Bokelskere.no

Enig - «erte» passer ikke inn her. «Gjør(e) narr» er vel litt mer treffende/dekkende? - mulig dét også bryter litt med sosiolekten til Mariella, men jeg kan lettere forestille meg at hun kunne klaget over at Atticus gjorde narr av henne ved å bruke tiltaleformene hun reagerer på.

Å, dere har samlest en av mine favorittbøker!!! Kan ikke dy meg, men må komme med en liten kommentar. Lillevi, du skriver:

« Atticus skyver brillene opp i pannen før han sikter. Dette henger sannsynligvis sammen med at det er lettere å se siktet ytterst på geværet, uten briller. At brillene så blir knust spiller i denne sammenhengen ingen rolle.»

Men jeg tror ikke vi skal «ta så lett på» den brilleknusingen. I denne scenen ligger det garantert masse symbolikk - og hvis brilleknusingen ikke hadde betydd noe, hadde den ikke vært med. HVA vi skal tolke inn her? Tja. Det er noen år siden jeg leste boken ... Noen som har konteksten ferskere i minne, som vil våge seg? Og hvorfor har Harper Lee i det hele tatt med denne scenen med den gale hunden? Vil hun vise oss at også vår helt Atticus blir en morder når han føler at han må drepe av hensyn til samfunnet han lever i? Hvorfor sender forfatteren den hunden inn i historien? Og HVA BETYR DE DER KNUSTE BRILLENE???

Jeg tror jeg har hørt om den boken - men aldri sett den! En kollega på slutten av 1990-tallet fortalte begeistret om en bok hun leste for sitt lille barn, og hennes beskrivelse passer veldig godt til din. Jeg lurer på om tittelen var noe sånt som «Alle vi», kanskje med noen ord til ... Med nitti prosents sikkerhet var tittelen i første person flertall!

Jeg husker det som at begeistringen gjaldt tegningene, og at hvert barn i klassen hadde sitt unike særtrekk som barnet som ble lest for syntes var ordentlig gøyalt og litt sprøtt.

Du kommer vel ikke så veldig mye lenger med dette - men kanskje litt???

Njaaa, Lillevi - jeg tror tvert imot at svaret skal markere at han er underdanig, i alle fall i betydningen lydig/tjenestevillig, at han slett ikke er i opposisjon, men innstilt på å rette seg etter alle de ordre han fikk. Jeg mener "Javel" var det høflige standardsvaret en tjener skulle gi. Originalen "Yessum" understreker dette - bortsett fra at "yessum" også har en sosial markør som "javel" på norsk mangler.

Jeg tenker at dette "Javel" tvert imot høres veldig riktig ut - og min referanseramme er en god del alderdommelige bøker, filmer, tv-serier ... At tjenestefolk svarte "Javel" på tiltale, mener jeg er - altså var - ganske vanlig. Jeg måtte gjøre noen søk i Nasjonalbibliotekets digitalsamling for å finne ut om jeg husket riktig - og se for eksempel på s. 54 i denne oversettelsen fra 1960 - boken heter faktisk "Javel, Monsieur" på norsk (originaltittel: Yes, Monsieur).

Jeg er en landkrabbe, men kjenner uttrykket "Javel, kaptein!" fra bøker og filmer med fortellinger fra sjøen. Så jeg fant denne boken: [Javel, kaptein!] (https://www.nb.no/items/d80410511341e64a7c4daa1ff3dcb873?page=5&searchText=Javel) på nb.no.

Også romanen Den gode hyrde er spekket med slike svar på kommandoer fra befalshavende.

I oversettelsene av P.G. Wodehouses bøker formelig kryr det av tjenere som svarer "Javel" - først og fremst den uforlignelige Jeeves, naturligvis. Fra s. 18 i en norsk utgave fra 1981:

• "Jeeves," sa jeg. "De snakker tull."
• "Javel, sir."
• "Det rene pølsevev."
• "Javel, sir."
• "Bare stuete poteter!"
• "Javel, sir."
• "Javel, sir - jeg mener: javel Jeeves. Det var altså det." Og dermed drakk jeg atskillig te, på en iskald og meget talende måte.

