April.

Leste kun en av de jeg hadde planlagt for Mars, 'A book about a hobby' - Thomas Karlsen - Hoppuka - en reiseskildring: Til gjengjeld leste jeg Zodiac Types (Pocket Reference) for punktet 'A book with a zodiac sign or astrology term in the title', for det meste som utebok.

Nå for April har jeg allerede startet på (lest 45s):

21 - 'A book by two female authors' - Sheena Blackhall & Grace Banks - Scottish Urban Myths and Ancient Legends (Urban Legends)

Har 3 bøker til i denne serien om urban legends, om London, Dublin og Kent og en til om Bristol på ønskelisten

De andre planlagt for April er :
47 - 'Two books that share the same title (1)' - Lina Bengtsdotter - Annabelle

Valgte Annabell framfor 'Felicia forsvant', når jeg fant Francesca, oppfølgeren på Strömstad biblitek på siste handletur.

26 - 'A book that’s published in 2019' - Ingmar Karlsson - Det omaka paret

Den siste boka hans om tchekkernes og slovakenes historie, hadde opprinnelig tenkt å vente til de eventuellt kjøpte den inn på Strömstad bibliotek, mens siden jeg liker bøkene has så godt bestilte jeg den sammen med 2 jeg hadde lest og to til jeg ikke hadde lest fra AdLibris. Denne og en annen inb kostet kun 184 pr stk. De 3 andre var i pocket til under kr 50 pr stk.

6 - 'A book with a plant in the title or on the cover' - Amy Stewart - Wicked Plants - The A-Z of Plants that Kill, Maim, Intoxicate and Otherwise Offend

Har hatt denne en stund og har allerede smålest i den, og skal lese 'The Drunken Botanist' for Goodreads Reading Ch denne måneden.

Denne helgen leser jeg Nord i taakeheimen - Utforskningen av jordens nordlige strøk i tidlige tider.

"Sakprosa er "virkelighetens tekster", tekster, illustrasjoner, bilder og annen informasjon som beskriver tilsynelatende og erkjentlig virkelighet og fakta."

Det kommer vel an på vilken sakprosa det er snakk om. Gamle fag sakprosa er nok utdaterte, derfor makulerer Høgskoler & Universiteter "gamle bøker" (trenger bare være noen få år gamle) for å gjøre rom for oppdaterte bøker. Men bøkene kan og leve videre i Antikvariater. Jeg ville nok ikke kjøpe disse bøkene med mindre de er av historisk interesse.

Men for all del gamle biografier kan være av interesse. Man leser gjennom med datidens øyner. Det kan også være at en eldre biografi er kun tilgjengelig om en person og ingen senere. Slike kommer man bare over ved en tilfeldighet.

Har nettopp satt meg foran tv'en for å se på storslalom for kvinner, senere i dag er det VM i skiskyting og Norge har allerede tatt sitt første gull igår i mixed staffet (2M & 2F) og det går JVM i kunstløp som jeg håper at de viser noe av på en av sportskanalen jeg har.

Denne helgen leser jeg Til krigen skiller oss ad - den norske bigamiloven under annen verdenskrig som jeg startet på igår og er allerede på side 98 av 176, så den blir jeg ferdig med idag. Etter den starter jeg på Nord i taakeheimen - Utforskningen av jordens nordlige strøk i tidlige tider som jeg leser for GR ReCha for punktet 'A book published before 1950'. Valgte denne da jeg hadde den på ønskelista mi, og de har den på Sarpsborg bibliotek i 1911 utgaven. Og i tillegg blir det også muligens litt lesing i Autentiske krimisager 1. Skal lese hele serien på 16 bind iår, har alle!

Er ferdig med første boka, Øyvind Myhre - Demoner i dagslys - Tretten fortellinger, denne uka og fortsetter med 'Nord i taakeheimen' idag. Var på biblioteket for 2 dager siden og lånte 4 bøker til av Øyvind Myhre, 2 av dem novellesamlinger.

Jeg fikk tak i noen godbiter idag, som lå på bordet ved siden av Mammut-bordet. Bøkene var fra butikkens eget lager. Til svært nedsatt pris - 99 kr: Sild av Thorvald Stoltenberg, Frukt- og Grønnsaksleksikon, Bønner Erter Linser.

Ellers har jeg kjøpt mange sakprosa bøker hos Ark.

Jeg må tilstå at jeg er svært svak for tegneserier i såkalt fransk-belgisk tegneserietradisjonen, spesielt den retningen som kalles Comic-Dynamic, en dynamisk stil med spenstig strek og ofte runde, karikerte figurer, for eksempel med karakteristiske store runde neser.

De mest kjente figurene innen denne stilen er Asterix, Lucky Luke, VIggo og Sprint - kjente og kjære tegneseriefigurer som det stadig gis ut nye album av, også oversattt til norsk, mens vår egen Pondus er vårt mest kjente hjemlige eksempel på denne formen for tegnestil.

