Bokelskere.no

Uff da - nå tok jeg vel fra deg nattesøvnen? Unnskyld, jeg mente ikke dét, kan du skjønne! (Men ja - sånt skjer, faktisk, det er helt sant. Verden ER full av vonde og vanskelige ting. I tillegg til alle de andre tingene den OGSÅ er full av. ;-P)

Skepsis er lov! Men jeg må innrømme at jeg skjønte ikke helt (og da mener jeg rent semantisk) det siste du skrev, altså:

Iei av bøkene sine skriv Næss om "'Iliaden' av Vergil"...

Kan du utdype/omskrive, så kan jeg (muligens) komme deg i møte når det gjelder dine spesifikke motforestillinger? For det ene vil jeg jo gjerne tale varmt for Næss' forfatterskap, men for det andre blir jeg jo nysgjerrig på hva som ligger bak din skepsis....

Du har rett: å oppfordre andre til en forbrytelse kan være like ille som - kanskje verre enn??? - å utføre forbrytelsen selv!

Jeg har lest at mange fans av Harry Potter (som jeg har lest) går over til bøkene til Philip Pullman (som jeg ikke har lest). Han skal skrive veldig godt, bøkene hans skal være litt "mørkere" enn HP-bøkene, men hører også til fantasy-sjangeren. Mener at jeg så trilogien "His Dark Materials" på salg på Norli forrige uke, men kan huske feil der. På norsk heter trilogien "Den mørke materien". Husker jeg ikke helt feil, satte Det norske teateret opp et stykke basert på en Pullman-bok for noen år siden - stykket het noe med "stjerner" (eller noe annet "astronomisk"), tror jeg. Uansett - jeg bringer tipset videre, så kan du evt. "forske" litt selv (eller overlate det til 17-åringen).

Atle Næss er en fremragende forfatter, så langt jeg kan konstatere - veldig bra at du gir ditt besyv med i laget, jo flere vi er, jo større sjanse for at andre tror på hyldningstalene våre og finner frem til bøkene hans! :-D

Og når du nevner Dostojevskijs "skrivemotivasjon", kommer jeg til å tenke på Charles Dickens (og vel også bl.a. Alexandre Dumas? - far eller sønn, jeg klarer ikke holde dem fra hverandre), som opprinnelig skrev sine bøker som som føljetonger for avisene. Han var visst en av de første som opererte med "cliffhangers" på slutten av hvert kapittel, slik at folk bare måtte få med seg hva som ville skje i neste episode... Dickens skal også ha fått betalt pr. kapittel - det var visst derfor historiene hans er så lange, mener jeg å huske. Flest mulig kapitler på trykk i avisen = mest mulig cash inn.

Ja, ER det ikke fælt? Og du har også reagert på Fretex' hærverk, ja? Har flere ganger gledesstrålende oppdaget et forlokkende omslag hos Fretex, for så å kaste meg hylende og skrikende på gulvet når jeg oppdager at den opprinnelige innmaten har blitt røsket ut med roten. Nei, nå må jeg rett og slett forsøke å tenke på noe annet, jeg - dette blir for vondt og leit og vanskelig. (Plystrer og forsøker febrilsk å tenke på noe annet.)

Der kan du se - jeg klarte rett og slett ikke påkjenningen, og maktet ikke å lime inn korrekt lenke. (;-P) Fikset lenken nå - samme målside som den du fant, ja. "Nesten" vandalisme, du lissom - ingen grunn til selvsensur her, Karin; dette ER reinspikka vandalisme!!!

Jeg orker ikke å beskrive det med ord, det er for skrekkelig. Her - vær forberedt på sterke synsinntrykk. (Hulk)

Så hyggelig å høre, Anja - og en veldig fin anmeldelse du har skrevet!

Denne romanen var mitt første møte med Atle Næss' forfatterskap, jeg falt pladask og har lest "Den tvilende Thomas" flere ganger. Paradoksalt nok har jeg fortsatt ikke lest andre "skjønnlitterære Næss-bøker", men jeg har Galileo-boken hans liggende et sted (må få lest den snart!), og har hans ferskeste roman på ønskelisten. Var nysgjerrig og fulgte lenken din; hadde slett ikke ventet at denne boken allerede har blitt lagt ut på nettet, men den fortjener å nå ut til mange!

Jeg må bare benytte anledningen til å anbefale litt "ikke-skjønnlitterær Næss": Et hav av språk er en bok Atle Næss har skrevet sammen med sin språkviter-datter Åshild Næss. Det er beretningen om hvordan de to sammen drar til et lite øysamfunn ute i Stillehavet, hun for å jobbe videre med doktorgraden sin (var det vel? Et par år siden jeg leste den nå...), og han for å - vel - oppleve samfunnet der ute, han også. Begge skriver medrivende om språkfinurligheter og kommunikasjon, og om hverdagslivet på stillehavsøya, hver fra sitt ståsted. Skikkelig "morsom" bok for alle språknerder!

P.S. Så heldig du var som fikk med deg den Caravaggio-utstillingen! Det banebrytende med Caravaggios kunst var nettopp det du sier: lyssettingen. Han var spesialist på å skape dramatiske stemninger ved hjelp av lys og mørke - dette virkemiddelet kalles fremdeles "chiaroscuro" i kunsthistorien (sammensetning av "chiaro" (uttales kiArå) som betyr klart, lyst, og "oscuro" (utt. åskOrå) som betyr mørkt, dunkelt, obskurt).

