Død sjel av Birger Baug, som ser ut til å vera perfekt for min smak.
Fortsatt god lesejul til alle! :)
Så artig, det gjer eg òg. Har lest dei to fyrste delene av boka.
I tillegg lyttar eg til julekrimnoveller; En kriminelt god jul, ei samling utvald av Nils Nordberg. Forfattarar er m.a. Sir Arthur Conan Doyle, P.D. James, Agatha Christie, Liza Marklund, Gunnar Staalesen og Jan Mehlum.
November har vært her,
lagt igjen sludd,
ser solen går ned i svarthvitt.
Gatene her har bare brente broer,
i kveld blinker byen som et mareritt.
Året så langt har vært bare myke pakker,
er redd det er for sent å ta det pent.
Glorien falmet før bladene falt,
grenene hvisket jeg fikk som fortjent.
Det er ikke alt jeg har sagt som er bull,
hadde jeg gods skulle du fått gull.
For i natt,
når snøen laver ned,
lager vi engler,
og vi er i himmelen.
Alle snille barn er kjøpt og betalt,
på skjermen har sjarmen gått tom.
Gatens løse fugler er lagt under tre,
herberg er lagt ned så ingen har rom.
Jeg trenger noen svar,
så jeg ringer en svarer,
stemmen lyder kjent,
så lenge det varer.
I natt,
når snøen laver ned,
lager vi engler,
og vi er i himmelen
- DumDum Boys
http://www.youtube.com/watch?v=W9odF42L2JI
Vi skjønt det når a Tante Anna kom
Og rundvaska i kvart einaste rom
Og vi ungan vi vart påkledd og sendt ut
Det lukta grønsåp overalt te slut
I stua gikk a mor og bynnt forander
Vi glodd på engla, stall og raud girlander
Og julestjerna brann som hu ha brinni
Vi kleiv opp fer å sjå ka som va inni
(Ref.)
Sjå snø'n han ligg så fin og kvit
No kjem det hest og slea hit
Hør bjella hi så fin ein klang
Og linge-lange-ling-lang-lang
Og slaktar'n kom med tingan sin i'n sekk
Vi ungan vi sprang ut og gjømt oss vekk
Men vi klemt oss framved husnåva og kjeik
Og haurd at grisen Margido han skreik
Så traska vi i beina på 'om far
Ned kjellartråppa men da fikk vi svar:
- (Ehemm) Ølet skjemmes hvess dokk kjem fer nære!
Vi skjønt at brukbart maltøl va en ære
Ref.
Så kom a Märtha Dala og bakt goro
Hu fortælt oss eventyr og spas og moro
Og mjølstøvet sto rundt a' som ein filt
Vi ungan vi åt deig og ha det gildt
Så kom juletreet inn og vi forsto
No va det like før det falt te ro
Alt spennanes va slutt, no skull vi vaskas
Og pyntas på og snakkas te og daskas
Ref.
Tekst/mel.: Hans Rotmo
Jeg elsket første halvdel av boka, har litt mer problemer med slutten. Men vel verdt å lese, og ikke minst, som du sier ganske utrolig hvor presist han fantaserer frem mye som viste seg å stemme noen år senere.
Bedrifta var samla,
det var meg og eg.
Eg var der som tilsett,
og sjefen var meg.
Så drakk me og åt,
sjefen og eg.
Eg las eit dikt,
då kosa eg meg.
Sjefen heldt tale,
og skryten fekk eg.
Eg takka for året,
og gav blomar til meg.
Etter desserten gjekk eg frå bordet,
og drog med meg sjefen inn på kontoret.
Eg såg meg i augo, kviskra sjefen i øyra.
Sjefen min smilte, det er slikt han vil høyra.
Eg er nokså lur,
eg veit kva som trengs.
Eg gjekk opp i lønn,
og fekk sjefen til sengs
(Jon Hjørnevik; «I ein sofa frå Korea» 2001)
Eg les ein heil del lydbøker, men har ikkje høyrt ei einaste av dei på lista di hittil! (Unnataket er Dickie Dick Dickens, som eg sikkert høyrde då det gjekk på NRK radio for lenge sidan). Honningkrukken er elles den einaste her eg har lese som papirbok. Såkalla "klassikarar" er ikkje noko for meg :)
Ivar Nergaard er favorittinnlesaren min, og lydbokversjonen av Minnesotatrilogien anbefalar eg til alle når eg har høve til det. Andre flotte leseopplevingar eg har hatt når det gjeld lydbøker er Mannen som elsket Yngve (lest av Rolf Kristian Larsen), Hypnotisøren (lest av Nils Nordberg), Vindens skygge (lest av Kai Remlov) og Saman er ein mindre aleine (lest av Arnhild Litlere).
