Bokelskere.no

Interessant, lang og litt snodig

Thomas og Jenny vokste opp uten mor. Faren, Jacques, fikk foreldreretten, og den misbrukte han støtt og stadig. Han var voldelig, alkoholisert, og kriminell. Nå er han død. Han ble funnet på cella, der han sonet nok en dom. For hva vet ikke søsknene. De er voksne nå, og Thomas har lagt alt det traumatiske bak seg. Faren har han ikke hatt kontakt med siden tenårene.
Thomas er samboer med Patricia, har egen bolig, og driver butikk med bestevennen.
Jenny er alenemor, og sliter tydelig. Thomas har et veldig ambivalent forhold til søsteren. Grunnet dødsfallet blir kontakten dem imellom intensivert. Thomas er lettet over at faren er død, men føler likevel at livet hans rakner. Patricia vil ha barn med ham, men Thomas nekter. Jacques’ venner trenger seg også inn i livet hans. Hemmeligheten han holder skjult for Jenny og Patricia tærer også på psyken. Han står på randen av kollaps.

Underholdende og krast om familie, venner, barndom, forlatthet, og om å godta hvem man er.

Denne tråden er rene gefundenes Fressen. Så mange ypperlige bøker; gamle kjenninger og nye fristelser. Å kåre den beste, er, som flere har sagt, både umulig og meningsløst.

Mitt første innlegg var spontant og norsk tenkt. Går vi utover landegrensene dukker flere favoritter opp: portugisiske José Saramago (med Det året Ricardo Reiss døde, En flåte av stein, Kain og Dødens uteblivelse som noen av høydepunktene), finske Tove Jansson (Trollvinter, Farlig midtsommer, Billedhuggerens datter for å nevne noen), tyske Erich Maria Remaque (Der weg zurück, Drei kameraden), amerikanske John Steinbeck (Alle tiders torsdag, Om mus og menn, Vredens druer), islandske William Heinessen, De fortapte spillemenn, Sara Lidman, Pär Lagerkvist - og så videre. Og selvfølgelig Harper Lees gripende «Drep ikke en sangfugl».

Tilbake i Norge ruver Johan Falkberget og Sigrid Undset. Også Britt Karin Larsen er en god kandidat med sine historiske romaner fra Finnskogen.

Veldig morsomt og inspirerende å snuse rundt blant egne og andres gamle favoritter!

Jeg fant en nettside på "studienett.no.

Men en må være medlem for å få tilgang:
Få tilgang til hele nettboken.
Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Sjekket du alderen på medlemmet før du svarte?

Jeg mener personen som startet tråden.

Jeg er også godt i gang med det nye leseåret.

Denne helgen begynner jeg på essaysamlingen Both Flesh and not av David Foster Wallace og leser også High Spirits av Robertson Davies, en samling spøkelseshistorier.

Tok juleferie fra italiensken, men nå er jeg i gang med La coscienza di Zeno / Zenos bekjennelser av Italo Svevo igjen.

På øret har jeg også Snow av John Banville. Har lest to bøker av ham før, og denne gangen er det krim.

Ønsker alle en god helg og et godt leseår!

Jeg har lest Simon Stranger si bok. Jeg syntes den var svært bra, men tror ikke jeg leser den på nytt. Men om det blir felleslesing vil jeg nok følge med på kommentarene dere har. De to andre bøkene ser interessante ut (jeg fikk ikke med meg lesinga av Pustens lov), og jeg blir trolig med på lesing av en av disse, om det blir konkusjonen.

Kunne tenke meg å bli med på felleslesing av Det som en gang var jord av Simon Stranger.

Likte godt Pustens lov av Øystein Stene, og leser gjerne mer av ham også. Både De opplyste og Drømmenes orden, som jeg skrev om i et innlegg lenger nede for tre uker siden og som er den andre boka i trilogien om Alm.

Satans sommer er oppfølgeren til Vinterland, og kan fint leses som enkeltstående. Det gjorde jeg.

Er alltid skeptisk til ektepar og vennepar som skriver en bok sammen, for ofte blir det noe ujevnt. Det hender seg jeg leser og liker noen av Lars Kepler sine bøker, men ellers foretrekker jeg forfattere som skriver alt selv. Jeg ville lese denne på grunn av at boka hadde et kult og oppsiktsvekkende cover, og baksideteksten fristet.

Ny sak midt i en varm og klam sommer
Førstepolitibetjent Martin Juncker bor i farens sitt hus. Demonene sitter fast i veggene og i ham selv. Han har alltid følt at han aldri var bra nok for faren sin som nå er død. Midt i den hete sommeren, skjer det et mord i en park. En mann er skutt og drept. Martin Juncker kjente til offeret og familien hans. Likevel blir han godtkjent til å jobbe videre med saken.

I desember skal det ha skjedd et terrorangrep. Martin Juncker og Charlotte er for tiden separerte. Hun vier mye tid til jobben som journalist. Hun blir kontaktet av en hemmelig kilde som påstår at han sitter på vitkig informasjon om terrorangrepet. Vil Charlotte komme til å skrive om det? Er kilden pålitelig? Hun allierer seg med politikvinnen Signe, og de roter seg inn i noe mer mørkt. Er denne saken virkelig verdt å risikere livet for?

