Bokelskere.no

Tre poeng for godt språk og enestående antall cliffhangere. Men særlig siste fjerdedelen er fullstendig utroverdig både når det gjelder handling og persongalleri, og dermed blir det umulig å engasjere seg i noen av delene.

Takk til deg. Fant boken på bibliotekets ebokutlån og har begynt å lese :-)

Til de som har Verdensbibliotekutgaven av Historien. Ikke les det innledende essayet av Kirsten Thorup. Megaspoiler! Utrolig irriterende!!!

P.S. Etter å ha lastet ned utdrag fra den engelske oversettelsen, ser jeg at det spoiles villig vekk i forordet der også. Så lenge det ikke er nødvendig for å presentere en roman, synes jeg det er respektløst overfor leseren.

Når noen forsøker å plassere en narcissistisk merkelapp på andre, så passer den gjerne bedre på dem sellv.

Plottets oppstart og kjerne er at en ung gift kvinne ikke ser annen utvei til å bli kvitt sin brutale ektemann enn å føde et barn der hudfargen avslører at ektemannen ikke kan være barnefar. Høres dette troverdig, når det ville vært langt tryggere og enklere å dra sin vei? Attpåtil ville hun fått sett hva som var utenfor stuedøra... Denne romanen tar virkelig kaka i kategorien "Utveier som vil komplisere ditt liv (og andres) ti tusen ganger mer enn det problemet du stod med i utgangspunktet". En latterlig bok.

Jon Fosses bøker. Så har du "Gilead" av Marilyn Robinson. Den siste handler primært om å være menneske, men hovedpersonen er en amerikansk prest i sørstatene som også funderer en del over sitt forhold til Gud og menneskenes søken etter spiritualitet.

Ellers leser jeg ikke forkynnende bøker, så jeg kan ikke hjelpe deg der. Ville kontakta kirken elns. og hørt om de har noen forslag.

Jeg syns "bøker med kristent innhold" er en merkelig inndeling. Betyr det forkynnende, eller betyr det bøker om religion? Betyr det bøker som tar utgangspunkt i en kristen kultur, uavhengig av handling, eller må det religiøse være sentralt? Skal det kun være bøker som er positive til kristendommen? Hvis ikke, kan du jo prøve deg på å anbefale "Tjenerinnens beretning" eller noe sånt, og si at den handler om kristen fundamentalisme.

Jeg leste ut boken på en kveld. Så leste jeg den en gang til! Den er velskrevet og med et sjeldent driv; tok meg tilbake til Budapest som jeg besøkte flere ganger i mine jentedager, sent på 80-tallet, men før muren falt. Jeg hadde glemt sjokoladeesken med «kattetunger» (s. 78), som jeg - i motsetning til Csango - likte; nå husker jeg den! På tross av valutarestriksjoner kunne ungarerne besøke Vesteuropa hvert 3. år, så landet kjentes ikke isolert slik Polen var det.

Jødeforfølgelsene kjente jeg til, Donau som ble rød av blod; men det interessante med Csangos bok er at det her er enkeltindivider, forfatterinnens familie, som trer frem. Leseren deler hennes undring over hva som faktisk kan ha skjedd. På s. 164 beskriver en slektning Csangos farfar som han kjente godt: «Han var en aggressiv mann, og i forretningsverdenen var han ikke særlig populær.» Like under omskriver Csango dette til «en dyktig forretningsmann». Ja, utvilsomt; men «aggressiv» er ingen positiv egenskap, og her kan vi kanskje se forklaringen på at han ble angitt. Vi må også undres over at en såpass selvhevdende mann i lengden holdt ut med en kone som virker rent narsissistisk: Hun var middelklassejente, men oppfattet sin bakgrunn som adelig (s. 14). Hun var bare opptatt av sine egne tårer, ikke barnebarnets gråt (s. 58). På samme vis måtte søsteren Iby stå på pinne for henne, til Iby valgte å avslutte sitt liv (s. 99). Ektemannen kunne bli «gal av sjalusi» (s. 12). Kanskje hadde han - som barnebarnet er inne på – faktisk forlatt sin kone Magda og lagt Ungarn bak seg.

Noen av Csangos betraktninger virker likevel lite gjennomtenkte, som når hun skriver at besteforeldrene på et fotografi «ser ut som om de skal på safari» (s. 22). Hallo? Farmoren har på seg pelscape og høyhælte sko, og bærer en diger blomsterbukett; farfaren er i dress og hvit hatt! Er det slik Csango tror folk kler seg for en safari?! En annen pussig betraktning om farmoren: «Jeg ser jo ikke jødisk ut, kunne hun si, som om det var en god ting.» (s. 31) Ja, selvsagt var det en god ting, som innebar muligheten for overlevelse mot alle odds – det gjorde det mulig for Magda, etter å ha unnsluppet dødsmarsjen som ville endt i Auschwitz, å returnere til Budapest i et tog fullt av tyske (!) soldater.

En annen rar ting at ingen har gått gjennom manuskriptet med Csango og rettet i hennes bruk av «[den gang] da» og «[gjentatte ganger] når». Det virker ikke som hun skjønner forskjellen, så vi får setninger som «hun var vant til at folk lyttet da hun snakket» (s. 147) – det skal selvsagt være «hun var vant til at folk lyttet [de gangene] når hun snakket». Eller «jeg så ofte at han ble urolig da hun ringte» (s. 42) når det selvsagt skal være «jeg så ofte at han ble urolig [gjentatte ganger] når hun ringte». Det er mer av det, og det er svært forstyrrende, for en lurer jo – HØRER hun virkelig ikke at dette er feil? Csango skriver jo drivende godt, og det er svært bra at hun fikk skrevet og utgitt beretningen om slekten hun kommer fra.

Den vil jeg gjerne også lese. Men i likhet med Jostein må 'Vi' leses først.

Det er ikke så lenge siden jeg leste Torbjørn Færøviks Orientekspressen, og jeg ble veldig imponert både over kunnskapene hans, men også over måten han skriver på.

Håkan Nesser er en av mine favorittforfattere. Anbefaler Levende og døde i Winsford. En finurlig liten krimhistorie.

Jeg befinner meg fortsatt i Spania og langt inne i Garps verden denne helgen også, og jeg trives så godt der at jeg har ingen hast med lese ferdig John Irvings eminente roman.

Byråkratiet her nede, gjør at jeg må hjem, skaffe dokumenter jeg ble fortalt jeg ikke trengte, for så å returnerere i håp om at de blir fornøyde og skifteprosessen kan starte. Det siste er jeg langt fra sikker på ut i fra andres erfaringer her nede.

Ønsker alle en fortsatt god helg, og håper på Edvald i morgen. Ble så glad når jeg fant ut at jeg i hvert fall kan følge Sykkel VM på NRK nettradio.

Ja, jeg har skrevet dem opp alle sammen, forelska meg umiddelbart da jeg leste den første i The Deptford Trilogy, og tenkte at jeg ville vente med neste bok til ting roer seg, og jeg evner å gi forfatteren den oppmerksomheten han fortjener.

Beklager, RIP, der bomma jeg stygt, kanskje det var ønsketenkning at han fortsatt levde. Bøkene hans ligger på lista over romaner jeg virkelig ser frem til å lese ;)

Du kan legge til "Schopenhauerkuren" av Irvin D. Yalom. Fiksjonsdelen - selve romanen - er ikke særlig interessant, men de innskutte kapitlene om Schopenhauers liv og lære - og han var litt av en type! - er vel verd å lese.