Trioen Kabíček, Skandfer og Agdestein er nå ute med bok nummer to i deres felles kjærlighetsprosjekt Krüger & Krogh, tegnet i nettopp denne stilen. De kommer egentlig fra reklamebransjen, men har dette som et felles hobbyprosjekt.

Duoen Jacob Krüger og Otto Krogh befinner seg også denne gang i sekstitallets Oslo, som agenter i den hemmelige etterretningstjenesten AFMA (Avsnitt for mellomliggende anliggender). De tar de sakene som ligger mellom Forsvarets Etterretningstjeneste og Politiets Overvåkningstjeneste.

Dette er oppfølgeren til den svært suksessfulle førsteboka «Brennpunkt Oslo» som kom i 2014. Fire år tok det altså å ferdigstille de vel 60 helsidene i denne fortellingen, og det skjønner man godt - dette er presisjonsarbeid på høyt nivå. Tegningene fra 60-tallets Oslo er laget på bakgrunn av nitidig reaserch, og spesielt de store panelene kan studeres som de reneste kunstverk i seg selv.

Historien er laget på bakgrunn av samme type research, og har bakgrunn i ekte myter fra Osloområdet. I dette tilfellet må de to etterforskerne opp til Gamle Aker Kirke for å undersøke mystiske lyder og hendelser fra kirkens gravsteder. Hva skjuler seg under bakken blant graver og gruver midt i Oslo? Mystisk!

Boka preges av god og kjapp dialog de to agentene imellom, der dynamikken først og fremst preges av den snerte og unge Krüger og den godt voksne og moralistiske Krogh. Det er et glitrende eksempel på tegneserie som ren underholdning, men gjort så til de grader gjennomført at ingen som elsker enten gode røverhistorier eller gode tegneserier kan komme unna!

Denne passer for alle!

En av grunnene til at jeg ønsker å formidle tegneserier, er, foruten historienes verdi i seg selv, å vise at vi snakker om et seriøst medium, en kunstart, og ikke noe som er mindre verdt å ta til seg enn for eksempel romankunst, filmkunst eller billedkunst. Det er lett å si, men det er mer utfordrende å få til i praksis, interessen hos publikum er ikke ekstrem.

Men uansett så er det viktig å få fram at tegneserier kan gi leseopplevelser som er noe annet enn det alle andre medier kan gi. Ett lysende eksempel på nettopp dette, er Steffen Kvernelands selvbiografiske «En Frivillig Død», utgitt i fjor, som omhandler faren Odd Kvernelands selvmord tidlig på 80-tallet, da Kverneland selv var i slutten av tenårene.

Døden er et vanskelig tema i utgangspunktet, og når man skal beskrive selvmordet til en person i nær familie og i all sin gru, så gjør det alt enda mer utfordrende.

Kverneland skildrer en barndom og en oppvekst med en far som framstår som et forbilde på mange områder, en mesterhjerne som vinner priser for sine hydrauliske treningsapparater og andre mer eller mindre geniale oppfinnelser som han mekker sammen. Faren er skildret som en person som er glad i barna sine og på de fleste områder et over gjennomsnittlig godt forbilde for dem - alt i lys av søttitallets standard vel og merke.

Samtidig får vi også, ikke MINST i de ekstremt uttrykksfulle tegningene og i utstrakt bruk av familiefoto og faksimiler, et innblikk i fars mørkere sider. Det antydes alkoholisme, det sies direkte at det er tung depresjon med i bildet og det er spredte forsøk på behandling. Men det går som vi skjønner ikke så godt.

Det er et balansert og undrende portrett Kverneland gir av faren sin, tegnet både med kjærlighet til hans gode sider, men også men en viss forståelse for hans mindre sympatiske karaktertrekk. Det er også et godt portrett av 70-tallet, med antydning til kvinnefrigjøring og store samfunnsendringer som foregår mer i bakgrunnen.

Kverneland hopper mye fram og tilbake i tid, fra skildringer av tidlig barndom til ungdom og fram til sin egen tilværelse som 50-åring og far for sine egne. Vi finner han i undrende samtaler med venner, han stiller stadige spørsmål ved farens valg og kommer med få bastante svar, men han hinter mye, og mye av teksten og undringen er meislet inn i hans karakteristiske og lett karikerte tegnestil. Paradoksalt nok er det også en god del humor i dette, og selv om boken er krevende, til tider nesten uutholdelig, så har den også Kvernelands karakteristiske lette stil blandet opp i det hele.

                                                                                                                                                                                                                                                                                 Forfattere snakker ofte om at en bok var helt nødvendig å lage på et eller annet tidspunkt, og med det i tankene så må denne dypt personlige og svært bevegende tegneserieboken ha vært en påkjenning for Kverneland å lage. «En frivillig død» er en bragd om et svært alvorlig, men viktig tema.

