Bokelskere.no

Ikke sant? Dessverre ikke MIN eminente forklaring - jeg har den fra de bøkene jeg har nevnt... Men uansett!

Akkurat. - Og da er det liksom ikke mer å si om den saken, hva? :-D

Sett "hustak-parenteser" - < > - rundt lenken, så virker den:

http://www.goboken.no/Verktoy/Registrering/?project=DBN&promotioncode=IBD05100

Hustak-parentesene finner du nede i venstre hjørne av tastaturet, ved siden av shift-tasten.

Det er et kjempeviktig poeng du peker på der, Ellen: introvert/ekstrovert er ingen inndeling basert på graden av sosiale EVNER. Kjernen i det ligger i om man lader opp batteriene "innenfra" eller "utenfra" - altså om man FÅR energi fra samvær med andre mennesker (og at det funker slik at jo flere man er sammen med på én gang, jo mer energi får man), eller om man BRUKER OPP energi i sosiale settinger (og dermed må trekke seg tilbake for å lade opp slik at man "orker" mer sosial kontakt). Det viktige er at man anerkjenner at slike forskjeller ER OK. Ikke sant?

Nå har jeg sett videoen med Susan Cain - flott at du lenket til den. (Det ligger forresten så mye bra på TED.com at det er rent farlig - man kan bruke TIMER på det nettstedet. Det nettstedet OGSÅ, altså - bokelskere.no kan jo også bli en alvorlig tidstyv innimellom.;-P) Den historien hun innleder med (om å dra på leirskole med bagasjen full av bøker), den har jeg lest også - og dermed husker jeg at jeg leste et utdrag av boken hennes i nettbutikken amazon. Anbefaler alle nysgjerrige å ta turen innom http://www.amazon.com eller http://www.amazon.co.uk, og lese smakebiter av både Cains bok og de to jeg nevner nedenfor.

Jeg leser altså nå i "Networking for People Who..." - og DEN forfatteren mener at det er foreldet statistikk å regne med at 1/3 av befolkningen er introvert. Nyere forskning viser, hevder Devorah Zack, at HALVPARTEN av befolkningen er introverte. (Så mener hun samtidig at det finnes en mellomgruppe hun kaller "centroverts", så jeg lurer på om Ms Zack synes matte er like kjedelig som jeg synes...) Halvt i spøk lanserer hun sin personlige forklaring på at man tidligere brukte 1/3-2/3 som nøkkeltall: det var stort sett extroverts som tok sånne personlighetstester som lå bak de gamle tallene, introverts skygget unna sånn spørring og graving i private forhold!...

;-P

Men okkesom er det vel liten tvil om at ekstrovert adferd har blitt holdt frem som idealet også her i Norge - det er liksom ikke MÅTE på hvor mye mingling og nettverking man skal prestere for å holde mål! Inntil nå i det siste, i alle fall - plutselig dukker det opp artikler om introverts nær sagt overalt, og godt er det!

Dét gjorde visst jeg også... Jeg VISSTE jo egentlig alt dette fra før, men jeg har liksom ikke vært klar over sammenhengene tidligere.

Ehm... njæææ, det er dét, da, at "introvert" slett ikke er det samme som "å være innadvendt/isolere seg/trekke seg fra sosial kontakt". Vi introverte (jepp, jeg er utvilsomt "an introvert to the core") kan godt være utadvendte, fungere godt sosialt, mange av oss holder foredrag og har ingenting imot å ta ordet i forsamlinger - vi trenger bare så veldig den alene-tiden som du selv lovpriser i et innlegg nedenfor, for å lade batteriene. Mens extroverts lader batteriene ved å omgås andre mennesker - gjerne flest mulig på en gang, så de har flest mulig å snakke med. Nettfora er jo egentlig MIDT i blinken for oss introverte - for da regulerer vi selv AKKURAT hvor sosiale vi vil være, og når vi vil være det. Nå når du tar det opp, så begynner jeg faktisk å fundere på om ikke nettforaene i sitt vesen egentlig er mer egnet for introverte enn for ekstroverte - i alle fall de nettforaene som inviterer til "dypsindige" diskusjoner av samme type som denne tråden har satt i gang....

Ja, hva tror du?

