Bokelskere.no

De to kvinnesykdommene endometriose og instagram! Her beskrives smerte og sjalusi med beksvart humor. Et drama mellom svenske Johanna, den danske kjæresten Emil og den norske eksen Nora. Johanna er helt opphengt i den "perfekte" Nora, og plager både seg selv og Emil med bildene av henne på instagram. Det var fascinerende og frustrerende å lese denne boken! Likte godt innslagene av svensk og dansk, og referanser til andre bøker. Gleder meg til å diskutere den i bokklubben.

Makani passer på bestemoren sin i Nebraska. Noe skjedde på Hawaii som gjorde at foreldrene bestemte seg for å sende henne til bestemoren. Makani har funnet seg ganske godt til rette på skolen og fått to gode venner, samt en flørt med skolens outsider Ollie.

Men en jente på skolen har blitt myrdet, og alle på skolen er rystet. Når skapdører står åpne på kjøkkenet, og gjenstander på mystisk vis flytter plass over natten begynner uhyggen å snike seg opp ryggraden hos leseren..

Jeg vil ikke røpe for mye, men boken endrer karakter og skrur opp tempoet etter hvert. Den går fra uhygge til thriller/splatter!

Som i Perkins andre bøker blir man utrolig glad i karakterene. Jeg elsket kjærlighetshistorien mellom Makani og Ollie! Jeg synes nok grøsserdelen var mest uhyggelig i starten når ting flyttet på seg og man kunne ane at "there´s someone inside your house"!! Når tempoet skrus opp, og det blir mye drap og blod falt jeg litt av. Men tror mange vil synes at det er skrekkelig god underholdning! Og jeg måtte jo lese som en gal på slutten for jeg var oppriktig spent på hvordan det skulle gå med Makani, Ollie og vennene.

Hovedpersonen er 28 år, men føler seg ikke voksen. Kanskje prøver hun ikke så hardt å bli det heller? Hun er redd og bekymrer seg for mye, men finner en slags trøst i sin barndomsheltinne Britney Spears. Hva skjer når hun oppdager at hun kanskje er gravid? Jo, hun tar opp jakten på Britney med beundringsverdig besluttsomhet. Men hva ønsker hun egentlig å oppnå?

Hovedpersonen virker selvopptatt og overfladisk. Veldig opphengt i mat og utseende. Noe som er både slitsomt og destruktivt. Og hun sliter med å fylle livet med mening. Det er litt vanskelig å sympatisere med henne, men samtidig kan jeg forstå henne. Mange "unge voksne" vil nok kjenne seg igjen i deler av temaene som tas opp. Og selv om det høres veldig dystert ut, så har boken en humoristisk tone. litt sånn svart, pessimistisk humor!

Livet består omtrent av ritualer og vaner, men hva gjør man når man føler seg opprådd?

En splittet familie med mange utfordringer
Ally, Harriet og Viktor er en familie på tre, eller de var en familie for lenge siden, helt til Viktor ble sammen med en annen kvinne. Nå har han en tenåringssønn med henne. Han prøver å holde kontakt med datteren, men det er vanskelig med tanke på at hun reiser mye på grunn av jobben, og helt siden han fikk en ny kvinne i livet, har ikke han og datteren hatt det samme far og datter forholdet som før. Alt føles anstrengt og fremmed. Det samme føler hun med sin mor. Hun får vite at moren skal selge Allys barndomshjem av en eller annen grunn, og Ally har nettopp funnet ut at hun er gravid, men vet ikke om hun skal si det eller ikke, fordi hun har ikke bestemt seg for om hun skal beholde det eller ikke. Faren hennes sliter også fordi han har nettopp sagt opp jobben på grunn av noe han var uenig i, men holder det for seg selv, foreløpig, og han og hans nye kvinne, som han allerede har vært mange år sammen med, begynner å halte. Vil det noensinne bli bedre?

Ritualer er en roman om mye filosofering, og en splittet familie som på en eller annen måte fremdeles er linket til hverandre, selv om båndet ikke er like sterkt som tidligere. Det er en roman om å finne seg selv, forsøke å gjøre det rette, og samtidig ikke miste seg selv på veien. Alle gjør en feil, og er det for sent å rette på det?

