Samuel Bjørk, eller Frode Sander Øien som han egentlig heter, er et navn jeg har lagt merke til de siste årene, men som jeg har vært sketpsik til. Slik er det ofte med forfatternavn som er svært synlige. Men da Ulven dukket opp i postkassa, ble fristelsen for stor.
Synes at design er like viktig som innholdet
Vet også at man ikke skal velge bøker ut i fra covere, men jeg synes at covere er like viktig som innholdet. Godt mulig fordi jeg er kunstinteressert. Bokcovere med ansikt eller flere ansikter på, eller en karakter som vender ryggen til leseren, sier meg ingenting om en bok. Jeg vil heller ha detaljerte covere og et helt motiv som sier noe om en bok, for design er viktig. Derfor jeg var rask med å velge denne. Det morsomme med dette coveret er at det minner meg litt om Cujo av Stephen King.
Det er første bok i en trilogi, og jeg er gledelig med på resten. Ikke fordi denne er nyskapende eller mer grusom enn andre krimbøker, men fikk sansen for Bjørks fortellerstemme, og han klarer noe få krimforfattere klarer, nemlig å skape driv gjennom hele boka, også i midtpartiet. Ofte ble man sittende og lese noen sider ekstra. Noe som er sjeldent.
En ung fersking på laget
Ulven er en stor bok på nesten fem hundre sider, men svært lettlest og engasjerende. Det er lett å leve seg gjennom karakterene, spesielt de i Holger Munchs team som får mest plass i boka enn selve krimsaken. Uansett er boka om en grusom sak. To unge gutter blir funnet døde på et jorde med et dødt dyr mellom seg. Holger Munch og teamet hans forbinder denne saken med en annen sak som skjedde for åtte år siden i Sverige. Med litt hjelp fra Sverige, prøver de å finne den skyldige som peker i forskjellige retninger. Klarer de å løse saken før ulven slår til på nytt? Med seg på laget har de en fersking som kommer rett fra skolebenken, nemlig Mia Krüger. Holger Munch er ikke så nøye på hvor gamle eller unge de på laget hans er. Det viktigste er at han vet hva de er dyktige til. Mias evne er å studere ting. Hun fanger opp ting og ser sammenheng lettere enn det andre gjør. Samtidig er hun bekymret for sin tvillingssøster, Sigrid. Sigrid er narkoman, og ofte er Mia på leting etter henne. Vil hun få se henne igjen?
Selv er jeg ikke så veldig glad i hverdagskrim, for synes ofte hverdagskrim blir overskygget av familiedrama som babystell og søskenkrangling. Men slike ting var det heldigvis ikke i denne. Man blir litt kjent med familien til Munch, men de gjør ikke mye vesen av seg, og det er mest om folka på jobben. Synes det er mer fascinerende å lese om enn hjemmelivet deres. Det eneste som skurret litt var avslutningen, som var hakket for lett å gjette seg frem til, og som fikk en noe brå avslutning enn resten av handlingen.
Ulven var for meg en god og stødig krim med en dose dysterhet i seg. Leser mer enn gjerne resten av trilogien. Jeg sier som Britney Spears: Gimme more.
Fra min blogg: I Bokhylla
Jeg noterte meg denne en gang. Har ikke prøvd selv, men lykke til:
https://bokelskere.no/bruker/nytt_passord/
Dette er historien om Aleppo, fra sent 1800-tall og fram til vår tid. Sentralt i fortellingen, er kameratene Zakaria og Hanna, og deres familie og venner.
I 1907 overlever de to storflommen i landsbyen de bor i, for de er, som vanlig, og forlyster seg i lystslottet de har bygd. Selv om de begge er gift og har barn, er de utro så ofte de kan.
Historien går også tilbake i tid, til da Hanna ble foreldreløs, og fram i tid til munketilværelsen hans.
Det er litt forvirrende med alle navnene og den hyppige hoppingen i tid, som gjerne skjer fra en setning til en annen. Enkelte partier er veldig interessante og lærerike, men måten boken er skrevet på, trekker ned for min del.
