Bokelskere.no

Jeg fikk to bøker av Jon Kalman Stefansson, aldri hørt om ham, men islandofil som jeg er, skal jeg nå bare lufte kroppen bittelitt, og så stikker jeg på bokvingene mine til Island! Ellers brukte jeg kvelden og morgenen på å lese Victoria Hislops "En aften på Kreta", litt overraskende ukompliserte historier, men jeg gleder meg til å gå i gang med smakebiten av hennes neste roman som også er trykket i boka. Oppslagswverket ABBA Treasures landet også under treet mitt, så jeg har virkelig nok å bruke juledagene på!

Men veldig artig oversikt over "hvem er hvem" i norsk litteraturliv :-)

Nå er det lenge siden jeg leste denne boka, men hvis ikke julenissen har med seg noe spennende i dag, skal jeg jammen lese den på nytt i jula! For et par år siden var vi i Lübeck, og det var stas å se "Buddenbrook"-huset! Det blir litt mer virkelig når det faktisk kan knyttes til et sted på den måten.

Jeg liker skildringen av familien. Mønsteret med gründer som ved hjelp av hardt arbeid og god teft bygger opp, neste generasjon som har respekt for nedlagt arbeid og som arbeider for å holde det oppe, og tredje generasjon som tror at alt sklir av seg selv - det kan jeg kjenne igjen trekk av fra min nære krets. Tror det er et mønster som kan finnes mange steder. Så takk for at du minnet meg på denne!

Jeg syntes den var et spennende blikk inn i en verden jeg håper jeg aldri blir nærmere kjent med. Selv om jeg egentlig er sterk motstander av narkotika, tok jeg meg selv i å lure på hvordan en kokainrus egentlig føles... så jeg likte den, jeg. Har også lest Verdensmestrene, og gleder meg til fortsettelsen på den.

Jeg skulle ønske jeg hadde hatt muligheten til noen lange samtaler med Vera Henriksen. Det måtte ha vært interessant, tror jeg.

Sigrid Undset hadde sikkert også vært et fascinerende bekjentskap, men hun skal ha vært ganske brå og bestemt, så jeg hadde vel ikke akkurat vært noe bestevenninne-emne for henne.

VIKTIG bok for den som skal diskutere genteknologi og menneskeverd. Er den høyeste formen for respekt for liv å holde på livet uansett hvordan det fortoner seg for den som lever det?

Jeg syntes det var vanskelig å komme inn i handlingen her, ettersom jeg ikke begriper hva han skriver om, store deler av handlingen. Og så synes jeg det var mange gamle kjente (litt Harry Hole, litt Lisbeth Salander, litt av Indridassons persongalleri, og jeg lurer jammen på om jeg ikke kjente igjen litt Camilla Läckberg her også) her, så jeg likte ikke denne så godt. Men jeg skal lese neste - har sett han har fått mange tilbakemeldinger på dette med internt språk, så kanskje neste bok blir lettere tilgjengelig - og da får jeg kanskje vite hva som egentlig skjedde med faren hennes.

Enig i det - han er liksom bare armene og beina til Patricia. Men jeg liker kjønnsbalansen der :-) (Det hadde vel også blitt bråk hvis det var en eldre mann som var hjernen og en ung kvinne som sto for utførelsen...)

Og så var hun jo vokst opp i et relativt møblert hjem, så vidt jeg skjønner, og bare det å bo sammen med en mann uten å være gift var vel ganske bohemaktig for henne!

Jeg synes også at hun tross alt viser en god del styrke, midt i sin nokså selvutslettende hverdag, da hun faktisk holder ut på Hydra tross alt som skjer. Hun kunne jo reist hjem, fått sine foreldres skyllebøtte over hodet,fått deres tilgivelse og forståelse etterpå, og ellers vært en stakkars liten pike...

Det JEG gjerne skulle visst, er hvordan man kunne farte rundt omkrng på flere kontinenter på den måten som hun gjorde. Hvor tok man midlene fra? Hvordan ordnet man seg?

Jeg har i alle fall bestemt at jeg skal besøke Hydra, hvis det byr seg en mulighet for meg :-)

Så forskjellig kan man oppleve det :-) Intervjuer med Marianne ligger på nrk.no, jeg har hørt noe av det, og opplever at boka gjengir hennes opplevelser nokså nøyaktig. Interessant er det også å kikke innom nettsider om Leonard Cohen, der Marianne er omtalt nokså grundig -og Kari Hesthammar er der også!

