Bokelskere.no

Etter tips i valgtråden bestilte jeg på Bokbua, og i går kom ei Bokklubbutgave i hus. Så da er jeg snart i gang!

De to beste og klokeste lærerne jeg har hatt var begge homofile. Denne anmeldelsen oser av fordommer og uvitenhet.

Så godt at det ikke var covid!
Hvordan er The house in the cerulean sea? Jeg kjenner hverken boka eller forfatteren.

Jeg fortsetter italienskprosjektet med en ny bok av Italo Calvino, Le città invisibili / Invisible Cities.

Og så har jeg funnet fram en innbundet utgave av en roman som har stått i bokhylla lenge, nemlig, Den siste verden av den prisvinnende, østerrikske forfatteren Christoph Ransmayr fra 1990. Har ikke kommet så veldig langt, men den virker interessant. Det er en gjendiktning av historien om at Ovid ble forvist fra Roma til byen Tomi ved Svartehavet i år 8 evt. og vennen hans, Cotta, som reiser dit for å besøke ham, men oppdager at dikteren er sporløst forsvunnet.

Fant også ut at jeg derved også burde lese Ovids metamorfoser, så den har jeg som lydbok på dansk.

Har også så vidt kommet i gang med Olga Ravns De ansatte (norsk tittel Dei tilsette), som er månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen her på Bokelskere.

God helg til alle!

Denne må du lese, besøk Sør-Afrika på 80-tallet, mer spennende blir det ikke

Fiksering på utseende og sex, men tydelig plott og god fremdrift1

Snøballkrigen er ikke en ren julebok, men kan fint være det siden handlingen foregår i førjulstiden. Det er også noen få som husker den store snøballkrigen.

Da mener jeg snøballkrigen i boka, ikke i virkeligheten ... Åsmunds oldemor er gammel og skrantete. Den ene dagen snakker hun og tenker så klart som dagen, ande dager roter hun, glemmer og gråter. Hennes mann døde i kreft for noen år siden, og hun lever alene. Men hun har Åsmund som kommer ofte på besøk med sin venn Margit, og hjemmetjenesten. Men er det nok siden hun blir bare mer rotete av seg?

Legendarisk snøballkrig
I det siste har oldemoren snakket om en tradisjonell snøballkrig på lille julafen. Problemet er at hun husker det som det var i går, men skjedde sist gang for flere år siden. Hun ønsker å gjenskape denne tradisjonen på sin faste plass. Problemet er at Frisletta er for lengst gjengrodd. Klarer Åsmund og Margit å gjenskape den berømte snøballkrigen på lille julaften? Hvordan skal de skaffe nok folk, og blir det snø til jul?

Snøballkrigen handler om mer enn bare alderdommen og hvor mye man glemmer, men også om barn som stiller opp for sine nærmeste. Åsmund vil gjerne stille op for henne i og med at det kan være hennes siste jul. Det vanskeligste er å få med seg noen flere på lag. Spesielt når det gjelder ed voksne. Ikke på grunn av at de nødvendigvis er negative, men heller realistiske.

Hvor langt er ungdommene villige til å gå?

Omtenksomme barn
Det er fint å lese om barn som stiller opp for de eldre, i stedet for å bruke all sin tid på skjermen. De viser også hvor viktig det er å stille opp for hverandre, og gjør noe for å glede de man er glad i. Selv midt i førjulstriden da alt må vaskes og bakes før julen kommer for fullt. Synes også ungene er gode til å ta frem de voksnes beste sider, til tross for at det trengs en del overtalelse.

Noe forutsigbart og lett historie for oss voksne, men koselig. Boka tar opp viktige temaer også, ikke bare om alderdom og glemsel, men også litt om likestilling og tidligere soldater i krig. Vet ikke hvor interesserte og oppvakte målgruppen er på disse tingene, som boka er rettet mot, men det er ikke så mye av det. Ikke slik at det overdøver selve historien.

En trivelig førjulsbok om å stille opp for hverandre, glede andre og stå opp for noe man brenner for, uansett hvor mørkt og utfordrende ting ser ut. Terningkast 4 for historien og terningkast 5 for illustrasjonene.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eg har endeleg fått boka i hus- biblioteket har skaffa meg ei eldre utgåve frå nasjonalbiblioteket. Håper eg får energi til å lese romanen som skal vere ein verdssuksess (kan eg lese bake på omslaget)…Eg har heldigvis god tid på meg, og boka er ikkje så lang..