«Det eneste som forener fattig og rik, by og land, yachtklubb og kjøkkenhage, er at alle samfunnslag støtter en president og et regime som for hvert år blir mindre demokratisk. Jeg har vært forelsket i Moskvas lyssirkler og levd tett på Russland hele mitt voksne liv, men forstår ikke lenger hvordan russerne tenker»

Slik begynner Bernhard Mohr sin personlige bok om det moderne Russland, formulert i tittelen som et enkelt spørsmål som det ikke finnes noe enkelt svar på, og som selv ikke i denne boken blir fullt ut besvart. Boken «Hvorfor stemmer Russerne på Putin» omhandler en stat som gjennom lovgivning, propaganda og maktmiskbruk har tatt bort fundamentale rettigheter fra folket, som knebler sivilsamfunnet gjennom vold og ikke minst trussel om vold og som bedriver utstrakt korrupsjon i egen vinnings hensikt.

Hvorfor godtar russerne i dag en ledelse og en karismatisk leder som gjennom alle sine år ved makten beviselig og bevisst har stukket unna milliarder av rubler i lommene på seg selv og sin krets av medsammensvorne? Hvordan kan oppegående mennesker, mer intelligente og mer beleste enn de fleste, unngå å se og unngå å reagere på, at svært mange av de store mediene i Russland fungerer som rene propagandakanaler for statsmakten, en statsmakt som innskrenker handlingsrommet og friheten til 142 millioner mennesker – attpåtil vårt naboland?

Bernhard Mohr er journalist og forfatter, og han jobbet fra 2006 i en mediebedrift i Russland, en gratisavis ved navn Moj Rajon, som betyr «Min bydel», eid av norske Schibsted. Han beskriver denne tiden på midten av 00-tallet som en blanding av Klondyke og sitat: «The Roaring Twenties åtti år forsinket på grunn av kommunismen». For Mohr var dette en tid der de store økonomiske problemene på 90-tallet og opp mot århundreskiftet var i ferd med å legge seg, og en gryende liberal holdning føltes rådende i det russiske samfunnet. Han omtaler denne tiden som en optimistisk epoke både økonomisk og politisk i landets historie – og han beskriver denne tiden i sitt eget liv som nærmest rosenrødt.

Forfatteren av denne boka avsluttet sitt eventyr i Russland i 2011, da avisen ble solgt videre til nye eiere. Han beskriver at han fikk Russland mer på avstand da, men dette litt perifere forholdet mellom ham og Den Russiske Føderasjonen ble brått vekket til live i 2014, med opprøret på Majdan-plassen i Kiev der over hundre mennesker døde, og som etter hvert førte til at Russland invaderte og senere annekterte Krimm-halvøya, og krigen i Ukraina var et faktum. Det Mohr da ble vitne til, blant annet på Facebook, er at hans gamle arbeidskamerater og øvrige russiske bekjente førte helt andre argumenter for invasjonen og annekteringen av Krim enn de man kunne høre fra norsk og vestlig hold. Forskjellen var stor og påfallende.

Mohrs prosjekt i denne boka er å dra tilbake til Russland ti år seinere, for så å oppsøke gamle kollegaer og stille dem relativt direkte spørsmål om hva som har endret seg i løpet av disse årene, hvordan de ser på Putin og regimet som styrer verdens i utstrekning største land og en av verdens største økonomier. Det er et godt utgangspunkt for en interessant bok, og den avgir noen interessante svar, selv om denne boken selvsagt ikke er en fasit alene.

I boka møter vi en rekke mennesker som Bernhard Mohr tidligere har kunne kalle sine kollegaer og som han fortsatt kaller sine venner. Leseren får, foruten intervjuer med enkeltmennesker i ulike posisjoner, også en rask innføring i russisk historie og mentalitet. Mohr skisserer i lys av historien opp hva som forener og hva han mener skiller Russland og Europa – alt som har ført til dagens situajson, og han gjør det på en pedagogisk lettfattelig og spennende måte.

Boka innbyr til refleksjon, og jeg gjør meg selv egne refleksjoner over hvor vanskelig det egentlig er for et menneske å se seg selv utenfra i et system der propagandaen hagler. Jeg tenker også at vi alle er ofre for propaganda, fake news og løgner iulike former, selv i det åpne og liberale Norge. I en verden av teknologi der et amerikansk presidentvalg blir avgjort ved hjelp av datainnsamling og algoritmer er det grunn til å se kritisk ikke bare på Russland, men også på oss selv.