Lillevi som svar til Eli Hagelund :
14:34, 20. desember 2021* Diskusjon: Lesesirkel 2021 Felleslesing av Leoparden (Ev13)
Det er en fordel å kjenne litt til Italias historie for å fullt utbytte av boken, fra Italia besto av en rekke små kongedømmer til det ble samlet til dagens republikk. Det var altså Giuseppe Garibaldi (rødskjortene) som sto i spissen for samlingen, og bokens handling er lagt til tiden da Garibaldi inntok Sicilia (1860).
Jeg leser nå boken for annen gang og synes jeg får et enda bedre utbytte når jeg nå har bedre oversikt over den historiske perioden vi er i. Jeg får en dypere forståelse for personenes reaksjoner og følelser, som jeg oppfatter at er det du etterlyser.
Håper dette kan være til nytte :-)
En oppgavebok som også fint kan leses en dag om gangen, som en adventskalender.
Mye stress før jul
Alva og Julenissen er en sjarmerende bok med lite handling, men som tilbyr en ny oppgave for hver dag, og har en begynnnelse og en slutt. Den er om Alva, de to brødrene hennes og foreldrene deres som bor i et gammelt hus. Sammen driver de på med juleforberedelser. Når det er endelig 1. desember, er familien i full sving med det ene og det andre, mens de samtidig prøver å hente inn julestemningen. De er en sammensveiset familie som liker å gjøre ting sammen, med husdyrene sine til stede. Handlingen veksler perspektiv mellom Alva og Julenissen som også gjør sine juleforberedelser med smånissene sine. Sammen prøver de å gjøre ting klart til han skal dele ut julegaver til snille barn. Det originale med denne historien er at, mens Alva og hennes familie gjør juleforberedelser, har hun en original idé om å sende julenissen selv en gave, i håp om at han setter pris på det.
På hver side er det en liten boks med dato og tekst på få linjer. Linjene forteller deg hva du skal gjøre. Linjene forteller deg hva du skal finne, og eventuelt telle hvor mange forskjellige ting du skal lete etter.
Endelig noen som skriver og illustrerer selv
Illustrasjonene er laget av forfatteren, noe som er sjeldent. I det siste har jeg lest barnebøker der det har vært to forfattere. En skribent og en illustratør. Så det å lese en bok hvor forfatter gjør begge deler selv, har vært et savn. Hun fyller sidene godt med fine og lekne illustrasjoner med lekre fargekombinasjoner, som gir stemning. Ikke nødvendigvis julestemning, men stemning i det hele tatt. Det er viktig.
Selv om man kanskje tror at man er for gammel for slike bøker, er det ikke barnslig. Jeg liker å holde meg oppdatert innen alle målgrupper når det gjelder litteratur, og Alva og Julenissen, minnet meg på barnebøker jeg leste da jeg var liten, i mellom alle de mørke bøkene. En fin bok å sjekke ut i denne førjulstiden.
Fra min blogg: I Bokhylla
Råskap. Ondskap. Idioti. Maktmisbruk. Hvordan styre ei skute på grunn gjennom forakt for kunnskap.
Jeg vil bare nevne noe kanskje ikke alle er kilar over. Du kan godt samle hva du vil av bøker i listene, det eneste du ikke gjør er å ferdigstille de, det er da de vises for alle. Jeg har mange lister på min profil, uten at de synes, bare som min egen huskeliste. De listene du mener er interessante for andre trykker du ferdig på. Håper dette var noenlunde klart.
Monica Carlsen som svar til Readninggirl30 :
11:41, 18. desember 2021* Diskusjon: Lesehelgen 17-19 desember 2021
Denne helgen leser jeg La coscienza di Zeno / Zenos bekjennelser av Italo Svevo, fra 1923. Har lest den på norsk tidligere – en fornøyelig roman om storrøykeren Zeno, som skriver selvbiografi på oppfordring fra psykoanalytikeren han kontaktet for å få hjelp til å slutte å røyke.