P.S. Jeg skjønte at du mente at Biggers siste "Javel" ble litt "Goddag mann - Økseskaft!" - men her er det det alderdommelige i språkbruken (som oversetteren har valgt å legge inn) kommer inn. Selv ved opprop (for eksempel i det militære) var "Javel, (befalshavendes tittel)!" et korrekt svar når navnet ditt ble ropt opp.

Ikke vet jeg, André - men kunne Book Depository gjøre nytten, kanskje? Jeg har kjøpt bøker der flere ganger - det er all kjennskap jeg har til den nettbutikken. (Gratis frakt, jeg bare nevner det...)

Her er selve nettbutikken:

• https://www.bookdepository.com/

Her er "affiliate"-opplegget som vel er det du primært må vurdere:

• https://affiliates.bookdepository.com/affiliates/faq.php

P.S. Gjennom Book Depository får man også søke i databasen til AbeBooks - d.v.s. etter bruktbøker/bøker som ikke lenger er i vanlig omløp.

Jeg vet at vi har ganske like boksmak, ja - inspirasjonen går begge veier, Lillevi! Og tusen takk for gode ønsker. :D

Forslagsstilleren har hittil glimret med sitt fravær. Hvor blir du av, annelingua?

Jeg hadde absolutt til hensikt å både lese boken og delta i diskusjonstråden - men så ble det oppstart i ny jobb og alt dét fører med seg, så jeg tok meg rett og slett vann over hodet der. Heldigvis ser jeg at boken har falt i smak hos flertallet? alle? som har opplatt sin stemme her, så da tillater jeg meg å tenke at det ikke var så veldig dårlig gjort av meg å foreslå en bok til en felleslesning jeg ikke deltok i selv. Og boken skal jeg lese, altså - for all del!

Åh, var den solgt? At jeg ikke så dét, da? Kan det være at den ikke var solgt da jeg så den... - nei, det kan det vel ikke, ikke hvis du så den før meg, Marit! Takk for at du sier fra, så minimeres forhåpentlig bomturene herfra og inn i den nettbutikken.

Det ser ut til at Nynorsk antikvariat har den (pr. 03.02.2019), til kr. 250,-:

https://www.antikvariat.net/nb/nyn84733-den-store-brodrene-grimm-boka-grimm-brodrene-nynorsk-antikvariat?currency=NOK

Jepp: Den knuste krukken av tyske Heinrich von Kleist. Skrevet i 1806 - forfatteren kaller det et lystspill. Årsaken til at jeg vet det, er at jeg snart skal se stykket på Det norske teatret - her er Aftenpostens anmeldelse:

https://www.aftenposten.no/kultur/i/rLxgKa/Anmeldelse-av-Den-knuste-krukka-Det-er-alltid-morsomt-a-se-kate-maktmenn-falle

Andre anmeldere er tilsvarende begeistret over oppsetningen til Det norske.

Dette er "(d)en store klassikeren innen tysk drama", forteller manusbanken www.dramas.no om stykket til von Kleist.

"Rettssalsdrama med skjær av komikk" skriver Det norske teatret selv om forestillingen.

