Bokelskere.no

Det er lenge siden jeg ble ferdig å lytte til Markens Grøde og det var et hyggelig gjenhør. Min svikefulle hukommelse husket en nasjonalromantisk bok med sol og høyonn og hadde helt glemt barnedrap og konflikter. Jeg ble betatt av Hamsuns språk, dialog og fortellerkunst igjen. Det førte til at jeg kastet meg over Børn av tiden, Segefoss by, Benoni, Rosa og En vandrer spiller med sordin. Neste i rekken blir Konene ved vannposten. Kanskje jeg omsider klarer å komme meg gjennom alle hans verker? Det hjalp mye å få dem lest opp med riktig dialekt. Jeg har også forsøkt å ikke irritere meg altfor mye over uvitende, dumme fruentimmer, falske jøder, uærlige lapper og idioter fra Alpene. Historiene hans hadde vært mye bedre uten disse nedlatende kommentarene, men jeg trøster meg med at god kunst skal engasjere..

Jeg leser nå Konene ved vannposten. Om krøplingen Oliver Andersen og alle sladderkonene på bygda. De fleste (for meg: alle) av Hamsuns verker tåler gjenlesing. Nesten som de blir bedre for hver gang.

Det er mulig at "Historiene hans hadde vært mye bedre uten disse nedlatende kommentarene"(fortellerens kommentarer), men hadde de vært like hamsunsk?

Nei!