Bokelskere.no

...Og da fant jeg jammen programserien Hej litteraturen på nett-tv: det er en serie om den vestlige litteraturens historie, med følgende programmer:

1.Antiken

2.Medeltiden

3.Renässansen

4.Upplysningen

5.Romantiken

6.Realismen

7.Modernismen

Lenke til alle programmene på svts nettsider

Ad etymologien: ...og på dansk ble "kerling"/"karling" til kælling. Nevner det bare fordi språk er gøy - ellers har det overhodet INGENTING å gjøre med bokmerker, naturligvis.

(Og det var Olavs norsklærer som hadde rett, så vidt jeg har lært - Ann-Irens norsklærer bedrev derimot den utbredte sporten folkeetymologi; "kjerring" har ingenting med ordet "kjær" å gjøre, selv om det høres veldig likt ut. Og dessverre så stikker mine etymologiske kunnskaper ikke så veldig mye dypere: dett var mer eller mindre dett, er jeg redd.)

Ja. Ubetinget verre. Vondt og leit og det er så man får lyst til å skrike opp om mangelen på plasser i psykiatrien. (Regner med at det er en universell mangel på plasser i psykiatrien.) Akk ja. Men om det var noen trøst... hva da? At du googlet før du postet? njei, i den grad jeg hadde behov for trøst (ikke at jeg egentlig tror at jeg hadde det), så må du nok heller trekke frem en sjokoladeplate eller fem, enn å google gale damer. Bare så det er sagt. (Sorry: alt jeg tar i blir visst sidespor for tiden. Er tydeligvis i det dypt useriøse hjørnet - blir vel ikke lenge før jeg går i strupen på en kritiker, kan noen love å ta meg av nettet før jeg imploderer, jeg også?)

Au, auauauauau - så utrolig pinlig! Jeg lurte først på om dette var bare tøys - en "lissom-person" som ga seg ut for å være såra og vonbroten forfatter. Etterhvert ble jeg mer og mer overbevist over at damen rett og slett ikke er ved sine fulle fem. Og da er det jo mest tragisk. Uff - jeg får vondt av sånt!

Men det er jo samtidig noe dypt fascinerende i å se noen brette ut sine mentale problemer på den måten. Og DA - da blir jeg ille berørt over hva dette måtte si om meg - kikkermentalitet? Er det dét som får meg til å lese videre i en tråd med sånne tirader? Uff - du spolerte nærmest kvelden for meg, jengeno, når du klarte å sette i gang sånne eksistensielle kvaler hos meg! ;-P

Ingen aprilspøk! - men for dem som har anledning til å se på fjernsyn fredag formiddag (eller ta opp programmer), går det to programmer på svt2 fredag 1. april som ser interessante ut:

*kl. 14.30 Barn av sitt språk Del 1 av 5. Hela skolan läser. I Rannebergsskolan i Angered börjar klasserna varje morgon med en och en halv timmes högläsning. Skolans hjärta är biblioteket där de traditionella läroböckerna har fått lämna plats för skönlitteraturen. Den språkliga medvetenheten och lusten till läsning bland eleverna har inte låtit vänta på sig.

*kl. 15.00 Hej litteraturen! Del 2 av 7: Medeltiden. Vi talar med skådespelaren och författaren Jonas Karlsson om novellen som form och besöker Italien i spåren av dess "skapare", Giovanni Boccaccio. Dessutom tittar vi närmare på medeltidens inflytande på genren modern fantasy. Programledare: Rebecca Vinterbarn Elg.

Dette er repriser, så det kan se ut som om det er siste mulighet til å få med seg de to programmene i denne omgang. Jeg har ikke sett dem, men min nysgjerrighet ble vekket, og jeg tenkte det kanskje var flere bokelskere som kjenner det på samme måte?

