bare hyggelig! glad du likte den :) vakker, underfundig, rørende og ... bevisstgjørende? ja, litt det og.
Nok en gang - skal det aldri ta slutt? - har jeg fått en ny favorittforfatter. Denne gang er det en dame som ble født i Georgia, der nede i det mørke Syden, Flannery O´Connor. Svinbra litteratur, dette.
Denne boka, folkens: les den! En bortgjemt, glemt sivilisasjons møte med utenomverdenen, fortalt gjennom Yves Gundron, oppfinner av oppfinnelsen som forandrer alt. Jeg begynte nesten å grine til slutt, jeg. Har blitt så lettrørt. Men seriøst. Anbefales!
Følg Agamemnons eksempel og finn deg en annen å elske, slik at din kjærlighet går under i ren distraksjon.
Det er en avstand mellom det ein planlegg og det ein prøver å få til. Det har eg lært. Og det er denne avstanden ein hele tida prøver å lukke. Livet er fylt opp med det ein ønskjer å stengje att.
Ingenting er mer umulig enn å vite det viktigste om sin nærmeste.
Jeg blir med! Denne boken har stått i hylla lenge og jeg har begynt på den flere ganger, så nå er det på tide å gjøre det ordentlig. Venninna mi og jeg har en konkurranse om å lese flest bøker fra listen over 1001 bøker man bør lese før man dør (innen fem år), og DQ står selvfølgelig der. Jeg har litt dårlig samvittighet for å ha plukket ut de korte og lettleste fra lista så langt, men denne mursteinen skaper balanse. Jeg er motivert!
Jeg er ikke opplagt til å skrive i dag, har en slags uro i sinnet og tenker ikke på skrivemaskinen med inderlighet nok.
Jeg vet hvordan det er å fryse. Jeg vet hvordan det er å være alene og forgjeves prøve å få delene til å føye seg sammen til en helhet. Livet. Døden. Kjærligheten. Det renner som vann mellom fingrene.
jeg tror det er meningen at det skal være litt hakkete. det er som om historien fortelles i en to skritt frem - et tilbake-system. men jeg likte det, da jeg bare skjønte at det var det som foregikk :P
Kontaktpersonen vår sier: Stemningen her kan være rå, men husk at den er hjertelig.
Med et sjokk husket han at hans venn lå på bunnen av hele den underlige blomsterpyramiden foran dem. Gamle Jochum. Han tørket lorgnetten og så opp mot solskinnet som danset og dirret mot det farvede glasset i ruten. Lyset var en stor fugl som ville inn i kapellet. At Jochum hadde valgt en slik årstid og en slik dag, var nesten ikke til å tåle! Werner følte seg overbevist om at han selv kom til å dø i november. Han håpet i alle fall det. Av hensyn til sine venner skal man ikke dø om våren.
They heard somewhere in that tenantless night a bell that tolled and ceased where no bell was and they rode out on the round dais of the earth which alone was dark and no light to it and which carried their figures and bore them up into the swarming stars so that they rode not under but among them and they rode at once jaunty and circumspect, like thieves newly loosed in that dark electric, like young thieves in a glowing orchard, loosely jacketed against the cold and ten thousand worlds for the choosing.
Har fisket fram en ulest klassisk krim fra bokhylla, Lansen av Anker Rogstad, som jeg tenker å begynne på når påskeroen senker seg. Ellers er jeg halvveis i Joacim av Axel Jensen og håper å få prøvd NB Digital for å få med meg Søvnhjulet av Gyrdir Eliasson.
Jeg stod der i min lille sorte maske, og jeg følte meg pinlig berørt over å være her. Se, der er Fjord med sin lille sorte maske. Han er ung og glad. Se, han morer seg. Men jeg ønska ikke å være ung og glad. Jeg higa ikke etter glede, det eneste jeg higa etter, i mitt 20-årige liv, det var tilværelsens alvor. Jeg måtte leve på en måte som gjorde at jeg kom i kontakt med de sammehengene som utgjør tilværelsens alvor.
Let's just try to have a marvelous time this weekend. I mean not try to analyze everything to death for once, if possible. Especially me. I love you
"We always find something, eh Didi, to give us the impression we exist?"
Skjønner at jeg er i en liten minoritet som mener at denne boka er ganske grunn..
Hjort er en av de mest undervurderte forfatteren i Norge. Har begynt å lese henne igjen etter at jeg blei lei av sexbøkene hennes for tjue år siden. Oppdaga at hun tydeligvis gikk like lei. dette er ei bok om det eskistensielt vanskeligste spørsmålet for den vestlige middelklassen. Hvordan være menneske i vår tid, hvordan være menneske i en verden der privilegiene dine følger deg inn i kjærligheten og inn i senga. Kan man velge det bort? Kan man luke øynene? Kan man se seg sjøl utenfra og la det stå til? Og så er det ei bok om skam. Skam og heminger, å velge ikke kommunikasjon framfor de beskjedene man frykter. Hjorts kvinner skulle vært gift med solstads menn. De kunne ikke blitt ensommere enn de er aleine i alle fall.
Løp og kjøp, løp og lån, løp og les. I alle fall, bare få den lest. verdt å vente på. Den er skrevet i 65 tror jeg, men likner på det han skriver 40 år seinere. Han er rett og slett veldig konsistent.