Boken er en dobbelbiografi av maleren Paul Gaugain og hans bestemor Flora Tristán. Hun var opptatt av å kjempe for kvinnene og arbeidernes rettigheter. Dette møtte selvsagt stor motstand fra arbeidsgivere og overklassen i 1830-årene. I tillegg var Flora motstander av ekteskapet og kirken, noe som ikke akkurat hjalp saken hennes.
Floras barnebarn, Paul, skulle ikke bli kunstner, men først sjømann, senere børsmegler i Paris. Han var gift med danske Mette, og hadde 5 barn med henne. Plutselig får han det for seg at han skal dra til Tahiti, og der føler han seg umiddelbart hjemme. Han begynner å male de innfødte, samtidig som han har uhemmet sex med unge jenter. Han er fri og lykkelig, men inntekten blir etterhvert fraværende, og han ser seg nødt til å forlate øyparadiset.
Fascinerende fortellinger om to fargerike personligheter, som gjorde alt for å leve ut drømmen.
Hva gjør man når man får følelser for andre, og samtidig føle at man ikke strekker til?
Unormalt opptatt av forelskelse?
Det skjer med Caroline. Hun er en kvinne i midten av trettiårene, men når man leser boka, er det som om man leser om en fjortis. Fordi denne kvinnen er svært opptatt av forelskelse og nærhet. Hun er så opptatt av det, at det er nesten ubehagelig å lese om henne. Skjønner at nærhet er viktig for de fleste, men synes det tok for mye plass i boka.
Husbytte er en psyskologisk thriller om et par som forsøker å leve sammen på nytt etter et svik. Derfor lar de Carolines mor passe deres sønn, mens Caroline og Francis er på ferie alene en ukes tid. Ved den anledning, har de bestilt et hus gjennom en annonse Caroline kom over. De flytter inn i et hus på landet, mens eieren av det huset, låner byleiligheten deres i mellomtiden. Dette paret har nettopp hatt en krise i forholdet. Caroline har flørtet og vært sammen med en yngre mann, som også er hennes kollega. Hun har møtt ham i smug til tross for dårlig samvittighet, mens Francis har jobbet redusert på grunn av depresjon. De prøver å komme over denne kneika, og finne tilbake til hverandre igjen. Det har gått bedre i det siste, men det føles fremdeles anstrengt. Vil denne lille ferien sammen redde siste rest av forholdet, eller blir det bare forgjeves?
Kvelende følelser
Konseptet virket veldig interessant i begynnelsen. Det er ikke spesielt originalt eller forfriskende, men det er noe med konseptet som var forlokkende. Dessverre kveles det hele av følelser, nærhet og det å være trengende på en måte. Trenger man andre for å overleve, eller kan man leve alene? Hvis et forhold går over, er det mulig å komme seg videre? Finner man noen gang ut av hvem man virkelig elsker?
Boka skifter fra Carolines og Francis perspektiv hvordan de forsøker å nærme seg hverandre, og gli fra hverandre. Det er veldig mye frem og tilbake. Er kjærligheten sterk nok til å overleve alt? Det var morsomt å lese fra Francis perspektiv fordi han kommer med noen kommentarer som man nesten ler av. De er ikke ment å være morsomme, men er det likevel. Caroline blir man nesten sliten av å lese om i lengden for hun blir på en måte mye av alt. For mye å håndtere, og til slutt bryr man seg ikke så mye om henne. Man klarer ikke helt å synes synd i henne med tanke på hva hun har gjort. Man føler ikke særlig synd på henne når hun føler seg terroristert. I huset de leier for en uke, finner hun spor som minner henne på noe som er personlig. og det føles ut som det er noen som vil henne vondt. Hvorfor og hvem?
Nesten ingen connection
Dette kunne ha vært en spennende psykologisk thriller hvis det ikke hadde vært så mye om nærhet og begjær. Synes ikke det er så spennende å lese om når det gjelder godt voksne mennesker, og følte heller ikke at man ble godt nok kjent med dem. Man blir ikke godt nok kjent med dem til å skape en slags connection mens man leser, og da bryr man seg lite om både persongalleri og handling. Man klarer da ikke helt å leve seg inn i det som skjer. Man gir nærmest blaffen.
Noen spennende partier var det å lese om, men mye føltes ikke helt ekte. Det meste blir veldig søkt og tilfeldig. En grei bok å lese hvis man vil ha noe lett, men det er ikke en bok man klarer å ta på alvor. Noen ganger er det greit å lese noe, bare for å få litt underholdning. Ikke noe galt i det.