Njaaaa - vil si at jeg er både enig og uenig. Hvis du snakker kun om innbundne bøker, så kan jeg vel langt på vei si meg enig i at det var mange flotte, vakre eksemplarer på markedet anno dazumal - høy kvalitet på papiret såvel som på bokbinderarbeidet. Men gamle heftede bøker, derimot - der er det mye som går opp i limingen, bokstavelig talt! Min far og farfar var eksempelvis "bokomane" (jepp, jeg nedstammer fra lesehester på alle kanter), og etter dem har familien ikke bare innbundne, men også heftede bøker i et stort antall. Når jeg tar frem heftede bøker fra 1930-, 1940-, 1950- og 1960-tallet, så er kvaliteten på papir og permer ofte temmelig tvilsom, selv om litteraturen kan være av udiskutabelt(?) høy kvalitet (G.K.Chesterton, Hemingway, Agatha Christie, Steinbeck,...). Og det dreier seg om både norske, danske og franske utgivelser... For eksempel fant jeg i høst en skatt fra slutten av 1930-tallet: "Brødrene Ashkenazi" av I.J. Singer - heftet, skikkelig tykt, gulaktig, porøst papir (type trekkpapir!), og sidene måtte jeg sprette selv (det var jo ganske vanlig at heftede bøker ikke var skåret til fra trykkeriets side; de store papirflakene ble brettet og limt i ryggen, og så skar kjøperen fra hverandre sidene selv. ELLER så kunne man jo sende boken til bokbinderen selv, og fikk proff oppskjæring og stive permer. Og noen få lærte seg kunsten å binde inn bøker selv - jeg TROR faktisk min far syslet litt med det som en hobby i ungdommen...

Og det er vel flere enn meg som har kommet over utgamle "pocketbøker" i hyttebiblioteker, blitt helt oppslukt av historien for så å oppdage at sidene 196-213 har falt ut og forsvunnet sporløst, slik at du aldri vil finne ut hvem som egentlig tok livet av den rike enkefru McMiddlefuddleness? Årsak: limet som holdt sidene sammen i ryggen, har smuldret fullstendig opp....

Vel. Summa summarum: enig med deg, gretemor, i at det er en (stor!) fryd med vakre bøker, og at ikke alt som gis ut i dag er lekkerbiskener rent materielt sett - men at alt var bedre før? Mnnjeiiiiii... ;-P

Her er Grafills egen nettartikkel om vinnerne av årets vakreste bøker 2011 - på samme nettsiden kan man også gå inn og se tidligere års vinnere.

Bøkene som vant priser i år (og altså ble utgitt i fjor) er nå utstilt på Nasjonalbiblioteket (Solli plass (også kalt Lapsetorvet), Oslo) - hm, tror jammen jeg må ta meg en tur dit, jeg...

Og det boktipset falt jeg for - takket være deg og de andre i denne tråden. Jeg er bare litt "bekymret" for om denne boken blir så sår at jeg ikke kommer til å orke å lese den likevel? Jeg har det sånn med Elling-bøkene til Ambjørnsen; det ble for vondt å lese om Ellings særheter, der andre ser humor så jeg bare en stakkars sjel som slet mer enn det skulle være nødvendig. Jeg så at det var godt skildret, men jeg fikset ikke å lese videre. Latteren satt fast i halsen - hvis den da i det hele tatt meldte seg...

Så hva tror du, Karin - og dere andre: er det likhetspunkter mellom Elling og Tommy, blir det sammenlignbare leseopplevelser?

Sært. Sært er bra! :-D

Oj, så gøy: ikke fargesorteringen (den tør jeg ikke kommentere, jeg har "fått metta mi" nå (sitat: Asbjørnsen og Moes trebinds - antagelig fra "Kjetta på Dovre"?) og er ikke så krakilsk lenger), men Moltke Moes etterlatte. Vil du avsløre hva boken heter, og hvem som har forfattet den?

Har en ekkel følelse av at hovedpersonen klarer å komme seg unna.... det vil si at flaksen ordner opp for ham, slik at han ikke havner i saksa. Men enig med deg: bra serie - bra skuespillere! (Og skrekkelig mye dumt og pinlig en usikker fyr med mindreverdighetskomplekser kan foreta seg, gitt...)

Ja - tenker vi har avslørt hele arméen, jeg! Kristentro og gode gjerninger? Bare skalkeskjul. EGENTLIG er de kynsike bokmassakrører (-massakranter?), alle som en. Takk til deg, for at du har stått frem og gitt notatbok-kjøperne deres et ansikt, Strindin: det er så altfor sjelden at syndere går til offentlig bekjennelse på denne måten her på berget, i våre dager. ;-P

Tja - noen henger jo døde dyr (elghoder, utstoppet småfugl, you name it) opp på veggene sine, de kaller det pynt også. Jeg tror ikke jeg våger å forsøke å tolke begrepet "pynt" her på direkten.... æææh, nei, det ble for fristende: jeg for min del faller nærmest sammen i krampelatter når jeg hører om folk som sorterer bøkene etter utseende! Ha - jeg er visst i det provokative hjørnet igjen. (Skal finne meg noe å spise, kanskje jeg blir litt fredeligere av dét.)

