Bokelskere.no

DENNE TRÅDEN SKAL BRUKES KUN TIL STEMMEGIVNING.
Unntak: Innlegg for å løfte tråden.

Frist for å avgi stemme:
SØNDAG 17. JANUAR, kl. 18.00

Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp må du ha stemt
på to bøker eller flere.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan avgi stemme.

Se ellers Forslag til Nv11.

Dersom to eller flere bøker deler førsteplassen, må vi ha ny(e) valgomgang(er).

Nedenfor følger en alfabetisk liste (etter tittel) over de nominerte bøkene.

Godt valg!

Forslagsrunden er avsluttet, og fem bøker er nominert.

Jeg skal snart lage ny tråd for valg av Nv11.

Dette er dårlig, skuffende - kunne vært bra, men språk, struktur og samt platte og lettvinte vendinger blir dette svært lite interessant, rett og slett en dårlig spenningsroman.

En bok som har vært svært synlig før jul og i jula. Det var ikke derfor jeg ville lese den, men noen ganger trenger man lett underholdning, Tre menn til Vilma var alt annet enn lett bok å komme seg gjennom.

For monotont i lengden
Brukte unødvendig lang tid på den siden den er på over fire hundre sider. Kunne godt ha blitt forkortet med to hundre sider, for å stramme den opp og gitt den mer tempo. Tempo er ikke alt, men dette ble vel langdrygt. Humor er også et sjansespill. Enten liker man den type humor eller ikke. Hvorfor mange har falt pladask over boka, skjønner jeg godt. Men selv klarte jeg ikke helt å leve meg inn i historien. Derfor ble dette tung underholding for min del. Litt morsomt at hun heter Vilma. For da tenker jeg på hun i Flintstones, bare at hun skriver fornavnet med W.

Boka skal ha ros for å ta opp et aktuelt tema uten å overdrive, nemlig om ensomhet. Et gjentakende tema i media i de siste årene. Men det blir tatt opp i denne boka på en harmløst og realistisk måte, i hvert fall nesten. Hovedpersonen Vilma er ensom. Hun har arvet et hus av en slektning og har huset for seg selv. De få gangene hun er sosial, er gjennom jobben som musikklærer. Da hun får vite hvor dødelig ensomhet kan være, har hun på en måte et ønske å gjøre noe med det, men hun kjenner ikke mange, og har ingen nære kontakter. Hun snakker med en kvinne hun jobber med, men er de egentlig venner, eller bare bekjente? Så hun er en dame som holder mye for seg selv. En dag får hun uventet besøk. Det er presten som kommer sammen med en annen mann. Den andre mannen er patolog. Han vil spørre Vilma om hun ønsker å se faren sin for siste gang? Samtidig har de en del brev de vil gi henne, som også er fra faren hennes, som døde nylig. Vilma har aldri kjent faren sin. Vil hun bry seg om å lese dem og kommer denne hendelsen, og brevene gjøre en endring på livet hennes, eller vil alt bli det samme som før?

Stor interesse for filmatisering
Tre menn til Vilma har ikke bare vekket popularitet blant lesere, men også hos filmskapere. Som sagt, skjønner jeg godt hvorfor denne falt i god jord for mange, men selv strevde jeg med å bli engasjert, og i det hele tatt leve meg inn i historien. Likte noe av humoren. Det tok bare tid før de godbitene kom, og ofte føltes humoren noe anstrengt. Likte heller ikke spesielt godt en del av forklaringene i parentes. Det var ikke helt nødvendig.

Det jeg likte minst med boka var brevene faren gir henne. Vi også får lese dem, og de handler om hvordan han møtte moren hennes, og kjærligheten som oppstår. Det er en fin tanke, men jeg likte bedre å lese om Vilma og om hennes liv her og nå fremfor innholdet i brevene fra faren hennes.

