Bokelskere.no

Lørdag 5. september 2020

Ny tråd:
Felleslesing av "Walden - Livet i skogene"

Velkommen til felleslesing av Walden - Livet i skogene av Henry D. Thoreau.

Leseperiode:
Søndag 6. september - søndag 4. oktober
(Uke nr.: 37, 38, 39 og 40).

Unngå spoilere:
Når dere skriver innlegg, er det en fordel om dere angir i begynnelsen av innlegget hvor langt dere er kommet i boka (utgave?).

Lenke til hovedtråden.

Jeg prøvde. Jeg lover. Jeg prøvde å finne lyspunkter i denne romanen.

Et knippe virkesløse engelskmenn og -kvinner omgås jevnlig, i en slags 1800-talls dating-reality med ekstremt lav intensitet. Å finne en ektefelle, eller "et godt parti" som Jane Austen så herlig kynisk formulerer det, er det alt kretser rundt.

Siden heller ingen av disse Austen-figurene heller har jobb eller interesser utover å treffe hverandre, skrive til hverandre og analysere de to nevnte aktivitetene, blir Emma et omstendelig maraton av "hva tror du han/hun mente med det han/hun gjorde/sa". Jeg falt av.

Plottet er ikke all verden. Emma er ei geskjeftig ung dame som (av kjedsomhet?) prøver å spleise andre par. På side 535 finner hun ut hvem hun selv er forelsket i og vil gifte seg med, noe leseren skjønte ca. 500 sider tidligere.

Boka er for kynisk til å være en romanse og for lite frekk til å være en satire.

Neste bok: Persuasion. Den er nødt å bli en opptur!

Jeg har en heftet utgave av Walden - livet i skogene.
Fant et bokmerke midt i boka, så den er nok bare halvlest. Uansett skal jeg nå lese boka fra begynnelse til slutt.

Regner med at det blir en leseperiode på tre uker, ca. 6/9 - 27/9.

Kjendisene har begynt å skrive bøker. De skriver enten biografi, alene eller sammen med noen, mens andre skriver barnebøker.

Fra artist til forfatter
Marit Larsen er en kjent artist. Hun slo gjennom i jenteduoen M2M sammen med Marion Ravn. For en god del år siden gikk de hvert til sitt, og jobbet med sin egen musikk, begge to. Marion Ravn ville satse i USA, mens Marit Larsen ble populær i Norge, spesielt etter låta: Don't Save Me.

I fjor kom hun med boka Der Agnes bor som hun har laget sammen med Jenny Løvlie, som er illustratør. Den er om i livet i en bygård, og om forandringer som oppstår. Blant annet flytter det inn en ny jente, som Agnes gjerne vil bli kjent med, og hun inviterer henne til å leke. Hun lager en kreativ invitasjon, men den nye jenta dukker ikke opp. Hvorfor vil hun ikke lege sammen med Agnes, og heller vil leke alene? Kommer de to til å finne tonen sammen?

Å bo tett på hverandre
Å bo i en bygård kan by på noen utfordringer siden man bor så tett på, og folk kommer og går. Noen blir der i flere år, mens andre er der på gjennomreise. Selv om man bor tett på hverandre, trenger det ikke å bety at man har god kontakt med naboene sine, eller vet hvem hverandre er. Noen holder for seg selv, mens andre er sosiale. Gjennom de fine og sjarmerende illustrasjonene av Jenny Løvlie får vi et innblikk i hva forskjellige mennesker gjør i leilighetene sine.

Dette blir en kort anmeldelse siden boka er kort, og man vil jo ikke avsløre noe. Litt lettvint barnebok, kanskje også for de minste som er i ferd med å lese, men en sjarmerende og mystisk bok om vennskap, å bo tett på andre, og våge å bli kjent med fremmede.

Fra min blogg: I Bokhylla

Søndag 30. august 2020, kl. 18.05

Valgomgang for Ev11 er avslutettet.

Vinner ble Walden - livet i skogene av Henry D. Thoreau.

Gratulerer!

Resultat av avstemningen (antall stemmer i parentes):

Walden (7)
Jane Eyre (5)
Steppeulven (5)
Tante Augusta (4)
Vredens druer (4)
Madame Bovary (3)
Mrs. Dalloway (3)
Uskyldens tid (2)

Jeg lager diskusjonstråd for felleslesingen av Walden - livet i skogene om ca. én uke.

Jeg er selv inne i en periode med lesetørke mht skjønnlitteratur. Det er den lengste perioden jeg på så lenge jeg kan huske, noe som bl.a. har ført til langt færre biblioteksbesøk. Kan hende jeg leste for mye skjønnlitteratur i tiden før tørken meldte seg, slik at jeg ble ganske lei. Likevel ser jeg ikke bort fra at lysten melder seg igjen når de mørke høstkveldene kommer, erfaringsmessig leser jeg mest på den tiden av året. Tror perioder med redusert leselyst er normalt for ganske mange.

