Bokelskere.no

Jeg tror på at det er et vanskelig språk, ja. Jeg har et par ungarske broderi-bøker, kjøpt på antikvariat i Stockholm fordi jeg skjønte illustrasjonene (og de er flotte!) - tekstlig er de komplett kaudervelsk for meg! Men så er da jeg også blottet for innsikt i den finsk-ugriske språkgruppe....

Si i fra om du finner ut noe om den presumptivt svensk-ungarske forfatterinnen, da!

Du fikk meg også til å grunne over at jeg visste om så få ungarske forfattere... Og så demret det at på min leges venteværelse står det en bokhylle, med bokrygger jeg har blitt kjent med i årenes løp. Og der står en bok jeg ikke har lest, men forfatteren er György Konrad - boken er Havefest. Da jeg slo opp den boken her, nå, fikk jeg bekreftet at Konrad er ungarsk, og at det finnes flere titler av ham på norsk. "Havefest" er en bok jeg vet jeg har sett mange steder for en del år siden - og det er kanskje på tide å ta den ut av hyllen før neste legetime? Noen som har lest ham?

:-D

(Jeg vil også til Budapest! Heldiggris..........)

Jeg forsøkte å finne ut mer om forfatteren, men det eneste jeg får treff på, er diverse utgaver av den norske utgivelsen av Pustaen brenner, og så en tilsynelatende ungarsk slektsforskerside der det SER UT TIL at damen er oppført. (Du har allerede imponert meg stort med ungarsken din ovenfor, Wolfcat, så kanskje du gir deg i kast med ungarske nettsider også? Jeg vil gjerne vite mer om denne forfatteren, av ren nysgjerrighet, bare fordi jeg ikke finner noe.... Åjo, forresten; tror hun var svenskfødt. Dels fordi jeg mener min mor nevnte dét i forbifarten, og dels fordi svensk wikipedia forteller at Kuylienstierna er en svensk ætt innvandret fra Holland på 1600-tallet...)

Oj - du kastet deg virkelig over dvergen, du? Hvilken resolutt leseinnsats!

Siden jeg postet om boken i går, har jeg tenkt en del på hvor aktuell den boken dessverre er fortsatt. Et viktig skjønnlitterært supplement til alle nyhetssendingers rapporter om krig, terror og elendighet...

Fint å kunne sette andre bokelskere på sporet av litt eldre bøker - det "informasjonsutvekslingen" vi driver her inne i så måte er gull verdt! :-D

Min mor er svært begeistret for erindringsboken Pustaen brenner, som hun også har forsøkt å overtale meg til å lese. Jeg har ikke gjort det ennå, men den handler altså om en adelig families flukt fra sitt hjem i det gamle Ungarn, såvidt jeg har forstått. Jeg har ikke boken her, men et søk ga bl.a. treff på Lillehammer bibliotek, og der ser jeg at den kom på norsk i 1949, handler om verdenskrigen/Ungarn 1939-1945, og at forfatteren heter Stella Kuylenstierna-Anddrassy.

Det kan jo være noe å holde øynene åpne for?

(Det ser ut som du kan få den for seksti kroner på Osebro antikvariat i Porsgrunn, forresten: http://www.osebroantikvariat.no/search.php)

(Og "pusta" er betegnelsen på et steppelandskap - detaljer på engelsk wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Puszta)

Nå lo jeg godt, Lillevi! Det er utrolig hva man kan finne i sine egne bokhyller.... :-D

Denne boken har SÅ ABSOLUTT tålt tidens tann! Så lenge det finnes ondskap her i verden, vil denne boken være høyaktuell. Dette er en vond bok, men en gnistrende godt skrevet bok. Pär Lagerkvist har til fulle fortjent sin Nobelpris. Jeg har ikke lest noe av ham før, men etter Dvärgen er jeg ikke i tvil: neste gang jeg finner en bok av ham, blir den med meg hjem.

I Dvärgen utforsker Lagerkvist hvordan et alldeles forkvaklet menneskesinn benytter enhver anledning til å trampe på alt som er godt (kjærlighet, fred, broderlig samhandling...). Han blir ekstatisk av krig, drap, fornedrelser (så lenge de rammer "fiender" - og fiender kan enhver bli definert som). Det er nok Hitlers skrekkregime som var den direkte foranledningen til at Lagerkvist skrev boken i 1944, men våre dager har dessverre sett nok av krigsforbrytelser, terrorhandlinger, massedrap, kynisk utnyttelse av og vold mot uskyldige mennesker - til at boken er sørgelig aktuell enn i dag.

Jeg slutter meg til AnjaE, Strindin, Bjørg L. og Karin Jensen i tråden her: dette er en bok man har stort utbytte av å lese, selv om det er vondt å følge råskapen og ondskapen på nært hold slik forfatteren lar oss gjøre her. For øvrig en genistrek å la den onde hovedpersonen selv fortelle oss hva som skjer og hva han tenker og føler!

