Bokelskere.no

Endelig, så vidt i gang!

Dette «Syndromet for perseverativ detoksifisering» volder meg hodebry.
Ifølge Store norske leksikon henspiller perseverativ på tvangstanker og tvangshandlinger. Å detoksifisere betyr å fjerne giftstoffer fra kroppen.
Innebærer syndromet en form for tvangsmessig renselse?

Jeg opplever teksten som suggererende, det er et eget driv over den - selv om den, som flere av dere er inne på, springer i tid og rom.

Fikk aldri taket på denne, ingenting som fenget meg selv om det høres slik ut,,,,

I starten minner dette sterkt pm en velkjent sjanger med småpludrende prat rundt en ung kvinnes dagligliv. Men etter hvert skjønner vi at dette er noe mer. Det skyldes ikke minst hovedpersonen Eleanor. Hun er så langt fra noen vanlig ung kvinne. I starten er Eleanor ensom, hun har ingen ordentlig kontakt med noen rundt seg. Pa mange måter er hun utrolig naiv, noe som nok skyldes mangel på livserfaring. Til gjengjeld er hun nok mer reflektert og kunnskapsrik enn folk flest, stadig observerer hun feil ved andres tale eller oppførsel. Eleanor er et typisk vanemenneske. Hun går alltid rundt i de samme klærne, og hver uke gjennomleves etter et fast mønster.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Eleanor jobber i et designbyrå (ganske ironisk når vi tenker på at hun er så langt fra kunstnerisk og spontan som det er mulig å være). Her er det regnskap og fakturaer hun sysler med. Av arbeidskameratene blir hun mest betraktet som en raring. I jobben sin er hun flink og pålitelig. Eleanor har hatt en vanskelig oppvekst. Mange år har hun tilbrakt på barnehjem og i ulike fosterfamilier. Nå hører vi at hver uke til samme tid får hun en oppringning fra sin mor som stort sett er opptatt med å skjelle ut og bryte ned datteren sin.

Når vi for første gang i boka møter den 30-årige Eleanor, har hun, som hittil er helt uten erfaring med menn, gått hen og forelsket seg. Mannen er en popsanger som hun bare har opplevd på avstand. Hun drømmer om ham til stadighet og venter bare på en anledning til at noe stort skal skje. Også moren pusher tilsynelatende på (det eneste oppmuntrende i telefonsamtalene er at en fortgang i forholdet snart bør skje).

En dag på jobben har Eleanor noe datatrøbbel og kontakter firmaets IT-avdeling. En ung mann, Raymond, dukker opp. Han er på mange måter det motsatte av alt Eleanor setter pris på, skravlete og uflidd. Likevel får de to straks en slags kontakt. En dag de står sammen ute på gaten, blir de vitne til en gammel mann som plutselig faller om. Den foretaksomme Raymond reagerer spontant. Mannen blir brakt til sykehus der han friskner til. Raymond insisterer på å besøke ham jevnlig og sørger for å ta Eleanor med. Dette bidrar til at hun får mer sosial kontakt både med den gamle mannen og med familien hans. Også Raymond holder godt fast på Eleanor. Det blir en vane at de spiser lunsj sammen, og han inviterer henne hjem til sin mor. En dag kommer han med en gave til Eleanor, en liten hjemløs katt. Det lille vesenet knytter seg fort til Eleanor som endelig har funnet noen å ha ansvar for.

Når det gjelder det platonske forholdet til popsangeren, ender dette med et stort krasj. På en konsert viser han seg fra en ubehøvlet side, og i pressen blir han framstilt som en upålitelig sjarlatan. For Eleanor resulterer dette også i et krasj. Hun er ikke lenger i stand til å fungere som vanlig, legger seg syk og blir borte fra jobben. Heldigvis får hun kontakt med en terapeut, og langsomt klarer denne å nøste seg fram til det store traumet som i alle år har plaget og holdt nede den unge kvinnen.