Og ellers så har du jo alltids

• alle Perry Mason-bøkene til Erle Stanley Gardner, selvfølgelig - hvis du vil holde deg mer i samme gate som John Grisham.
• Og en nyere amerikaner (oversatt til norsk på 1990-tallet: Steve Martini. Flere av bøkene hans har titler som er begreper fra strafferetten - jeg mener å huske at hovedpersonen er en advokat, og at en del handling foregår i rettssalen. Mener jeg leste "Utilbørlig påvirkning" den gang da - men husker ingenting av handlingen, så du får gjøre litt grunnforskning selv. ;)
• "Barneloven" av Ian McEwan - filmatiseringen gikk nylig (høsten 2018) på kino med Emma Thompson i hovedrollen som dommer.)
• "To Kill a Mockingbird"/"Drep aldri en sangfugl" av Harper Lee - en rettssak er det sentrale temaet i denne klassikeren, som for øvrig er knallbra. :D
• Flere bøker av den engelske advokaten og forfatteren John Mortimer om advokaten Rumpole - dette er fornøyelige bøker, men også en god innføring i det engelske rettssystemet; Mortimer visste hva han skrev om. "Rumpole of the Bailey" er en av titlene i serien (som også dannet grunnlaget for en severdig BBC-serie (som du kan se på YouTube), og radiohørespill som jeg ikke har hørt. Samme Mortimer skrev for øvrig også det satiriske skuespillet "The Dock Brief", uten Rumpole i hovedrollen - og nå forteller Wikipedia meg at også dette manuset ble filmatisert. Jeg har altså ikke sett filmen (som er fra 1962), men jeg leste stykket for mange år siden. Anbefales - men det er spekket med begreper fra det engelske rettssystemet, så det kan være lurt å ha en god ordbok for hånden. (Eller engelsk Wikipedia.)

Aha - takk (også til Jostein Røyset); moro å vite. Jeg spurte etter boken i en bokhandel i ettermiddag, men den hadde de ikke, gitt. Jeg ble henvist til kjedens filial i sentrum, så vi får se i løpet av uken...

Tja - jeg syntes jo det var gøy å få motivert så mange til å få lyst til å lese Bringsværd; ellers så tenker jeg jo at spesielt om det er tett mellom "førsteplass" og "annenplass", kan bøker som ikke nådde helt opp være verdt å reflektere over i nye runder. Så om du orker å lage resultatlister igjen, gir i alle fall jeg tommelen opp for det!

Så bra! Både at mine tips var til nytte, og at du har gjenoppdaget Hagerup. Ja, hun var strålende i flere sjangre!

Jeg var aldri interessert i sci-fi, så derfor var jeg helt uinteressert i Bing&Bringsværds forfatterskap også. (Ruffen-æraen inntraff da jeg var vokst forbi barnebøker. For en stund - inntil jeg ble voksen nok til å lese dem igjen.) Først for noen år siden tok jeg et lite oppgjør med mine egne fordommer på det feltet - og da hadde jeg jo også for lengst utnevnt Bringsværds London-guide til en av mine favorittbøker.

Næmmen - da må jeg vel få tak i den selv med det første, da jo! ;D Hva var overvekten, da - når du skriver "rein utklassing"? Jeg blir jo nysgjerrig på hvor mange som fikk lyst til å bli med på å lese Bringsværd - men av en eller annen grunn blir resultatene tatt bort når avstemningen er over?

Bringsværd har altså en helt unik måte å få sagt tingene på... knegg. - Jeg skjønner at du falt for den omtalen! (For jeg regner med at det der var et sitat av Bringsværd selv.) (Jeg oppdaget forresten nylig at barnehagen som hans figurer "Karsten og Petra" går i - ja, den heter Duestien barnehage. Og Bringsværd vokste jo opp rett ved Duestien - du er såpass lokalkjent i nabobyen at du vet dét, ikke sant?)

P.S. næmmen - var det et så populært forslag, altså? - Og har avstemningen begynt? Jeg har jobbet litt mye i det siste, så jeg henger visst litt etter.

Dem har jeg lest! Og de har vært med på å gi meg lyst til å lese mer av skjønnlitteraturen hans. (Essay-bøkene hadde jeg et forhold til fra før.) Den store aha-opplevelsen min, altså den første, (altså bortsett fra Gobi-bøkene,) var imidlertid "Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang". En fascinerende måte å bygge opp en historie på - og handlingen kretser om viktige problemstillinger (som hvordan man forholder seg til andre) uten å bli banalt moraliserende.