Men men men, ingen måte å fikse dette?

Jo, forsåvidt er dette en enkel ting å fikse. Bokelskere.no må registrere seg på denne sida og få en kode: http://affiliate.amazon.co.jp/

Problemet er at jeg ikke kan japansk.

Er du ute etter "feel-good" bøker er definitivt ikke Siri Hustvedt din forfatter! Hun er dyp, reflektert og krever en god del av leseren. Men så får du i gjengjeld tilbake i lange baner!

Hvorfor starter du nye innlegg om bøkene du omtaler istedet for å gå inn på lenker som er der allerede?

Fra etterkrigstidens Kristiansund

I denne siste boka i serien om Julie har Julie forlatt Storvik gård og flyttet inn til Kristiansund. Hun maktet ikke lenger å bo i kårboligen på Storvik, hvor hun ble vitne til at Josteins kone, datteren av bygdas stor-nazist under krigen, støter både Dreng-Anders og Astrid ut fra gården, uten å ta hensyn til vilkårene for overtakelse av odelen. Jostein følger heller ikke opp sine forpliktelser overfor henne. I stedet ser hun hvordan alt hun forbant med gården, gradvis slettes ut, og slukes av nabogården Aas, hvor altså den tidligere nazisten Hallgrim Aas holder til. I denne boka følger vi henne fra midten av 1950-årene og sånn ca. tyve år frem i tid.

I Kristiansund livnærer Julie seg til å begynne med av søm. Hun syr klær til fintfolket i byen, og det går ikke lang tid før hennes ry som syerske fører til fast jobb i en av byens manufakturer. I de påfølgende årene lever hun mye godt kun for barna og barnebarna, og det er ikke få ting hun etter hvert må forholde seg til. Blant annet er hennes vakreste sønn Helge homofil. Christer har slått seg opp som skuespiller på Nasjonalteateret i Oslo, og er etter hvert blitt en profilert kjendis som deltar i byens sosietetsliv. Ekteskapet med kona Eva hangler imidlertid, og når skilsmissen er et faktum og Julie får presentert ulike fakta fra begge ektefeller, gjør hun som mødre alltid har gjort - både før og etter hennes tid: hun fester mest lit til sønnens historie.

Datteren Sunniva er overhode ikke tam, og Julie fortviles mang en gang over hennes ymse innfall. I motsetning til moren blåser Sunniva i hva folk vil si, og lever et liv i tråd med egne behov uten å ta hensyn til folkesnakk og sladder.

Etter hvert må Julie sitte og se på at barna både skifter kjærester, gifter seg, skilles og treffer nye ektefeller, mens hun gremmes og skammer seg på Storvik-familiens vegne. Hun skjønner imidlertid tidlig at dersom hun ikke skal miste kontakten med barna, må hun la enkelte temaer ligge. I stedet forsøker hun å være et solid anker for barnebarna når foreldrene ikke er fysisk eller mentalt til stede for dem. Da Helenes mann Ivar, Julies svoger, dør, blir disse to kvinnene svært viktige for hverandre. Og så spørs det om Julie en gang for alle skal få anledning til å tenke kun på sin egne behov? Ulrik, en lege på stedet, og hun har lenge hatt et godt øye til hverandre, men Ulrik er gift med en pleietrengende kvinne ...

Som jeg tidligere har skrevet om disse bøkene, opplevde jeg de to første bøkene - "Julie" og "Som dine dager er" - som meget gode, mens den tredje boka - "Lenker" - var litt nedtur. Dette inntrykket har for så vidt også vedvart gjennom "Fri". Forfatteren har åpenbart hatt som ambisjon å få med mest mulig norgeshistorie i boka, og alle gjentakelsene fra de tidligere bøkene opplevde jeg som unødvendige og litt irriterende. Det blir for mye oppramsing og lite som minner om stor litteratur. Uansett er jeg glad for at jeg har fått øynene opp for Anne Karin Elstads bøker, og gleder meg til å lese flere av disse i tiden som kommer. Denne bokserien om Julie har vært engasjerende å følge, og jeg skjønner at jeg har mye å glede meg til når det gjelder bokserien om folket på Innhaug, hvor handlingen er lagt til 1800-tallet. Denne siste boka i serien om Julie - "Fri" - fortjener terningkast fire, synes jeg. Og det er vemodig å ta farvel med familien Storvik ...