Sherlock Holmes får besøk av en ung kvinne med et mysterium å løse. Hennes far forsvant sporløst nesten ti år tidligere. Seks år senere fikk hun tilsendt en vidunderlig perle, noe som gjentok seg årlig. Nå har hun fått et brev med beskjed om å møte opp ved Lyceum med to venner samme kveld. Holmes, som har kjedet vettet av seg den siste tiden, griper sjansen begjærlig. Sammen med Watson og den unge damen, møter de opp på avtalt sted. Derfra blir de fraktet i vogn til brevets skriver, og en besynderlig historie blir fortalt.
Da et mord finner sted, må Holmes benytte seg av sine analytiske evner for å hjelpe politiet på rett vei.

Klassisk og underholdende. Mange tiår siden jeg leste den sist, og det ble et hjertelig «gjensyn».

I Warwickshire vokser den navnløse hovedpersonen opp som eldste sønn. Selv om navnet ikke er nevnt, er det den verdenskjente William Shakespeare det er snakk om. Han har et problematisk forhold til sin temperamentsfulle far, og i slutten av tenårene, må han gjøre opp noe av farens gjeld. To gutter skal lære seg latin, og han skal være læreren, tydeligvis på ubestemt tid.
Så møter han Agnes, og verden ser med et lysere ut. De får ettehvert tre barn, men er fremdeles tett på hans foreldre.
Hamnet, den eneste sønnen, og tvilling med Judith prøver å redde søsteren. Han må få tak i en voksen, og helst legen, for Judith har plutselig blitt syk.
Ikke lenge etter dør Hamnet, mest sannsynlig av byllepest, og faren skriver sitt mest berømte teaterstykke - Hamlet, oppkalt etter sønnen.

Det er fiksjon basert på de få historiske kildene som finnes fra 1596. Handlingen veksler mellom fortid og nåtid, og er velskrevet og fengende.
Boka vant «The Women’s Prize for fiction» i 2020.

I mange år har jeg og Marklund hatt et anstrengt forhold. Jeg boikottet bøkene hennes lenge, helt til Polarsirkelen dukket opp. Grunnen til at jeg boikottet bøkene hennes er at jeg prøvde to Annika Bengtzon bøker for omtrent tjue år siden, og likte dem ikke. De var for trege og hverdagslige. Polarsirkelen er også hverdagslig, men på en annen måte.

Boka veksler mellom 1980 og 2019, men store deler av boka fokuserer mest på 1980. Om lesesirkelen som kalles Polarsirkelen, der bare noen få, faste ungdommer er medlemmer av. Elever og andre lærere beundrer dem for det de gjør. Medlemmene får bestemme hver deres bok og på hver møte skrives det referat som et slags bevis for det de har gjort.

Spennende om typiske tenåringsproblemer
Bøkene de leser er veldig varierte, og utenfor lesesirkelen er noen mer sammen enn andre. Har de noe til felles bortsett fra bøker? Lesesirkelen merker at dynamikken gradvis forandrer seg, noe som ikke er rart. Ingenting varer evig. Ungdommen er alltid på farten, særlig når det er tid for nye skolevalg og andre valg i livet. Tenåringer får i en svært ung alder mange umulig valg de må ta. Det er ikke rart at dynamikken i en tenåringsgjeng ofte forandrer seg når mye forandringer skjer. Men alt forandrer seg drastisk da en i lesesirkelen plutselig forsvinner med bare få spor etter seg, og blir funnet ved en tilfeldighet nesten førti år senere, i 2019.

Liket som blir funnet mangler hodet, og mye forvirring skjer på et lite sted hvor det nesten ikke skjer noe kriminelt. Jeg liker som regel ikke å lese om drama i krimbøker, da vil jeg ha hardbarket krim, men det var ok i denne boka, for det var interessant med tenåringsperspektiv fra begynnelsen av 80-tallet. Syntes det var givende å lese om de forskjellige relasjonene på godt og vondt, om ulykkelig forelskelse, sjalusi og alt som hører med det å være tenåring. Det var småinteressant å lese om dem som voksne personer også, men likte delen fra 1980 bedre. Det var mer kryptisk og engasjerende.

Tam krimsak
Selve krimsaken brydde jeg meg ikke noe særlig om, fordi det var noe søkt og for lett å gjette seg frem til. Er ikke synsk eller noe, men det er den forbanna magefølelsen som er flink til å ødelegge alt som heter spenning.

Syntes også at Wiking Stormberg var noe veik. Han hadde sterk personlighet som tenåring, men som voksen og den viktige jobben, havnet han mye i bakgrunnen og man blir ikke ordentlig kjent med ham som voksenperson, noe som var leit. Det ville ha gjort den moderne tidslinjen mer fengslende.

