Bokelskere.no

Næmmen - El Condor Pasa, dét er jo Simon & Garfunkle, det! Altså - det var Paul Simon som la sin tekst på den opprinnelige folkesangen fra Peru. Og på YouTube nå fant jeg Simon & Garfunkles "original" med forklaring på hvor Julie Felix kom inn i bildet: S & G hadde bestemt seg for ikke å gi den ut på singel i Storbritannia, dermed benyttet hun sjansen. (Simon & Garfunkle har fulgt meg siden tidlige barneår - jeg har eldre søsken....)

Nesten helt enig, Toril: filmen var makalaus - romanen var middelmådig. Jeg antar at denne boken bekrefter noe jeg hørte (leste?) en gang: middelmådige bøker ender ofte opp som strålende filmer. Den der kan man spekulere mye på...

Etter hvert som jeg leste denne boken, oppdaget jeg at filmen er svært løselig basert på den opprinnelige historien. Hovedpersonene i bok og film har noen trekk til felles, men mye er fjernet eller endret. Og jeg skjønner godt hvorfor! I boken blir det mye plattheter og trivialiteter, og personene blir en-dimensjonale (selv de som utvikler seg underveis - dét er godt gjort....!). De aller fleste er dessuten seksuelt frustrerte - et snev av husmorporno får man altså også her. For meg ble den største skuffelsen at det er så lite India i boken - jeg hadde da virkelig håpet på dét, særlig siden forfatteren i forordet fremsetter en unnskyldning for at hun kanskje ikke har gjengitt alle stedsdetaljer i Bangalore helt i overensstemmelse med virkeligheten...

Men historien i boken går i korthet ut på at en frustrert indisk doktor i London ikke orker å ha sin engelske kones motbydelige, aldrende far boende hos dem. Han beklager seg til en fetter på besøk fra India, og vips har fetteren klekket ut planen om et "oppbevaringssted" for aldrende briter på et hotell i Bangalore. Parallelt blir vi kjent med et knippe tilårskomne briter og noen av deres "nærstående", og skjønner at i alle fall pensjonistene etter hvert vil havne i India. Langt om lenge tar forfatteren oss med ned til Bangalore, og de engelske pensjonistene siver også inn dørene på The Best Exotic Marigold Hotel etter hvert. Det er bare dét, at hotellet kunne ligget nær sagt hvor som helst, så lenge det fantes noen tiggere å plassere utenfor døren... India-koloritten begrenser seg til noen eksotismer og litt krydring med indiske gloser. Forfatteren forsøker å overbevise oss om at hun - i motsetning til flere av personene i boken - tar avstand fra stereotype oppfatninger om hvordan indere "er". Jeg for min del ble ikke overbevist - blant annet ble det litt for mange kvinnelige romanskikkelser som fantaserte om indiske menns uimotståelige fysiognomi.... Resultatet blir heller plumpt.

Jeg har E.M. Forsters A Passage to India stående ulest i bokhyllen, samt Paul Theroux's The Great Railway Bazaar og litt av hvert annet om/fra India - hvorfor i all verden skulle jeg falle for fristelsen til å plukke med meg denne fra bruktboksjappa forrige uke? Jaja - endelig en bok jeg ikke trenger å fylle opp hyllene med etter at den er lest, i alle fall. Ut med seg!

Å - takk for tipset, den må jeg sjekke ut! (Jeg bommet ovenfor, og postet først svaret til deg under Marits innlegg - det gikk litt fort i svingene, så oppstemt ble jeg av tipset ditt, Ava! ;-P)

Omtrent slik som din var min fars versjon også, Marit. Litt annen innledning:

Det banker, sa Per Anker.

Det er min kone, sa Per Lone.

... og resten er altså identisk med "din" regle. Min far var født i 1915 - han hadde sikkert lært reglen i sin barndom, så vi er i alle fall bortimot hundre år tilbake i tid her. Jeg savner brått en historiker inne på denne tråden; jeg vil vite hvor langt tilbake i tid de eldste av disse reglene egentlig kan spores!!!