Boka sammenlignes med Love Actually og Elling. Så ikke helt likheten i noen av dem, og det er heller ikke så viktig. Jeg prøvde og ville gjerne like denne boka, ikke bare fordi den er populær. Ofte liker jeg ikke populære bøker, men noen av karakterene var lett å like og noen hendelser var småmorsomme, men selve handlingen nådde ikke helt opp for min del.

Fra min blogg: I Bokhylla

Magne Hovden er et navn jeg har lagt merke til før, men ikke lest noe av tidligere, for humor kan være litt vrient.

For humor kan være så mangt. Den er om noen voksne mennesker som er på vei mot et veiskille og som prøver å finne den rette veien videre. Når man begynner å dra på åra, vil man kanskje ha en forandring, eller ha det sånn som det er.

Ved et veiskille
Det skjer både med Ragna og Tor som ikke har noe med hverandre å gjøre. Etter en opplevelse har Ragna lyst til å lære mer om "varme hender" og lære mer om noe om healing og lignende. Derfor reiser hun til Vardø for å møte en gruppe fremmede mennesker som ønsker det samme. De er der for å lære seg og høste energier, og deres leder er en spesiell sjaman, men er han troverdig? Mens hun er på seminar, tenker hun på ekteskapet hjemme og om det er vedt noe lenger, eller ikke.

Tor er opptatt av fugler, og drar til Vardø for å møte andre fugleinteresserte som han aldri før har møtt i virkeligheten. De har tidligere kommunisert med hverandre på et forum. En sjelden fugl er blitt observert i området, og de er der i et håp om å få et glimt av den. Men er området stort nok for både de fugleinteresserte, og de som er der for å lære mer om energier? Tor sliter også med ekteskapet sitt og har gått i parterapi, men fungerer det?

Noen morsomme partier
I utgangspunktet høres det ut som en festlig bok og den hadde også noen morsomme øyeblikk, men det tar for lang tid mellom hver gang. Syntes det ble for mye om følelser, og for lett å skjønne hva som ville hende videre. Likte best å lese om "heksene" for de besto av forskjellige personligheter, og ekstra morsomt å lese om Berit. Blogger og influencer som blir beskrevet på en måte mange har lett for å tenke litt ironisk om når de gjelder de i den bransjen. Hun skiller seg litt ut fra de andre karakterene og skaper litt vittighet.

Men helheltlig blir både fremgang og handling noe tungt å komme seg gjennom, og lite utvikling. Føler det er ofte de samme kranglene som oppstår når de skjer, og personligheter man har lest en del ganger om før. Som de fleste vet er også humor enten eller. Det er jo personlig og jeg er ikke den som ler lett. Selv om det er en scene som refererer direkte til Love Actually, var det ikke bare den scenen som minnet meg om filmen, men også oppbygning, usikkerhet i forhold og det hverdagslige generelt. Og oppstår det "uventet" kjærlighet?

Selv om jeg ikke er fan av Love Actually, ville jeg gjerne like denne, for den hadde noen gode scener og noen festlige personligheter, men for det meste gikk det i stå.

Fra min blogg: I Bokhylla

Hmmm....sidan det er så kort tid sidan, burde eg kanskje kome med noko anna. Får vurdere det i resten av veka- har tenkt på eit anna alternativ..

Har telt på knappane..og trur at Gå aldri fra meg av Ishiguro blir mitt forslag. Det er heilt sikkert mange som har lest den, men det er ei god bok som kanskje toler eit gjensyn...
Håper også at fleire blir med ....

PS- eg trur at eg berre står ved forslaget mitt..

Våren 2021 leser jeg meg gjennom Nick Hornbys forfatterskap.

En enkel idé som fungerer: Dette er Hornbys selvbiografi, fortalt gjennom en rekke fotballkamper han har sett fra 1968 til 1992, og da stort sett kamper med favorittlaget Arsenal.