Tilfeldigvis tok jeg frem Networking for People who Hate Networking i går, og forfatteren av den (Devora Zack) introduserer faktisk en tredje gruppe: centroverts! Det er de som kan være litt av det ene og litt av det andre - høres ut som om du KAN være en centrovert, Vibeke! Men nå er ikke jeg HELT ferdigkvalifisert til å sette andre i bås, altså... ;-) Det viktigste er i alle fall at vi alle får lov å være den vi er, og ikke bestrebe oss på å fungere etter helt "fremmede" kriterier!

Det er ganske lenge siden Øverli "holdt på med" Vysotskij, da, såvidt jeg husker - kanskje du rett og slett var for ung.... ;-P? Levende bandasjer er den cd-tittelen jeg kjente igjen da jeg googlet i går - jeg har nok hørt noen av fremføringene også, uten at dét har satt varige spor (sorry, Vysotskij, Øverli og Solveig! Men det er dette med å feste seg med tekst eller melodier først - jeg skrev et lengre innlegg om dét igår, men så kræsjet pc'en og tok med seg hele innlegget.).

Jeg kan anbefale et par bøker til:

• The Introvert Advantage. How to Thrive in an Extrovert World av Marti Olsen Lany
• Networking for People who Hate Networking. A Field Guide for Introverts, the Overwhelmed, and the Underconnected av Devora Zack

Jeg fant dem i vinter etter å ha blitt tipset om en artikkel om introverts i ... var det The Guardian, tro? Ja, det var det visst, artikkelen (som var om Susan Cain og boken hennes, ja) ligger der ikke lenger (copyright expired), men det gjør en quiz der du kan finne ut om du er extrovert eller introvert. (Overfladisk test, selvfølgelig - men sjekk den!)

For min del falt en del puslespillbiter på plass da jeg begynte å lese om introverts og extroverts. Jeg applauderer denne lille bølgen av "selvhjelpslitteratur" som nå er i ferd med å nå oss fra "over there" - nå skal jeg følge lenken din, Ellen, og lytte til Susan Cains anekdote!

Jeg har ikke så mye kunnskap om Vysotskij, men jeg mener norske Jørn Simen Øverli har gjort mye for å gjøre ham kjent i Norge... Googlet og fant bl.a. Øverlis hjemmesider med omtale av Vysotsky-prosjektene hans. Han har gitt ut Vysotskij/Vysotsky-tolkninger på Kirkelig kulturverksted også.

Det er ikke samme mannen.... tegneren Sønsteby og motstandsmannen Sønsteby er to forskjellige personer, Tegneren heter Sven, er født i 1933 - du kan lese mer om Sven Sønsteby på Wikipedia.

Jeg LURER på om bokforrådet ditt må få brorparten av skylden, ja. Ingen av bøkene du nevner (har ikke lest dem, men forfatterne er kjent) forbinder jeg med "overskuddslitteratur", og det er dét jeg tenker at du må forsøke å finne: bøker som det gir deg overskudd å lese.

Jeg tok en titt på favorittbøkene dine, og ser at mange av dem er MINE favoritter også. Derfor drister jeg meg til et boktips (som du kan benytte nå eller senere eller ikke i det hele tatt - lesevegringen din vil uansett gå vekk igjen, dét vet vi jo): det ser ikke ut til at du har lest Guden for små ting av Arundhati Roy? Det er en roman fra Kerala i India, og jeg slukte den nærmest i ett jafs i sin tid. Siden du har flere indiske/asiatiske bøker blant dine favoritter, vil jeg tro at du kan ha glede av denne - på et eller annet tidspunkt!

Og samme leseglede fant jeg i en helt annerledes roman som jeg ser at du har liggende ulest: Donna Tartts Den hemmelige historien. Du kan jo gå til egne hyller og teste ut den?

Lykke til, i alle fall - dette går seg til, helt sikkert!

:-)

Jeg har prøvd, sist sommer - husker ikke titler nå (bøkene står på hytta), men jeg ga opp. For meg ble Odd Eidem selvhøytidelig og påtatt jeg-vet-ikke-hva - jeg ble mektig irritert på fyren, rett og slett. Jeg husker bøkene hans ble omtalt som elegante i hans levetid - jeg synes tonen i bøkene jeg testet ifjor ble anstrengende, ikke underholdende... Så konklusjonen for mitt vedkommende er tusen takk, men nei takk til Odd Eidem.

Men jeg ser ENORMT mange av bøkene hans på bruktmarkedet, så de som vil forsøke om Eidem er noe for dem (og ikke har overtatt 6-7 bøker fra et dødsbo), vil neppe ha problemer med å få tak i noen smakebiter.

;-D!!

