Bokelskere.no

Heisan
Du får dem inne på Bladkompaniet.no. både e-bok og pocketbok. https://bladkompaniet.no/sok/?q=bente%20pedersen

Drømmer du om å bli forfatter – eller vil du utvikle skrivestilen din?
Eller er du nysgjerrig på hvordan en serieforfatter skriver en serie?
Kurset krever ikke annet av deg enn entusiasme, skriveglede og leselyst.

Forfatter Natalie Normann fra Haugesund har utgitt over 30 bøker og minst 200 noveller/føljetonger – hun gir deg sine beste skrivetips på dette eksklusive kurset. Hun er aktuell med sin nye romanserie Clara Wahl på Bladkompaniet, som eies av Vigmostad & Bjørke.

*Skrivekurs: Romanserie – slik lykkes du
Dato: Onsdag 5.oktober kl 16-19 på Haugesund
Folkebibliotek.
Påmelding: Innen 26.sepember, klikk her: Påmelding til kurset

Epost: Send påmelding på epost: mon-ko-l@online.no

Pris: Kr 750,- (inkludert baguett & drikke. Kaffe og kake).
Alle deltagere får 2 gratis bøker.

Om kurset:
Slik skriver du bok – uten å gi opp
Drømmer du om å skrive en serieroman, men vet ikke helt hvor du skal begynne? Har du en idé, men er ikke helt sikker på hvordan du skal lage en historie av den? Det er lett å bli overveldet og føle seg alene når man står ved begynnelsen av en serieroman. Trenger du råd om hvordan du skal utvikle ideen din, eller hvordan du skal skape spenning som holder i bok etter bok, eller hvordan du skal utvikle karakterene din sånn at de blir levende og troverdige, er dette kurset for deg.

En spennende sjanger – serieromaner er ikke som andre romaner!
En romanserie skal fortelle en historie over mange bøker, holde interessen ved like, få leseren til å glede seg til hva som skjer videre – noe som krever en helt egen innstilling til det å skrive bøker.
Kurset vil se på hva som skiller serieromanen fra andre romaner, hvorfor inspirasjon ikke er noe du kan vente på, og hvilke særpreg serieromanen har. Hva er det egentlig som må til for å skrive en fengslende serieroman og hvordan vet du om du kan klare det?

Egen hilsen fra kursholder og forfatter Natalie:
Mitt fokus er på underholdningslitteratur. De siste 26 årene har jeg skrevet utallige noveller og føljetonger for ukebladene. Jeg har utgitt syv krim- og spenningsromaner, jeg har skrevet tre skrekkbøker for barn, og jeg skrevet en bok for barn om å skrive egne historier.
I tillegg har jeg siden 2007 skrevet to romanserier og holder nå på med min tredje. Jeg har vært gjennom alle begynnerfeilene og utfordringene, og alle gledene ved å skrive en serieroman. Det er en utfordring ikke helt som andre, nettopp fordi serieromanen er et eget fenomen.

Jeg gleder meg til å treffe alle skriveglade på kurset.
Meld deg på og vi sees i Haugesund!
Beste hilsen Natalie Normann

Tusen takk for flott anmeldelse. Haugesund er fin på høsten også. God tur :D

historisk romanserie fra Haugesund i 1919

Tusen takk for tips! Jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne glemme Vera Michaelsen, den tror jeg kan fenge. Dans stille før stormen er ny for meg, den skal sjekkes ut.

Jeg er på jakt etter bøker som passer de på 11-12 år, hvor dansing er en del av historien. Den eneste boken jeg kommer på selv på norsk er Battle av Maja Lunde, og den tenker jeg er for litt eldre lesere. Er det noen her som har gode forslag?

Leste akkurat en bok av Penelope Williamson som var veldig god. Den heter Outsider, men jeg vet ikke om den er oversatt til norsk. Hun har skrevet i hvert fall to som er oversatt. Glynnis Campbell skriver gode historiske kjærlighetsromaner: Sandra Brown skriver i Nora Roberts sjanger. Ellers er Judith Krantz og Barbara Bradfor Taylor gode - men de kjenner sikkert din mor til allerede, regner jeg med! Hva med seriebøker? Der er det mye bra og mye lettlest.

Snart 10-åringen her elsker "En pingles dagbok"-serien, samme med "Timmy Tabbe" og "Tom Gates: Min Geniale verden". Alle disse bøkene er i samme sjangeren, mye humor ispedd noe tegninger som gjør det lettere og mer spennende å lese dersom de leser på egenhånd. "Rampete Robin" bøkene er også populære, disse fås forresten både som lettleste bøker som barna kan lese på egenhånd og i samlebøker som egner seg bedre for høytlesning.