Har også funnet fram en innbundet bok fra hylla jeg lenge har tenkt å lese, nemlig Berlin Alexanderplatz av Alfred Döblin, og på Kindlen fortsetter jeg med månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen, De ansatte av Olga Ravn.
Ønsker alle en fortsatt fin førjulshelg!
Monica Carlsen som svar til Ajiniakra :
13:30, 17. desember 2021 Diskusjon: Ajiniakra om Dei tilsette av Olga Ravn av Olga Ravn
Ulykke er en krimbok som ble utgitt av forfatteren selv i fjor, noe som er modig gjort. Å gå den veien helt selv, krever nok guts og jeg synes det er tøft at noen gjør det.
Uhell og ulykker skjer jo de fleste, men noen er kanskje mer ulykkesfugler enn andre?
Når man minst aner det ...
En mann er på jakt og er ikke klar over at det er noen andre i nærheten i ingenmannsland. Han skyter og tror det er et dyr, men ved nærmere undersøkelse, ser han til sin store forferdelse at han har skutt og drept en mann. Den skyldige er fristet til å varsle fra om ulykken og ta på seg all ansvar, men samtidig er han på et punkt i livet hvor han trives, og har lite lyst til å ødelegge det. Dermed bestemmer han seg for å gjemme liket et sikkert sted og skjule all spor. Men lik har jo en tends til å dukke opp igjen, før eller senere. Det skjer også i boka, tre år senere. Klarer man å spille uskyldig hele livet?
Man blir også kjent med Stig Toft som har vært journalist i VG, og har nå flyttet til hjemlige trakter, Brønnøysund. Det er ofte turbulent med kona Signe og ungestyr. Midt i alt dette prøver han å balansere hjemliv og arbeidsliv. Han får blod på tann da det endelig dukker opp noe å skrive om.
En av de bedre begynnelsene jeg har lest i det siste
Boka var meget spennende og intens de første tjue-tretti sidene. Det var interessant å lese fra den skyldiges perspektiv, panikken han følte og av og til, en slags ro. Kontrasten mellom skyldfølelse og tvil. Gjøre det rette eller redde seg selv. Resten av boka føltes nesten som å lese en helt annen bok. Engen har en kreativ fortellerstemme, men likevel, til tross for korte og hurtige kapitler, ble det noe tungt over det hele, spesielt midtpartiet, derfor tok det noe tid før man hev seg over boka hver gang man skulle lese videre.
Det er ingen tvil om at Engen brenner for det han gjør og har vilje av stål, Skjønner hvorfor andre likte Ulykke så godt, og ser boka har mange gode kvaliteter, så det er nok meg det er noe galt med. For jeg var nok ikke helt rett leser denne gang.
Fra min blogg: I Bokhylla
Kjæresteparet Eli og Sara, kjører nordover mot Finnmark. I onkelens gamle hus skal de bo. Eli har fått jobb på en fiskebåt. Sara skal fotografere i det fine vinterlyset. Når Eli er ute med båten, er Sara alene med tankene sine, og de er ikke alltid av det gode slaget. Hun vet at hun vil og må være der Eli er, men er det kjærlighet? Vennene hennes har vært skeptiske til forholdet deres, og det kan man forstå. Det virker usunt og vanskelig. Bakgrunnen til de to kvinnene blir også belyst, og det er mye mørke.
Godt skrevet, og uhyggen ligger og ulmer under overflaten.
Ronja, 10, og Melissa, 17, vokser opp på Tøyen i Oslo. Faren er stort sett arbeidsledig, for han klarer ikke å holde på jobbene han får. I stedet går han på Stargate; nabolagspuben. Ronja skulle ønske at hun kunne stoppe alle ølkraner i verden, men selv om hun bare er 10 år, skjønner hun at det ikke går.
Da faren får jobb som juletreselger, får Ronja nytt håp, og lenge går det bra. Så må han på Stargate igjen, og Melissa tar ansvar. Hun tar over jobben hans, og også Ronja hjelper til.
En sår julefortelling fra vår egen tid. Om barn som må bli voksne før tiden. Om solidaritet og fulle folk.