Fra min blogg: I Bokhylla
Prisen var det Finnmark som betalte. Rundt 50 000 mennesker ble tvangsevakuert fra hjemmene sine. Overalt hvor tyskerne kom, satte de hus, brakker og lagre i brann. Ingenting fikk stå igjen. De brente ned rundt 12000 boliger, 150 skoler, 500 store og små bedrifter, 20000 telegrafstolper, 118 elektrisitetsverk, 350 bruer, 20 kirker, 180 fyrstasjoner, 350 motorbåter, 200 fiskebruk og flere tusen robåter.... Til og med husdyrene ble drept. Sovjetiske soldater skulle ikke ha muligheten til å spise seg mette på kjøtt.....soldater lokket sauer til seg, helte bensin over ulla og tente på. Dyrene sprang rundt på jordene som levende fakler til de segnet om
En god bok og interessant historie om Beckys historie, som er en dramatisk historie om en jødisk jente fra Trondheim, min hjemby, som måtte gjemme seg i en vegg hos sin venn på Byneset, mens Rinnanbanden festet i nabohytta. Selv om selve historien er god, kunne den vært bedre skrevet, det er tydelig at forfatteren skal være tro mot sine kilder her, og ikke vil utbrodere mer enn hun har grunnlag for.
Dypt inni Afrikas villmark finnes en eventyrlig skatt - i følge sagnet. Mange har prøvd å finne den, men ingen har kommet levende tilbake.
Bokens ekspedisjon består av aristokraten, Henry Curtis, hans kompanjong, kaptein Good, zuluen Umbopa, og jegeren, Allan Quatermain.
Ferden er full av farer: nådeløs ørken, dødbringende magi og forferdelige handlinger.
Underholdende, skrevet med britisk humor.
Disse opplevelsene har inspirert b.l.a C.S. Lewis og Tolkien.
Ble lest som januarutfordringen til Elidas 1001lesesirkel - les en bok på under 250 sider.
Hei. Nå har jeg nett lest ut perlesøsteren av Lucinda Riley, og skal selvsagt fortsette med Mpnesøsteren. Jeg har også kommet godt i gang med fremdeles meg av Jojo Moyes, så kanskje jeg satser på å lese ut den også. Jeg har vært helt oppslukt i historien om de syv søstre så det er litt vemodig at det nærmer seg slutten. Nå er det bare å hive i seg litt mat og gå løs på neste bok. Denne helgen har jeg ingen andre planer enn å lese. Håper alle får en fin helg.
Det kommer en fremmed kar til det lille stedet Starkfield. Han legger fort merke til den ulykksalige skikkelsen, Ethan Frome. Han ser ut til å være rammet av en stor tragedie, noe som viser seg å stemme. Den fremmede spør ut forskjellige mennesker i Starkfield om den Ethan, men befolkningen er lite villig til å dele fortellingen hans. En vinterdag blir den fremmede invitert til å overnatte hos Ethan Frome grunnet uvær, og der får han høre den triste historien. Om den krevende kona Zeena, som alltid lå til sengs, om den tafatte, men gode Ethan, og om Mattie som kom for å hjelpe til i huset.
En ørliten bok med stort innhold. Hele veien aner man hvor det bærer, men hva som utløste det hele aner man bare konturene av.
Yeong-hye er drømmedama til Jeong. Hun er middels pen, snakker lite, lager mat, gjør rent, og Jeong trenger ikke å forholde seg til mas og krangling. Da dette forandrer seg totalt over natten, blir han skremt. Kona sier at hun har hatt en drøm, og heretter skal hun være vegetarianer. Hun kaster alt kjøtt ut av kjøleskap og fryser, mens Jeong raser - til ingen nytte. Yeong-hye svinner hen dag for dag. Hun får nesten ikke sove, og kiloene raser av. Jeong er fortvilet og kontakter familien til Yeong-hye. De tar avstand fra påfunnet hennes, og truer og lokker, men Yeong-hye er urokkelig.
Historien blir fortalt av tre personer - ektemannen, svogeren og søsteren. De vil alle hjelpe på hvert sitt vis, men er det for sent?
Annerledes og interessant med godt språk. Samlesing med gruppen "En slags bokklubb" på Facebook.
Newark sommeren 1944: det er kvelende varmt, og det er "poliosesong".
Bucky Cantor er i begynnelsen av tjueårene, gymlærer og fritidsleder ved den jødiske skolen. Grunnet dårlig syn blir han kjent krigsudyktig, og er en av få unge, friske menn igjen i byen.
Hver dag blir det færre og færre barn på idrettsplassen. De er enten døde, alvorlig syke, eller blir holdt hjemme av hysteriske foreldre. Informasjonen fra helsemyndighetene er så og si fraværende, og samfunnet holder på å gå i oppløsning av hjelpeløshet, konspirasjonsteorier og mistenksomhet.