Noe stillegående underveis
Kristin Hauge skriver godt, men det blir kanskje litt for mye filosofering med tanke på at dette er en kort bok, og dermed føles det som om persongalleriet blir en slags skygge av seg selv istedet for å stå i sentrum. Det blir mye om mangt, men lite fremdrift. Jeg liker å lese filosofi, men ønsket samtidig å bli bedre kjent med persongalleriet. Viktor er kanskje ikke den mest eksemplariske i boka, men han var mest spennende å lese om, og som hadde mest å by på. Boka veklser hele veien mellom Ally, Harriet og Viktors perspektiv,og forfatteren gjør det på en ryddig og oversiktelig måte ved å bruke navnene deres som tittel i hver kapittel.

Dette kunne ha blitt en sterk roman, noe på den måte er, men den nådde dessverre ikke helt opp. I midtpartiet er det lett å kjede seg, for da er det ikke mye som skjer, og det er veldig mye snakk om følelser. Interessant filosofering om mange forskjellige temaer, men alt i alt en tungtrødd roman om smått og stort.

Fra min blogg: I Bokhylla

For en modig bok Kristine Hovda har skrevet! Om tro og tvil. Om å ønske å frelse verden, og føle et så dypt ansvar at det fører til angst. En ungdomstid viet pinsemenigheter, Jesus revolution, misjonsturer. For så å ønske å bryte med alt. Finner hun en måte å tro på som det går an å leve med? Gleder meg til hun kommer til kapittelfestivalen på Sølvberget

Aldri aldri aldri av Linn Strømsborg handler om å være 35år og ikke ville ha barn. Jeg-fortelleren beskriver hvordan det er når vennepar etter vennepar flytter ut av byen og får barn, mens hun selv vil fortsette livet som før. Vi får rikelig med eksempler på hvordan folk spør og graver om ting de ikke har noe med! Mange deler uoppfordret sine ideer om morsrollen og når man bør få barn, hvor mange og hvorfor. Emnet sniker seg inn i mange ulike sammenhenger. Det handler om tvil, om foreldrerollen, venner og familie, og livet som endrer seg. Kjempefin bok! Mange fine dialoger. Mange interessante observasjoner. Kan leses enten man vil eller ikke vil ha barn. Og forfatteren kommer til @kapittelfestivalen på @solvberget i september

Jeg har kost meg skikkelig med "Smilefjes. Tommel opp. Regnbue." Av Victoria Durnak. Den handler om Ivana som spionerer på Sunniva. Det er et oppdrag hun har fått av Kaja fordi forloveden hennes er utro med Sunniva. Handlingen (som ofte utspiller seg på treningssenteret) er original og overraskende. Ivana observerer folk og legger merke til små morsomme situasjoner og detaljer. Hun har noen moralske kvaler etter hvert som hun liker Sunniva bedre og bedre.. Les og finn ut hvordan det går! Det er referanser til musikk, stalking på instagram, googling av diverse dilemmaer, og meningsløs tidsfordriv på YouTube. Tror litt unge voksne lesere vil like humoren! Det gjorde i alle fall jeg.

Jeg ble helt oppslukt av denne nydelige boken! Ut av ensomheten av Benedict Wells handler om Jules og hans to søsken som vokser opp på en internatskole etter foreldrenes død. Og ikke minst om Alva som elsker litteraturen, men bærer på en ensomhet og sorg. Jules og Alva blir bestevenner, og har ensomheten til felles. En fantastisk fortellerstemme, og en melankolsk nydelig stemning. Jeg liker at boken hopper i tid, og vi følger Jules gjennom ulike perioder i livet. Hvilke valg og tilfeldigheter gjør at livet vårt blir som det blir? Hvordan forstår vi hverandre? Denne boken har så mange fine betraktninger rundt vennskap og ensomhet.

Hva gjør man når man får følelser for andre, og samtidig føle at man ikke strekker til?