Har laget en liten liste over litterære julekalendere på huvenes

Tips gjerne om andre julekalendere som har et litterært tilsnitt.

Ha en fin førjulstid!

Jeg er ihuga krimfan! Her inne har jeg registrert mer enn 600 leste krimbøker (om en også regner med bøker av typen DaVinci-koden og gotiske grøssere som Frankenstein). Siden jeg først startet å loggføre lesingen min for et par år siden, og slett ikke kan huske alle (krim)bøkene jeg har lest, er nok det faktiske antallet noe høyere.. I perioder det er mye å gjøre på jobben, slik det er akkurat nå, velger jeg ofte krim framfor annen litteratur. Grunnen er ganske enkel: plotdreven krim er for meg det samme som sit-coms kanskje kan være for andre. Jeg slipper å tenke så mye, det er bare å hengi seg til handlingen. Av og til kan jeg være ganske ukritisk når det gjelder krimbøker (da er det bare å skumme igjennom boka for å finne ut hvem morderen er..), men i ettertid er det enkelt for meg å se hvilke forfattere/bøker jeg synes er best. Her er noen av mine favoritter:

Agatha Christie var den første voksenforfatteren jeg leste noe av, og hennes plot har nok vært med på å farge min smak når det gjelder krim. I en alder av 37 (ca 25 år etter jeg leste den første Christie-boka) foretrekker jeg fremdeles små, søte giftmord framfor alt for mye vold og gørr..

P. D. James er litt i samme gate som Christie: hennes helt Dalgliesh er en gammeldags detektiv, og mordene er ofte befriende frie for blod og hjernemasse. Plottene er dog litt mer moderne enn Christies, siden sex ofte er en komponent…

Colin Dexters bøker om Morse er heller ikke å forakte. Jeg liker at helten er en stillfaren operaelsker og at han alltid bruker sitt intellekt i kampen mot de ulike morderne.. Med Oxford som bakteppe kan det ikke bli feil.

Ian Rankins helt Rebus liker jeg også. Han er en typisk antihelt, som hele tiden er i opposisjon både til sine overordnende og de kriminelle. Det er også kjekt at enkelte av de kriminelle han møter på er gjennomgangsfigurer.. Igjen: lite blod og gørr (og, ikke minst: for den anglofile Anja er det et pluss at også denne handlingen finner sted i Storbritannia).

Den islandske forfatteren Arnaldur Indridasson er en annen favoritt. At handlingen skjer på Island gjør selv de enkleste krimgåter mer eksotiske for meg. Erlendur (helten) har i tillegg fått en passe dose mystikk rundt seg..

Men: krimbøkene jeg virkelig har latt meg fascinere av og som jeg kommer til å huske lengst, er ikke skrevet av typiske krimforfattere (i alle fall ikke av dem som skriver mange bøker om samme helt).. Bøker jeg gjerne vil fremheve i denne kategorien er Hendelser ved vann av Kerstin Ekman og Tidens Datter av Josephine Tey. Ekmans bok vil jeg gjerne nevne fordi den, i tillegg til å ha et krimplot, for det aller meste er som en “vanlig” roman å regne. Her er karaktertegningene – og ikke minst miljøet - i fokus. Teys bok er annerledes enn mye annet jeg har lest av krimbøker. Helten ligger på sykehus, og ved hjelp av sitt vidd – og noen historiebøker – er han i stand til å løse et av Englands største historiske mysterier. Spesielt artig, kanskje, for oss som er Shakespeare- og GB-fans.

I tillegg er det mange, mange flere forfattere jeg kunne nevnt. Andre Bjerke, Jo Nesbø, Ian Pears, Umberto Eco, Jan Mehlum… og sikkert mange jeg i farten ikke kommer på også. Det er godt at vi krimelskere har mye å velge i ;)

Jeg anbefaler *Hel ved etter å lest den ferdig igår. Lars Mytting har ellers skrevet romanene Hestekrefter og "Våroffer.

bokhelgen 48: Jeg leser Min kamp 6 av Karl Ove Knausgård. I bilen surrer hørespillet Din eneste venn som er basert på spenningsromanen Din eneste venn av Jan Mehlum.