Ny start til det bedre, eller?

For mye ansvar på en gang
Sara og Sigurd har store plarner for sitt nye hus. Det er ikke akkurat nytt siden de har arvet det av bestefaren til Sigurd. Huset er kanskje gammelt, men byr på fantastisk utsikt og privatliv. Ulempen er at det kreves mye arbeid siden ikke noe er gjort på mange år for å gjøre det hjemmekoselig igjen. Samtidig har de jobbene sine å tenke på. Sara jobber hjemmfra som psykolog, og må finne nye pasienter på egen hånd. Sigurd er arkitekt og jobber med andre i et kontor i byen. Sara tilbringer mye tid hjemme og føler seg ofte ensom av den grunn. Sigurd har alltid vært en mann som jobber hardt og kommer sent hjem, og oppussingen i deres nye hjem blir forsømt og tar tid. Det går utover forholdet, men de prøver å holde ut tingene som oppstår. Tilværelsen til Sara forandrer seg fra mørkt til mørkere da Sigurd en morgen vekker henne for å si at han drar. Han skal på hyttetur med noen kompiser. Senere på dagen ringer han for å si i fra om at han er kommet frem. Senere samme dag ringer kompisene hans til henne for å fortelle at han ikke har kommet. Er det noen som lyver eller har det skjedd noe alvorlig?

Terapeuten har vært og fremdeles er en godt synlig bok, og har vært det lenge. Alltid skeptisk til bøker som får mye oppmerksomhet, og samtidig krangler man med nysgjerrigheten. Nysgjerrigheten tok overhånd denne gangen også. Utsatte litt med å lese den, ikke på grunn av forventninger siden det ødelegger så mye, men for å vente til hysteriet hadde lagt seg.Terapeuten er på ingen måte en unik bok, og heller ikke spesiell, men den byr på noen kvaliteter som jeg likte som; mørkhet, stemning, dystherhet blandet med uvisshet. Det er punkter jeg setter pris på i thrillere og spenningsbøker. Men i det hele blir både karakterene og handling noe blast, spesielt karakterene. Man blir aldri godt nok kjent med dem og handlingen blir veldig langtekkelig uten at noe spesielt skjer underveis. Leser man nøye, fanger man opp ting før karakterene i boka muligens finner ut av det.

Boka hadde sine mørke og dystre partier som var veldig spennende å lese om. Det var også interessant å lese om Saras ensomhet og at hun føler seg noe fanget i huset siden Sigurd er mye borte. Hun har ikke mange steder å gå til, bortsett fra sin far som fremdeles bor i barndomshjemmet hennes, og hun har også en søster som støtter henne når det trengs, samtidig er hun opptatt med sine egen familie. Sara er alltid redd for å være en byrde. Hvordan vil de reagere på at hennes mann er forsvunnet?

Nåtid bedre enn delen om parets fortid
Med tanke på at dette er en psykologisk thriller, savnet jeg mer dybde i karakterene og bli ordentlig kjent med dem, og midtveis i boka føles det som om boka stopper litt opp, og det tar litt tid før ting tar seg opp igjen. Dette er også en psykologisk thriller som skriver om nåtid og fortid, og jeg likte best å lese om nåtiden istedet for øyeblikk mellom Sara og Sigurd fra fortiden. Fordi øyeblikkene fra fortiden ødelegger noe av spenningen. Det er fint å bli kjent med karakterer fra forskjellig tidspunkt i livet, men syntes ikke det passet helt inn denne gang. Det blir noe stakkato over det hele på grunn av det.

Etter mye nøling har jeg endelig fått lest Terapeuten. Den er ikke dårlig, og heller ikke skuffende, men den var heller ikke noe spesielt. Handlingen hadde noe mystikk, og dyster stemning, likevel ble jeg ikke helt bergtatt.

Fra min blogg: I Bokhylla

En underlig thriller istedet for uhyggelig.

Jeg har ikke lest mye av Swanson før, og har sett at bøkene hans får veldig varierte meninger. Tidligere har jeg lest Her Every Fear som også har fått litt blandet tilbakemelding. Oftest er jeg den som ikke liker en bok mens andre liker den, men den gang likte jeg den mens mange ikke likte den. Jeg var en av dem som likte Her Every Fear for jeg syntes den hadde mye atmosfære som mange thrillere mangler, i hvert fall når det gjelder dagens thrillere. Det er enten veldig dødt eller veldig spennende. Ingen mellomting.