Ble nok ikke like begeistret over Polarsirkelen på lik nivå som mange andre ble, men det er for all del en god bok med mye stemning, og jeg er interesert i å få med meg resten av trilogien.

Fra min blogg: I Bokhylla

Vil du ha en gøy bok helt uten moral, som selv de med lopper i blodet har glede av? Denne er perfekt for barn 2-6 år

Jeg leste «Leoparden» i sommer, etter at den hadde støvet ned i en hylle på hytta i årevis. Jeg har en Bokklubb-utgave fra 1975, oversatt av Anna Margrethe Norum, delikat illustrert av Nils Aas. Boken ble, som Randi også nevner, utgitt posthumt i 1958. Da hadde den blitt refusert av to av Italias ledende forlag. (Forlagenes veier er uransakelige.) Det var synd Lampedusa ikke fikk oppleve suksessen; en god bok som er oversatt til en rekke språk og filmatisert.

Nå gleder jeg meg til å følge diskusjonen her i lesesirkelen!

Så bra. Lykke til!

Jeg kommer uansett til å lese den, og har kjøpt og lastet ned den danske e-bokutgaven De ansatte i dag, så jeg er klar :-)

Huff da. Riktig god bedring!

Alexandra Gracie, kalt Alex, er advokat i New York, og hun gjør det godt. Hun lever livet, og har klart å holde barndomsminnene i sjakk. Så får hun beskjed fra fengselet i England om at moren er død.
Tilbake i hjemlandet, kommer minnene strømmende på. Familien Gracie ble nemlig verdenskjent i sin tid. De syv barna i familien blir nemlig holdt innestengt og mishandlet; i Guds navn. Huset ble kalt «Skrekkens hus» av media. Det var Lex som endelig klarte å rømme, og befri søsknene.
Nå har søskenflokken arvet penger og barndomshjemmet. Ikke alle er på talefot, og ønskene er motstridende, så det blir en tøff tørn på Lex, som er utnevnt til testamentfullbyrder.

I små drypp får leseren innblikk i hvordan barndommen til Gracie-søsknene var, og det er ikke lystig lesning!
Boka ble kåret til «Årets pageturner 2021» av Independent.
Spennende, rystende og interessant.

Uff da, får håpe det bare er en forkjølelse. God bedring!

Denne helgen leser jeg den nye romanen til Terje Holtet Larsen med den fine tittelen Den magre kvinnen i hagen i flukt med tennisbanene. Han er en forfatter med et fantastisk språk, og jeg setter ham høyt.

Fortsetter også å lese Tåke av den spanske forfatteren Miguel de Unamuno, som jeg har hatt stående i bokhylla i årevis og nå har fått somlet meg til å finne fram.

På øret har jeg så vidt begynt på The night watchman av Louise Erdrich, som hun fikk Pulitzerprisen for i 2021.

Og så blir det vel et kapittel eller to i Italo Calvinos Se Una Notte D'Inverno un Viaggiatore, tenker jeg.

Fortsatt god helg!

Dette er god fortellerkunst, som begynner med spennende presentasjoner av persongalleriet, og fortsetter med miljøbeskrivelser fra Liverpool, satt drøye tredve år tilbake i tid. Gjennom hverdagslige begivenheter bygges det en intrige som ganske raskt fengslet meg.

Det er en fryktelig storm i New York. Handlingen er i nær framtid. Mystiske skapninger har kommet for å lage kaos.
Gartneren, Geronimo, klarer ikke lenger å plante føttene i bakken. For hver dag som går, svever han høyere over overflaten. Dette skaper store vansker for ham. Selv de enkleste gjøremål, som å gå på do, blir utfordrende.
Hos borgermesteren, blir en jentebaby funnet. Det viser seg at hun kan forutse løgn bare ved å være i samme rom.
Tegneserieforfatteren, Jimmy, våkner en natt, og et grusomt uhyre står ved sengen hans. Han ligner på en av Jimmys karakterer.
Disse tre er uvanlige. Uten at de selv er klar over det, var forfedrene deres av et spesielt slag. Dunia, en jinn-prinsesse, forelsket seg i en vanlig mann mange hundre år før disse hendelsene. Sammen fikk de uhorvelig mange barn. Gartneren, jenta, og forfatteren, er deres etterkommere. Dunia er nå tilbake, og skal rekruttere sine tipp-tipp+++++++oldebarn til en krig mellom lys og mørke.

Intelligent fantasy, med enkelte langdryge sekvenser.

Glimtvis bra, men litt for usammenhengende, savnet egennavn og en form for rød tråd