Fotball-offentligheten var mindre i 1992. Det var ikke døgnkontinuerlig fotballdekning på tv og nett, og sporten var mindre preget av penger og mer av arbeiderklasse. Det var neppe tenkt sånn, men boka er et farvel til den engelske fotballkulturen slik den var, men sine ståplasser og sin tribunevold.

Nick Hornby slo gjennom samtidig med “laddism”-bølgen i Storbritannia på 90-tallet, men Tribunefeber har få kjekkas-takter over seg. Dette er en lavmælt beskrivelse av det å være fotballsupporter, og jeg synes den har tålt årene godt.

Søndag 3. januar 2021

Ny tråd: Forslag til Nv11

Kategori:
Nyere verdenslitteratur (unntatt nordisk; utgitt etter 1975).

Hver deltaker kan foreslå én - 1 - bok.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan foreslå bok.

Begrunn gjerne forslaget, helst med (klikkbar) lenke til boka.

Forslagsfrist:
SØNDAG 10. JANUAR, kl. 18.00

Vil ynskje deg og alle andre eit godt nyttår!
Når det gjeld lesing har det gått ganske seint med meg - sjølv om eg les ei bok som er svært engasjerande: Hekneveven av Lars Mytting!
Eg var så heldig å få den i julegåve, men lesinga har ikkje tatt heilt av. Håper det betrar seg, for boka er god!
Ynskjer dykk alle ein god søndag!

Det er ei julebok. Les omtale

Podcasten The history of Rome ga meg mye mer, den er underholdende og veldig kjekk. (Og lang! Perfekt hvis du skal male et hus. Eller beise en terrasse. Eller pusse opp en etasje. Da jeg rullet siste strøk på Ninas rom, ble den siste romerske keiseren kastet ut av byen, og Romerriket var over samtidig med min oppussing.)

Fredag 1. januar 2021

Hei, og godt nytt år!

Skal jeg lage tråd for forslag til Nv11 førstkommende søndag (3/1),
eller skal jeg vente noen dager, f.eks. til søndag 10. januar?

Harald A. Soleim var kanskje ikke så veldig kjent, men han levde et uvanlig og unikt liv som er verdt å ta et innblikk i.

Ikke alt blir som planlagt
Egentlig var det meningen at han skulle være der i en liten periode for så å dra til et eksotisk strøk senere, men ble lenger på Svalbard enn forventet. Han levde under enkle og trange kår, bodde i en liten hytte som knapt var en hytte, og i noen år hadde han selskap av noen polarhunder. Siden han bodde isolert i et øde landskap, fikk han også noen ubehagelige opplevelser med noen isbjørn. Sånn er det når man skal være tett på naturen.

I begynnelsen av året så jeg Svalbard minutt for minutt. Tror jeg har sett alle minutt for minutt programmene som er, og det var et fint program, og man ble påminnet om at Svalbard er mer enn mørketid og isbjørn. Denne boka føltes også litt minutt for minutt aktig. Man kommer tett innpå Haralds liv som kunne være noe eksentrisk og sta, for det er ikke akkurat et A4 liv han har valgt seg. Han handler de få gangene han kan, men for det meste av året er han isolert på grunn av været og dårlig sikt. Så han må finne egne løsninger underveis.

Noen konflikter må man regne med
Under oppholdet som varer i mange år, har Svalbard forskjellige sysselmenn, og han kommer ikke overens med alle, spesielt ikke med de som ikke lar ham skyte isbjørn siden de er fredet, og han krever å få skyte i selvforsvar, og det fører til konflikt. Selv om han er en ensom mann, hender det seg at tilfeldige mennesker kommer forbi og avlegger et lite besøk, og noen ganger får han også noen celebre besøk, selv om han lever et "enkelt" liv. Fullt så enkelt er det ikke da han må være på vakt for truende dyr, ekstremt kulde og værforandringer, matfordeling og tjene penger på egen hånd. Han hadde sine utfordringer. Noen likte måten han levde på, andre ikke.