Næ! Sorry, Sigbjørn! Takk, gretemor - og Ava!

Aha - jeg er vokst opp med at det var "Pitt-pott-nøtt" den reglen handlet om! Jeg kan melodi også, faktisk. Min families versjon er slik - en bokmålsversjon, som du vil se:

Pitt-pott-nøtt skulle ut å gå,

men så hadd' han ingen bukser på.

Da tok mor et rutet' skjørt,

og sydde bukser til Pitt-pott-nøtt.

Pitt-pott-nøtt skulle ut å gå,

men så hadd' han ingen bukser på.

Da tok mor et pølseskinn,

og sydde bukser til gutten sin.

Kjempemorsomt å se flere varianter av barndommens viser og regler!

Og JEG har alltid trodd at Birgitte Grimstad hadde laget melodien også - så der ble JEG korrigert. Klokere ble vi dermed begge to, og dét er jo flott! :-D

Du fikk meg ut på Google, og komponistens fulle navn er Mogens Jermiin Nissen - så vet vi dét også!

Ja, denne norske versjonen er sikkert en gjendiktning fra Inger Hagerups hånd. Originalen er derimot av danske Halfdan Rasmussen, og lyder slik:

Theodor fra Sværtegade

Theodor fra Sværtegade

har en mægtig farvelade.

Og den lille, frække fyr

maler men'sker om til dyr!

Han har malet sine tanter

så de ligner elefanter.

Og hans far, der er så smuk,

har han gjort til gedebuk!

Lærerinden frøken Lange

har han gjort til brilleslange.

Og den store slagter Beck

blev en tudse der sprang væk!

Men at bedstemor blev bi,

det ku' bedste ikke li'.

Tænk, det kære, gamle væsen

stak ham lige midt på næsen!

(Diktet står i samlingen "Børnerim", som først kom ut i 1964, og som stadig kommer i nye utgaver i Danmark. En "tudse" på dansk er for øvrig en padde på norsk.)

Dét er André Bjerke! Fra "Morovers", om jeg ikke tar alldeles feil....

Kremt: IKKE Inger Hagerup: Halfdan Rasmussen! Danske Halfdan Rasmussen! (Og opprinnelig danske Birgitte Grimstad tonsatte den i sin tid.) :-)

Historisk? Hva med Quo vadis? av nobelprisvinneren Henryk Sienkiewicz?

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen:

Denne verdensberømte romanen gir et bilde av forholdene i Roma på keiser Neros tid. De første kristne dannet sine menigheter og holdt hemmelige sammenkomster i katakomber og gravlunder.Ingen våget å opptre åpenlyst mot den bunnløse fordervelsen ved keiserhoffet. Da Roma brant i år 64, gav keiseren de kristne skylden, og dermed begynte kristenforfølgelsene. På bakgrunn av disse tidsbildene utspilles kjærlighetsforholdet mellom den kristne piken Lygia og den unge adelsmannen i keiserens nærmeste krets, Vinicius. Boka ble første gang utgitt i 1896.

En skikkelig page-turner, den der - og man får MASSE historiske skikkelser flettet inn i historien. Jeg kan tenke meg at du får den på engelsk i Penguin Classics-serien i bokhandelen - men de fleste bruktboksjapper pleier å ha minst én norsk utgave. Den må ha solgt i bøtter og spann også her i landet! Er det noen grunn til at du later til å reservere deg mot "bøker du må oppsøke på antikvariater"?

Må beklemt tilstå at Julie Felix er ukjent for meg.... Men kan hun forveksles med Buffy St.-Marie, så må hun jo være bra! (Hører forresten boktittelen i det fjerne: Buffy Saint-Marie kom aldri til Elverum ("hører" du hvilken boktittel som ligger og vaker rett under vannflaten her?) :-)

Så bra - jeg har den på plate, men ikke sett filmen, så dette klippet fylte et hull! Kan levende forestille meg at den konserten må ha vært fantastisk, ja. Uten noen sammenligning for øvrig, annet enn at det er tale om sterke og flotte kvinnelige artister: jeg vil tro at du vil kose deg på konsert med Angélique Kidjo, hun er jo "stadig vekk" på Norgesbesøk, så om du ikke har vært der før: benytt sjansen neste gang hun kommer! - Hun har sikkert bra tekster også, men jeg er så dårlig i både wolof og youruba.... ;-)

Ja - men det er vel Buffy St-Marie som har skrevet "Soldier Blue"? Og hun synger den jo selv på den samme platen som sangen vi har nevnt ovenfor, er på? Eller driver jeg og blander sammen nå sent på en søndagskveld?