Man leser hele tiden med en klump i magen, men lyspunktene finnes, heldigvis.
I tillegg var han forfengelig nok, eller dum nok, til å merke seg og huske at det Partiet sa i går, var ofte det stikk motsatte av det Partiet sa i dag.
Politietterforsker Fabian Risk, har flyttet tilbake til Helsingborg med familien. Barndomsbyen har forandret utseende til det bedre, men noe er fremdeles det samme. Som skolen han gikk på. Der politiet nå har funnet sløydlæreren brutalt drept. Hendene er kappet av, og ved siden av liket, ligger et gammelt klassebilde. Fabian Risk er også med på det bildet, men bare offerets ansikt er krysset over med tusj. Snart viser det seg at drapsmannen har flere ofre i kikkerten.
En skikkelig sidevender som ikke er for sarte sjeler!
Tidligere i år snakket Harlan Coben med Asbjørn Slettemark digitalt i Krimfestivalen, og røpet at en oppfølger til Gutten fra skogen kommer.
Om det blir bare en oppfølger eller en serie, er jeg usikker på. Selv foretrekker jeg de enkelstående bøkene til Coben. Leste noen bøker fra serien om sportsagenten Myron Bolitar, men fant ut at det ikke var noe for meg. Men det gjør ikke meg om det kommer flere bøker om Wilde, for liker ham bedre enn Myron Bolitar.
Mystisk og ukjent bakgrunn
Grunnen er nok at Wilde er en annerledes hovedkarakter enn man er vant til å lese om. Wilde vet nemlig ikke hvem han selv er en gang. Grunnen er at han levde lenge i skogen og overlevde med ting han fant, måtte klare seg selv i en lang periode. Hvordan han havnet der, vet han ikke. Men han blir kjent med en som heter David som bor i et hus ved skogområdet. Han er yngstemann i en velstående familie, og moren hans Hester Crimstein er en meg profilert advokat som ofte er på Tv. En dag blir vennskapet til David og gutten fra skogen avslørt, og gutten fra skogen får hjelp. Han trenger ikke å leve alene i skolen lenger. I voksen alder bor han i en husvogn i et skogholt han kaller kapselen. Han unngår de fleste for han vet at andre finner på historier om ham. Men han bidrar til det han kan. Han har bare tilknytningsvansker og vender ofte tilbake til skogen når han har vært for lenge borte. Hans gode venn David døde i en bilulykke, men Wilde er nå gudfaren til Matthew, Davids sønn og han har fremdeles god kontakt med Matthew, hans mor og Hester.
Matthew oppsøker hans bestemor Hester, noe som er sjeldent og Hester Crimstein skjønner noe er i gjære. Han forteller om en jente på skolen som har blitt kraftig mobbet hver dag, og er nå forsvunnet. Han lurer på om hun kan hjelpe. Hester skjønner at Matthew ikke forteller alt, og derfor kontakter hun Wilde ... Har jenta forsvunnet med makt eller av fri vilje?
Mange viktige temaer i en bok
Interessant thriller om en persons ukjente bakgrunn. Kommer Wilde noen gang til å oppsøke sin egen fortid, og kommer han alltid til å bli en outsider? Det er også spennende at Coben tar opp om mobbing, hvor skadelig det kan være, og noe som er aktuelt. Mobbing skjer jo overalt. Jeg likte også å lese om de fleste relasjoner, men mest om Wilde som er mystisk og selv om han overlevde en utfordrende tid, har han blitt en alright fyr som liker å hjelpe andre. Han er også flink til å lese mennesker. Så leser mer enn gjerne videre om ham for har sansen for antihelter, underdogs eller hva man skal kalle det.
Til tross for noen åpenbare vendinger her og der, noe som ofte skjer i thrillere, var det mye underholdning og en del action. Er også svak for thrillere med mange hemmeligheter, som det var en del av i Gutten fra skogen. Ikke Cobens beste bok, men han har meg fremdeles på kroken.
The Woods og Hold Tight er fremdeles hans beste bøker, i følge meg ...
Fra min blogg: I Bokhylla
Sist sett
