Denne leste jeg ut kun på trass. Vanligvis gidder jeg ikke å fullføre en bok hvis den er kjedelig, men her håpet jeg i det lengste at den skull ta seg opp. Det gjorde den dessverre ikke, men da hadde jeg kommet så langt at jeg sto løpet ut allikevel. Men at denne var så sinnsykt populær når den kom ut skjønner jeg ingenting av. Den var riktignok ikke kjedelig hele veien, den begynte ganske bra, og det var ok å lese de første 150 sidene eller noe, men så føltes alt bare som en jævlig lang skitur som aldri tok slutt. Nei, all tjolahoppen som Brage Bragesson konstant sier kan han ha for seg selv.
Viser 2 svar.
Jeg følger deg på alt, bortsett fra at jeg begynte å gjespe litt før deg, og jeg syntes også den begynte så bra. En jævlig lang skitur som aldri tar slutt er en god beskrivelse. Må innrømme at jeg skumma litt igjennom sidene enkelte steder, flere steder. Da får jeg alltid litt dårlig samvittighet, men det var så mange gjentagelser og tjolahopper og svada, så jeg hadde valget mellom å skumlese enkelte partier eller avbryte boka. Skuffende etter en god start.
For en merkelig bok, den kan tolkes på flere områder; men her var Det mange kloke ord til ettertanke. Og jeg sitter ig jen med tusen spørsmål som bare han Brage Bragenes kan svare på.
Sist sett