Omslaget på lydboka har absolutt ikkje noko å sei for valet av bok.
Eg amma guten min for lenge, sa Mathissen. Du gjorde kva? spurte Arvid Lunde. Eg amma nok guten for lenge, sa Mathissen. Amma du han? Ja, eg amma han fram til han var fire år. Arvid Lunde trudde ikkje sine eigne øyre. Mathissen sa at han syntest synd på guten då mora døde, han hadde lagt han ved brystet annankvar time, og sjølv om det ikkje hadde komme noko mjølk, hadde guten tydeleg sett pris på desse ammestundene. Men eg amma han aldri i det offentlege, sa Mathissen. Der gikk grensa, heime fikk han brystet når han ville, heilt til han var fire år. Då måtte eg bare stoppe, sa Mathissen, då var det bom stopp, men skaden var altså allereie skjedd.
Skaden? spurte Arvid Lunde.
Ja, guten blei Høgre-mann, sa Mathissen.
Ja takk begge deler! Lydbok på veg til og frå jobb, turgåing eller "pusling i heimen". Papirboka ligg på nattbordet.
Eg òg elskar lister. Dette er mi heilt personlege og svært subjektive liste.
Topp 10 - utgjevne i 2012
1. Lars Kepler – Ildvitnet
2. Håkan Nesser - Himmel over London
3. Gunnar Staalesen - Der hvor roser aldri dør
4. Hjorth & Rosenfeldt - Dødens disippel
5. Roslund & Hellström - Tre sekunder
6. Tom Egeland - Nostradamus' testamente
7. Carlos Ruiz Zafon - Himmelens fange
8. Jussi Adler-Olsen – Journal 64
9. Johan Theorin - Sankta Psyko
10. John Hart - Brødrene fra Iron House
Velsigna du dal over fjordan
velsigna du lys over land
velsigna de evige ordan
om håp og ei utstrakt hand
verg dette lille du ga oss
den dagen du fløtta oss hit
så vi kjenne du aldri vil la oss
førkomme i armod og slit
Vi levde med hua i handa
mæn hadde så stærk ei tru
og ett har vi visseleg sanna
vi e hardhause vi som du
no har vi den hardaste ria
vi slit med å kare oss fram
mot lyset og advensti'a
d'e langt sør te Betlehem
Guds fred over fjellet og åsen
la det gro der vi bygge og bor
Guds fred over dyran på båsen
og ei frossen og karri jord
du ser oss i mørketidslande
du signe med evige ord
husan og fjellet og vannet
og folke som leve her nord
- Trygve Hoff
Noen tips til kodekrim:
Arven fra Stonehenge
21/12
Shakespeares hemmelighet
Tempelriddernes arv
Jeg tror også at bøkene til Glenn Cooper er kodekrim.
Det var julekveld i skogen,
fjernt fra verdens ståk og larm,
lå en rødmalt liten stue
heller fattigslig og arm.
Der i stuen, som var dekket
av den hvite julesnø
der lå gamlemor og gumlet
på sitt siste stykke brød.
Gjennom sprukne, frosne ruter
titter julestjerner inn
på de salte juletårer
på den gamles gamle kinn,
og ved gruen, der det ulmet
i den siste tyriflis,
satt han gamlefar og drømte om
en fordums julegris.
Bare armod var å spore
på de gamles julebord.
All den julemat de eide
var en muggen fleskesvor.
Og i taket glødet lampen
som Myklerisk rubin,
der den brente deres siste
dråper juleparafin.
Alt som hørtes denne julekveld
av julelyd og låt
var de gamles såre julehulk
samt julesukk og gråt.
Over skogen ruget freden,
kun en dompapp satt og svor
i et julenek som viste seg
å være fra i fjor.
Da med ett av domme bjellers klang
blir julefreden brutt.
De blir dommere og dommere,
men tier så til slutt.
Og på stien opp til stuen
høres glade juletrinn.
Derpå dunker det på døren,
det er noen som vil inn.
Men det var nok ikke julenissen,
slik en skulle tro.