Unormalt opptatt av forelskelse?
Det skjer med Caroline. Hun er en kvinne i midten av trettiårene, men når man leser boka, er det som om man leser om en fjortis. Fordi denne kvinnen er svært opptatt av forelskelse og nærhet. Hun er så opptatt av det, at det er nesten ubehagelig å lese om henne. Skjønner at nærhet er viktig for de fleste, men synes det tok for mye plass i boka.

Husbytte er en psyskologisk thriller om et par som forsøker å leve sammen på nytt etter et svik. Derfor lar de Carolines mor passe deres sønn, mens Caroline og Francis er på ferie alene en ukes tid. Ved den anledning, har de bestilt et hus gjennom en annonse Caroline kom over. De flytter inn i et hus på landet, mens eieren av det huset, låner byleiligheten deres i mellomtiden. Dette paret har nettopp hatt en krise i forholdet. Caroline har flørtet og vært sammen med en yngre mann, som også er hennes kollega. Hun har møtt ham i smug til tross for dårlig samvittighet, mens Francis har jobbet redusert på grunn av depresjon. De prøver å komme over denne kneika, og finne tilbake til hverandre igjen. Det har gått bedre i det siste, men det føles fremdeles anstrengt. Vil denne lille ferien sammen redde siste rest av forholdet, eller blir det bare forgjeves?

Kvelende følelser
Konseptet virket veldig interessant i begynnelsen. Det er ikke spesielt originalt eller forfriskende, men det er noe med konseptet som var forlokkende. Dessverre kveles det hele av følelser, nærhet og det å være trengende på en måte. Trenger man andre for å overleve, eller kan man leve alene? Hvis et forhold går over, er det mulig å komme seg videre? Finner man noen gang ut av hvem man virkelig elsker?

Boka skifter fra Carolines og Francis perspektiv hvordan de forsøker å nærme seg hverandre, og gli fra hverandre. Det er veldig mye frem og tilbake. Er kjærligheten sterk nok til å overleve alt? Det var morsomt å lese fra Francis perspektiv fordi han kommer med noen kommentarer som man nesten ler av. De er ikke ment å være morsomme, men er det likevel. Caroline blir man nesten sliten av å lese om i lengden for hun blir på en måte mye av alt. For mye å håndtere, og til slutt bryr man seg ikke så mye om henne. Man klarer ikke helt å synes synd i henne med tanke på hva hun har gjort. Man føler ikke særlig synd på henne når hun føler seg terroristert. I huset de leier for en uke, finner hun spor som minner henne på noe som er personlig. og det føles ut som det er noen som vil henne vondt. Hvorfor og hvem?

Nesten ingen connection
Dette kunne ha vært en spennende psykologisk thriller hvis det ikke hadde vært så mye om nærhet og begjær. Synes ikke det er så spennende å lese om når det gjelder godt voksne mennesker, og følte heller ikke at man ble godt nok kjent med dem. Man blir ikke godt nok kjent med dem til å skape en slags connection mens man leser, og da bryr man seg lite om både persongalleri og handling. Man klarer da ikke helt å leve seg inn i det som skjer. Man gir nærmest blaffen.

Noen spennende partier var det å lese om, men mye føltes ikke helt ekte. Det meste blir veldig søkt og tilfeldig. En grei bok å lese hvis man vil ha noe lett, men det er ikke en bok man klarer å ta på alvor. Noen ganger er det greit å lese noe, bare for å få litt underholdning. Ikke noe galt i det.

Fra min blogg: I Bokhylla

Kjempefin selvbiografisk novellesamling med øyeblikk fra livet der hun virkelig kjente på livets sårbarhet. En skummel mann som legger kikkertreimen rundt halsen hennes på en skogstur, en fødsel som ender i keisersnitt, et stup i havet hvor hun plutselig ikke vet opp eller ned og lungene sprenger etter luft... Veldig personlig, men også universelt. Språket er veldig saklig, men det ligger mye følelser mellom linjene. Den siste novellen gråt jeg av. Veldig sterk lesning.