I sin tidlige barndom bodde Eleanor sammen med sin mor, en etter sigende svært vakker kvinne med betydelige overklassenykker. Fra første stund foraktet moren sin datter som visstnok var kommet som følge av en voldtekt. Noen år senere får Eleanor en liten søster som hun legger all sin elsk på. Sett utenfra virker de to småpikene velkledde og veloppdragne, men i skjul blir de hundset med og endog mishandlet. Det går så langt at moren til slutt stenger barna inne og setter fyr på huset. Men det går ikke helt som planlagt. Eleanor klarer å berge seg selv, men mislykkes når det gjelder lillesøsteren. Moren selv omkommer også i brannen. Nå viser det seg altså at de såkalte telefonsamtalene som Eleanor har hatt med moren sin, i virkeligheten bare har funnet sted i hennes indre. Skamfølelsen hun alltid har båret på, har vært så sterk at den har dominert henne totalt.

Gjennom terapeutens langsomme lirking og Raymonds jevnlige kontakt klarer Eleanor etter hvert å komme seg på beina igjen. Etter en tid er hun tilbake på jobb og blir her møtt av sine gamle kolleger som slett ikke er så ille.

Jentene er samfunnsengasjerte og modne, skriver du – da vil jeg tro bøkene til Aina Basso er midt i blinken. Selv har jeg bare lest Inn i elden, om hekseprosessene i Finnmark. Boken er basert på reelle hendelser – gripende og engasjerende, velskrevet og tankevekkende.

Ungen har jeg satt på ønskelisten.
Basso skriver for ungdom, men bøkene er like godt egnet for voksne.

Lykke til!

Handlingen utspiller seg i Hardanger, i er miljø preget av pietistisk religiøsitet Her finner vi mørkemannen Isak Nausland, tidligere rektor på bygdas folkehøyskole. Han og gudsordene hans har satt sitt preg på generasjoner. Boka starter friskt og sporty med den store triatlonkonkurransen ”Isklar Northman Xtreams”. Her deltar bl. a. han som kommer til å bli bokas hovedperson, lensmann Bengt Alsaker. Under konkurransens andre dag, svømmeetapen, blir en av deltakerne funnet død, drivende i sjøen.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Obduksjonen viser at mannen druknet. Før han havnet i vannet, var han blitt utsatt for grov vold. Den døde er Fredrik Kjefsø – en mann som hadde startet som fattiggutt fra bygda og etter hvert blitt til en ordentlig riking. Men hvor han har fått rikdommen sin fra, er mer uklart. For å få svar starter politiet undersøkelser blant folk som kjente ham før, blant annet tidligere barndomskamerater. Den gjengse mening blant disse var at Fredrik hadde utviklet seg til bli en drittsekk.. En som politiet oppsøker, er Rasmus Rossland. Han bor sammen med sin kone Grete og deres to små tvillinger. Her møter man også den unge kvinnen Julie som for øyeblikket passer barna. Hun er etter sigende medisinstudent i Bergen, men det viser seg snart at Julie
Ikke lever opp til det glansbildet hjembygda har av henne. Foreldrene til Julie er Oddgeir og Ingrid Børkrakk. For mange år siden da Ingrid var elev på bygdas folkehøyskole, var hun kjæreste med Fredrik. Hun endte opp med å bli gravid. Da var det at rektor Isak tok affære. Han nektet ungjenta å ta abort og sørget for å få henne gift med Oddgeir som påtok seg farskapet for Julie. Etter hvert kommer det fram at også Julie har truffet på Fredrik, og helt uvitende om at han egentlig er hennes far, har hun forelsket seg i ham. Nå viser det seg at Fredrik har testamentert hele formuen sin til nettopp Julie .Da hun får opplysningen om dette, får hun også vite om farskapet. Julie bryter fullstendig sammen.

En tredje person fra Fredriks fortid er Borge Nausland. Han er Isaks nevø. Børge jobber på ferga som angivelig skulle ha fraktet Fredrik mot stedet der svømmeetappen begynte. I starten er denne mannen sentral for politiets mistanke. En så skjer det at også Børge blir drept, skutt med hagle hjemme hos seg selv.