Det er alltid fascinerende og spennende å lese om mennesker som velger ensomhet og isolasjon. Man blir nysgjerrig på hva slags mennesker de er, og hva som gjør at de trives best i eget selskap istedet for å være sammen med andre. Det eneste problemet jeg hadde med boka er språket og at jeg ikke får helt tak på hovedpersonen. Språket blir i lengden noe monoton som kunne ha trengt mer humor, spenning eller andre form for brytninger. Det føltes ut som å lese i samme toneleie hele veien. Også følte jeg at jeg ikke ble helt kjent med Harald som menneske, men mer om hans rutiner og daglige liv. Jeg fikk på en måte ikke noe forhold til ham eller ble bedre kjent. Det var et savn. Boka er ikke stor eller tung å lese, men det er litt trist hvis man ikke blir helt klokere når det gjelder personen man leser om.

En fin bok om å gå egne veier, klare seg med det lille man har, og leve med naturen som nærmeste nabo. Førti år alene høres fristende ut.

Fra min blogg: I Bokhylla

Josef og resten av familien gjennomgår en uventet trist tid, da de mister to familiemedlemmer på samme dag.

Det skjer under en fiskeulykke. De er forsvunnet og letemannskap jobber på spreng, selv om det de er nesten sikre på at det er allerede for sent. Som forventet bekreftes det verste og familien møter en vanskelig tid fremover. Ikke bare på grunn av tapet av familiemedlemmene, men å gjøre det faren og deres bror gjorde, jobbe og skaffe mat på bordet. Større ansvar ventes resten av familien for å få ting til å gå rundt. Men Josef strever mer enn de andre, spesielt når han ikke vil ha noen jobb i forbindelse med sjøen, i hvert fall ikke når det er uvær, og jobb er det vanskelig å få tak i. Han får noen jobber her og der, men de beholder ham ikke lenge, da det ikke er mye å gjøre. Han lurer på hva han skal gjøre fremover når jobbmulighetene er så få. Det er da han begynner å lese om Amerika og lar seg fascinere om et sted med håp og flere muligheter. Han kan ikke engelsk, men likevel drømmer han om å dra dit. Men vil hans mor la ham dra siden hun allerede har mistet to familiemedlemmer? Vil Josef komme tilbake eller bli for alltid i Amerika som mange andre som har reist dit før ham? Og er Amerika så lovende som lesestoffet lyder?

En spennende tid å lese om
Dette er en bok om en oppvekst i en litt annen tid. Så langt tilbake som 1800-tallet. Om familier som vokser opp i trange kår, tar de jobbene man får og prøver å gjøre det beste for å holde familiene samlet. Om drømmer og lengsler. Kjærlighet og kjærlighetssorg. Det å våge og følge drømmene som nettopp Josef gjør, og reiser til Amerika til tross for sin unge alder og som ikke kan engelsk. Men han møter mange mennesker på reisen hvor de lærer å kommunisere selv om de ikke snakker samme språk, og finner et slags bånd seg i mellom. Han og Leif blir svært gode venner på reisen og hjelper hverandre så godt de kan når de skal finne seg et sted å bo og jobbmuligheter. Kommer de til å klare seg på et fremmed sted, eller vil hjemlengselen bli for stor?

Gresset på andre siden er en kort bok på bare 228 sider, men boka føles ikke kort, for det er alltid noe som skjer, det er spennende å lese om en annen tid, og det er sjarmerende å se hvordan livene var før i tiden da det ikke var mobiler og lignende teknologi som mange druknes i. En tid da man var sosial på andre måter og hvordan de fant seg jobb på den tiden. Man vet jo at ting var gikk mer langsomt, var mer tungvindt og mer krevende enn det er den dag i dag, men likevel var det forfriskende å lese om det. Bruker ikke mobiltelefon mye selv, og er ikke avhengig av teknologi, men likevel føler man et slags savn mens man leste boka. Et savn om en annen tid med mindre teknologi, og det å være mer opptatt av omgivelsene, enkle hobbyer og lange mørke kvelder.