Tiller er berre heilt fantastisk - du har mykje å sjå fram til! Start med Skråninga - den er aller best. Innsirkling I og II er også framifrå (eg kan nesten ikkje vente til nummer III). Bipersonar er ei bok langt over snittet, men eg fekk ikkje heilt grep om slutten.. Uansett: kos deg i Grong ;)

Det hadde vært morsomt; har jo bare i det siste reflektert over Namsos som biperson;)

Tusen takk, det er hyggelig å "se" dere igjen også ;) Må bare presisere: jobben er et tillegg: jeg er nemlig blitt politiker... Med større ansvar enn først tiltenkt ;)

Edit: og spesielt morsomt er det å se deg med et annet bilde enn "den strenge ørnen" ;))

Jeg ble inspirert til å lage denne lista da jeg leste Kerstin Ekmans Hendelser ved vann - lite visste jeg at hovedpersonen på et tidspunkt skulle ta veien til min hjemby! Dette fikk meg på tanker om andre bøker som har Namsos som "bi-person".. Lista er temmelig mager ennå, men jeg håper flere kan trå til og hjelpe meg ;)

Ja! Jeg har fremdeles ambisjoner om å fullføre Shakespeare-prosjektet; tatoveringen skriker etter fullendt løp!

Karamella foreslo tidligere i høst et 14-dagersløp pr stykke og at vi starter med King Lear. Hva om vi setter som mål å bli ferdig med dette stykker 16.desember (du kan eventuelt ta et av de andre stykkene du ennå ikke har lest)? Tror jeg trenger et skikkelig spark bak for å komme i gang igjen :)

Tusen takk, det var hyggelig å høre! Og ja, utstillingen i Firenze gjorde at boka fikk en ekstra dimensjon for meg.

Denne boka er absolutt en liten perle - håper flere leser den, men observerer at den til og med hos bibliotekene er lite utlånt. Synd!

Jeg har forøvrig lest en annen av Næss' bøker; Roten av minus èn. Informasjon om den finner du i denne tråden.

Forøvrig: jeg har vært fraværende en god stund, blant annet på grunn av at jeg fikk ny jobb i september, men jeg har gode intensjoner om å reise meg som en Fugl Føniks fra asken, nå som jeg har litt bedre tid! Gleder meg til å bli mer aktiv her inne igjen ;)

Ellers har jeg laget en liten liste med julegavetips på huvenes.no

Jeg foreslår at du sjekker ut Sigmund Løvåsen og Edmund Austigard!

"Lenker" er den tredje av i alt fire bøker om Julie. I "Julie" møtte vi ungjenta Julie som var i ferd med å bli voksen, og som var full av forventninger til livet. I "Som dine dager er" var Julie gift med Jørgen Storvik, og vi fulgte det unge paret i deres første år som nygifte, der de slet med Jørgens foreldre, som ikke ville overlate gården til dem og som lot dem gå nærmest som ubetalte tjenestefolk på gården i årevis.

Det har gått noen år idet handlingen i "Lenker" begynner. Julie og Jørgen har fått sønnene Christer, Jostein og Helge. Etter en ulykke i fjøset noen år tidligere, hvor Julie mistet barnet hun bar på, trodde ingen av dem at de kunne få flere barn. Stor var derfor gleden over at atpåklattene Sunniva og Sven meldte sin ankomst etter hvert.

Jørgens bror Ivar har i mellomtiden vendt tilbake fra Tyskland, hvor han har gått i lære for å bli flinkere på klaveret, og med seg har han sin tyske kone Helene. Ivar er også overbegeistret for Hitler, som har fått Tyskland på fote igjen i løpet av de harde tredveårene med stor arbeidsledighet og utbredt fattigdom. Han har meldt seg inn i NS, selv om han ikke er spesielt interessert i politikk.