Lovende start, men gjentakende handling
Begynnelsen var veldig spennende og givende, men så dabbet det noe av. Det er spennende å lese om politiarbeid og teamarbeid, men det ble noe repetivt gjennom møtene og diverse samtaler. Mener ikke å forvente action på hver eneste side, men noen ganger tok det lang tid før noe skjedde.

Likte best å lese om Martin Junckers sak som tar en mørkere vending enn først antatt. Charlotte og Signes perspektiv ble noe utroverdig og ville ha passet bedre inn i en amerikansk thriller, i stedet for en dansk krim. Man klarer ikke å ta den delen helt alvorlig.

Til tross for tørr fortellerstemme av forfatterparet, så er det noe med Martin Juncker som gjør til at jeg vil lese mer om ham, fordi han fascinerer. Han fortjener definitivt et bedre plot og mer synlighet. Han forsvinner litt i bakgrunnen. Syntes det var spennende å lese om båndet hans til faren.

Fra min blogg: I Bokhylla

Dette er forhistorien til den første boka i serien om Holger Munch og Mia Krüger.

I slutten av mai 1993, ble to gutter funnet drept i Sverige. De lå på et jorde i Fagerhult. Den ene gutten var naken, den andre hadde truse på. Mellom dem lå en hare. De var 11 år.

I april 2001 blir to nye elleveåringer funnet drept på samme måte som åtte år tidligere. Denne gangen er det en rødrev som ligger mellom ofrene. Stedet er Finstad, Lørenskog.

Det blir en omfattende etterforskning, og Mia Krügers første sak. Løsningene kommer som perler på en snor, helt til de innser at gjerningsmannen har ledet dem på villspor. Så forsvinner to nye elleveåringer, og tiden begynner å renne ut.

Nok en sidevender fra Bjørks penn.

Spennende og velskrevet som alltid

Jeg regner med at det er norske bøker du spør etter. Men oppgaven er helt umulig. Først Falkberget, så Undset, så Hamsun - og etter hvert kommer man i tanker om både Skram, Sandemose, Hobæk Haff ... Å plassere den ene boka øverst på pallen blir litt meningsløst for en enkeltperson. Men om vi alle foreslo våre favoritter og etterpå tok ei avstemning, så kanskje vi greide å kåre en vinner?

To av de allerede nevnte forfatterne på topp hos meg også.
Johan Falkbergets «Nattens brød» med «Christianus Sextus» på en god andreplass.
Sigrid Undset: «Kristin Lavransdatter». En her inne, lurer på om det var deg Ellen, sa en gang at «Olav Audunssønn i Hestviken» var nesten enda bedre. Nå har jeg begynt på den – og må si den lover svært godt.

Vi har forresten hatt en fin felleslesing av Nattens brød.

Umulig oppgave! Hos meg står nok Hellemyrsfolket av Amalie Skram og Nattens brød av Johan Falkberget øverst. Men hvis jeg leser Landstryker-triologien på nytt kommer kanskje den på toppen av pallen.

Fortelleren av denne historien, er 11 år gamle Reuben. Han vokser opp med storebroren, Davy, lillesøsteren, Swede, og faren. Moren forlot dem for mange år siden. Faren, Jeremiah, er sterkt troende, og har noen evner som er utenom det vanlige. Familien er ganske sammensveiset, og da ulykken rammer dem, står de sammen. Davy er på rømmen fra loven, og sammen med søsteren og faren, tar Reuben opp jakten. Reisen blir et eventyr på både godt og vondt.

En medrivende historie fra Amerika på 60-tallet. Det er mye natur, sterke personligheter, western, menneskeskjebner, og bibelhistorier. Starten likte jeg godt, men synes boka taper seg raskt. Digresjonene er for mange og lange, og jeg ramlet av.

Sjølve handlinga kunne fått plass på 3-4 sider, så her er det den repeterande og suggererande stilen til Jon Fosse som dreg meg gjennom boka på ein slik måte at då eg var ferdig ville eg skaffe meg neste band (del III-IV) for å lese vidare.

Godt skrevet og med fint driv. Når man tror man har skjønt plottet og personene, får man en ny vinkling som vrir historien i en annen retning. Siste del er imidlertid den svakeste og der virker det som Nesbø har gått litt tom for ideer til videre utvikling.

Etter å ha lest de første kapitlene var jeg i tvil om jeg skulle gidde å lese ferdig denne boka. Jeg syntes ikke det var særlig spennende, og skrivestilen tiltalte meg ikke. Imidlertid leste jeg litt videre, og boka klarte å hekte meg på historien: det ble spennende å finne ut hva som skjedde videre og det som før hadde vært ei gidder-ikke-lese-ferdig-bok ble forvandla til en page-turner. Så fisla det litt ut igjen mot slutten. Alt i alt ikke noen stor leseopplevelse, men grei nok spenningshistorie.

Godt plott, men ikke så veldig spennende denne gangen

Dette er en adaptasjon av filmen Tre nøtter til Askepott. Teksten har ingenting å gjøre med Božena Němcovás originale eventyr O Popelce (Om Askepott) som filmen er basert på. Eventyret ligger på nett i fulltekst, så den nysgjerrige kan bare lime det inn i google translate og lese. Det er ikke veldig langt.