Det har gått for lang tid siden jeg leste boka, slik at jeg føler meg ikke kompetent til å være med å diskutere den. Men husker at jeg likte boka, blant annet den åpne avslutningen. Jeg vil tro at den er tilsikta? "Fasiten" finnes ikke, de forskjellige "svarene" hver enkelt leser finner kan være like riktige?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, nettopp. Det er jo akkurat dette som gjør boka så interessant. Vi må selv lage svarene. Derfor synes jeg det er så rart at ikke flere vil være med på diskusjonene.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, men er det ikke alltid slik ved alvorlige forbrytelser. Ofrene får ensidig hyllest, mens forbryteren møter en mur av forbannelse, også før dommen har falt. En slags selektiv hukommelse trer i kraft hos de som har møtt de involverte. De få indisiene som foreligger i denne saken, peker vel alle mot Berge. Det som jeg synes er rart, er at Berge ikke prøver å si noe til eget forsvar, at han ikke gir sin versjon av det som foregikk, så sant det da er riktig det han forteller i siste kapittel ( for maken til sammentreff.........)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Brother Ambrose’s death had a profound effect on Brother Scully; suicide is always toughest on those left behind.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Why wouldn’t I be unhappy and unwell? I’ve recently realised that I’ve committed my life, my mind, my body, my soul, to a bloody fairy tale! I may as well pledge a vow of poverty and celibacy to the Easter Bunny!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

That’s when Brother Scully realised that the Brotherhood was a family. It was his family, and maybe it was a dysfunctional family, but it was dysfunctional in a functional sort of way.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er lørdag og markedsdag. Det er sent på våren eller tidlig på sommeren. Det er i midten av mai, og steinnypene blomstrer i den tilgrodde hagen foran huset.

Fra forventning av anna hope

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du skriver i det siste innlegget ditt at

Hadde satt pris på å få et innblikk i hvordan de kvinnene som ikke ønsket å bruke kraften sin til vold levde. Hva valgte mødre som oppdro små barn å gjøre med kraften sin?

Mens jeg leste, tenkte jeg at romanen er bygd opp som en historiebok, der de store linjene og begivenhetene trekkes opp, og at det er derfor vi ikke får vite noe særlig om vanlige mennesker.

Når det er sagt, hadde jeg nok for store forventninger, jeg også, og må innrømme at interessen og entusiasmen dabbet av etter hvert. Vaklet mellom en treer og en firer på terningen. Konseptet trekker opp, og jeg landet til slutt på en svak firer.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det umulige er et faktum. Norges utenriksminister, Sverre Fevang, har klar å mekle fram en fredsavtale mellom Israel og Palestina. Avtalen skal signeres på et topphemmelig møte i Sharm el Sheikh i Egypt. Problemet er bare at ikke alle ønsker denne freden. Det hele utvikler seg til et mareritt, og det viser seg at ingenting er som det i utgangspunktet virker.

Løytnant Frank Halvorsen, er sikkerhetsansvarlig for utenriksministeren. Når alt kommer til alt, er det kun Halvorsens menn som står i første rekke mot en grusom og hensynsløs fiende.

Spennende thriller, som også er meget aktuell. Godt driv.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nå klarer jeg ikke helt å skjønne hva du mener. Jeg har bladd gjennom kapitlet om Peter Malm på nytt. Egentlig står det lite her om selve rettsforhandlingene, påfallende lite. Noen få vitner er blitt nevnt (gamle skolekamerater). Den selvopptatte dommeren forteller nesten bare om seg selv. Likevel, på tross av det Malm får høre under rettssaken og på tross av innflytelsen fra den flinke aktoren og anstrengelsen til den mindre flinke forsvareren, ser det ut til at sympatien hans går mer og mer i retning av tiltalte. Nå skal jeg lese om igjen kapitlet om Berge. Kanskje er det noe om rettssaken der som jeg har oversett.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja visst! Det var fint at du trakk fram dette, for nå ser jeg faktisk en ny side ved boka. Er det ikke et misforhold mellom drapsofrene og all den nasjonale hyllesten? Dette gjelder særlig for beskrivelsen av de to viktigste personene, Arve og Gry. Visst er de "store" i form av sin makt og sin posisjon, men den medmennekelige siden deres, slik den kommer fram her, fortjener neppe en slik ovasjon.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er blitt pekt på at romanen Berge er en form for parallell til 22. juli. Jeg har problemer med å se likhetene her, bortsett naturligvis fra at begge omhandler forbrytelser av grusomste art og at begge gjelder angrep på ett og samme politiske parti. Virkelighetens massakre var ideologisk basert, hadde et klart politisk motiv. Hva som gjaldt for den fiktive forbrytelsen, får vi aldri sikkert vite. Derimot forstår jeg godt at Kjærstad måtte legge sin hendelse lengre bakover i tid. Hadde han latt handlingen foregå etter 2011, ville det nasjonale sjokket umulig blitt like stort.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Riversend er en australsk småby, rammet av tørke. Det er søndag, og straks klart for gudstjeneste. Presten har stått og snakket litt med de fremmøtte, før han går inn i kirken for å kle seg om. Da han kommer ut igjen, har han et våpen i hendene. Presten er en glimrende skytter, og i løpet av kort tid, har han tatt livet av fem menn. Like etter blir han selv skutt av en politibetjent.

