jeg gikk ikke i min fars fotspor
men jeg så dem
uten de sporene
kunne jeg aldri valgt en annen vei
somrene står i kø
noen sniker og kommer seg alltid først
sommeren i år er allerede glemt
og sommeren i fjor kan jeg heller ikke huske
det eneste jeg vet er at de for lengst er forbi
mens sommeren 1964 rykker stadig nærmere
og åpner sine farger fra et sort fotografi
som jeg lener meg over
jeg er gammel nok til å ha ingen tid å miste
en dag skal somrene stå i omvendt rekkefølge
og den sommeren før jeg ble født
da jeg seilte
med min døde farfar til København
skal snart være min siste
Jeg skriver bittelittegranne på http://www.stigovevoll.no. Blir mest når ånden kommer over meg...
En meget godt skrevet bok som fikk meg til å reflektere og ga meg nye perspektiver på både livet og døden.
du
jeg kan stå for eksempel i bakgården
med favnen full av flatklemte pappesker
eller i kjelleren og sortere diktbøker
kjøpt inn altfor billig
og kjenne noe i lufta
et sus
noe jeg aner er deg
uten at jeg hører deg
du hadde alltid cowboyboots på deg
alltid olabukse, t-skjorte, vest og nikon
har du tid, var det første du sa
og halte fram rullingsen
ja da, sa jeg
og henta kaffe
du med blikket som kunne fryse tid
du som kunne se rett inn i steinen
du med en lang senete pekefinger som tok over for blikket du som kunne tegne katter som ingen andre
Eg orka ikkje lese ho ut, men mitt inntrykk er at dette er ei unge vaksne-bok, ikkje ei ungdomsbok.
Den nye Gud, medisinen, tar mye av glansen fra livet. Med sin risikofokusering skaper den frykt. Med sitt sunnhetsraseri stjeler den lek og nytelse fra menneskene. Med sine ideelle livsstilskrav fører den folk inn i strev og skam. Med sin kroppsperfeksjon gir den mange følelsen av å være feil og lite verd. Med sin pille-for-alt-som-er-ille-kultur tar medisinen eksistensielt drivstoff fra livet: Sorg, tvil, nedtrykthet og smerte. Med sin diagnosemani tar den ekte følelser fra døden.
Når døden likevel nærmer seg, er fortsatt medisinens prosjekt motstandskamp.
Svære behandlingsressurser settes inn. Gjenoppliveing også av eldgamle og kronisk syke mennesker er rutine. Folk som snart skal dø holdes kunstig i live med intravenøs væske og sondeernæring.
Helse er å få til en bæsj.
Mars ble en rekordmåned for fine leseopplevelser, men jeg må vel likevel trekke frem Knut Hamsuns "Markens grøde" og Axel Jensens "Ikaros" som de mest fremtredende :)
Jeg var, som de fleste, medlem av Bokklubbens Barn, og jeg husker meget godt "Bestevenn og bestefar". Den handlet om en skolegutt som skulle ta med seg et eller annet interessant til skolen for å snakke om det. Klassekameratene tok med seg blant annet kjæledyr og hobbyer, mens denne gutten tok med seg sin egen bestefar - som satte seg ned foran klassen og fortalte dem historier om gamle dager. Den boken likte jeg utrolig godt!
Jeg har en notatbok hvor jeg med fyllepenn og sirlig løkkeskrift noterer gode sitater og andre utdrag fra hver skjønnlitterære bok jeg leser, samt at jeg skriver et ørlige sammendrag i stikkordsform for meg selv. Foran i notatboken har jeg en liten innholdsfortegnelse. På denne måten holder jeg styr på handling og hovedpersoner, noe som ellers kan bli rotete med et tempo på et par bøker i uken. Sært - men nyttig ;)
De fleste av mine venner og kollegaer har fått med seg at jeg skal lese de "viktigste" verkene i den norske litteraturhistorien i tiden frem til nyttår. Med et tempo på et par bøker i uken, skal det holde hardt. Men da blir det jaffal "De 100 viktigste" ;) Finnes det for øvrig en slik liste, eller må jeg ta det på slump og nysgjerrighet?