Nå har jeg akkurat lest "Dvärgen" - klart jeg skal lese "Bøddelen" også, så snart jeg får kloa i den. Jeg skjønte på beskrivelsen på svensk wikipedia at "Dvärgen" måtte være en utdypning av temaet i Bøddelen, og det bekrefter jo du til fulle her. Det blir interessant å sammenligne "starten" fra 1933 med "fullendelsen" i 1944.... (Jeg tillater meg å tro at de to verkene kan betraktes slik. Og så tipper jeg at grunnen til at "Dvärgen" later til å være enda mer gjennomsyret av ondskap enn "Bøddelen", må være at forfatteren i mellomtiden har sett Hitlers skrekkvelde utbre seg i en grad som Lagerkvist neppe kunne forestille seg i 1933.)

Sigurd Hoels Syndere i sommersolvar det første jeg tenkte på - og dét er også en av mine favorittbøker. Fant frem en tråd der flere bokelskere sier hva de synes - det er ikke bare jeg som er glad i den boken!

Du verden - og hvilke MOTPOLER du dermed har fått som tilvekster på listen din! Dvergen skal du DEFINITIVT ikke utsette tolvåringene dine for... der er det ondskap, krig, død, hevngjerrighet og atter ondskap. Jeg er glad for å ha lest den, men hadde nok nølt på forhånd om jeg hadde visst mer om innholdet. (Så egentlig burde jeg holdt tann for tunge nå, for ikke å skremme noen vekk fra å lese denne romanen...) Og underveis har jeg grunnet mye over at mitt eksemplar (d.v.s. mitt opphavs) var utgitt i 1945. På wikipedia nå i kveld finner jeg at den utkom første gang i 1944 - jeg lurte på om det var verdenskrigens gru som hadde foranlediget Lagerkvists temavalg i "Dvärgen". Det kan det absolutt ha vært, men på svensk wikipedia leser jeg også at han skrev om ondhetens problem lenge før han skrev "Dvärgen". For eksempel i romanen "Bøddelen" fra 1933... Men jeg skal ikke trekke dette videre her i denne tråden!

Skjønner problemet ditt: kjempevanskelig! Men all ære til deg for din sommertradisjon. Får håpe du klarer å finne en bok som slår an hos dere alle tre - du må rapportere i denne tråden når høytlesningen vel er gjennomført, så vi får vite hvilken bok du endte opp med, og hvordan mottagelsen ble!

Hva med Mark Twain, forresten? Tom Sawyer, Huckleberry Finn, eller Prinsen og fattiggutten, eller...

Eller Dickens, da? Du som deltar i samlesningen av Dickens og alt?

På toget nå i kveld avsluttet jeg akkurat lesingen av Pär Lagerkvists "Dvärgen" - den er definitivt en bok om ensomhet, i tillegg til veldig mye annet. Har tenkt å skrive en liten omtale av den her inne, men da jeg så "etterlysningen" din, fikk jeg lyst til å tipse om den her. Det er på en måte et vrengebilde av en ensomhetsskildring - hovedpersonen hevder selv at han trives storartet med å være alene, og ensomheten er ikke i seg selv bokens hovedtema. Likevel er ensomheten en rød tråd i denne romanen - som jeg visste var en av de store, svenske romanene, men som jeg på forhånd knapt visste noe om, annet enn at jeg skulle lese den en dag (for å finne ut "hva det var for noe"). En vond og opprivende bok - og en makalaus roman. Om du er interessert, har jeg som sagt til hensikt å skrive noen (flere) ord om den i en egen tråd - men jeg tror ikke jeg skal fortelle så veldig mye om handlingen. Et kort sammendrag finner du i bokdatabasens omtale.

Godt tips! Jeg tenkte ellers litt på om tolvåringer kan være store nok til å prøve Pearl S. Buck og "Den gode jord" - men det er kanskje litt tidlig? Det er forresten så veldig mange år siden sist jeg leste den, at jeg ikke helt husker historien - men jeg fikk den selv av en (bokhandler-)tante da jeg var i tenårene, for den syntes hun at man bare måtte ha lest (underforstått: fordi det er en så stor leseopplevelse).