Flere hemmeligheter rundt Fredrik blir avslørt. Bl.a. filmer som viser seksualakter der forskjellige menn er avbildet med prostituerte. En annen ting er lånedokumenter som beviser at Fredrik har lånt ut penger med skyhøy rente og trusler om å fortelle mennenes ektefeller om besøket hos prostituerte. Senere finner politiet også åstedet for Fredriks virksomheter, et fullt utstyrt rom der de arrangerte sexaktene har foregått samt et bortgjemt spillelokale. Oddgeir Børkrakk har ofte frekventert dette siste stedet. Mannen er fullstendig spilleavhengig og har etter hvert pantsatt både hjemmet og hele familieøkonomien. Mens Oddgeir sitter i forhør hos politiet, dukker kona hans Grete opp. Hun forlanger å få snakke med mannen sin. Dette resulterer i at Oddgeir tilstår drapene. Nå klarer ikke Bengt Alsaker helt å tro på alt mannen sier. Lensmannen oppsøker så Grete for å få nærmere forlaringer. Nå viser det seg at Grete som angivelig skulle ha vært på en konferanse i Stavanger da Fredrik ble drept, hadde skaffet seg et falskt alibi. Da hun oppdaget at ektemannens spilling hadde resultert i fullstendig ruin, hadde ønsketom å ta livet av den skruppelløse utlåneren våknet. Under utføringen hadde Børge dukket opp. Derfor ble det nødvendig å ta livet av også ham. Bengt Alsaker har nå kommet fram til sannheten, men Grete gir seg ikke med dette. Hun lister seg innpå lensmannen bakfra og stikker en kniv i ryggen på ham. På nytt dukker så gamle Isak opp og avverger katastrofen.

Gjennom boka er det også et annet farskap som får søkelys på seg. Bengt har lenge levd uten kontakt med sin egen sønn, Thomas. For få år siden fikk far og sønn for første gang kontakt med hverandre. Etter dette har Thomas til stadighet mast om å få komme på besøk hos faren. Bengt opplever nå vanskene med å ta seg av gutten samtidig som han står oppe i en krevende etterforskning.

Jeg klarte ikke å bli helt oppslukt av denne boka. På den ene siden vekket ikke personene her den helt store interessen. En annen ting var forklaringen rundt selve forbrytelsen. Utførelsen var for utspekulert og for komplisert, avhengig av for mange faktorer til at det kunne bli særlig troverdig.

I likhet med Omriss, så fascinerer denne boka meg. Det er så klokt og godt skrevet. Jeg gleder meg allerede til å gyve løs på neste bok i forfatterskapet.

En stor lettelse at det er flere enn meg som har problemer med denne type bøker.

Veldige fine lister, tusen takk til dere begge!

Jeg har tillatt meg å lage en lenke, Quijote, slik at din blir lettere tilgjengelig. Se her: Island liste

Evjemo skriver i sin egen stil som jeg liker så godt. Lavmælte beskrivelser som setter tonen for handlingen - det er dystert, stillferdig, men godt å lese.

Ja, ikke særlig begeistret for den heller....Noen ganger så klaffer det bare ikke...

Huff og huff, jeg gir meg etter nesten 100 sider, får ikke tak på denne og klarer ikke å konsentrere meg. Ser mange synes den er fantastisk, det synes ikke jeg....

Siden jeg sto langt nede på ventelisten på biblioteket, gjorde jeg som Ingar og bestilte et eksemplar fra Haugen bok. Det vil fortsatt ta en liten uke før jeg kan komme i gang med lesingen. Derfor venter jeg med å lese, og kommentere, innleggene her (liker å skaffe meg et inntrykk selv før jeg hører andres synspunkter). Skal bli spennende å møte denne forfatteren.

Det er ikke det at forfatteren legger ut "noen navn, steder og relasjoner han kan ta videre", jeg reagerer på. Det er dette sammensuriet av at alt skal med.
Når du sier at "Brobyggerne" er den beste i en ellers ujevn serie, avgjør det saken for meg. Jeg kommer jeg ikke til å lese flere i den. Takk for dine synspunkter.
Jeg har forresten allerede lagt bort "Dandy" til fordel for Erich Maria Remarques "Tre kamerater", som jeg også fant i dette "feriebiblioteket". Det var andre saker!

Hjertelig takk for din entusiastiske bokomtale!

Jeg siterer:

«Boka har alle ingredienser som tenkes kan; nød, lykke, skjønnhet,
dramatikk, kjærlighet, erotikk, vanskelig kjærlighet – mye av det,
jakt, flukt, arkitektur og ingeniørkunst, miljøskildringer som får en
til å krympe seg, og dramatikk som får en til å tenke; NEI IKKE
DET!!!! Den tar også for seg brobygging i videste forstand. Ikke bare
fysiske broer, men broer mellom mennesker, klasser av mennesker,
folkeslag og kulturer – men også nedriving, utbytting og terrorisering
av disse.»