Hans Olav Lahlum tar deg med til 60-tallets Oslo. Bøkene er ikke så sære som titlene "Menneskefluene" og "Satellittmenneskene" skulle tilsi!

Ellers slutter jeg meg til anbefalingen av Indridasson. Camilla Läckberg glimter også til innimellom, men av og til blir det litt langdrygt, synes jeg.

Jeg snublet tilfeldig over Nils Harald Sødals "Scenebetennelse", fra gamle operaen i Oslo, veldig fin. Ikke så imponert over det andre jeg har lest av ham.

God fornøyelse :-)

Jeg synes "Drapet på Harriet Krohn" er en intelligent krim som skiller seg ut!

Jeg leste "Løgnere" av Caterina Cattaneo, og jeg klødde meg mange ganger i hodet og lurte på hvor hun tar det fra. Ikke så mørkt og dystert, men merkelig tilnærming til menneskets psyke.

For øvrig må jeg innrømme at jeg av og til lurer på hva som egentlig skjuler seg bak Jo Nesbøs sympatiske ansikt og stemme - det er noen nokså utrivelige ting han skriver fram! Jeg kommer ikke til å se filmen om Snømannen, og blir det film av Panserhjerte, vil jeg ikke utsette meg for den heller.

Jeg trodde denne boka var en dustete ungdomsbok, så jeg har ikke engang giddet å lese bakpå. Derfor har jeg gått glipp av denne lenge! Men takket være et billig-billigsalg på lydbøker, og min beslutning om av og til å velge noe jeg ikke aner noe om, ble det denne - og jeg er kjempeglad for det! Lydbok på trening (jeg avskyr å trene) - og nå kommer jeg meg i bevegelse hver dag, fordi jeg må høre videre!

Sagaen om Isfolket. Jeg kom inn i den da bok nr 23 var kommet ut, fikk låne de første 22 og buret meg inne til jeg var ferdig. Det tok en høstferie og et par "syke"dager fra skolen. Så passet jeg på å rydde ettermiddag og kveld til alle senere utgivelsesdatoer, og leste boka fra begynnelse til slutt. Nå tok jo ikke hver bok mer enn noen ganske få timer å lese, så det var bare mens jeg hentet opp de første 22 at det gikk ut over skole og sosialt liv :-) Og jeg har aldri senere skulket noe som helst for å lese. Men det holdt hardt da jeg oppdaget Tom Egeland.

Det gjelder å tenke framover når man bestemmer problemstilling. Er problemstillingen å sammenligne Rorys og Victorias situasjon, kan man fint klare seg med ti minutter. Setter man seg fore å sammeligne ekteskapslitteraturen i nyromantikken og naturalismen, kan man fint snakke en hel formiddag. Noe av kunsten med å lage en fordypningsoppgave, er å begrense seg. Det blir sjelden en god oppgave hvis man bare MÅ ha med ALT :-)

Rammene for framføring varierer fra skole til skole, tror jeg. Mine elever får snakke inntil 20 minutter :-)

Hvis jeg vet at noen ønsker seg en spesiell bok, eller jeg finner noe jeg er sikker på de vil like, kjøper jeg den til dem. Men ellers er jeg veldig for gavekort, både til og fra meg. Da kan de jo også få gleden ved å gå i bokhandelen og se, tenke og velge (i alle fall koser jeg meg veldig med det!).

For egen del hender det jeg ønsker meg bøker som er vanskelige å få tak i (f.eks. lokallitteratur fra andre steder enn her jeg bor) eller dyre bøker (som passer å få i julegave fra nære slektninger) - og da sier jeg det hvis de spør. Men, altså, gavekort er tingen for meg.

Hamsuns "Victoria", eller Collets "Amtmandens døttre"? Forteller om elendigheten med arrangerte/påtvungne ekteskap, den ene skrevet litt før og den andre litt etter "Forrådt".

Kanskje Hamsun er litt ekstra godt utfyllende med tanke på oppgaven, siden han er mann og kanskje ser det på en annen måte?

Lykke til!