Karin Berg siterer En moderne familie av Helga Flatland
12:19, 11. januar 2018 Ingen har det som favoritt.
Jeg venter en stund, til jeg er sikker på at hun ikke våkner igjen, så pakker jeg dyna tettere rundt henne, larver henne, som Liv og jeg kalte det da vi var små. Mamma, nå kan du larve, sa vi, og mente hun skulle pakke dyna tett rundt oss på alle kanter, slik at vi lå som i en puppe.
Forferdelig kjedelig. Styr unna. Søtsuppe uten handling
For meg, skole er svette greier ass. Jeg sverger, hoden min blir varm der. Jeg sitter der liksom, og jeg følger med og sånn, hvert fall noen ganger jeg gjør det, [..]
Karin Berg siterer Krokodillevokteren av Katrine Engberg
13:44, 19. desember 2017 Ingen har det som favoritt.
Det lange, lyse håret lå i klebrige tentakler og formet en barnetegningssol rundt hodet hennes.
Idiotisk plott og svært usannsynlig utvikling. Måtte hoppe over flere kapitler. Skuffende!
Forferdelig kjedelig. Hopper i alle retninger og har en svært langsom fremdrift. Orker ikke lenger enn halvveis.
Då eg las boka til Vigdis Hjorth: Arv og Miljø, las eg ho som ein roman. Så begynte rykta å svirre: var det ikkje ein roman, var det derimot ein biografi, skjult bak romansjangeren?
Kor går grensene for kva ein kan kalle ein roman, kor går grensene for å dele absolutt alt med alle, - utan at ein skal stillast til ansvar for det ein skriv.
I boka til Vigdis Hjorth blir systrene sine mailar referert i detalj, men då det er ein roman tillegg forfattaren romanfigurane sine (systrene) tankar som ho ikkje har noko belegg for å vite noko om: altså ho diktar, slik ein romanforfattar gjer.
Så kjem Helga Hjorth med eit motsvar i boka Fri vilje der ho imøtegår systera sin roman, med ein ny roman. I sum blir det ein offentleg skittentøyvask, - ei familiefeide, i romanens form.
Er dette greitt? Sjølv har eg nok ikkje tenkt alvorleg over tema før nå, - nå skjer det nettopp fordi Helga Hjorth nektar å sitte roleg å sjå på at Vigdis Hjorth blottlegg familien på denne måten. Offentleggjer alt som har skjedd mellom sysken og foreldre, utan at dei involverte har hatt noko dei skulle sagt.
Me har hatt diskusjonen om Knausgård sine bøker Min Kamp, som og høyrer heime i denne "blandingssjangeren", og eg meiner å sjå at det er blitt meir og meir av slike "biografi-romanar". Er det ei styrke eller svakheit? Er det ei teikn på at desse forfattarane har "for lite" å skrive om, og derfor må bruke eige liv meir detaljert enn det er gjort før, eller er dei derimot geniar som i kunstens namn bør vere unntatt vanlege reglar om å ikkje skrive injurierande om andre...
Alle forfattarar bruker litt av seg sjølve og eige liv, - men igjen: kor går grensene mellom romanen og biografien...
Karin Berg siterer På høye hæler over Grønland av Siri Østli
11:56, 4. september 2017 Ingen har det som favoritt.
- fyren hadde jo bolleklipp! Bolleklipp størrelse XL, håret hang ned på skuldrene og over øynene, med brillene som små periskoper ut av hårgardinen.
Karin Berg siterer Mannen som gjorde ektemenn sjalu av Jilly Cooper
19:42, 28. august 2017 Ingen har det som favoritt.
Utenfor beundret fullmånen speilbildet sitt i gullfiskdammen, og en mild vestavind rusket i de nakne kvistene på den berømte blåregnen rundt vinduet.
Hilde S som svar til Cathrine :
15:31, 20. august 2017 Diskusjon: Cathrine om En egen musikk av Vikram Seth av Vikram Seth
Eg les boka for andre gong, las ho sist då ho nett hadde kome ut. Ei nydeleg bok, må vere eit funn for dei som i tillegg til å vere bokelskarar, og speler eit instrument. Og sidan eg ikkje hugsar slutten følgjer spenninga meg heile vegen.
Hvis det erkjærligheten som påføres oss sår, hvordan skal vi da helbredes?
Cheries ansikt var uttrykksløst, bortsett fra en sitring ved munnviken nå og da, som betydde hva? Hun kikket på neglene sine og bestemte seg for å bruke tennene sine til litt manikyre.
Han satte tomflasken fra seg på bordet og kom med en serie høylytte rap, som en rasende sjøløve som kaller på sin make.
Slipset hang skjevt og håret strittet til alle kanter, som en hveteåker som trengte tresking.
- jeg har gikt i skulderen og i kneet. Skulderen er brukket to ganger. Legene rørte den ikke, tok bare røntgen. Jeg har hatt minst to operasjoner for stær, men jeg har aldri hatt et hull i tennene. Se selv. Hun åpnet munnen. Riktig nok, ingen plomber, ikke så rart kanskje, når du ikke har en tann i munnen.
Nylonteppet var i to grønnyanser og så langflosset at det kunne trengt en omgang med gressklipperen.
Det siste jeg så av henne var kittelen som svulmet i vinden. Hun lignet en varmluftsballong sekundet før oppstigning.
Jeg vil foreslå: Wilbur Smith og Jussi Adler-Olsen. Du får hvertfall nattesøvnen ødelagt av bøkene til disse, Det har jeg smertelig fått erfare.
Ja, vingeskyting (godt ord), heldigvis så var jeg en av dem som både gikk på biblioteket Går enda der faktisk, Kjøper aldri selvbiografier, låner dem heller og blir like skuffa hver gang...også hadde jeg 2 eldre brødre .....ble lest mye western og krim da jeg var jentunge. Heldigvis må jeg si....for jeg har flykta inn i en annen verden, både titt og ofte. :)
Jeg hadde en mor som ble skikkelig sinna da det var plikt å lese Hamsun på Videregående. Hun skjønte ikke at en gammel nazist skulle få så mye oppmerksomhet.
Sist sett