Det beste med Yoko Onur er de to hovedpersonene Yoko og Kara, 12 år. De er helt suverene og man skal lete lenge etter deres like. Historien om hvordan de to starter ReVolusjon for å få orden på mammas liv er morsom, bustete, sår og full av overskudd.

Jeg er helt enig med deg. Jeg fullførte ikke The Long War. For meg var det også mangelen på fremdrift, og så savnet jeg Terry Pratchetts fortellerstemme. Dessuten lot de helten slå seg sammen med en annen enn den de hadde bygget opp til i første boken ... ødela moroa :D

Næmen hei. Jeg har bare skrevet et kapittel - omtrent 30 sider. Så det er jo ikke så mye å skryte av egentlig. :) Og det er jo faaaaaglitteratur dette da.

Jeg har sett de første episodene og er strålende fornøyd. Man blir litt engstelig når gode bøker skal filmes - det finnes nok av eksempler på hvor ille det kan bli, men denne ser lovende ut. Heldigvis!

Fascinert av den vakre byen eller kanskje du skal på reise til Praha? Her er en liste med romaner hvor hele eller deler av handlingen foregår i Praha. Kom gjerne med tips til andre titler som passer inn i denne listen, så kan jeg oppdatere den.

Tusen takk for flott omtale. Det var veldig hyggelig at du ble fornøyd. Jeg vet jo ikke det på forhånd! God sommer :D

Hennes bøker om Canopus satte standarden for Sci-fi for meg, og ingen andre bøker av den sjangeren har truffet meg helt på samme måten. Det femte barnet er også en stor favoritt.

Nesbø har valgt å strukturere romanen ved å dele den inn i fem deler. Hver del har sin fortellerstemme, og gir oss innblikk i hovedpersonen fra ulike vinkler. Jeg får inntrykk av at Nesbø har valgt denne inndelingen etter inspirasjon fra klassisk dramaturgi, og hvordan man kan bygge opp en fortelling gjennom fem deler. I den første delen introduseres vi for viktige karakterer, deres bakgrunn og historie, blir kjent med omgivelser og sted. Her presenteres vi for Johannes og faren, og gjennom tilbakeblikk blir vi også kjent med hva som har skjedd på gården i tidligere år. I del to skjer det en opptrapping av handlingen og plottet. Temperaturen stiger. I boken illustreres dette med drapet på en hjort, en handling som har stor symbolsk verdi for romanen. Del tre representerer klimaks og vendepunktet. Her blir vi vist hvordan livet har endret seg på gården, og for Johannes, og ikke til det bedre. I del fire roer handlingen seg noe ned, og i del fem, som representerer avslutningen og konklusjonen, er det Johannes' mor som kommer med innsikten.

Skårgangar er skrevet i en litterær tradisjon fra 1940 - og 1950-tallet, og det er vanskelig ikke å trekke sammenlikninger til Tarjei Vesaas. Vesaas var kjent for sin symbolikk, og brukte ofte dyr som bilder i teksten. Nesbø gjør også mye bruk av dyr for å forklare. I starten er det sauene. Etter hvert er det en hjort som virker som metafor, og senere er det en uhyggelig scene med en død mus.Vesaas var også opptatt av naturen, og i Nesbøs roman står også naturen sentralt, og ham bruker blant annet været for å understreke handlingen i romanen. I første del av romanen får vi også noen ymt om hvor handlingen går, representert av en gravhaug som gir meg som leser en snikende uhygge om det som venter. Mennesket står også like sentralt hos Nesbø som hos Vesaas. Mennesker som kjemper mot seg selv, og mot hverandre. Mennesket mot naturen, naturen mot menneskene, og omkringliggende krefter. Romanen tar også opp flere eksistensielle spørsmål.

Skårgangar er en svært innsiktsfull roman når det kommer til menneskelige relasjoner, og det ligger en livserfaring i teksten som man oftest finner hos forfattere som har skrevet og levd i mange år. Denne opplevde livserfaringen gir seg også utslag i et veldig godt blikk. Spesielt viser Nesbø dette i en av bokens, etter min mening, beste scener, som utspiller seg mellom Johannes, faren, moren og en søster ved kjøkkenbordet. Gjennom denne helt hverdagslige scenen får Nesbø sagt utrolig mye med få ord, og dialogene her er også gode. Generelt virker det ikke som om et eneste ord i boken er overflødig.

Språket er vakkert, av og til poetisk, og skaper stemninger og følelser hos leseren. Nynorsken høyner bare leseopplevelsen. Det ligger en lengsel og et stort vedmod i teksten, som jeg som leser ble sterkt grepet av. Dette er en type bok du ikke gjør deg ferdig med sånn med en gang, og som gjør det vanskelig å kaste seg over noe nytt.