Jenna leter etter moren sin som er sporløst forsvunnet. Moren var en forsker på elefanter. Jenna får hjelp av en synsk kvinne som har mistet evnene sine, og en privatetterforsker som en gang har vært politi. I boken veksler synsvinkelen mellom disse fire personene. Det er mye fakta om elefanter i morens del av historien. Etter som tråder nøstes opp blir det mange uventede vendinger, og tempoet øker en del. Men for meg ble denne boken litt for mye av alt. Terningkast 3. Helt grei underholdning. For rett leser tror jeg dette kan være en medrivende og rørende fortelling. Spesielt hvis man liker elefanter.. Og overnaturlige evner! Hørte den som lydbok på Libby. Lånt gratis via Sølvberget.

En ung kvinne i New York vil nærmest gå i dvale med reseptbelagte medisiner. På overflaten er hun vellykket, med utdanning, jobb, leilighet. Men hun ser ingen glede i tilværelsen, og vil bare sove. Hun går til tidenes dårligste psykolog og sier hun har søvnproblemer. Etter hvert eksperimenterer hun med diverse heftige sovemedisiner og andre medikamenter. Kan man bruke søvn som selvhjelp?
En fascinerende hovedperson! Temmelig dyster stemning, men hint av beksvart humor. Og den fikk meg til å tenke. Men det er vanskelig å formulere noe klokt om hva slags budskap den kan ha. Tror den vil appellere til lesere som liker tematikken depresjon.

Hvorfor har jeg ikke lest noe av James Patterson tidligere?

Mange husker kanskje ikke thrilleren Kiss the Girls som ble produsert i 1997, for filmen er ikke så veldig kjent. Det var en tid den ofte ble vist på Tv, og det er en god film med Morgan Freeman og Ashley Judd i hovedrollene. Synes thrillere var mer nøktern og realistiske før i tiden, enn det de fremstilles nå i filmverdenen, noe som er litt synd. Savner thrillere med en god historie, som denne.

Kiss the Girls er ikke den første boka av James Patterson om Alex Cross. Det er Along Came a Spider som også er filmatisert. Jeg foretrekker å lese bøker i kronologisk rekkefølge, men siden jeg alltid har hatt lyst til å lese noe av James Patterson, hoppet jeg over til hans mest kjente bok, som jeg også kjente historien til fra før av. Følte heller ikke at det gjorde noe at man ikke har lest den første boka fordi man blir såpass godt kjent med Alex Cross, både gjennom jobb og familielivet. Han er både politimann og psykolog.

Hvor langt går man for noen man er glad i?
En dag kommer han hjem og blir overrasket over den triste stemningen da noen slektninger har kommet for å gi ham en alvorlig beskjed. Hans niese er forsvunnet, og det er også mange andre kvinner. Har det en sammenheng? Selv om han og niesen bor langt i fra hverandre, har de et tett bånd. Broren hans døde av en alvorlig sykdom, og han føler derfor et ekstra ansvar for henne. Vil han finne henne før det er for sent? Jo mer han og hans makker jobber med saken, viser det seg ikke at de må jobbe mot en seriemorder, men to som er avhengige av hverandre. Saken viser seg å være langt alvorligere enn først antatt.

James Patterson skriver godt og skaper skikkelig dyster stemning. Dysterheten minner meg litt om Se7en som er en av mine favorittfilmer. Det er også kjent at det alltid er noen forskjeller når en bok blir til film, men her var det overraskende store forskjeller, men vil helst ikke gå så nærme innpå det, fordi vil ikke røpe noe. Men kan si så mye at boka er mye mørkere enn filmen.

*En thriller med tyngde*
Til tross for den tunge dysterheten både i handling og i noen av karakterene, så er boka overraskende lett å lese. Den har en fin flyt, inneholder mye spenning og gode beskrivelser. James Patterson skriver med stor innlevelse, og jeg blir nesten flau av å tenke på at jeg ikke har lest noe av ham tidligere. Lenge har jeg savnet å lese mørke og hardbarket krim og thrillere. Synes både krim og thrillere har blitt litt lettbente de siste årene, så det var godt å lese noe med tyngde igjen. Det eneste som ødelegger litt er en romanse som oppstår. Mellom hvem ønsker jeg ikke å si, for det er en såpass stor del av boka. Men bortsett fra det, ga det meg mersmak og lyst til å utforske dette forfatterskapet videre. Fikk også sansen for Alex Cross. Til tross for at han har sine indre demoner, er han veldig jordnær og virker rolig i enhver situasjon. Han er både varm og kald på en måte. Jeg liker den vekslingen.