Men dessverre, nettopp det som gjør deg så entusiastisk: «alle ingredienser som tenkes kan», knekker min entusiasme. Boken gir seg ikke ut for å være annet enn den røverromanen Guillou har skrevet. Greit nok. Den inneholder mye interessant stoff, spesielt om Bergensbanen, som det viser seg er basert på autistisk materiale. Dette er etter min mening de beste partiene i boken. Men totalen blir rett og slett for mye av alt for min smak!

Boken fant jeg i en ferieleilighet og her ligger sannelig også oppfølgeren, «Dandy». Lurer på om jeg orker gå løs på den, for å få den tredje brorens, Sverres historie …

Heldige deg! "Ungen" er ført på ønskelisten. Tusen takk til deg og Tine.
Jeg har lest Aina Bassos "Inn i elden" som jeg kan anbefale på et varmeste (huff da, he, he).

En herlig, lettlest bok som bød på god underholdning tross temaet. Jeg koste meg med denne.

"Grensen" er satt på ønskelisten. Hjertens takk og god helg!

Et stort pluss ved denne boka er at den er ganske forskjellig fra krimbøker flest. Oppbyggingen er ganske spesiell og ikke minst personene. Her er det ingen helt i vanlig forstand. Som skurker er de to hovedpersonene heller ikke vanlige. Det store spørsmålet er imidlertid: tror vi på disse? Er handlingen som framstilles her i det hele tatt sannsynlig?

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

De to hovedpersonene, Clara og Haavard, er et ektepar, velstående sådanne bosatt på Oslo-vest. Clara er jurist, ansatt i Forsvarsdepartementet og Haavard er barnelege og arbeider på Ullevål sykehus, Bakgrunnen til disse to er svært forskjellig. Clara kommer fra en liten gård på vestlandet og har en ganske traumatisk barndom å se tilbake på. Haavard på sin side er født med en sølvskje i munnen der han kommer fra en gammel respektabel Oslo-familie.
Forskjellenmellom disse to understrekes allerede i språket. Kapitlene der Clara er hovedpersonen er skrevet på nynorsk, mens kapitlene der Haavard (og andre Oslo-borgere) uttaler seg, har bokmål som målform.

Ekteparet bærer hver for seg på hemmeligheter som de ikke deler med den andre. Det Clara har fortalt om sin familie rommer usannheter. Bl.a. har hun ikke fortalt at hennes mor er i live og bor på en psykiatrisk institusjon. Clara har totalt avskrevet sin mor og har ikke besøkt henne på 30 år. Claras lillebror døde som barn, tilsynelatende forsømt og kanskje mishandlet av sin mor og stefar. Clara har lagt all skyld på moren og stefaren, og det verste av alt er at hun selv planla stefarens drukning som en hevn. Clara selv er svært ambisiøs, og i løpet av boka rykker hun opp som statssekretær i departementet.

Haavards hemmelighet gjelder forhold på si. For tiden er en kollega, Sabiya, elskerinnen hans. Som barnelege ser Haavard skader på barn som tydelig skyldes mishandling. Han lager en liste over foreldre som han mener har skadet egne barn. En dag på sykehuset blir legene konfrontert med en slik far. Barnet dør mens faren selv oppfører seg svært ubehøvlet. Det som så skjer er at faren, en innvandrer, like etter blir skutt på sykehusområdet. Kort tid etter under en legekonferanse på hotell skjer det at en mor som også står på Haavards liste, blir skutt. I begge tilfellene er både Haavard og Sabiya blitt observert i nærheten av åstedene. På bakgrunn av dette og listen sin blir Haavard arrestert og må tilbringe noen dager på en fengselscelle, men takket være innflytelsesrike familievenner blir han raskt løslatt. For å skjule sitt forhold til Sabiya har Haavard gitt sprikende, usanne forklaringer. Det han derimot ikke vet, er at Clara har den fulle oversikt over alle hans sidesprang. Ikke nok med det, i all hemmelighet har hun vært på de to åstedene og er den som har utført drapene. En indre trang hos henne driver henne til å hevne lillebrorens død. Mens Haavard sitter i fengsel, begått hun et tredje drap. Denne gangen etterlater hun spor som peker mot Sabiya.