Dette er Esmeralda Santiagos fortelling om hennes oppvekst i Puerto Rico og om de første årene etter at hun som elleveåring flyttet til New York med moren og de yngre søsknene.

"When I was Puerto Rican" er også den første boken jeg har lest om livet i Puerto Rico. Esmeraldas liv starter på landsbygda, men vi får også noen møter med det puertoricanske storbylivet. Dette gjorde boken unik for meg - jeg fikk innblikk i puertoricanske seder og skikker, og møtet (les: kræsjet) mellom amerikansk og puertoricansk kultur på puertoricansk jord omkring 1960. Overgangen til livet i New York var også interessant å følge, og Santiago forteller med stor innlevelse om små og store hendelser i tilværelsen. Boken fikk terningkast 5 av meg da jeg leste den i 2011.

I 2012 oppdaget jeg at Esmeralda Santiago hadde skrevet en oppfølger - jeg fant "Almost a Woman" i en brukthandel i Oslo, og har i mai 2012 også skrevet en anmeldelse av oppfølgeren.

Dette er oppfølgeren til boken When I was Puerto Rican, som jeg leste i 2011. Tilfellet ville at jeg kom over "Almost a woman" i en brukthandel i mai 2012.

Forfatteren Esmeralda Santiagos første erindringsbok forteller om hennes oppvekst på Puerto Rico, og om de første årene etter at hun som elleveåring flyttet til New York sammen med moren og sine yngre søsken. "When I was Puerto Rican" fikk terningkast fem av meg, så oppfølgeren fikk bli med meg hjem fra brukthandelen - vel hjemme oppdaget jeg at den inneholdt forfatterens autograf, ikke verst!

"Almost a Woman" handler om Esmeraldas ungdomsår i New York. Følgelig fikk jeg endel repetisjoner av handlingen fra den første boken. Det var forsåvidt greit, og det var interessant å se hvordan forfatteren skildret de samme opplevelsene i to forskjellige bøker. Og bok 1 avsluttes et år eller to ut i New York-livet, så bok 2 er interessant også fordi den forteller om emigrantopplevelser i et lengre perspektiv. Men bok 2 er i mine øyne svakere enn bok 1. Muligens fordi "When I was Puertorican" var mitt første "inside Puerto Rico"-møte; New York-immigranters beretninger finnes det jo et utall av fra før (og jeg har lest flere av dem). Men jeg tror ikke dét er hele "problemet". "Almost a Woman" mangler den nerven jeg fant i den første boken, og skiller seg heller ikke fra et objektivt perspektiv (les: uavhengig av om man har lest bok 1 eller ei) ut fra mengden av emigrant/immigrant-litteratur. For all del, "Almost a Woman" er ingen dårlig bok. Den når bare ikke opp til nivået på forfatterens første erindringsbok...

Min totalvurdering er imidlertid at Esmeralda Santiagos "Almost a Woman" er lesverdig, og en god kilde til innsikt i puertoricaneres kultur og immigrantopplevelser i fastlands-USA. Jeg gir boken terningkast 4 - den er vel verdt å lese, men "When I was Puerto Rican" er bedre!

Jeg er ikke så veldig bevandret i tegneserier, men Maus og Epileptisk kjenner jeg til. Og Fun Home - ja, det er den om piken med foreldre som driver begravelsesbyrå ("funeral home"), ikke sant? Tragisk historie, men fint fortalt og visuelt flott. Jeg bladde i den også på Tronsmo, nemlig, etter å ha lest en anmeldelse på en amerikansk nettside. (Tror faktisk det var Art Spiegelman som anbefalte bøker - bl.a. altså Fun Home.) Kan meget godt være at jeg ikke klarer å la være å kjøpe hverken Blankets, Habibi eller Fun House - de har alle en visuell stil som tiltaler meg, og de handler jo om dypt seriøse temaer som ser ut til å være behandlet på svært sympatisk vis. Det er bare så veldig, veldig, VELDIG, mange bøker jeg ønsker meg, så innimellom forsøker jeg å begrense innkjøpene...

Dét hadde vært noe - jeg ser for meg Marit og deg i reneste barbershop-stil... Subsidiært springende rundt mellom bokelskerne med stekepanne i høyre hånd og teppebanker i venstre, flagrende forklebånd til alle kanter, mens dere synger "løype-løype-løype" for full hals. Er det SIKKERT at Marit heller vil til Kreta enn å forlyste bokelskerne med skjønnsang?