Å ja, det stemmer - det var du som fortalte i fjor her inne at du hadde brevvekslet med henne! Det er jo helt utrolig - litt av noen minner å ha med seg videre! Jeg har forlengst slukt boken der hun beskriver hvordan hun langt om lenge kom seg til England - og dessverre for sent til å møte bokhandleren sin. Men "Q's Legacy" - hei, vent; Q var vel hennes "mentor" og guide inn i litteraturen (uff, dette burde jeg huske bedre, men det er noen år siden jeg leste henne sist) - så den boken dreier seg vel om hva hun oppdaget ved hjelp av ham??? Fortell, fortell! (Gjerne i en bokomtale-tråd om du har lagt inn den boken her, altså - så får flere enn de som er inne på denne tråden, et lesetips også!)

Ja, jeg husket det, skjønner du: og en alldeles vidunderlig tirade hun sendte av gårde til den godeste Frank!

Ja - nei - det er jo ikke du som har begått hærverket, vandalisert bøker, da, - du har bare betalt penger til vandalene, du! (Kjenner du skamrødmen krype tilbake i kinnene nå? Bra!) Hehe, noe sier meg at Fretex' gjenbruksnotatbøker aldri blir det samme for deg, Strindin? Vel, så har jeg da utrettet noe godt i min tid her på planeten Tellus.... ;-P

Og så vet du nå betydningen av å bringe respekten for bøker videre til den oppvoksende slekt, ikke sant? Jeg mener, hvis du er i ammetåka nå (gratulerer, forresten!), så er det ennå ikke for sent å lære din håpefulle at hun eller han aldri, aldri, ALDRI må glemme at bøker skal behandles med omsorg og pietet! (Jeg for min del spiste opp Halfdan Rasmussens "Børnerim" i ung alder, så jeg måtte få et nytt eksemplar alt som toåring. Senere gikk jeg helst løs med kulepenn - men da like gjerne på tapetet som mellom permene.)

Jammen - hvorfor søren kalle det bokhylle, og kamuflere saker og ting som bøker? Forloren skilpaddesuppe til forrett, benløse fugler til hovedrett - og så slappe av med en god, forloren bok foran den elektriske peisilden etter middag? - Nei, jeg skjønner det likevel ikke.

Dét kvalifiserer sporenstreks til en minus-stjerne, Strindin! Du er ikke bare ute å kjøre, du kommer garantert til å blåse rødt når du blir stoppa! Og så skal du spre elendigheten videre også? EIER du ikke skam i livet? ;-P (Best det ikke dreier seg om en Barbra Ring- eller Sigrid Boo-bok, for dem er jeg en hund etter, og i så fall kommer jeg fykende ut av pc'en din for å ta deg!)

(Okay, okay; så er det ikke bare av ideologisk omsorgsfølelse overfor verdens samlede bokbeholdning jeg har tatt med meg ørelappstolen opp på barrikadene - jeg ser naturligvis for meg at jeg personlig risikerer å gå glipp av en bok eller fem. Enhver er seg selv nærmest, vet du vel?)

Helene Hanff kunne få sagt det, ja - bøkene hennes (jeg vet bare om to?) er blant mine favoritter! Tenk deg noe så vanvittig som hvis noen fant på å - lage nipse-boks av "84 Charing Cross Road", da - hva? Huff, av og til kunne det visst vært greit med litt mindre fantasi....

Men for øvrig så ser jeg jo absolutt at visse utgivelser representerer vold mot åndsverket, som i tilfellet "abridged versions" (jfr. kommentarer om Det Beste-utgaver lenger nede i tråden) - jeg antar at det var poenget ditt, Chat Noir. Likevel tviler jeg for min del på at H.H. planla å stille restene til skue på hyllen sin etter å ha revet Pepys' dagbøker-surrogatet sitt i fillebiter, og brukt innmaten til innpakningspapir....