Der i døren full av juleøl
og julestemning stod
en person med pels, Amerika-koffert ,
briller og sigar
samt en juleklump i halsen,
mens han hvisket: Mor og far!
Det var eldste sønn i huset
og familiens sorte får,
han som ingen hadde hørt ifra
på fir’ogtyve år.
Men nå stod han der og julesang
en julemelodi,
mens han åpnet julekofferten
med julegaver i.
Det var juletre med julelys
og julegrøt med fett,
og de gamle åt og koste seg
og gråt en juleskvett.
Og de før omtalte juletårer
silte gang på gang,
da de begge to fikk nye
sett med tenner i presang.
Stillhet senket seg i stuen,
brutt av julerap og -stønn
fra de juleglade gamle
og den julesendte sønn.
Men da fram på julebordet
sattes juledram og røyk,
gjorde gamlemor et hallingkast
så sengehalmen føyk.
Dog mens julenatten senker
seg med trollskap og mystikk
over juleglede, julestas
og juleromantikk,
lar vi julesangen slutte,
for de gamles julekveld
ble jo nettopp slik vi ventet:
Det ble jul alikevel!
Tekst: Astow Ericson
Melodi: Otto Nielsen
Det snør
himmelsk korrekturlakk
over feilstavet sommer.
Og hør
bylarmen forsvinner
under dalende flommer.
Og vi har hørt at ingen snøfnugg er like
og sånne under kan en tenke på en stund.
Jeg lener hodet helt tilbake
og får et iskyss, på min munn.
Og får et iskyss.
Det snør
stumme stjernesøstre
fra usynlige munner.
Og ør
av angrepet fra myldrende lydløse sekunder.
I dag inntas jorden av en himmelsk hær!
Og uten våpen tvinges hele byen i kne!
Alt går litt langsommere her på jorden
når hele himmelen faller ned.
Når hele himmelen faller ned!
Faller ned!
Takk for den unyttige snø
til bry og til besvær.
Nå inntas jorden av en himmelsk hær!
Og uten våpen tvinges hele byen i kne.
Alt går litt langsommere her på jorden
når hele himmelen faller ned.
Når hele himmelen faller ned!
Når hele himmelen faller ned!
Hele himmelen!
Når hele himmelen faller!
Når hele himmelen faller ned.
Alt går litt langsommere her på jorden
når hele himmelen faller ned.
- Anne Grete Preus
Den kommer på norsk 15. mars til neste år. Har skrevet om det her
Det startet så bra i bok en, men her to parallellfortellingene helt overhånd, synes jeg. I utgangspunktet er jeg ikke så glad i hvordan flere og flere bøker kjører mange parallellhistorier på en gang, så det er mulig andre synes løsningen er veldig bra. For meg ble det for fragmentert, de små avsnittene hvor vi følger enkeltpersoner for korte. I det man er på vei til å dukke ned i den delen av historien hopper man over til neste aktør.
Jeg blir også sittende igjen med en opplevelse av at dette kanskje ikke hadde skjedd i like stor grad om det var en forfatter og ikke flere - personene blir mer og mer flate, og opplevelsen fra bok en om at man ikke bare vil noe med historien, men også med personbeskrivelsene forsvinner.
Men jeg vil gi prosjektet i seg selv kudos - det er en del av historien jeg ikke kjenner til, og det er spennende i seg selv. Det er også utrolig befriende med bøker der kvinner spiller en like stor rolle som menn, og de har gjort en genistrek med å konstruere "binders"-nettverket og skjoldmøyene for å klare det i en tid da de fleste bare har mannligekrigere å vise til når de skal gjenskape historien. Kudos også for å sørge for at aktørene ikke er vesteuropeiske, men kommer fra hele området som strekker seg fra Irland til Kina.
Dette har vore ei kriminellt bra helg. Lyttar til Andres nød av den skotske "krimdronninga" Val McDermid. Har lest ut den fyrste boka om A-gruppen av den svenske "krimkongen" Arne Dahl, - Misterioso, - og har starta på nummer to, Ondt blod.
Koste meg stort med denne historien. Den er godt skrevet og med sympatiske hovedpersoner var dette en fin leseopplevelse. Anbefales varmt som feel-good lesing.
Hæ?? Skjønnar ikkje poenget ditt.
"Omformbar energi"? Kva er det?
Men eg er på ein heilt annan klode. Den skeptiske kloden.