Liker karakterer som går egne veier
Likte også at Josef virket som familiens "svekling" den svake, men som beviser at han klarer å utrette ting han også, og kanskje gå enda lenger enn de fleste. Han motbeviser dem på en måte ved å følge en drøm og det å være selvstendig. Å være langt unna familie med brevveksling som tar lang tid, kan jo til tider være hardt, spesielt når han føler seg noe ensom. Den norske og amerikansken naturen er i tillegg svært ulike, så da er det naturlig å føle en hjemlengsel til den naturen man vokste opp med og sine nærmeste.

En fin og alvorlig bok om å følge sine drømmer, kjærlighetssorg, nye muligheter og bli så selvstendig som mulig, selv når ting ser mørkt ut.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg har ikke lest så mange bøker av Arne Svingen selv om navnet hans er svært kjent. Tidligere har jeg lest Med beina på nakken. Så det er gått en stund siden sist.

Som mange andre vet, er dette andre bok i en serie hvor forskjellige forfattere bidrar. Det er en serie som er inspirert av De ti bud. Så langt er Andre guder av Jørgen Brekke, Min sønn av Arne Svingen og Sannheten av Knut Nærum blitt utgitt.

Min sønn er om mor og sønn forhold. Om enhver forelder som er villig til å gå langt for sitt barn. Det ligger i blodet. Blodsbånd er blodsbånd, og denne boka er basert på budet: du skal hedre din far og din mor.

Skal man alltid stole på barna sine?
Dette mor og sønn forholdet er noe anstrengt. De bor i samme leilighet, men de snakker ikke så mye sammen og tilbringer lite tid sammen. Han er for det meste på rommet og gamer, eller er ute med vennene sine. Selv prøver hun å la være og spørre for mye, tenker for mye på mat, og er foreløpig langtidssykmeldt. En kveld kommer han senere hjem enn vanlig og det er samme kveld en kvinne blir myrdet i sitt eget hjem. Har han noe med det å gjøre? I så fall, hva skal hun gjøre hvis det viser seg for at han er innblandet?

Fåmælt sønn og nysgjerrig mor
Ronny er en mystisk karakter som jeg likte best å lese om. En fåmælt type som holder seg i bakgrunnen, men likte også moren hans, Jorunn Pedersen. Hun er noe komisk og gjør rare valg. Hun er en dame som har et dårlig forhold til faren hans, og derfor bor hun alene med Ronny. Hun har dårlig selvbilde, for hun mener selv hun er for stor, og prøver å spise mindre og gå mer. Hun prøver også å ha tillit til sin sønn, dog det er noe utfordrende. Han er jo ikke en som åpner seg for henne, selv er hun redd for å mase. De har et godt mor og sønn forhold, men de vet bare ikke hva de skal prate om, og passer samtidig på å gi hverandre privat sfære. Det var mest interessant å lese om i boka i tillegg til om han holder noe skjult for henne eller ikke.

Forlaget beskriver bøkene som kortromaner selv om de to første bøkene i serien jeg har lest så langt, kan også leses som krim. Tror alle bøkene i serien er korte bøker, men kan ikke si noe for sikkert. Jeg er tross alt ikke synsk.

Uansett var dette en spennende, morsom, trist og fengslende mordgåte å få med seg.

Fra min blogg: I Bokhylla

Fikk Salka Valka av Halldór Laxness. Dansk heftet utgave.
Kommer høyt på leselista.

Det vart ikkje så mange bøker på meg....Fekk ei! bok - ei god bok som eg dessverre har frå før. På måndag blir den bytta. I tillegg fekk eg Kråkevik si nyaste «Juleroser» som eg vart glad for.

Heldigvis fekk gemalen eit par bøker som eg hadde ønska meg: «Hekneveven» av Mytting og «Felemakaren» av Hoem. Reknar med at eg får lese dei :-)