Midt oppi all tragedien, føler Bucky et stort ansvar for både barna og familiene deres. Da kjæresten, som jobber på en sommerleir i fjellområdet, vil at han skal reise fra byen for å unngå smitte, må han ta et vanskelig valg.
Godt språk, og bra driv. Interessant tema, som jeg visste lite om.
Boka ble lest som en del av septemberutfordringen til Elidas 1001lesesirkel - les en amerikansk forfatter.
Jeg likte veldig godt historien om Wellwood-familien, og vennene deres. Men den stadige oppramsingen av hva som skjer i samfunnet rundt disse familiene blir til tider veldig kjedelig. Jeg kan likevel anbefale boken. Den er spennende og uventet innimellom alle faktaopplysningene, nok til å være verd det.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
I 1952 er Kya seks år. Hun er yngst av syv søsken. De bor i marsklandet, og nærmeste småby er Barkley Cove, North Carolina. En morgen ser Kya at moren forsvinner mot byen, men noe er annerledes enn det bruker å være. Moren har på seg fine sko, og i hånden bærer hun en blå koffert. Like etter forsvinner resten av søsknene, og Kya blir igjen i villmarken med Pa.
I 1969 blir småbyens kjekkas, Chase Andrews, funnet død i nærheten av marsklandet. Innbyggerne i Barkley Cove liker ikke marsklandsfolket, og de retter mistanken mot Kya. Hun bor fortsatt der ute, og de fleste samtalene har hun med måkene. Kan Kya stole på mennesker igjen etter å ha blitt forlatt så mange ganger, og var dødsfallet en ulykke eller mord?
Oppvekst, natur og triste skjebner. Godt skrevet og interessant lesning. Ha Kleenex tilgjengelig!
Hei. Denne helgen holder jeg på å lese Perlesøsteren av Lucinda Riley. Har vært helt oppslukt i serien siden jeg begynte på den. Jeg gruer meg nesten til å bli ferdig med serien. Men bøkene har gått raskt unna. Ellers er det veldig deilig å ligge inne å lese når det regner ute. Håper alle har hatt en fin sommer og at dere nyter siste innspurt av sommeren. God helg.
Gene hadde fortalt meg en religiøs vits... Jesus taler til en sint mobb som steiner en prostituert: " La den som er uten synd, kaste den første stein." En stein flyr gjennom luften og treffer kvinnen. Jesus snur seg og sier: " Av og til blir jeg dritsur på deg, mor."
Han ser veldig ung ut, helt ferskbakt, med rødblomstrende kinn, ligner nærmest en konfirmant.
Utgangspunktet for historien, er fortellingen om brødrene Kain og Abel, der Kain dreper sin bror. Saramago har skrevet sin egen versjon av det som hendte, og det er nydelig og stor underholdning, som også får leseren til å tenke.
Fornøyelig og lettlest.
Leste den som en del av februarutfordringen til Elidas 1001-lesesirkel. Månedens utfordring var å lese en «ny» forfatter for leseren.
En tysk saga som følger familien Buddenbrook gjennom fire generasjoner fra 1835 til 1877. Familien er en søkkrik handelsfamilie, og det er Thomas som er hovedpersonen. Han er arvtager til firmaet, men etter den tyske revolusjonen i 1848, går det nedover med dem alle. Det er de nyrike som er på vei opp og fram, og de ansatte er ikke like lojale som før.
Synes det går tregt i starten med mange navn og deres betydning å forholde seg til, men det løser seg, og boka blir både interessant og underholdene.
Mann fikk Nobelprisen i 1929, og det ble lagt spesielt vekt på denne boken i begrunnelsen fra Svenska Akademien.
Leste boka som en del av 1001-lesesirkelen til Elida.
Hvorfor har jeg ikke lest noe av James Patterson tidligere?
Mange husker kanskje ikke thrilleren Kiss the Girls som ble produsert i 1997, for filmen er ikke så veldig kjent. Det var en tid den ofte ble vist på Tv, og det er en god film med Morgan Freeman og Ashley Judd i hovedrollene. Synes thrillere var mer nøktern og realistiske før i tiden, enn det de fremstilles nå i filmverdenen, noe som er litt synd. Savner thrillere med en god historie, som denne.
Kiss the Girls er ikke den første boka av James Patterson om Alex Cross. Det er Along Came a Spider som også er filmatisert. Jeg foretrekker å lese bøker i kronologisk rekkefølge, men siden jeg alltid har hatt lyst til å lese noe av James Patterson, hoppet jeg over til hans mest kjente bok, som jeg også kjente historien til fra før av. Følte heller ikke at det gjorde noe at man ikke har lest den første boka fordi man blir såpass godt kjent med Alex Cross, både gjennom jobb og familielivet. Han er både politimann og psykolog.
