Bokelskere.no

Jeg synes personlig denne boken var en fin kjærlighetsroman. Fine karakterer..kanskje ikke en bok som har den mest overraskende slutten, men dog, fin fin bok, som jeg gjerne kan anbefale til andre å lese:)

Yes! Det samme kjente jeg, og jeg skal like å møte den leseren som ikke blir mo i knærne av Melvilles mesterskap her, så opplyst og så dunkelt det er, på en og samme tid! Og se på karakterene, å, Turkey og Nippers, for en herlig humor, og ikke minst vår forvirrede forteller. Hvis jeg skal få meg en tatovering noen gang, så skal jeg ha den i pannen, og der skal det ikke stå "Kug", det skal stå: Ah Humanity!

Perfekt litteratur. Jeg heier på denne fortellingen.

Jeg er jo enig i det du sier, at det handler mer enn om en spesifikk gud (som man kanskje tenker om gud). Det var vel ikke noe direkte religiøst budskap/innhold. Gud kunne visst være så meget i følge boken. Men for meg som har litt problemer med dette, ble det litt for mye. Og som du sier så fenger jo ulike deler av boken ulike folk. Det handler nok om hvordan man som leser tolker og hva man velger å legge i innholdet. Det er jo moro å se hvor ulikt man oppfatter en og samme bok.

Javier Bardem er ikke å forakte han heller..han blir vel en fin fin Felipe tenker jeg meg:)

Jeg tror nok det hjalp at Oprah hauset den opp i programmet sitt.

Boken var helt grei, den ble litt tung i den miderste delen, men syntes den tok seg litt opp mot slutten. Ingen bok som jeg vil legge meg på minne eller anbefale til folk som ei "må lese"...

Ikke den dummeste..

Nå venter jeg på filmen. Liker personlig godt Julia Roberts, og håper hun kan gjøre en god figur i rollen som Elizabeth.

Om boken....

Første og siste del var de beste synes jeg, jeg synes det ble litt for mye gud i den andre delen (India). Bortsett fra det, til tider fornøyelig og jeg kjente det i alle fall krible litt etter å reise når jeg leste den.

Kan anbefales, men litt tung å komme igjennom midten...

Enig der, men ble litt vel mye "finn Gud" for meg i del 2. Men bortsett fra det, bra bok. Likte første og siste del bedre enn den andre. Men det er meg.

Hva med "Battle Royale" filmene? Høres mistenkelig litt likt ut. Der er det last man standing i alle fall...drep eller bli drept. Har ikke lest boka, men tror nok kanskje det er laget noe lignende før (ikke at det stopper Hollywood.....)

Nei, dette var litt tamt. Mye fakta og lite fiksjon for min del (om jeg skal tro på at det som står der visstnok er sant og finnes). Minte meg veldig mye om "DaVinci koden". Same same, but different.

Hvem var det som sa at mesteparten av dette livet går med til å ta feil? Var det jeg? Det er jeg som sier det nå: Det har hendt igjen. Siden jeg var omlag sytten år, har jeg gått omkring og hevdet at en av de mest overvurderte forfatterne som finnes, er Hemingway. Dette tåpelige utsagnet skyldes at jeg som syyttenåring leste Den gamle mannen og havet og syntes det var en trevlete, tørr og ufattelig kjedelig bok. En gammel mann og masse vann og en teit fisk: Så spennende. Jeg ble provosert av boken. Herregud, sitte der dag og ut dag inn og drive på med den fisken. Stor fisk = stor litteratur! Haha! Jeg har også vært en temmelig ivrig motstander av den knapphetens estetikk som har stått som en glorie omkring Papa H, som om det skulle være så jævla bra å si minst mulig? Nei, har jeg tenkt, det her er et begdrageri.

Og så. Hva skjer. Det kryper en bille omkring i hodet mitt og den hvisker: "Kanskje du tok feil?" Så nå har jeg lest den lille boken hans på ny. Mea culpa, brødre og søstre. Det er saltvasket genialitet. Det er ren humanisme. Det er The Road, det er Bibelen, det er faen så bra. Jeg beklager, Ernest H, skal aldri mer si noe vondt om verken fisken din eller boken din.

Den er ikke mangelfull, såvidt jeg kan skjønne, i den forstand at den er en fullstendig oversettelse av Borges' utvalg Ficciones, så jeg var upresis der; det jeg mener er at det oppleves mangelfullt når dette er den eneste tilgjengelige Borges-boken på norsk. Det finnes så mange sabla bra tekster som ikke står i den, som f.eks. "Aleffen".

Dette er en deilig diskusjon. Heia oss som er her inne og snakker om de sykes glade dager. Jeg digger det Elisabeth sier om at Hans Castorp er en av tidenes elskeligste romankarakterer. Det skal jeg huske. Elskelige romankarakterer kan man stole på. Alt godt fra Tore Castorp!

En finurlig historie som tar oss med ut på havet. Jeg ramler litt av i starten, men kommer litt mer inn i selve historien midt i og lar meg fenge av Pis historie og Richard Parkers tilstedeværelse.

Ikke en bok jeg selv ville plukket ut, men glad for at jeg har lest den. Kan anbefales.

Shit, okei, var nå voldsomt, da, det var jo bare noe jeg sa, liksom .... Men her er brevet mitt, som jeg kanskje skal poste en dag:

Kjære Doris Lessing

Du er gammel nå. Du har vært med en stund. Du har sett folk komme og gå. Du har sett tidene komme og gå. Du har fått med deg det meste. Du vet hva som er hva. Jeg er ikke fullt så gammel. Jeg har ikke vært med så lenge som deg. Jeg har slett ikke fått med meg det meste, men jeg har sett noen komme og noen gå. Jeg vet ikke hva som er hva, men jeg vet dette: Du skriver knallgode bøker, og når du en dag er borte fra denne jorden, så skal jeg synge høyt om deg.

Med vennlig hilsen Tore Renberg (37) Forfatter og leser

Alfred & Emily er en bastardroman, en episk uryddig selvbiografisk tekst, ikke i det hele tatt velkomponert eller spesielt godt balansert - men hva gjør det? Når jeg leser Doris Lessing, åpenbart en av sin tids største forfattere, får jeg den sjeldne følelsen av å lytte til et klokt menneske, å være vitne til en rik intelligens, et skarpsyn som forstummer alt omkring seg. Dama var nesten 90 da hun skrev denne! Respekt, woman! Da jeg la fra meg denne boken, tenkte jeg: "Jeg må faen ta skrive et brev til henne og si at hun er steinbra."

Den var helt utrolig vanskelig å komme i gang med, jeg slet utrolig i starten. Den blir bedre etter ett par hundre sider. Da har man kommet litt mer inn i ting og skjønner hva som skjer. Jeg synes personlig at boka er helt grei, ikke noe å hoppe i taket av men...heeeelt grei!

Har du lest Patrica Cornwell, eller Mo Hayder..fikk litt sånn Mo Hayder følelse...(den "Fuglemannen") av boka. Men bra bok..liker at det er litt grotesk jeg!

Jeg er helt enig..jeg også gledet meg til "oppfølgeren", men jeg må si at jeg ble ganske skuffet. Boken var grei nok, men jeg synes det ble litt rotete og krampeaktig. Likte den bare heeeelt middels!