Etter at Tyskland har okkupert Norge og blant annet Kristiansund er bombet sønder og sammen, viser det seg at Jørgens barndomskamerat Hallgrim Aas er nazist. Det er også presten Inge, som er gift med Julies søster Johanne. Det er nesten ikke en eneste familie som ikke er berørt av dette på et eller annet vis, og slik splittes mange familier under okkupasjonen. Johanne er bare en blek skygge av seg selv etter noen års ekteskap med Inge, og spørsmålet er om hun tidsnok skjønner at det ikke er liv laga med denne mannen, som ikke bare ødelegger henne, men også barna de har sammen.

Etter et langt liv med mye slit, blir Julie til slutt en bisk og nokså bitter kvinne, som til forveksling ligner sin egen mor der hun maser og kjaser på alt og alle, er livredd for hva bygda skal mene om både det ene og det andre, om "hva folk vil si", som skjuler sine følelser så godt hun kan, som er så prektig at menneskene rundt henne blir provosert og som hele tiden jager barna rundt, gir dem følelsen av aldri å være gode nok.

Anne Karin Elstad beskriver forholdene under krigen - med varemangel og rasjonering, frykt for angiveri, illegal lytting til radiosendingene fra London, svartebørshandel m.m. Vi får også vite hvordan det går med familien Storvik og menneskene rundt dem i de første årene etter krigen, og innvies i oppgjøret med landssvikerne, tyskertøsene og dem som i det hele tatt sto på feil side under krigen. Sånn sett er denne boka interessant i forhold til å belyse forholdene i Norge under de rådende forholdene på den tiden.

Mens jeg har likt de to foregående bøkene pga. dialogene og alt det usagte som har ligget mellom linjene, synes jeg denne tredje boka har sine svakheter. For det første opplevde jeg at det ble vel mange gjentakelser fra de foregående bøkene, som om boka som sådan skulle kunne stå helt på egne bein. For det andre ble det mye oppramsing av fakta om krigen, som jeg tenker at lesere som gjennomgår denne boka kan fra før av. Det var i det hele tatt lite nytt og oppsiktsvekkende om krigen. Og for det tredje synes jeg ting ble for overtydelig, som om leseren må ha det meste inn med tesje. Det som var styrken i "Julie" og i "Som dine dager er", manglet rett og slett i denne tredje boka.

Selv om min begeistring har avtatt en god del i forhold til de to første bøkene, må jeg understreke at jeg aldri har vært i tvil om at jeg også ønsker å lese den siste boka - "Fri". Den er jeg i skrivende stund allerede godt i gang med. I alle fall: det blir terningkast fire på "Lenker".

Så fint å høre om din opplevelse av dette maleriet! Du har helt sikkert rett når det gjelder språket i boka, selv om jeg må innrømme at jeg ble så oppslukt av historien at jeg ikke enset språklige blødmer i det hele tatt. ;-)

Jeg har forresten laget en liten artikkel om Guernika på bloggen min.

Det er en grusom og brutal historie. Dette er en bok som går på tvers av formeninger om at ungdomsbøker skal gi leseren håp. Boka er trang og tett. Den handler om en isolert familie på en australsk gård langt fra andre folk. Familierelasjonene er dysfunksjonelle og komplekse; her finner vi moren som har gitt opp, faren som tvilholder på autoriteten og en blandet søskenflokk som blir voksne i en (for leseren) klaustrofobisk, klam verden hvor grensene for både relasjoner og verden rundt defineres i en slags forvrengt virkelighet. Hartnett har et sykt bra språk, det er så intenst, så lettbeint, så fylt av undertekst, så klart og presist at jeg faktisk puster dårligere når jeg leser. Gud, som jeg får lyst til å sparke de ungdommene ut i verden og vekk fra den gården!

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2011/11/nye-bekjentskaper-sonya-hartnett-og-sigbjorn-mostue/

Jepp - likte boka. Denne boka ble jeg nesten dårlig av å lese. Ikke fordi den ikke er god, men fordi jeg kan ikke tenke meg et verre skrekkscenario. Tenk deg at alt og alle er døde, du vandrer ut i en verden hvor virkelig stillheten rår. Ingen rører seg, og du er aleneALENEALENE!!! Ahhhhh………ANGST!

Skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2011/11/utfor-og-hosten-berg-og-nielsen/