Hvor langt går man for noen man er glad i?
En dag kommer han hjem og blir overrasket over den triste stemningen da noen slektninger har kommet for å gi ham en alvorlig beskjed. Hans niese er forsvunnet, og det er også mange andre kvinner. Har det en sammenheng? Selv om han og niesen bor langt i fra hverandre, har de et tett bånd. Broren hans døde av en alvorlig sykdom, og han føler derfor et ekstra ansvar for henne. Vil han finne henne før det er for sent? Jo mer han og hans makker jobber med saken, viser det seg ikke at de må jobbe mot en seriemorder, men to som er avhengige av hverandre. Saken viser seg å være langt alvorligere enn først antatt.
James Patterson skriver godt og skaper skikkelig dyster stemning. Dysterheten minner meg litt om Se7en som er en av mine favorittfilmer. Det er også kjent at det alltid er noen forskjeller når en bok blir til film, men her var det overraskende store forskjeller, men vil helst ikke gå så nærme innpå det, fordi vil ikke røpe noe. Men kan si så mye at boka er mye mørkere enn filmen.
*En thriller med tyngde*
Til tross for den tunge dysterheten både i handling og i noen av karakterene, så er boka overraskende lett å lese. Den har en fin flyt, inneholder mye spenning og gode beskrivelser. James Patterson skriver med stor innlevelse, og jeg blir nesten flau av å tenke på at jeg ikke har lest noe av ham tidligere. Lenge har jeg savnet å lese mørke og hardbarket krim og thrillere. Synes både krim og thrillere har blitt litt lettbente de siste årene, så det var godt å lese noe med tyngde igjen. Det eneste som ødelegger litt er en romanse som oppstår. Mellom hvem ønsker jeg ikke å si, for det er en såpass stor del av boka. Men bortsett fra det, ga det meg mersmak og lyst til å utforske dette forfatterskapet videre. Fikk også sansen for Alex Cross. Til tross for at han har sine indre demoner, er han veldig jordnær og virker rolig i enhver situasjon. Han er både varm og kald på en måte. Jeg liker den vekslingen.
Kiss the Girls overrasket ikke meg, men den byr på spenning, dyster atmosfære, god historie og fart. Boka inneholder noen grove scener og vold, så den er ikke for sarte sjeler. Selv liker jeg mørke og dystre bøker, og det gjør ikke meg noe at de er litt voldelige. Gleder meg til å bli bedre kjent med Alex Cross.
Fra min blogg: I Bokhylla
Hei. Jeg holder fortsatt på med serien de syv søstre av Lucinda Riley og har nå kommet i gang med bok nr tre skyggesøsteren. Jeg har blitt helt hekta og har ligget og lest stort sett i hele dag. Jeg liker utrolig godt måten hun skriver på og det er gøy og følge søstrene. Fortsetter jeg å lese i dette tempoet kommer jeg til å bli ferdig med den i løpet av helgen. Heldigvis har jeg nr 4 klar i bokhyllen. Håper dere har hatt en fin sommer og at dere får en riktig god lesehelg.
Elleve korte noveller om manglende kommunikasjon, redsel, sjalusi, sorg, flyskrekk, sang, ensomhet, og trafikkskilt.
Hva har skjedd når vi ikke lenger ser hverandre, når blikk ikke lenger møtes?
Tankevekkende og gode historier, men noe ujevn.
August-utfordringen til Trondheim folkebibliotek - les en novellesamling.
Ralph Truitt har levd alene de siste 20 årene. Han er øverst på rangstigen i den lille byen i Wisconsin. Bedriften går meget godt, men livet til Truitt er grått og trist. Han setter inn en annonse i en Chicago-avis. I annonsen søker han etter en pålitelig hustru.
Catherine Land svarer på annonsen. I følge henne selv er hun ærlig og enkel, men det er løgn. Hun har en plan for herr Truitt. De skal gifte seg, og deretter skal Catherine sakte, men sikkert, forgifte ektemannen med arsenikk. Da vil hun sitte igjen med en gedigen formue, og pengene skal brukes på mannen hun elsker.
Da han utsettes for en dramatisk ulykke, pleier Catherine ham, og det er viktig for å henne at han overlever - enn så lenge.
Det Catherine ikke har forutsett er at Truitt har sine egne planer for henne
Synes det gikk tregt i starten, men 1/3 uti, tok historien seg heldigvis opp.