Ferien står for tur. Clara, Haavard og tvillingsønnene deres skal tilbringe den på vestlandet – på gården til Claras far. Nå blir Haavard klar over Claras fortid og han forstår også at det ikke kan være andre enn henne som er den skyldige i de tre drapene. Ekteparet er ute på fjelltur. Hver for seg tenker de på å framprovosere en ulykke som skal ta livet av den andre. Det blir Clara som til slutt lykkes der hun lokker ektemannen ut på en svømmetur i et tjern som munner ut i en foss. Like etterpå utpeker Statsministeren henne til landets nye Forsvarsminister.

Forfatteren får tingene til å henge godt sammen. Men det hele virker svært spekulativt og fiktivt. Noe slikt skjer bare på papiret. Jeg tror ikke på disse to menneskene. De selv og handlingene deres virker altfor kontrollerte.

Det fine ved boka er at den tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsspørsmål. Hoveddelen av handlingen foregår i Stockholm på et tidspunkt da strømmen av flyktninger og asylsøkere er på det mest intense. Blant dem som har sin fulle hyre med å håndtere den store og uventede menneskestrømmen er det mange frivillige som trør til – deriblant noen som har alt annet enn rent mel i posen.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

En av bokas hovedpersoner er politimannen Tom Stilton (kjent fra forfatterens tidligere bøker). For tiden er han suspendert – falt i unåde hos sjefen sin, Mette Olsäter, førstebetjent i Rikskrim. Men nå vil Tom bevise overfor henne at han fremdeles er stabil og er å regne med. Da liket av en ung gutt blir funnet nedgravd i skogen, blir Tom satt på saken. Gutten har fått strupen skåret over. Ved siden av liket ligger en dolk med rumenske inskripsjoner. Tom og kollegaen Olivia drar til Bucuresti. Her oppdager de grufulle forhold blant fattige barn som holder til nede i byens kloakksystem. De møter også mennesker som tydeligvis har en forbindelse med saken i Sverige.

En annen skjebne vi møter er ungjenta Folami som har kommet til Sverige fra Nigeria for å lete etter broren sin. På gaten blir hun plukket opp av den fattige, narkomane kvinnen Muriel. Hun tar ungjenta med seg hjem til et sommerhus hun har fått lånt. Her finner de to kvinnene en slags ro sammen, men farer truer like utenfor i form av naboene (en eldre kvinne, som slett ikke liker utlendinger, og hennes retarderte, voksne sønn).

Det mest uhyggelige som skjer i boka, er noe som foregår på en avsidesliggende gård. Her holder kvinnen Maria til sammen med en mann som tidligere har vært lege. Hos seg har de noen unge flyktninger som etter sigende skal være her mens de venter på å få et mer permanent bosted. Disse ungdommene ble ved ankomsten til Sverige plukket opp av en mer eller mindre intetanende sjåfør. Etter ordre har han kjørt og satt dem av på en øde rasteplass. Her er de blitt hentet av folk fra gården. I nattens mulm og mørke har en etter en av disse ungdommene blitt ført inn i en sidebygning som har tjent om et slags slaktehus. Her er de blitt drept og etterspurte organer er blitt fjernet. Den som står bak og som har tjent seg rik på denne organhandelen er en rumensk mann som Stilton har støtt på da han var i Bucuresti.

De to nevnte sakene får sin fellesnevner da det viser seg at en av ungdommene på gården er broren som Folami leter etter. Han rekker akkurat å rømme fra gården natten da han skal hentes til likvidering. Under flukten blir han overkjørt av en bil og bevisstløs blir han brakt til sykehus. Det varer da en stund før de to søsknene kan bli gjenforent. I mellomtiden har Muriel i et uforsiktig øyeblikk blitt skutt og drept av Maria.

Boka er underholdende nok. Den er lettlest og lite krevende. Jeg synes innholdet spriker en god del. Med fordel kunne mye ha vært strammet inn. Som før sagt er det positive at den setter fingeren på noe som er blitt en av vår tids store skampletter.