Den ligger klar på biblioteket :)
Vær så snill og stopp, Tralte., som Lillevi oppfordrerr til lenger ned i tråden. Ha litt medfølelse.
Ja.
Hvis det er Berre kjærleik og død du mener, så har jeg ikke det. Antar du anbefaler den, siden du spør? takk for tips!
Nå må du gi deg Tralte. Hvis denne palestineren ikke var et øyevitne, tror du ikke på han. Og hvis han var et øyevitne, må han være død og kan ikke vitne. Hva slags logikk er dette?
Nå vil jeg lese Filosofisk førstehjelp av Øyvind Kvalnes som jeg hentet hos Ark i går
"Den offentlige samtalen er til tider polarisert, og algoritmene styrer oss i retning av folk som ligner oss. Det gjør at vi har fått mindre trening i å samtale med dem som tenker, snakker og oppfører seg annerledes. Samtidig står vi overfor store utfordringer som vi skal løse sammen.
Filosof Øyvind Kvalnes gjør oss bedre rustet til å samarbeide om utfordringer vi skal løse i fellesskap. Vi får inspirasjon til å starte samtaler på tvers av vante skillelinjer og til å bli kjent med fremmede og deres perspektiver. Førstehjelpen kan bidra til å løse opp i skarpe fronter og strid mellom mennesker, slik at det kan oppstå små og store samarbeidsmirakler."
Hentet også Saksens hemmelighet : russerjenters arbeid, liv og fødsler i fangeleirer i nord, 1942-1945 av Liv Mjelde.
"Det hele startet med at forfatteren av denne boka under et besøk i St. Petersburg ble bedt om å finne ut hvor i Norge Jurij Salnikov ble født. Hans sønn fortalte at farens foreldre visstnok hadde møtt hverandre i en tvangsarbeidsleir i Norge under andre verdenskrig. Det hadde Jurij fått vite av sin onkel da han var 15 år. I 13 år har Liv Mjelde sammen med sin mann Richard Daly gravd i arkiver, intervjuet mennesker og lest det som finnes av forskningslitteratur om sovjetiske tvangsarbeidere i Norge under okkupasjonen. På denne måten har de avdekket Galina Korolenkos og Fedor Salnikovs utrolige historie. De ble sendt fra Sovjetunionen til frostfiletfabrikken på Langstranda utenfor Bodø. Fisken de renset, frøs og pakket ble sendt til Cuxhaven i Nord-Tyskland for å mette tyske soldater og den tyske befolkning. Det var to tyske firmaer som bygde opp og drev fabrikker i Trondheim, Bodø, Melbu og Hammerfest i samarbeid med norske forretningsmenn. Og bak dem stod det tyske Reichskommissariatet. Jurij Salnikov var ikke alene. Ca. 150 barn av sovjetiske kvinner ble født i fangeleirene i Norge i løpet av krigsårene. Her ble de hverken innskrevet i fødselsregistre eller kirkebøker. Tilværelsen ble heller ikke lett da mødrene kom tilbake til Sovjetunionen med sine barn og ville registrere dem. Liv Mjelde har klart å fortelle denne lite kjente historien fra krigsårene med et blikk nedenfra. Samtidig spør hun hvorfor vi ikke etter krigen tok et kraftigere oppgjør med nazismens menneskesyn, med dens rasisme, forakt for svakhet og kvinnesyn. Hun mener at kvinnenes oppgaver kun som omsorgsperson for mann og barn fortsatt ble regnet som naturens biologiske orden i årtier etter krigen."
Disse bøkene var kraftig nedsatt bare hos Ark.
I tillegg kjøpte jeg Hva visste hjemmefronten? - holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet av Marte Michelet som fremdeles er å få kjøpt på Norli til 149 (Mammut). Det er en revidert utgave og andre plasser var den utsolgt.
Ellers så er der ingen gåter å løse på Librarything. Det vil vel komme mars/april og da vil tema være poesi som i fjor. Disse gåtelekene skjer med visse intervaller.
Hei!
Jeg har lest de bøkene som har kommet ut på norsk og kan anbefale forfatteren, synes kanskje den siste var den svakeste. Begynn fra begynnelsen.