1 år etter den fatale søndagen, ankommer Martin Scarsden Riversend. Han er journalist fra Sydney, og har fått i oppdrag å skrive om hvordan småbyen klarer seg etter de tragiske hendelsene. En av Martins kolleger, skrev om dette i etterkant, og der kom det fram at presten var pedofil. Etter som Martin får snakket med lokalbefolkningen, begynner han å tvile på at det stemmer. Det viser seg at flere i Riversend har hemmeligheter, og snart dukker det opp to lik. De to er tyske ryggsekkturister, som ble savnet et par dager før skytingen fra kirketrappa.

Etter dette blir småbyen et inferno, og Martin står i orkanens øye, for ikke alle er begeistret for uvedkommende, og spesielt ikke journalister.

Altfor treg og omstendelig etter min smak.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Svært tam krim fra Island denne gang.

Jeg har lest to bøker av henne før og det er: Den som graver en grav, og Jeg vet hvem du er. Jeg liker Den som graver en grav best. Jeg har også noen bøker til av henne i hylla som jeg ikke har lest ennå. Så, jeg har riktignok ikke lest serien i kronologisk rekkefølge, men synes ikke at det gjør noe. Noen serier vil jeg gjerne lese i kronologisk rekkefølge, men det spørs litt hvem som har skrevet det og hvilken sjanger. Men ellers opplever jeg at mange serier kan man lese på en litt "uryddig" måte, spesielt hvis bakgrunnshistoriene er gode.

Dette er femte bok om politimannen Huldar og psykologen Freyja. Denne gangen samarbeider de med hverandre siden noen av sakene går litt på tvers. Huldar er på en måte hemmelig forelsket i henne, men vet ikke om det er noen lur idé å avsløre det. Freyja bor sammen med en slange som kom sammen med leiligheten hun flyttet i. Hun mater den selv om hun ikke liker den, og den får et rom for seg selv. Imellomtiden må hun holde seg i skinnet i nærheten av Erla. En nær kollega av Huldar. Erla liker kke Freyja noe særlig. Får vi vite hvorfor hun er så kald og kort mot henne? Det gjør til at Freyja må bevise at hun er god nok i jobben hun gjør og hun lar seg ikke vippe av pinnen så lett. Det er en liten maktkamp som foregår, tydeligvis.

Demotivert arbeidsplass
Ting går tregt og trått for Huldar og resten av arbeidsplassen. Det er ikke det at de har lite å gjøre. En tenåringsjente er forsvunnet som kan ha vært et viktig vitne i flere saker. Hun har for vane å stikke av og komme tilbake senere. Vil hun komme tilbake denne gang? En uteligger er funnet brutalt myrdet og Huldar prøver å få folk i området til å snakke, noe som er enklere sagt enn gjort. Tenåringsjenta Rósa har levd et hardt liv. Jenta de er på leting etter. Da hun var liten fant hun en falleferdig dukke under en båttur, som virker veldig råtten på et vis, men likevel vil hun ha den med seg hjem. Siden da har ting gått feil i livet hennes, og som ung påstår hun at alt er dukkens feil. Er dukken virkelig besatt eller noe, eller er det jenta som tenker naivt? Saken går tregt og det gjør Huldar og resten av gjengen på arbeidsplassen noe demotivert, men vil de komme på rett spor som vil inspirere dem til å finne ut av alt sammen?

