I boka sjonglerer Orange med betegnelsene, og han påpeker jo selv på side 136 hvor mange aksepterte versjoner som finnes. I et intervju fra 2018 bruker han likevel gjennomgående native eller innfødt.

Som den allsidige samfunnsforskeren han er, tar Diamond rimeligvis forbehold om overførbarheten av mange av sine funn og løsningsforslag.

Topp fagbok om leveforholdene i tradisjonelle samfunn.

Det som gir denne boka skikkelig driv går fram av undertittelen om hva vi kan lære. Diamond har riktignok ingen planer om å føre oss tilbake til enkle liv som fangstfolk og jordbrukere verken av romantiske eller sivilisasjonskritiske grunner. Han vil derimot bruke kunnskapen sin om disse folkeslagene til å utfordre leserne til å gjennomgå etablerte måter å gjøre ting på i vår del av verden.

Diamond har valgt ut ni felter for detaljert analyse. Her er det blant annet kapitler om barneoppdragelse, eldreomsorg, religion, kosthold og krigføring.

Spesielt synes jeg kapitlet om konfliktløsning var nyttig fordi Diamond får godt fram både fordelene og svakhetene ved bruk av forhandlinger også når det gjelder overgrep og forbrytelser. I Norge har vi økt bruken av forhandlings- og forsoningsmøter i behandlingen av f.eks ungdomskriminalitet og i familieretten.

Spesielt tidsriktig er kapitlet om «konstruktiv paranoia» som tar for seg stammefolks årvåkenhet og forsiktighet i håndteringen av risiko. Før eller seinere vil et dødt tre falle ned; derfor slår man ikke leir under et slikt tre selv om risikoen i øyeblikket synes liten. I møtet med med en ny og ukjent virus er det rasjonelt å være overforsiktig også i vår del av verden.

På sitt vis bygger Diamond videre på Renfrews Prehistory som jeg omtalte tidligere i år, men han skriver langt mer personlig og med romslig bruk av gode historier. I de siste kapitlene om språk og livsstilssykdommer, blir han overivrig misjonerende for gode ting som språklig mangfold og redusert forbruk av salt og sukker. Alt dette vet vi vel utmerket fra før, gjør vi ikke?

Nå har jeg lest hele tråden om att, og funnet noen titler jeg vil sjekke ut:)
Mine bok minner fra barndommen er nok av forfattere som Roald Dahl, Lewis, Doyle og serien om Puk av Werner:) Fine gode minner.
Men allerede som 12 åring leste jeg Vainno Linnea, som til dags dato fremdeles holder seg like godt.

Jeg hadde flaks og fikk kjøpt boka om Skredsvig til redusert pris etter vårens mammutsalg. Men snakker vi om samme person? Maleren Christian Skredsvig døde i 1924.

Fabelaktig praktbok om allsidig kunstner.

Maleriet Seljeføyten er nok motivet de fleste av oss først og fremst forbinder med Skredsvig. Denne flott illustrerte boka viser likevel hvor stor bredde det var over kunsten hans. Boka åpner og slutter med å ta for seg to helt spesielle og svært så forskjellige verk. Det første er det naturalistiske, men likevel så symboltunge Menneskens søn som tilsynelatende viser Kristus' inntog på et vanlig norsk gårdstun. Et av de siste kapitlene tar for seg takmaleriene Døgnets tider Skredsvig utførte i rokokkostil for tilskuerfoyeren i Nationaltheatret 1899.

Resten av boka følger Skredsvig kronologisk med særlig vekt på tiden i Paris og forholdet til hans to ektefeller, Maggi og Berte. Selv om reproduksjonene er det viktigste ved boka, er det også verdt å få med seg teksten, som gir god bakgrunn for å forstå hva som inspirerte Skredsvig til enhver tid. Helt lettleste er disse kapitlene likevel ikke.

Menneskens Søn 1891

Takk for anbefalingen !

Kunstnere lever gjerne usedvanlige liv. Derfor leser jeg gjerne om dem. Jeg kan anbefale Atle Næss: Leonardo og hans tid.

Byindianere finnes de?

Amerikanske indianere lever vel på prærien eller reservater? Nei, skriver Orange, USAs urbefolkning lever i stor utstrekning som en ukjent minoritet i storbyene. Og der har de det ikke godt i denne romanen. Det er sterk kost om brutte familier, fattigdom, rusmisbruk og tidlig død. Dette er likevel en gripende fortelling om ungdom, men også eldre, som søker sine slektsbånd og kulturelle røtter. Det er mange personer å følge, men forfatteren har laget en liste foran i boka med kort omtale av de viktigste karakterene vi blir kjent med.

Jeg leste originalutgaven, There There. Den preges av korte setninger og et klart, lettilgjengelig språk. Nesten utrolig at dette er en debutroman.

Lykke til. Du har noe å glede deg til. Selv brukte jeg mange år på å lese meg gjennom de tolv bindene. Men mye av «støttelitteraturen» rundt Proust - i likhet med boka du nettopp har lest - kan også virke inspirerende.

Hvis du ennå ikke har lest den, syns jeg absolutt du burde prioritere litt tid på denne boka.
Lykke til!

Spennende så det holder.
Fremdeles mange gode replikker, både fra Rose, Carl, Assad og til og med den lange stengelen Gordon.
Temaet er terrorisme, og det handler mye om Assad og hans familie og fortid.

Vekker møbelminner.

Bruksbo tegnet moderne møbler for nordmenn og utlendinger i omtrent femti år fra 1941. Det gjaldt både enkle møbler for trange hjem og praktmøbler i edle tresorter beregnet på eksport. Noen møbler, som bokhyllesystemet Veggen de Luxe, ble solgt i enorme mengder, mens andre ble laget i korte serier. Boka gir en grundig dokumentert framstilling om grunnleggernes idégrunnlag og forretningsmodell. Det er likevel møblene selv som har hovedrollen i denne boka. Bildematerialet er svært godt. Illustrasjonene er tatt fra gamle salgsbrosjyrer og nye fotografier. Mange vil nok finne at «retro»-møbler som de har hjemme har både et navn og en designer.

Hovedforfatteren Mats Linder skriver også for bladet Samler & Antikkbørsen. Bjørn Kowalski Hansen har bidratt med et morsomt kapittel om Bruksbos salgsframstøt i Nord-Amerika.

Bildet viser Krobo-benken som produseres fortsatt.