Er diamentralt uenig med deg. Ble nærmest rasende av siste del av denne boka. Meningsløse, unødvendige dødsfall og slurvete oppklaring av intrigen. Første del likte jeg ikke så verst, både underholdende og velskrevet på en lakonisk og veldig dansk måte. Desto større var skuffelsen i siste del.
[…] jeg vet det er en rar ting å nevne, men det er slik jeg husker dem fra den dagen, at de var så friske i kinnene da de kom inn. De så ut sånn som tenåringer gjør etter å ha vært på fjelltur mot sin vilje. All den energien der, all den sunnheten de obsternasig har latt seg eksponeres for. Gleden i ansiktet som de forsøker å skjule, for dagen som likevel har vært fantastisk.
[…] jeg håpet han sa at det hadde gått i vase for meg, men at filmen fortsatt ville kunne vises i sin helhet på et senere tidspunkt, ingen vits i å be om å få pengene refundert. Det krevdes bare tålmodighet på denne kinoen, maskinister som ikke gikk inn på pauserommet like etter at filmen var snurret i gang, men som ble stående, sittende inne i kontrollrommet, i tilfelle.
Og den lange kjøreturen fikk hodet til å klarne opp litt etter litt, tekniske feil ble reparert og med det kom også alt jeg hadde klart å holde i sjakk hele kvelden, tilbake igjen, snek seg innpå meg gjennom vinduet, hjalp ikke at jeg rullet det opp igjen, det satte seg i bakhodet som en altfor klok ugle som på død og liv ustanselig skulle minne meg på hvor fantastiske klok den var.
Kurt bøkene : Erlend Loe, Dr Proktor bøkene: Jo Nesbø
Engel av nylon : Helene Uri. Den boka var så syk, at den gikk rett i søpla. Makan til mørkt makkverk har jeg aldri lest.
Sekser og favorittbok her. Boka blir nok lest flere ganger, og jeg vil aldri klare å låne den bort.
Jeg var nok ikke like fornøyd. Jeg kan godt like opplegget med den hemmelige soldaten i skogen og jentene som krangler etc. Men legendene som er flettet inn og som vel skal være vise og ettertenksomme og lære småjentene noe om livet, synes jeg ikke fungerer i det hele tatt. Jeg er også enig i at illustrasjonene er feilslått. Det er noe med språket også som knirker, er veldig omstendelig og muligens ikke godt oversatt (har ikke lest den engelske). Jeg ble veldig overrasket over at dette er en prisvinner.
Enig, jeg har bare litt igjen. Jeg har ikke ord, så god er boka.
Det er ei bok jeg stadig tar fram og leser. Den slutter aldri å trollbinde meg. Kos deg :-)
Jarle Klepp : Tore Renberg bøkene. Carolin : Maria Gripe Skyggeserien
Den kommer nok tilbake, når jeg ikke er i lesemodus leser jeg blader. Du får prøve å lese ei bok du har lest før, som du vet gir deg noe. Jeg har noen yndlings bøker jeg leser ofte. De gir meg allid leseglede.
Dette er mine gamle dager. - Tore Renberg. Endelig ny bok om Jarle Klepp. Denne har jeg venta på lenge, gleder meg til å lese mere, har selvfølgelig begynt å lese.
Bøkene om Jarle Klepp av Tore Renberg.
Hvorfor i alle dager skal jeg lese ut ei bok jeg ikke liker, når det finnes så mye flotte bøker jeg heller vil lese. Det er min filosofi.
Slutten er knall god. Hender jeg tar fram boka, og bare leser slutten.
Dette har Ragde klart godt. Ho beskriver familiene i blokka på en veldig god måte. Uten å røpe for mye av handlinga, synes jeg den lille piken i trappa, ble spes godt beskrevet. Litt usikker på hva jeg synes om slutten. Bladde til neste side, da jeg trodde boka ikke var slutt. Mulig slutten ble for brå for meg, men jeg skulle gjerne lest en oppfølger. Språket er godt, med gode beskrivelser av det meste, alt fra maten til interiøret. Ei bok jeg mer enn gjerne anbefaler andre å lese.
Jeg begynner da på ei ny bok. Er det ei veldig god bok, må jeg liksom få den ut av hodet før jeg starter på ei ny. Gjør jeg ikke det kan jeg begynne å blande handlingene. Dette gjelder spes om neste bok er i lignende sjanger, feks fra samme tidsepoke.
Hun spurte ikke om å få se, da ble han bare sur fordi hun forstyrret han, hun visste hun ville få se senere hvis hun spurte, men når han nettopp hadde limt inn nye sider ville han ha tegneboka for seg selv.
Anne B Ragde : Jeg skal gjøre deg så lykkelig
Denne leste jeg ut kun på trass. Vanligvis gidder jeg ikke å fullføre en bok hvis den er kjedelig, men her håpet jeg i det lengste at den skull ta seg opp. Det gjorde den dessverre ikke, men da hadde jeg kommet så langt at jeg sto løpet ut allikevel. Men at denne var så sinnsykt populær når den kom ut skjønner jeg ingenting av. Den var riktignok ikke kjedelig hele veien, den begynte ganske bra, og det var ok å lese de første 150 sidene eller noe, men så føltes alt bare som en jævlig lang skitur som aldri tok slutt. Nei, all tjolahoppen som Brage Bragesson konstant sier kan han ha for seg selv.