Mitt siste kjøp til meg selv var Sigurd Hoels "Syndere i sommersol". Imidlertid kjøpte jeg Sigrid Undsets "Jenny" i gave til en jente i dag :)
A deserted library in the morning - there’s something about it that really gets to me. All possible words and ideas are there, resting peacefully.
Utrolig fin tråd;-) Så moro å høre hva slags karakterer som treffer ulike mennesker, her er mine!
Jeg har såå mange at det er vanskelig å trekke frem favorittene, akkurat som en skal velge de beste til å spille på laget! Da er det godt at jeg (nesten) alltid heier på den underdogen eller antihelten.
Som Madame Bovary, hun er alt annet enn elskverdig. Her er en kvinne som er helt låst i sin samtid, prøver å gripe til seg litt frihet og kjærlighet, før hun blir kvalt av sin rolle.
Holden Caulfield en jeg aldri kommer til å glemme, som jeg stadig må vende tilbake til. Han er redd, ensom og misforstått,istedenfor å nå ut til andre, trekker han seg inn i seg selv. Han ser kun verden for dens hykleri og falskhet. Det er hjerteskjærende hver gang.
Så er det min sjelvenn Jane Eyre, hun er den ultimate survivor. Hun er sterk, tålmodig og full av prinsipper. Jeg er alltid like stolt av henne for hva hun klarer å overleve og komme seg sterkere ut av. Det at hun drar fra Mr Rochester vrir seg alltid i meg, men så ender det jo godt alikevell.
En annen underdog er Anne Elliot fra Persuasion, hun er en underkuet kvinne med et knust hjerte. Tårene renner i strømmer når jeg leser om Annes stille sorg over tapt kjærlighet, samtidig som hennes familie håner og kommanderer henne rundt. Det er en karakter som vokser med hvert ark og til slutt er en fullverdig heltinne.
Kafka Tamura fra Kafka på stranden og Toru Okada fra Trekkoppfuglen er to av mine absolutte favoritter fra Haruku Murakamis surrealistiske og hverdagslige verden. Disse to karakterene når helt inn til hjerteroten din og får deg til å se innover deg selv.
Herregud kunne ha holdt på i evigheter, her er noen få til Ask Burlefot, Elizabeth Bennet, Epp, Professor Andersen, Blue van Meer, Josef K, Elias Rukla, Anna Karenina, Dorian Gray og Margarita.
Hei Ser etter intervjuer eller omtale over Frode Gryttens forfatterskap! Er det noen her som kan gi meg noen tips om artikler dere har lest! Ser etter kvalitet;-)
Takk fra en som aldri får nok av Frode Grytten!
Utrolig bra serie! Ble glad at en serie fra bibliotekmijøet endelig ble skildret(snart bibliotekar selv. Men gud så kleint det ble, holdt jo på å gå på veggen hjemme i stua. Skildret godt hvordan en arbeidsplass fungerer, spesielt det med hvor en skal sitte og ikke sitte i kantina! Ellers var skuespillerene troverdige og gode, som for meg gjorde hele serien.
Takk for mange gode lesetips, er å jakt etter gode bøker om 2.verdenskrig av personer som har opplevd den.
Kan også anbelfale Daniel Mendelsohns Forsvunnet og Auschwitz. Nazistene og den endelige løsningen av Laurence Rees.
Begge bøkene belyser så mange punkter som i lang tid har vært veldig i begravet, akkurat som Tatiana de Rosnay har gjort i forhold til hvor mye franskmennene deltok i å deportere franske jøder.
I Rees sin bok er dette kapitlet av fransk historie grundig tatt for seg til denne leserens store forferdelse.
Åh får såå mange gode minner om timer helt bortført til svenske hemmelighetsfulle skoger og til bråmodne ungdom. Jeg tror jeg nesten må sette igang med serien igjen