For de som ikke har boken (ennå!) kan det tilføyes at bildet på omslaget som vises her på bokelskere.no, IKKE forestiller den tvilende Thomas (som var disippelen som da han møtte den oppstandne Jesus etter korsfestelsen, måtte stikke fingeren borti Jesu' åpne sår i siden for å forsikre seg om han var virkelig), men derimot (om jeg ikke husker helt feil) David som har kappet hodet av kjempen Goliath. Misvisende kombinasjon av tittel og omslagsbilde, altså - men bildet illustrerer ellers VELDIG godt dramatikken i romanen/Caravaggios livshistorie!

Jeg også... clou'et er å huske å endre fra "leser" til "har lest" FØRST, og SÅ legge inn lesedato.... Ellers må du fjerne boken helt fra samlingen din og legge den inn på nytt (har kastet bort litt tid på dét, ja) - jeg har i hvert fall ikke funnet noen annen måte å rette opp lesestatistikken min på.

Har akkurat blitt meg bevisst at reklamebanneret helt øverst på bokelsker-sidene har blitt borte - og det er blitt så fint her inne igjen! Som rett etter vårrengjøringen, liksom - men det kan godt være at det har vært slik en stund uten at jeg har tatt det innover meg.

Jeg har STOR forståelse for at nettstedet behøver inntekter for å få prosjektet til å gå rundt, for all del - men det var nå deilig å slippe de der "digre" McDonalds-reklamene (som så ut til å dominere spot'en) der oppe på toppen, lell!

Og hurra for deg for dét, Ellen! Enig igjen:

"Det verste er at dei tek opp plassen til dei som har noko å gjere i eit litteraturhus"!

GÅR det an - for en forfatter - å si noe dummere? Det er en sterk søknad til Dusteforbundet, i alle fall.

Bare klikk på bildet av Anders Heger på den nrk-siden du lenket til, Ellen, så får du både se og høre! Og ellers er jeg enig med deg i at Espedal ikke fremstod som noe sjarmtroll i denne sammenhengen... Men sant å si så ble jeg litt provosert av Hegers kvinnebeskrivelse også, jeg - selv om jeg synes at Heger OGSÅ sa (og skrev i Dagsavisen) mye fornuftig. (Kan det være fordi jeg føler meg truffet, tro? Over 40... liker lilla og store smykker... leser bøker og går på teater.... "Å, nå telte han meg også!") Når jeg hørte på Heger, så jeg sant å si for meg en slags overvintra groupies som doller seg opp for å gå på Litteraturhuset, og da hjelper det lite at han erklærer seg som en varm forsvarer av disse "stakkars damene". VELDIG provosert ble jeg ikke, altså, og uansett så synes jeg at Tomas Espedal fremstod som den største dusten i denne sammenhengen, men: ER det noen andre enn meg som følte omfavnelsen som en tanke ...klam?

Ja, og når du først bringer det romerske keiserdømmet på banen: Nobelprisvinneren Henryk Sienkiewicz' Quo Vadis gir liv til Roma i begynnelsen av vår tidsregning. Jeg leste den boken mange ganger i oppveksten - det var nok en av de allerførste "voksen-bøkene" jeg leste, vil jeg tro. Anbefales (og den er lett å få tak i på bruktmarkedet...)!

Les Atle Næss' eminente Den tvilende Tomas - handlingen er fra Roma, og Næss forteller i romans form den dramatiske historien om kunstnergeniet Caravaggio som skapte de mest fantastiske malerier og samtidig var en drukkenbolt og en kranglefant. Det er en tynn, liten bok, og en fantastisk følgesvenn inn i det Roma som en gang var...

Og jeg holder på med In an Antique Land av Amitav Ghosh - ikke skjønnlitteratur, men jeg fikk lyst til å anbefale mer av Ghosh. "In an Antique Land" handler på den ene siden om da Ghosh som ung student bodde på landsbygda i Egypt for å lære om språk og kultur, og på den annen side beskriver den Ghosh' "jakt" på en slave som er omtalt i brevvekslingen mellom handelsmenn i henholdsvis Egypt og India i middelalderen. Kjempespennende, veldig godt skrevet, og boken gir meg mersmak på Ghosh' øvrige forfatterskap - kanskje jeg kan bidra til at andre blir nysgjerrig på "min" Ghosh-bok?

Enig, Ellen: jeg trodde heller ikke helt på at Erik var en "realistisk mann".... Men ellers likte jeg absolutt boken, jeg også!

Du har nok truffet spikeren på hodet, Ann-Christin: dette nettstedet har klart å påvirke lesevanene til ganske mange av oss! Så også mine - også har jeg fått så mye bedre oversikt, både over hva jeg faktisk leser, og over hva jeg har liggende ulest....

Som leser har jeg visst blitt mer "systematisk", tror jeg; jeg plukker ikke så på måfå når jeg skal velge neste bok å kaste meg over. Årsak (tror jeg): når jeg har sirklet inn én bok, har jeg samtidig, takket være bokelskere.no, plassert den boken i et "landskap". Med det mener jeg at bokelskere.no har gitt meg muligheten til å søke opp bøker av samme forfatter, eller om samme tema, og ikke minst har jeg muligheten til å få masse bra tips fra andre bokelskere om beslektede bøker.

Og med dét sagt, penser jeg meg selv rett inn på en annen STOR glede ved bokelskere.no: muligheten til ENDELIG å "treffe" andre lesere som pløyer gjennom (minst) like mye "rart" som det jeg gjør.... Det er rett og slett kjempehyggelig å kunne hoppe jublende inn på BE og dele begeistringen over en strålende leseropplevelse, og så til og med få tips som kan lede til atter nye lesegleder!

Ja - da skal jeg slutte å protestere! Den "mer bokdata"-forklaringen kjenner jeg igjen... :-)

Og biblioteksdupliseringen får du sikkert fikset etter hvert - lykke til! Har man ikke noe å gjøre, så får man noe å gjøre, vet du....