Det der gjør jeg stadig vekk - særlig med bøker jeg har veldig lyst til å lese! For jeg rekker jo ikke å lese mer enn et par-tre-fire-fem bøker på en gang, eller så - og da "hoper det seg opp" en del bøker oppe i hodet mitt som jeg VET at jeg bare SKAL lese, før eller senere. Nå har jeg for eksempel kjøpt Tillers "Innsirkling" mange nok ganger til at jeg klarer å huske at jeg HAR ener'n hjemme - to ganger gikk jeg fem på og sikret meg den fra brukthandelen, fordi jeg led av den vrangforestillingen at jeg bare hadde "Innsirkling 2" i hyllen hjemme. (Det måtte jo være en god grunn til at jeg ikke hadde lest noen av dem ennå?) Men jeg kommer meg, jeg kommer meg - takket være bokelskere.no. "Buddenbrooks" oppdaget jeg også i to eksemplarer for en stund siden. Og så videre, og så videre....

Jeg kjenner bare én løsning - som er i alle fall nesten patent: om jeg har LEST en bok, klarer jeg stort sett å huske at jeg har den fra før, og la være å kjøpe den på nytt. Så her er det bare å gyve løs på bokstablene - det er bent frem LØNNSOMT å lese masse, ikke sant, folkens? ;-)

Dét var ikke min hensikt - folk får oppleve sine stjerner som de vil, og selvfølgelig synes også jeg at det er hyggelig å få stjerne som positiv tilbakemelding. Men for å si det som det er: det raste en liten stjernekrig her inne en gang (jeg lurer på om du har blitt bokelsker etter den tid, og ikke bevitnet "stridighetene" den gang). I alle fall har nok noen av oss "gamle travere" her inne muligens utviklet en liten angst for at stjernene skal få for mye oppmerksomhet. Jeg har faktisk tenkt tanken om at det er litt uheldig at det går an å se hvem som har fått hvor mange stjerner. Man kunne for eksempel hatt muligheten til å se sine EGNE stjerner (givne og mottatte), og så leve i lykkelig uvitenhet om hva andre hadde fått og gitt?

Enig - vi er da ikke her inne for å konkurrere. Enn si samle stjerner.

Jeg er stor-fan av musicals (og annet teater også) - har lest endel skuespill, men kanskje ikke så mange bøker som har blitt forelegg for musicals. Men du kjenner til musikalen Guys and Dolls? Vel, for ikke så altfor mange år siden ble jeg klar over at den bygger på historier av forfatteren Damon Runyon (lenke til Wikipedia) - så jeg har skaffet meg en samling med historiene som musikalen bygger på. Har lest litt i den, og den er underholdende. Nesten like underholdende er det å lese bakgrunnsinfoen på Wikipedia...

Dansken var den første jeg leste om Iran - og det var den boken som ga meg mersmak på reiseskildringer derfra. Så jeg har samlet meg noen til - for eksempel Christiane Birds Neither East nor West. One Woman's Journey through the Islamic Republic of Iran. Også en veldig bra bok! Bird er amerikaner - dermed får man jo en ekstra dimensjon på temaet "enslig vestlig kvinne på reise rundt i Iran". Det er noen år siden jeg leste denne også, så jeg må innrømme at jeg ikke helt klarer å skille bøkene til Nina Rasmussen og Christiane Bird fra hverandre her og nå...

Så har du jo Persepolis-serien til iranske Marjane Satrapi - både tegnede romaner og animasjonsfilm. Jeg har bare lest én, skal jeg innrømme - jeg ble ikke 100 % fenget, selv om jeg syntes det var bra.

Og for godt monn: Persian letters av Montesquieu - det er en fransk brevroman om to persiske adelsmenn som reiser rundt i Europa og skriver brev om sine opplevelser til sine koner og eunukker hjemme i Iran, og til venner i Frankrike og annetsteds. Romanen ble utgitt anonymt i Holland i 1721. Jeg har den liggende, men har ikke kommet i gang med lesingen ennå (oj, så mange bøker jeg har i den kategorien...) Fra vaskeseddelen:

"Their colourful observations on the culture differences between West and East conjure up Eastern sensuality, repression and cruelty in controst to the freer, more civilized West - but here are also unworthy nobles and bishops, frivolous women of fashion and conceited people of all kinds are satirized. Storytellers as well as letter-writers, Montesquieu's Usbek and Rica are disrespectful and witty, but also serious moralists. Persian Letters was a succès de scandale in Paris society, and encapsulates the libertarian, critical spirit of the early eighteenth century.

Jeg likte også "Ayatollah Highway". Men enda bedre likte jeg danske Nina Rasmussens Alene i Iran - det er endel år siden jeg leste den, men den står for meg som enda mer interessant. Sikkert mye fordi den beskriver en vestlig kvinnes reise i Iran. (Nå fant jeg forfatterens nettsted med oversikt over bibliografien hennes OG utdrag fra anmeldelser av "Alene i Iran".) Og for noen uker siden leste jeg Kari Vogts reisebok fra Iran: Reise i Iran - den tror jeg også du vil ha glede av, Strindin! Både Rasmussen og Vogt har fått terningkast seks av meg for sine iranske reiseskildringer, forresten. :-)