De første kapitlene er ekstremt bra, så levende fortalt og selvopplevd, fra en forfatter oppvokst med dansk mor - les også Anne Bitsch' Går du nå, er du ikke lenger min datter. Deretter blir Ragdes bok fiksjon og historieforfalskning. I Hellelidenvej finnes et hus med et takvindu som gir troverdighet til noe i historien, men HALLO, Anne Ragde, danske jøder omkom IKKE i gasskamre, de satt i Theresienstadt, fikk Røde Kors-pakker og kom levende tilbake til Danmark, takket være regjeringens innsats. Meget bra fremstilling av danske jøders situasjon under andre verdenskrig: https://www.youtube.com/watch?v=i183bWCEp_c
We are blind to the future. We can barely hold on to our strange versions of the past. We see only a little of what is directly before us. We know almost nothing. The only way we can stand it, is not to care. I care and I can't stand it.
Praktfull bok for alle som gjerne vil ha en kikk inn i steinalderkultur og i australnegrenes livssyn som noen av dem prøver å holde i hevd - at verden må synges frem for å finnes!
Makeløst møl. Det presiseres at offeret har LYST HÅR - på s. 17 og s. 37 - og at hun er INDIANER, se s. 22 og s. 133. Ikke en eneste gang spør hennes ektemann seg hvordan en indianerkvinne kan ha nordisk utseende - og han er POLITIMANN! Heller ikke en lærerutdannet omgangsvenn stusser på en blond squaw, heller ikke de andre i politiet - ikke rart norsk politi krøkker til så mange saker. Forlagets konsulent? Ikke et våkent øyeblikk der heller? Og forfatteren; Torjussen/Dahl, går fortsatt rundt, helt på jordet, og mener indianere er lyshårete? Dette er FLAUT.
Postkassen var full, så han. Et reklameblad hang halvveis flagrende ut av sprekken, som i et fluktforsøk.
En sterk anbefaling som jeg stiller meg bak.
Det er mange som føler med deg, Julie.
Ikke slett brukerprofilen, det er så lett å angre.
I løpet av alle mine år som medlem, så vil jeg påstå at det har vært uvesentlig med politiske diskusjoner. her inne. Når en av våre søstre og medlemmer opplever å få tilværelsen snudd på hodet og verre enn det i Gaza, så skal vi ikke kunne tåle hennes lidelse og frustrasjon? Og hva som er rett forum og ikke, er rett og slett uvesentlig. Medfølelse er viktigere enn alt.
Fin bok om å slite med kronisk sykdom som iallfall ikke vil bedre seg, om betydningen av gode naboer, om å bli utsatt for Navs ansatte og deres regime, og om Oslo by fra Langøyene i fjorden til Bjerke og livet på Linderud senter. Anbefales!
Hvis du har lest din Anne fra Bjørkely og vet hva en beslektet sjel er, så må du lese The Blue Castle også. Les og gråt, men les den!
Denne boken er skrevet for voksne; hovedpersonen Valancy Stirling er 29 år. Og ugift. Som var noe skammelig på den tiden.
Jeg har ingen diktsamlinger av Tranströmer, dessverre. Har funnet diktet på nettet for lenge siden og registrerte ikke da noet første vers.
Vær så snill og stopp, Tralte., som Lillevi oppfordrerr til lenger ned i tråden. Ha litt medfølelse.
Ja.
Hei!
Jeg har lest de bøkene som har kommet ut på norsk og kan anbefale forfatteren, synes kanskje den siste var den svakeste. Begynn fra begynnelsen.
Jeg skjønner hva du mener, leste 110 bøker i fjor og bare 20 av dem var fra min egen samling.
Jeg ønsker å følge ditt eksempel, har vel i underkant av 400 uleste pr i dag. En bok på øret trenger jeg ved siden av, men utover det så lar jeg meg inspirere av deg.
Du finner den her, på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. Og du har tilgang til boken med norsk ip-adresse.
Ja, veldig, kroppen min reagerer bare jeg tenker på det.