Omtale fra forlaget
Jonathan Franzen er kalt «et litterært geni for vår tid» (The Guardian). Hans evne til å kombinere levende karakterbeskrivelser med sosial dybde og innsikt har aldri vært tydeligere. Korsveien er nok et mesterverk fra forfatteren av Korrigeringer, Frihet og Renhet. Hver av familiemedlemmene vi møter i romanen søker en frihet som hver av de andre truer med å begrense. Det er 23.desember 1971 og det er meldt dårlig vær i Chicago. Pastor Russ Hildebrandt er i ferd med å bryte ut av et gledesløst ekteskap. Om ikke hans kone, Marion gjør det slutt først. Deres eldste sønn, Clem, kommer hjem fra universitetet full av moralsk opphøydhet, klar for å ta en beslutning som vil sjokkere foreldrene. Søsteren Becky, den sosiale dronningen på videregående skole, involveres stadig mer i tidens motkultur, mens lillebror Perry er gått lei av å selge pot på skolen og har bestemt seg for å bli et bedre menneske. I et intervju i Aftenposten forteller Jonathan Franzen: – Jeg er interessert i det irrasjonelle fundamentet for oppfatningene vi lever livene våre etter. Det føyer seg inn i et større prosjekt bestående av denne boken og bøkene som kan følge. – Jeg har alltid vært interessert i rett og galt. Og det større spørsmålet om hvorvidt noen kan kalles «god» eller «ond», fortsetter han. – Dette har vært et hovedanliggende i religion, og i jødisk-kristen religion især: hva rettferd faktisk innebærer, hvilke bud som er vesentlige. Jeg føler meg hjemme i den verdenen. Jeg kan relatere til fortellingene i Bibelen fordi spørsmålet står så sentralt.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788202635527
EAN 9788202635527
Omtalt tid 1970-1979
Språk Bokmål
Sider 633
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
For meg er dette stor liiteratur på så mange måter. Fantastisk skrevet, medrivende historier, innsiktsfulle dybdebeskrivelser og fascinerende psykologi og emosjonelle reiser i en familie på seks personer. Fortalt gjennom fem av dem. En bok jeg ikke ville skulle ta slutt. Men det gjør den kanskje heller ikke ettersom dette skal være første bind i en trilogi.
Det ble en treg start for meg, så tok romanen seg gradvis opp til en heller laber slutt. Jeg hadde i begynnelsen problemer med den allvitende synsvinkelen. Det ble bedre etterhvert. Det er også lenge siden jeg har blitt engasjert i personer som er så lite likandes eller rett ut sagt usympatiske. Mest spennende var det å lese om Marions liv, selv om jeg ble skuffet over vendingen det tok.
Det er familien Hildebrandt som står i fokus. Stedet er Chicago, året er 1971. Patriarken, Russ, som også er pastor, har alltid vært glad i vakre kvinner. Kona, Marion, var vakker en gang, men etter fire barnefødsler, og år med hånden begravd i kakeboksen, er hun ikke attraktiv for Russ lenger. Russ sliter også med ungdommene i Korsveien; et sted der de møtes for å være sammen i regi av kirken. Russ preker for mye, og kollegaen ber om at han modererer seg for å holde på ungdommene. Sta som han er, blåser Russ en lang marsj i hva kollegaen mener, og det ender ikke bra for pastoren.
Eldstesønnen, Clem, er student, men han tar plutselig et valg som ryster familien.
Broren, Perry, har levd på skyggesiden med å selge dop til medelever. Nå vil han snu om på livet sitt, men å bli et såkalt godt menneske, er ikke så lett som han trodde.
Flere stemmer kommer til orde, noe som gjør sitt til at leseren får hele bildet. En skikkelig god bok om forhold av alle slag.
Korsveien
av Jonathan Franzen
I denne romanen er bakgrunnsramma hovedsakleg lagt til ein forstad i Chicago og til eit indianerreservat i Arizona på 1970-talet.
Hendingsforløpet er for det meste kronologisk, der me følger ein dysfunksjonell pastorfamilie. Kapitla og synsvinkelen veksler mellom den mislukka pastoren, den deprimerte kona hans, og dei fire barna, (ein opposisjonell vaksen son på universitet, ei populær dotter på 18, ein tenåringsson som slit med rus, og den yngste og litt ukompliserte 9åringen.) Men me får også nokre tilbakeblikk til mor og far sin oppvekst og ungdomstid.
Karakterane er svært detaljert omtalt, komplekse og i utvikling. Relasjonane og personane si indre reise er det sentrale i romanen.
Tonen er store delar trist, dyster og deprimerande. Men der er også glimt av lykke og håp.
Tempoet er sakte, med mykje detaljar og beskriving av det indre hos personane. I tilbakeblikka er tempoet høgare, og det skjer meir.
Språket er rikt, avansert, det dreier seg mykje om psykologien til hovudpersonane. Innimellom kan det óg nesten vera poetisk.
Romanen er lang, og det tek tid å lese, men det er meisterleg å skape så komplekse og realistiske personar og relasjonar. Stor litteratur!
(PS: denne omtalen er basert på konseptet «Lesersørvis», og appellfaktorene i det systemet, for å omtale ei bok. Her fokuserer ein meir på desse sidene ved boka og mindre på sjølve handlinga.)
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"The difference between dishonesty and make-believe, Shirley said, was artistic imagination"
Å være den ikketroende blant troende var enda mer ensomt enn å være gringoen i Tres Fuentes. En gringo var annerledes bare i det ytre, og kunne prøve å finne en felles grunn. Vitenskap og vrangforestillinger hadde ingenting til felles.