Ideen er god. Boken er ganske så kjedelig. Starten er treg.
Mye av det samme i denne romanen som I «Glem meg». Fryktelig trist og overraskende slutt.
Jenny Dahl Bakken siterer Kaoskontroll av Britta Bech Gulbrandsen (side 10)
08:50, 8. juni 2022 Ingen har det som favoritt.
«Uroen som jeg sakte, men sikkert ble klar over at jeg bar med meg; først som et løpsk snakketøy og en vill fantasi, deretter i trangen til å holde på med noe hele tiden. Uroen i tenårene ble etterhvert til en uutholdelig «kløe» i kroppen og hodet. Et trykk innvending jeg ikke maktet å forholde meg til.»
Flere hovedpersoner i samme handling gjør at denne for meg gir overfladiske og lite engasjerende personer. Handlingen engasjerte heller ikke.
Super novellesamling!
En glimrende ide, men for meg var det store forstyrrelser i vekslingen mellom de to hovedpersonene Jeg forstår egentlig ikke poenget med denne vekslingen. God skildring av piken med vanskelig oppførsel. Gutten fikk jeg ikke til å bli levende i min fantasi. Spenningen kom svært sent og var brått over.
Meget god bok om fryktelig emne.
En bok å bli både trist, rasende og engasjert av. Anbefales på det sterkeste.
En dose vitenskap, en dose restaurantmat, oppramsing av sex og kvinners kjønn og for meg helt uinteressante personer. Dette er den dårligste jeg har lest av forfatteren hittil og jeg tar nå en pause.
Langtekkelig og alt for lite spenning. Ikke særlig troverdig heller.
Et slags merkelig blaff tilbake til 70-tallets feministiske litteratur.
anne tandberg som svar til [ Slettet bruker ] :
20:26, 7. mars 2022 Diskusjon: anne tandberg om Serotonin av Michel Houellebecq av Michel Houellebecq
Jeg leser forfatteren, ikke bare denne boken, og ser så levende for meg personene hans. Det er som om jeg står ved siden av han på restaurantene for eksempel. Det er det jeg mener med godt og levende. Samtidig bryr jeg meg over hodet ikke om hvordan det går med disse personene. De kan leve eller dø, lide eller elske for min del. Selv ikke når hovedpersonen her tenker på å drepe samboeren eller ekskjæresten barn, synes jeg at det er interessante trekk ved han. Franzen for eksempel skriver om personer som i siste roman både må karakteriseres som deprimerte og på søken etter en mening og som jeg finner dypt fascinerende og interessante. I seg selv og i relasjon til andre personer i boken.
Meget godt skrevet og meget levende fortalt. Problemet mitt er at jeg ikke klarer å synes at livet til denne hovedpersonen er relevant eller interessant, ei heller arbeidet hans. Depresjon? Meningen med livet? Dette synes jeg ærlig talt er bedre beskrevet i annen litteratur.
Enkel å lese med troverdige personer og viktig tematikk. Denne kan jeg bruke utdrag av og i sin helhet i undervisning. Ball og klespress, fremføringsangst, utestenging, vennskap, angstanfall, sorg osv.
For en fantastisk struktur på en roman! Levende og troverdig fortelling om til dels fryktelige liv og løgner.
Velskrevet og spennende.
Det ble en treg start for meg, så tok romanen seg gradvis opp til en heller laber slutt. Jeg hadde i begynnelsen problemer med den allvitende synsvinkelen. Det ble bedre etterhvert. Det er også lenge siden jeg har blitt engasjert i personer som er så lite likandes eller rett ut sagt usympatiske. Mest spennende var det å lese om Marions liv, selv om jeg ble skuffet over vendingen det tok.
Gripende og engasjerende. Lettlest og samtidig et meget godt utgangspunkt for dialog i klasserommet. En ungdomsroman jeg har ventet på!
Jeg hadde sett for meg en mer sammenhengende fremstilling og noe mer vitenskapelig fremstilling av St. Lucie. Lesingen gikk imidlertid bedre da jeg gikk fra å tenke på boken som en roamen og mer som en samling fortellinger med Lucia som en slags rød tråd. Dessuten fant jeg bokens fortellinger veldig variable.
En fantastisk ungdomsbok. Språket er imidlertid slik at jeg ikke kan bruke den i bibliotek eller undervisning. Det er synd.
Sist sett