• Fruen fra havet? Du mener den der fiskerestauranten med seipanetter som spesiale? Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter! La oss heller prøve Vertshuset Jamaica!

Jeg ble oppmerksom på henne da jeg besøkte en litteraturforelesning på engelsk-fakultetet på Blindern (besøkte, for jeg studerte egentlig fransk) - temaet var kvinnelige amerikanske forfattere, og en av de andre som ble trukket frem var Toni Morrison og romanen Sula. Den forelesningen fikk jeg i det hele MYE ut av, når jeg tenker tilbake...

Helt enig. OG dét gjelder musikken også.

Tar meg den frihet å spore av litt fra musikkens verden: har du lest noen av bøkene til Louise Erdrich? Hun er lakota, opprinnelig fra North Dakota, og har skrevet mange bra bøker som gir innsikt i indianernes situasjon i nyere tid. Jeg kan anbefale Love Medicine/Kjærlighetsmedisin - lenge siden jeg leste den, men jeg ble så begeistret at jeg fikk søsteren min til å lete opp de to neste i trilogien og ta dem med til meg fra USA - dette var lenge før internett og amazon...

Åh - JA, den Buffy Saint-Marie-teksten er sterk! Takk for at du minnet om den, nå må jeg grave frem den cd'en, har ikke hørt på den på en stund.

Skjønner ikke hvor jeg var for et år siden, jeg klarte i alle fall å overse denne interessante tråden. Men takket være Vibeke Hulback ble jeg oppmerksom på temaet - takk, Vibeke!

Jeg er en sånn som først fester meg ved melodien (rytmer, riff, akkorder - uten at jeg har peiling på det rent musikkfaglige, jeg er ingen musiker), dernest kommer tekstene. Derfor hender det ganske ofte at folk har tipset meg om sine favorittsanger, og jeg har konstatert at de sangene ikke gjør noe inntrykk på meg - så viser det seg at "tipserne" er veldig opptatt av tekst, mens jeg faller av lasset dersom lydbildet ikke fenger meg.

Men jeg har noen favorittartister som jeg elsker både på grunn av lydbilde og på grunn av tekstene.

Paul Simon har fulgt meg "hele veien" - jeg synes tekstene hans er like spennende som musikken. Elegante formuleringer, interessante metaforer, lek med språket - det kan knapt bli bedre. En av mine Simon-favoritter er faktisk blitt stemplet som en flopp - albumet Hearts & Bones fra begynnelsen av 1980-tallet. Denne sangen dukker til stadighet opp i hodet mitt (lenke til lydspor på youtube):

THINK TO MUCH

They say that the left side of the brain

Controls the right

They say that right side

Has to work hard all night

Maybe I think too much for my own good

Some people say so

Other people say, “No no

The fact is

You don’t think as much as you could”

I had a childhood that was mercifully brief

I grew up in a state of disbelief

I started to think too much

When I was twelve going on thirteen

Me and girls from St. Augustine

Up in the mezzanine

Thinking about God

Maybe I think too much

Maybe I think too much

Maybe I think too much

Maybe I think too much

Have you ever experienced a period of grace

When your brain just takes a seat behind your face?

And the world begins The Elephant Dance

Everything’s funny

Everyone’s sunny

You take out your money

And walk down the road.

That leads me to the girl I love

The girl I’m always thinking of

But maybe I think too much

And I ought to just hold her

Stop trying to mold her

Maybe blindfold her

And take her away

Maybe I think too much

Maybe I think too much

Maybe I think too much

Maybe I think too much

© 1982 Words and Music by Paul Simon