Et stort pluss ved denne boka er at den er ganske forskjellig fra krimbøker flest. Oppbyggingen er ganske spesiell og ikke minst personene. Her er det ingen helt i vanlig forstand. Som skurker er de to hovedpersonene heller ikke vanlige. Det store spørsmålet er imidlertid: tror vi på disse? Er handlingen som framstilles her i det hele tatt sannsynlig?
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger
De to hovedpersonene, Clara og Haavard, er et ektepar, velstående sådanne bosatt på Oslo-vest. Clara er jurist, ansatt i Forsvarsdepartementet og Haavard er barnelege og arbeider på Ullevål sykehus, Bakgrunnen til disse to er svært forskjellig. Clara kommer fra en liten gård på vestlandet og har en ganske traumatisk barndom å se tilbake på. Haavard på sin side er født med en sølvskje i munnen der han kommer fra en gammel respektabel Oslo-familie.
Forskjellenmellom disse to understrekes allerede i språket. Kapitlene der Clara er hovedpersonen er skrevet på nynorsk, mens kapitlene der Haavard (og andre Oslo-borgere) uttaler seg, har bokmål som målform.
Ekteparet bærer hver for seg på hemmeligheter som de ikke deler med den andre. Det Clara har fortalt om sin familie rommer usannheter. Bl.a. har hun ikke fortalt at hennes mor er i live og bor på en psykiatrisk institusjon. Clara har totalt avskrevet sin mor og har ikke besøkt henne på 30 år. Claras lillebror døde som barn, tilsynelatende forsømt og kanskje mishandlet av sin mor og stefar. Clara har lagt all skyld på moren og stefaren, og det verste av alt er at hun selv planla stefarens drukning som en hevn. Clara selv er svært ambisiøs, og i løpet av boka rykker hun opp som statssekretær i departementet.
Haavards hemmelighet gjelder forhold på si. For tiden er en kollega, Sabiya, elskerinnen hans. Som barnelege ser Haavard skader på barn som tydelig skyldes mishandling. Han lager en liste over foreldre som han mener har skadet egne barn. En dag på sykehuset blir legene konfrontert med en slik far. Barnet dør mens faren selv oppfører seg svært ubehøvlet. Det som så skjer er at faren, en innvandrer, like etter blir skutt på sykehusområdet. Kort tid etter under en legekonferanse på hotell skjer det at en mor som også står på Haavards liste, blir skutt. I begge tilfellene er både Haavard og Sabiya blitt observert i nærheten av åstedene. På bakgrunn av dette og listen sin blir Haavard arrestert og må tilbringe noen dager på en fengselscelle, men takket være innflytelsesrike familievenner blir han raskt løslatt. For å skjule sitt forhold til Sabiya har Haavard gitt sprikende, usanne forklaringer. Det han derimot ikke vet, er at Clara har den fulle oversikt over alle hans sidesprang. Ikke nok med det, i all hemmelighet har hun vært på de to åstedene og er den som har utført drapene. En indre trang hos henne driver henne til å hevne lillebrorens død. Mens Haavard sitter i fengsel, begått hun et tredje drap. Denne gangen etterlater hun spor som peker mot Sabiya.
Ferien står for tur. Clara, Haavard og tvillingsønnene deres skal tilbringe den på vestlandet – på gården til Claras far. Nå blir Haavard klar over Claras fortid og han forstår også at det ikke kan være andre enn henne som er den skyldige i de tre drapene. Ekteparet er ute på fjelltur. Hver for seg tenker de på å framprovosere en ulykke som skal ta livet av den andre. Det blir Clara som til slutt lykkes der hun lokker ektemannen ut på en svømmetur i et tjern som munner ut i en foss. Like etterpå utpeker Statsministeren henne til landets nye Forsvarsminister.
Forfatteren får tingene til å henge godt sammen. Men det hele virker svært spekulativt og fiktivt. Noe slikt skjer bare på papiret. Jeg tror ikke på disse to menneskene. De selv og handlingene deres virker altfor kontrollerte.
