Midt i blinken for Eirin (nesten så jeg klapper meg selv på skulderen for å ha lånt den)! Morsom - og veldig tidsriktig ungdomsbok. Men alikevel klassisk. Det handler om å vokse opp, spesielt hardt er det nok i Cath sitt tilfelle med en manisk-depresiv far, en mor som har stukket av og en tvillingsøster som vil frigjøre seg. Boken finnes alikevel ikke sutrete. Anbefales!
Det er de turene jeg selv har vært på som er mest morsomme å lese om :) Litt rart kanskje, vanskelig å bruke disse bøkene som inspirasjon når det er den vinklingen jeg har. Nå må det i ærlighetens navn sies at dette ikke er litteratur. I alle fall jeg opplever dette som en egen sjanger, som er mer minner om journalistikk enn litteratur.
Jeg rydder i barnebøkene til ungene - noen skal til bruktbokhandlere og noen skal beholdes. Ludde er en keeper! Liker han godt :)
Mye fokus på den indre kampen i hovedpersonen mellom det gode og onde. Hvordan skal man kjenne igjen sannheten?
Hoppet over fra norsk til engelsk fordi jeg ikke orket å vente. Vel, nå viser det seg at siste boken ikke er kommet ut! ;) Uansett, serien er typisk fantasy hvor hovedtemaet er kampen mellom det gode og det onde og hvordan hovedpersonen(e) vokser i kampen. Nydelige tegninger! Japansk stil <3
Bøker jeg ville lese i 2016 som aldri blir lest fordi lista over 2016-bøker ble så altfor lang (og samtidig utilstrekkelig). Så dette er "leftovers" pluss diverse som nok dukker opp meir eller mindre spontant. Foruten desse reste-bøkene har eg planer om å
1) lese fleire klassikare
2) utforske meir japansk litteratur - rett og slett fordi eg falt pladask for Haruki Murakami
3) utvide sjangrene eg les, F. Eks vil eg forsøke meg på litt fantasy (fordi den såkalla "urbane fantasy-en" i Neil Gaimans Neverwhere gav meirsmak. Også innen Sci-fi, gjerne med humor og satire, som i Hitchhikers guide to the Galaxy, vil eg lese meir
Marte som svar til Jostein Røyset :
21:10, 16. desember 2016 Diskusjon: Jostein Røyset om Herman av Lars Saabye Christensen av Lars Saabye Christensen
Enig, i din anmeldelse og i at lydbok versjonen var strålende! LSC sin Visning og Amatøren har også lydbok med meget høy kvalitet, så anbefaler dem om du ikke allerede har lest /hørt dem :-)
Ikke den beste boka lest av denne forfatteren.
Tine Sundal om For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges av Kyrre Andreassen:
06:47, 13. desember 2016 Kommentarer: 2
Hvis litteratur kun handlet om historie og sjel ville denne boka fått en sterk femmer, evt en sekser. Men i min litterære verden står språk også i fokus og i dette tilfellet trekker språket ned. Det er ikke elendig, men det kunne absolutt vært bedre. Mye gjentas, veldig mye! Som om leseren ikke er i stand til å tenke selv, forklares ting i unødvendig nøyaktig. En setning får sjelden stå alene uten å følges opp av en liknende setning som liksom skal forsterke eller gjenta det den forrige sa, og dette blir slitsomt i lengden.
Boka er nydelig, karakterene er troverdige og til å bli svært glad i. Man skal være bra kynisk og kald for ikke å la seg røre av denne fortellingen. Rent historisk er den også noe alle burde lese - jeg lærte iallfall nye, samtidig som det ikke ble opplevd som opplæringen som en naturlig del av historien.
Kort oppsummert: Anbefaler boka! Språknerden i meg savner dog et mindre gjentakende språk, og bedre språklig flyrm
Litteratur av menn om menn som føler seg avvist!
Kom tilfeldigvis på å lage en slik liste etter å ha kjøpt listas to første bøker og dermed tilfeldigvis fant en liten sammenheng i titlene
Ja, skjønte det, tenkte bare at det er lettere å kommunisere via facebook :-)
Og for å få med flere (?) kan jo bpde du og jeg linke til facebooksiden på facebook :)
Travel helg her også, mange kunder og sjuk samboer krever sitt, hehe
Ble nesten ferdig med boka "Tsukuru Tazaki and his years of pilgrimage" av Haruki Murakami, øynene glapp igjen når det var to sider igjen å lese.. Typisk!
På lydbokfronten er jeg nettopp ferdig med Us av David Nicholls. Herlig perle av ei bok. Samlivsbrudd sett fra mannens perspektiv, følelser skildret av en akademiker uten særlig kompetanse og erfaring med å takle følelser. Historien fortelles i nåtid med jevnlige tilbakeblikk til da de møttes første gang. Også sønnens rolle i forholdet og bruddet står sentralt. Likte denne fordi det til tross for tematikken ikke var en selvmedlidende hovedperson /fortellerstemme. Humor gjennom hele boka, uten at det påvirker handlingen på en useriøs måte.
Nå står Liv Ullmanns De Utrolige klar på nattbordet. Og på Storytel går det i novellesamlingen "The elephant vanishes" av Haruki Murakami
Utrolig lenge siden jeg har lest noe av Alan Moore nå - han var min favoritt fra ungdommen. Nå som jeg leser han på nytt oppdager jeg flere detaljer, en annen "bunn" i historiene hans. De er vanskelig å følge, husker at jeg var mest opptatt av den nydelige grafikken (J.H.Williams III), men nå som voksen er jeg fasinert av det jeg oppfatter som "magiens kjerne" at man har noe konkret som kan transformeres og gjøres om til noe annet. Leste akkurat en artikkel om det språklige fenomenet "metonymi" (link til artikkelen) og det er det ordet jeg lette etter. Jeg er fasinert av hvordan distinsjonen mellom det ytre og indre gjøres i serien, og dette er nydelig visualisert i serien. Jeg elsker også sideoppbyggingen - som dessverre gjør seg dårlig i heftet format. Tar med et eksempel på en nydelig to side.
Fin "slutt" på triologien. Det viser seg (selvfølgelig!) at Riordan holder åpen muligheten for et gjensyn - sammen med gudene fra Olympos.
Ja, det var noe sånt jeg også ville forslått. Kanskje en ide å lage en Facebook - gruppe for de som er med? :)
Jepp! :)
Sist sett