Skårgangar er en innadvendt roman. Det skjer ikke så mye av ytre handling, og det er veldig mye som sies mellom linjene.Nesbø formidler historien og menneskene i den med en sikker stemme, og er et stort forfattertalent jeg gleder meg til å følge fremover. For meg var denne boken en av høstens, om ikke årets, største norske leseropplevelse.

Hele omtalen her

Lykke til i kveld, Siri :) Jeg tenker det er viktig å få frem at det er stor variasjon og bredde blant bokbloggerne. Ingen er like, og vi er forskjellige som personer, har forskjellig skrivestil, forskjellig smak i litteratur osv.

Asbjørn Hansen bokdebuterer med en dokumentar om sine erfaringer som Kripos-etterforsker. Resultatet er blitt en gripende bok som også gir et godt innblikk i norsk politiarbeid.
(...)
Det er fort gjort at en bok som omhandler reelle drap kan bli spekulativ. Det er sterke saker Hansen tar for seg i boken. Mange av drapsofrene var unge, og ble utsatt for meningsløse forbrytelser. Omstendighetene rundt drapene er i mange av sakene forferdelige.Likevel klarer Hansen å skrive om de ulike forbrytelsene på en svært respektfull måte. Her er ingen grafsing i blodige og grusomme detaljer. Med et nøkternt språk presenterer han de faktaene som han har anledning til å gå ut med. Dette gjør boken enda sterkere for leseren. Spesielt sterkt er slutten på kapittelet som omhandler Baneheia - saken. Her skildrer Hansen avslutningen på et avhør av en av de drapsdømte i saken. Et avhør som ble gjort på åstedet for forbrytelsene.

Boken har en god oppbygging. Selv om sakene i seg selv byr på mye dramatikk, øker Hansen spenningen ved måten kapitlene bygges opp på. Her gjøres det flere ganger bruk av cliffhangere, mens historien glir inn i ulike sidespor. Det gjør boken vanskelig å legge fra seg. Når jeg likevel måtte ta pauser i lesingen, hadde det kun sammenheng med at sakene som ble skildret er sterke og at jeg ble grepet av skjebnene til flere av dem som omtales i boken. I utgangspunktet er dette en bok som man fint kan lese ut på en kveld. Det er også veldig mange gode refleksjoner og bilder i teksten. Jeg ble fascinert av forfatteren på grunn av dette.

Apropos ofrene: Det som hever denne bokens kvalitet, er måten Hansen tar for seg nettopp ofrene i de ulike straffesakene. Han viser dem som mennesker som aldri skulle ha behøvd å bli utsatt for det de ble utsatt for. De skildres på respektfullt vis. Jeg synes også Hansens beskrivelser av sine møter med de som senere er blitt dømt i flere av sakene også er gjort med respekt. Han viser dem som mennesker. Ikke som monstre.

Sakene Hansen tar for seg i Menneskejeger er saker media har skrevet mye om tidligere, og jeg kjente til flere av dem fra før. Det blir likevel noe annet når man får dem presentert fra en som var med på å etterforske og, i flere av tilfellene, oppklare forbrytelsene. Det gir en annen vinkel.

Jeg synes også det var særlig interessant å lese om det nitidige arbeidet som ligger bak en hver oppklaring i en kriminalsak. Kriminaletterforskning er ikke like spennende som den man blir presentert for i krimbøker. Her er det snakk om dager, uker og i noen tilfeller år med rutinepreget arbeid, og lange tider borte fra egen familie. Ikke minst er det interessant å se hvordan politiarbeidet har utviklet seg fra sak til sak, etter som teknikken har kommet lenger og lenger. Hansen gjør også sammenlikninger med politiarbeid i andre land, som i USA. Menneskejeger oppleves ikke bare som en utgivelse i true crime - sjangeren. Aspirerende krimforfattere vil også kunne ha god nytte av å bruke boken i sin research rundt politimetoder.

Mitt ankepunkt til boken er at den burde vært gjennom en grundigere korrekturlesing før den ble utgitt. Det er litt for mange skjemmende skrivefeil i boken. Det er synd, fordi dette er ellers en veldig god bok. Menneskejeger er en bok som gjør inntrykk, og som man ikke glemmer med det første. Da hadde det vært greit å slippe å irritere seg over skrivefeil og manglende ord i teksten. Den manglende korrekturen er dermed årsaken til at jeg ikke gir boken mer enn 4. Innholdsmessig står den til en femmer.

Hele anmeldelsen her