Kiss the Girls overrasket ikke meg, men den byr på spenning, dyster atmosfære, god historie og fart. Boka inneholder noen grove scener og vold, så den er ikke for sarte sjeler. Selv liker jeg mørke og dystre bøker, og det gjør ikke meg noe at de er litt voldelige. Gleder meg til å bli bedre kjent med Alex Cross.

Fra min blogg: I Bokhylla

Bøker som tar opp tematikken klima, miljø og økologi.

Så gøy! Jeg leste også akkurat boken siden jeg var ferdig med serien. Som jeg elsket. Og mens jeg leste så for meg Reese Witherspoon, Nicole Kidman og de andre store skuespillerne i rollene! Koste meg veldig med boka selv om jeg visste hva som kom til å skje. Elsket karakterene og stemningen i både boka og serien. Et fascinerende univers jeg kunne forsvinne inn i.

Forelskelse og kjærlighet for mellomtrinnet. 9-12år.

Oppveksthistorier fra virkeligheten.

Trenger man å imponere noen i det hele tatt?

Å lyve gjør alt verre
Ina er ikke med i den populære gjengen i klassen, men vil gjerne være det. I følge de andre er hun ikke kul nok, og hun vet det selv. Hun bor i blokkborettslag sammen med moren sin. Hun er der, men samtidig ikke. Tankene hennes er et annet sted, og hun er alltid trett. En dag begynner hun på et kurs, og det betyr at Ina må være mye alene i sommer, men for klassen, lyver hun om at hun skal til "syden". Istedet gjemmer hun seg hjemme i leiligheten i redsel for å bli avslørt av de andre. Det er bare et problem ... Den siste dagen før sommerferien dukker det opp en nykomling som skal begynne i klassen hennes til høsten. Han og faren hans har flyttet inn i samme borettslag som Ina. Klarer hun å unngå ham og de andre resten av sommeren uten å bli avslørt?

Syden ble utgitt i fjor, og ved en tilfeldighet ble den lest sommeren i år, noe som var kjekt. Så langt har det vært drittvær (som jeg liker), men fint innevær til å lese bøker, og Syden byr på lett underholdning som man av og til trenger. Syntes også både tittel og innhold passet godt å lese de regnværsdagene boka ble lest. Det ble en slags kontrast over det.

Kjente problemstillinger
Boka har mye å by på som er lett å kjenne seg igjen i fra ungdomstiden. Det å passe inn, av og til velger man feil, noen ganger riktig, valget mellom å være sammen med de kule, eller gjøre det som er rett for seg selv. Mange problemstillinger blir tatt opp som fleste av oss går gjennom i den alderen, også forelskelse. Velger man selv den man blir forelsket i, eller bare skjer det? Et annet problem som blir tatt opp, men som alltid er viktig, er følelsen av at man trenger ikke å skjule den man er, samme hvem man er med. Man skal være seg selv, selv om det kan by på noen utfordringer, for alle har svake sider, noe man ikke er stolt av. Det er bare menneskelig. Mer menneskelig enn man tror. Boka tar også for seg temaer som; ensomhet og ekte vennskap. Man blir påminnet om at å være ung, ikke alltid er like lett.

Marianne Kaurin skriver om Ina med både alvor og humor. Selv om en del er forutsigbart for oss voksne, er Syden likevel en underholdende og vemodig bok å få med seg.

Fra min blogg: I Bokhylla

Frances og Bobbi er unge intellektuelle studenter og forfatterspirer. Nick er skuespiller og gift med forfatteren Melissa. Når deres veier krysses fører det til vennskap, utroskap, løgner, selvbedrag og drama. De skarpe intellektuelle dialogene og det mellommenneskelige dramaet gjorde dette til en fantastisk leseropplevelse!