Bare en tilfeldighet?
Dødelig bekjentskap fikk jeg lyst til å lese på grunn av baksideteksten. Tenk å kjenne igjen et objekt i noens hus som antageligvis skal ha forsvunnet fra et drapsåsted? Er det det samme objektet eller bare noe lignende? Det skjer med Hen, forkortelse for Henrietta. Hun er gift med Lloyd, og de har nettopp flyttet til et nytt hus. De er barnløse og lever sine rolige liv. Naboparet Matthew og Mira er også barnløse. De blir inviterte på middag hjem hos dem, og etter middag får de en liten omvisning i huset. Det er da Henrietta oppdager et objekt på en peishylle, som er lik et objekt som forsvant fra et drapsåsted som hun leste mye om før i tiden. Om en ung mann som ble drept. En sak som Henrietta ble nærmest besatt av siden det skjedde i nærområdet. Men så har hun hatt episoder før. Hennes mann vet om disse episodene og at hun lider av forskjellige diagnoser, men som hun tar piller mot for å leve normalt. Men hvordan skal hun fortelle sin mann uten at han skal bli bekymret for hennes tilstand, at deres nabo kanskje er en morder?

Dette høres kanskje avslørende ut, men denne episoden at hun oppdager gjenstanden som mulig forsvant fra et åsted, oppdages i naboens hus står i baksideteksten. Får vi vite om det er samme gjenstand eller om det bare en som er prikk lik? Interessant konsept og uhyggelig i grunn, men dessverre var ikke boka det. Både Henrietta og Lloyd, og deres nye nabopar, er relativt unge, men når man leser boka, er det nesten som om de blir beskrevet som om de enten er i seksti eller syttiårene. De blir beskrevet som mye eldre enn de er med sine rolige liv og rutiner. Det er nesten som å se serien Midsomer Murders som var en koselig og fin serie å se på, men som jeg sluttet å se på da de byttet mange av hovedskuespillerne. Da blir det ikke helt det samme. Man får litt av den samme målgruppen og settingen som fra den serien. Saken i seg selv er veldig spennende, men synes ikke at Swanson viser sin beste side herfra. Man blir godt kjent med de to parene, men synes det mangler driv, atmosfære og den uhyggeligheten jeg ønsket var der. Det blir noe lettvint over det hele. Slutten overrasket heller ikke og ble for dum istedet for imponerende. Noe som er synd for dette var en bok jeg så gjerne ville like fordi det virket som det var helt i min gate. Men ble ikke helt fan av utviklingen eller hvordan det slutter. Det er nesten som om forfatteren gikk tom for ideér.

Kommer til å lese mer av Swanson
Selv om dette ikke ble noen favoritt eller var en nervepirrende thriller, kommer jeg til å lese mer av Swanson for han har vist tidligere at han kan bedre. Det ble bare ikke en slik type thriller jeg liker.

Fra min blogg: I Bokhylla

Søndag 23. august 2020

Ny tråd: Valg av Ev11

DENNE TRÅDEN SKAL BRUKES KUN TIL STEMMEGIVNING.
Unntak: Innlegg for å heve tråden.

Frist for å avgi stemme:
SØNDAG 30. AUGUST, kl. 18.00

Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to - 2 - bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp
må du ha stemt på to bøker eller flere.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan avgi stemmer.

Se ellers Forslag til Ev11.

Siden jeg ikke kan klikke "Godt sagt" for egne innlegg, skriver jeg
(+1 stemme) ved de bøkene jeg stemmer på.

Dersom to eller flere bøker deler førsteplassen, må vi ha ny(e) valgomgang(er).

Nedenfor følger en alfabetisk liste (etter tittel) over de nominerte bøkene.

Godt valg!

Søndag 23. august 2020, kl. 18.02

Hei,
Forslagsrunden er avsluttet.

Åtte bøker er nominert.

Valgtråd kommer i løpet av kvelden.

Pga stivelsen i kikertevannet kan det piskes til krem og marengs.Hvis noen vil søke på nettet etter norsk info er nøkkelordet Aquafaba. Når jeg først er igang, kom jeg over Coops side hvordan man lager majones av ertevannet - m/video

Dette var et gledelig gjensyn!

Selv om Elling på mange måter kan oppfattes som eksentrisk sammenlignet med mange andre, får han meg til å reflektere over hvordan vi tenker om oss selv - hvordan vi liker å fremstå -, og hvordan andre oppfatter oss. Når Elling tar i bruk Facebook blir denne kontrasten forsterket. Ellers synes jeg at boken gir et godt bilde av ensomhet, noe Elling egentlig ser ut til å ha akseptert og tilpasset seg.

Jeg leser nå Konene ved vannposten. Om krøplingen Oliver Andersen og alle sladderkonene på bygda. De fleste (for meg: alle) av Hamsuns verker tåler gjenlesing. Nesten som de blir bedre for hver gang.

Det er mulig at "Historiene hans hadde vært mye bedre uten disse nedlatende kommentarene"(fortellerens kommentarer), men hadde de vært like hamsunsk?

Det er mulig jeg eller noen andre har foreslått denne boka tidligere.
I så fall gjøres det nå på nytt.

Mitt forslag til Ev11 er
Steppeulven av Hermann Hesse.