I et slikt perspektiv oppleves det som viktig å lese bøker av denne typen, skrevet av en person som har sett utviklingen i Russland både gjennom nyhetssendinger, analyser og gjennom sine russiske venners Facebook-oppdateringer og endog intervjuer med dem. Og det er fremfor alt viktig å forsøke å sette seg i russernes sted – hvordan ville vi selv ha reagert i et slikt system der vi materialt sett ikke lider noen nød, men der vi likevel ikke er helt frie til å mene og si hva vi vil, og samtidig risikerer alt vi har kjært ved å aktivt protestere og opponere mot makten? Ville vi gjort det?

Johan Harstad bør være kjent for et relativt stort publikum, kanskje særlig for romaner som «Hässelby» og «Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet» hvor sistnevnte ble gjort om til tv-serie på NRK for noen år siden. Hans foreløpig siste utgivelse er den temmelig omfangsrike «Max, Mischa & Tetoffensiven», utgitt i 2015, og som han har mottatt prestisjetunge internasjonale priser for. [Feil, det er selvsagt «Ferskenen» fra 2018, ulest for min del dessverre.]

Men den boka jeg skal snakke om nå, det er «Ambulanse» fra 2002. Formatet i denne novellesamlingen er ikke stort, den er på under 200 sider og den representerer også forfatterens skjønnlitterære debut. Dette er med andre ord ikke en ny bok, men jeg følte nå at tiden var kommet for å tette et hull i hans forfatterskap – og det var jo en sann glede.

«Ambulansen» som litterær metafor er ikke så dum, ambulansen eller utrykningskjøretøyet kan lett symbolisere frykten for det forgjengelige i livet, men den kan også representere håpet om at det finnes en redningsplanke der ute, selv for den som føler seg som aller mest fortapt. Som et samlende element for urbane fortellinger om moderne livsanskuelse er den svært treffende og meget effektiv, selv nå 17 år etter utgivelsen.

Historiene i samlingen kretser rundt de mektige og evige temaene, som liv og død, kjærlighet og forakt, frykt og mot. Ambulansen selv er innom jevnlig i novellene og den fungerer som et element som binder historiene sammen der den farer gjennom aktørenes liv, kanskje som et varsel om ulykke eller noe ubehagelig ELLER som et symbol på en ny retning i livene deres. Vi møter også ambulansesjåføren selv i åpningsnovellen, der han fortvilet forsøker å balansere traumene fra arbeidet i felten med et normalt familieliv, slik mennesker i ekstreme yrker ofte skildres på film, som mennesker med plusser og minuser, men også dypt preget av den rutinemessige katastrofen de må forholde seg.

I en annen novelle møter vi en voksen sønn som har en gammel far som ligger for døden, som ikke klarer å unngå å planlegge hver minste detalj rundt både døden selv og alt det som skjer ellers i livet hans, og selv ikke midt i tragedien klarer han å unngå å tenke på hver eneste bidige detalj som skal fikses, ordnes og stelles med. Men liv og død kan ikke alltid planlegges på den måten, noe sønnen snart får merke. I en annen historie møter vi en ung forelsket gutt med vannskrekk som fortvilet forsøker å forsere utfordringen med å dykke ned til bunnen av et svømmebasseeng for å hente opp en livredningsdukke. Klarer han det, og i så fall – ligger nå egentlig frelsen der?

Jeg nevnte det filmatiske aspektet tidligere, og det er i det hele tatt noe filmatisk over beskrivelsene i mange av novellene i «Ambulanse». Tilsammen minner de litt om den formen for flettverksfilmer som var populære rundt årtusentallet, altså der mange ulike historier flettes sammen med hverandre. Et eksempel på det er «Magnolia» av Paul Thomas Anderson, som dukket opp på kino i 1999, tre år før denne samlingen så dagens lys.

Selv om ord flyter i en mild strøm så er både mental og kroppslig smerte et gjennomganstema her, noen ganger forbundet med krig og terror, andre ganger med hverdagslige gjøremål og en følelse av ren og skjær maktesløshet. Spesielt i novellen «Vietnam, torsdag» gir Harstad oss en inngående og smertefull innføring i hvordan napalm egentlig virker på huden – ikke en vakker opplevelse, men troverdig, inntil det smertefulle.

Akkurat som musikkplater egentlig er meningsløse uten en eller annen form for samlende kraft, om ikke annet som i en gjennomtenkt rekkefølge på låtene og et gjennomgående sound, så er det samme selvsagt tilfellet for gode novellesamlinger. I alle fall så ER dette tilfellet for «Ambulanse», og det er noe som slår en etter endt lesning at dette minner vel så mye på en roman som en novellesamling, enkelte av figurene opptrer flere steder, og den føles helhetlig og historiene gir best mening når de leses i sin helhet.

Jeg er svært glad for at jeg gikk tilbake for å lese dette ungdomsverket av Harstad, den bør ingen med sans for gode noveller gå glipp av.