Lesingen gikk for min del nesten like tregt som jobbprosessen til Huldar & co. Samspillet mellom ham og Erla er morsomt å lese om. De er på en måte både venner og fiender. De har hverandre og av og til må de sette hverandre på plass. Selv brukte jeg nesten en halv måned på å lese ferdig boka. Jeg har ikke noe i mot å bruke lang tid på bøker. Det gjør jeg ofte, men denne var vel treg og langdryg. Forventer ikke tempo og at noe skal skje på hver side i krimbøker, men for min del ble det altfor mye prating og lange beskrivelser. Skjønner at det er krim og man må gjennom flere avhør i en slik prosess, men det blir noe kjedelig i lengden da mange av karakterene ikke er spesielt interessante å lese om.

For liten rolle
Det er litt overraskende at boka får tittelen Dukken og dukken får en veldig liten rolle i det hele. Den dukker opp underveis i forskjellige partier og man får vite litt om den, men kunne ha tenkt meg at den fikk en større rolle for å sprite opp uhyggen litt, som dessverre var altfor fraværende. Jeg liker krim blandet med grøss, og syntes denne boka hadde ypperlig mulighet til denne kombinasjonen, men det ble for lite utnyttet. Det kunne ha bidratt til å løfte opp både spenning og uhygge for min del.

Yrsa Sigurðardóttir skriver fremdeles godt. Hun er flink til å beskrive karakterer, følelser og landskap, men hun er nødt til å kvesse blyanten (ops, jeg mener tastaturet) for å få mer fart på ting og suge leseren inn i historien. Dette var tamme greier.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Har ikke fått lest like mye som vanlig i det siste, og har holdt på med flere bøker lenge nå.
Er omsider ferdig med et par av dem, blant annet Begotten not Made av Conal Creedon – en fantastisk bok som jeg ga en sekser og skrev litt om her.

Regner med snart å bli ferdig med Kraften av Naomi Alderman, som er månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen her på Bokelskere. Begynte på den med stor interesse, men den har dessverre dabbet litt av etter hvert.

Ellers i påsken skal jeg lese en bok jeg gleder meg ordentlig til, nemlig Forventning
av den britiske forfatteren og skuespilleren Anna Hope (engelsk tittel Expectation). Hun er blitt sammenlignet med Sally Rooney og romanen har fått gode anmeldelser.

Tenkte å lese litt påskekrim også, og tror det blir 1794 av Niklas Natt och Dag – likte den forrige, 1793, veldig godt. Håper også å komme litt lenger i romanene Skabelon av norske Malin C.M. Rønning og The Discomfort of Evening av nederlenderen Marieke Lucas Rijneveld. Sistnevnte er på kortlisten til den internasjonale Booker-prisen for 2020.

På øret tror jeg det må bli et gjenhør med en god gammel favorittforfatter, australieren Peter Carey. Jeg liker best de tidlige bøkene hans, og påskelyttingen blir nok romanen Illywhacker.

Ønsker dere en avslappende og god påske!

Godt sagt! (3) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Er glad for å vere i gang, glad for at eg no er klar for å å starte på Peter Malm....Ine Wang er nesten glad for dei grufulle drapa i Nordmarka...ho kjenner at det kan gi henne det kicket ho hadde bruk for som journalist og forfattar.
Kjærstad brukar språket godt, og han greier å flette inn ein passe dose spenning...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg forstår deg godt! Men jeg fikk da lest ferdig, på et vis. Blant de mange detaljerte skildringene var det mye interessant, men jeg må innrømme at jeg ble temmelig mett av all statistikken og det enorme persongalleriet. Dette er nok ei bok for helt spesielt interesserte!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Bjørg Marit TinholtlillianerMarit HåverstadtuhamreRufsetufsaRandi Annie FramnesEmilie GeistcamillaEmilieskingar hmarithcTorill Elisabeth RevheimBookiacHanneSigrid Blytt TøsdalCathrine PedersenBjørn BakkenIngvild SElin SkjerengAnne LiseMarit HøvdeTor Arne DahlLailaToveSimen "Boktimmy" IngemundsenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudBeathe SolbergInger-LiseArne SjønnesenVigdis VoldPiippokattaLibraritas vAnjaMonica CarlsenJan Erik  OlsenMiljaHilde H  HelsethReadninggirl20CtinaDolly Duck