Jeg likte også denne boka.
Boka portretterer to kvinner; en forfatter og hennes husholderske. Begge er godt skildret, og særlig husholdersken trer fram som en sammensatt kvinne; en despot med et hjerte av gull? Mellom de to utvikler det seg en sta maktkamp, men også vennskap og tillit. Boka handler mye om skam og skyld.
Jeg synes boka er kompleks, til tider litt vanskelig, og jeg føler jeg ikke ble helt ferdig med den. Egentlig har jeg lyst til å begynne på nytt med en gang.
Jeg ser du spør etter den beste leseropplevelsen i år, i entall, men jeg lister opp mine ti beste i ganske prioritert rekkefølge:
Doris Lessing: The grass is singing
Doris Lessing: Martha Quest
Carol Shields: The stone diaries
Marjane Satrapi: Persepolis
Mustafa Can: Tett inntil dagene – fortellingen om min mor
Jette A. Kaarsbøl: Din næstes hus
Salman Rushdie: Haroun and the sea of stories
Kjell Westö: Der vi engang gikk
Kjersti Annesdatter Skomsvold: Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg
Kate Morton: The house at Riverton
(alle bøkene er omtalt i bloggen min: http://www.knirk.wordpress.com)
Dette er en bok det er nesten flaut å like. Og det synes jeg er skikkelig teit, så jeg øver meg på å si at jeg liker den. For jeg gjør det - jeg ble skikkelig hekta. Så er det sagt. :o)
Tja, ser ikke noe galt i det. Jeg skriver grøssere for barn, krimbøker, og akkurat nå en serie for Schibsted. Skriver også blogg om skriveprosessen min. Linken ligger her inne.
Jeg har en lang leseliste og lite tid, så i år må jeg prioritere beinhardt. Har begynt på Lost Symbol, og håper å bli ferdig med en innen rimelig tid. Deretter har jeg lyst til å lese Eirabu som jeg pgså har begynt på og gleder meg til å lese ferdig.
Feist og Magician var en stor leseropplevelse da jeg var 17-18 år. Jeg var helt hekta. Jeg leste bøkene igjen nå nylig, 15 år seinere, og de tålte ikke å bli gjenlest. Jeg synes språket hans var elendig og jeg ble superlei av de veike kvinnene han introduserer (er klar over at dette forandrer seg i seinere bøker). Men det rokker ikke ved den fine opplevelsen jeg hadde den gangen.
Jeg hadde mitt første møte med Doris Lessing i fjor, og det var med Det synger i gresset. Jeg synes det var en fantastisk bok. Hun har en nerve som jeg synes er fascinerende. Og så er det noe med bildene hennes – jeg får mange sterke bilder av det hun skriver og alt er så nært. Husk at dette er debuten hennes.
Kanskje det er som Lesley Hazelton skriver i en artikkel i New York Times: ”Doris Lessing is the kind of writer who has followers, not just readers”.
Jeg har lest flere bøker av henne siden og er dypt forelska.
En stor leseopplevelse - har aldri glemt den.
Handler ikke omtrent alle bøker om lykke? Uansett, jeg gir deg Jette A. Kaarsbøls siste bok Din næstes hus. Den handler om en mann som gjør noen valg for å finne lykken. Noen valg er kanskje mer langvarige: permisjon fra jobben for å flytte ut til havet, andre kanskje mer kortvarige: Å ha et forhold til en gift kvinne.
Jeg ønsker meg 'hest/hester'.
Å kvele gleden er årsak til mye elendighet, å ta vare på gleden kan gjøre mye for å ende elendighet. Riktig godt nytt år til alle her inne!
Dette er en av mine favoritter fra 2009 (som jeg leste i 2009). Innholdsmessig er boka veldig bra, men det er gjennom språket og formen at Shields gjør knock-out på meg. Hun har stålkontroll på hvert ord og hver setning. Hun er forfatter til fingerspissene; både håndverksmessig og kunstnerisk. Nær, distansert – ironisk, vemodig - hun sjonglerer med form og språk, og jeg er med på reisen hele veien. Sammen med Daisy.
For det er Daisy det handler om. Daisy som skriver boka, men samtidig likevel ikke. Shields gjør noen grep i forhold til hvem som egentlig forteller historien. Er det en forfatter eller er det hovedpersonen, Daisy? Begge deler, tror jeg. Vi er med på Daisy sin fødsel og død. Plutselig midt i boka kommer en litt klagende stemme inn og sier at vi nok ikke må tro på alt vi leser, Daisy har en tendens til å gjøre litt om på virkeligheten. Det er så kult.
Merkelig er det også at boka er proppfull av fotografier. Fotografier av menneskene som boka handler om. Jeg var lenge usikker på om dette handlet om virkelige mennesker. Men nei – det er fiksjon. Jeg lurer fremdeles på hvem menneskene på bildene er.
Jeg støtter Kines forslag om Verten =D Den syntes jeg var utrolig bra!
I expect most witches are like that. They are not interested in things or people unless they can use them; they are terribly practical.
The shipping news Chocolate Kameliadamen (selv om det er en opera, så er den også filmet). Da jeg var ung og hadde tid til å lese, lette jeg alltid etter boken hvis det var en film jeg likte. Det var ikke alltid det slo like heldig ut. Dr. Zhivago, f.eks. Pasternak vs Hollywood ...
Dette er en av de beste bøkene jeg har lest i år! Mulig at den blir mislikt så mye fordi de tvinges til å lese den? Husker jeg mislikte sterkt å bli tvunget til å lese bestemte bøker da jeg gikk på skolen.
Sorry - jeg leste Alkymisten og ble ikke helt imponert. Jeg har forsøkt å lese et par andre bøker av ham, men det fenger ikke i det hele tatt.
Helt enig. Utrolig spennende historie. Det skadet heller ikke at den var godt skrevet.
Hvis du søker på tittelen vil du finne en liten diskusjonstråd om boka hvis du vil vite hva andre tenkte om denne (fine) boka! Bra julegave!
Dette er en av de fineste Lindgrenbøkene. Den har alt.
Fant også lost symbol under juletreet - nå er det bare et spørsmål om å få tid til å lese den ...