Selv om det gjelder innføring av litteratur så er der flere vinklinger å se det fra. Det kommer an på hvilke "briller" man tar på seg. I tillegg kommer refleksjon av det man har studert. Man er aldri ferdig med studiet selv om har avlagt eksamen. Bøker er der for inspirere til inspirasjon/refleksjon/repetisjon og man trenger ikke å være enig med det en forfatter skriver for å sette pris på de skrevne ord.
Jeg vil heller si at du er kunnskapssøkende.
En krimserie som bare blir sterkere og sterkere, og kanskje også mørkere?
Vanligvis blir man noe lei og kjeder seg når man er et godt stykke inn i en krimserie, men her er det noe omvendt. Minier har egen evne til å holde interessen oppe, og liker balansen mellom det hverdagslige og det ondskapsfulle. Det er en god kontrast.
Brutale hendelser
I Jakten leser man om en ung mann som blir påkjørt. Han kommer løpende ut fra skogen som om han er jaget av noen. Sjåføren har ingen sjans til å stope i tide. Offeret har på et dyrehode som forestiller en hjort og på brystet er ordet rettferdighet brent inn i brystpartiet. Hvem har gjort dette mot ham, og hvis han ble jaget av noen, har de gjort det mot noen andre?
I mellomtiden leser man om stressa Frankrike i opprør, fordi det trues med ny nedstenging på grunn av covid, og mange har ikke råd til å miste jobbene sine. På hjemmebane er Martin Servaz redd for å miste harmonien, da hans partner vurderer om hun skal være med på et viktig oppdrag eller ikke. Blir ting noen gang normalt igjen både for ham og Frankrike?
Fascinerende hovedkarakter
Som vanlig skriver Minier svært godt. Kapitlene er korte, dialogene erfengende, og det dukker også opp en ny karakter. Minier klarer hele tiden å holde på interessen og det er fort gjort å lese noen sider ekstra sider. Liker også at Martin Servaz ikke beskrives som en typisk etterforsker. Han har sin egen stil og gjør ting på sin egen måte, men kan samtidig være myk når det trengs, og han vet hva som er viktig for ham. Føler at han er litt menneskelig i motsetning til mange etterforskere og politifolk man leser om. De fleste andre karakterene er også spennende å bli kjent med, på godt og vondt.
Syntes tematikken var både realistisk og engasjerende å lese om. Det var hele tiden noe som skjedde, og det plaget ikke meg noe å lese om covid. Det er bare ikke et tema jeg synes er noe interessant å lese om. Derfor ble jeg litt smålei av munnbindene som stadig ble nevt underveis i boka. Det var det eneste som la en liten demper på spenningen. Men heldigvis var det ikke så mye nevnt at det overskygget hele handlingen.
Bortsett fra munnbindstyret, var Jakten nok en sterk bok i Martin Servaz serien. Liker mørket og dysterheten denne og de andre bøkene består av. Vet at Minier har begynt på en ny serie, og håper det ikke betyr slutten for Servaz, for leser mer enn gjerne neste bok.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse
Send en email til "admin@bokelskere.no" og forklar problemet og admin (André Nesse ) av Bokelskere vil rette opp feilen. For lenge siden kunne brukere av nettstedet gjøre det selv.
Det virket ikke som om Døden og han hadde kjempet med hverandre, de hadde bare møtt hverandre og blitt enige.
Selv ønsker jeg bare at jeg må kunne forsvinne som far gjorde. Med samme rolige selvfølgelighet som det visnende løvet løsner fra sitt feste på grenen og sakte og stille senker seg ned til marken.
Takk for tipset :)
Feelgood er ikke min sjanger, men gode omtaler fikk lokket denne til meg. Jeg likte historien veldig godt, og koste meg med boken.
Denne fenget ikke meg helt - det ble en rar "gåbok" - men den var vakkert skrevet, lyrisk og poetisk - jeg spekulerte litt på det psykiske aspektet - trodde kanskje en ulykke hadde skjedd DEN dagen, og at hovedpersonen ikke greide å komme videre - så etter et år er det kommet på avstand, og livet begynner å bli normalt igjen - men partneren? Ble han borte i ulykken? - Er det noen som har andre tolkinger av dette?
Jeg skjønner hva du mener, leste 110 bøker i fjor og bare 20 av dem var fra min egen samling.