Bokelskere.no

Dette er en skikkelig påskekrim, som har det meste

Korede og Ayoola er ikke som andre søstre. Den ene dreper, mens den andre vasker og rydder opp åstedet.

Sterk søsterbånd på godt og vondt?
De er søstre, men svært ulike. Ayoola er den som flyter gjennom livet uten særlig til bekymringer. Hun har også en skjønnhet som de fleste snur seg etter og misunner. Korede føler seg som en grå mus ved siden av henne, men hun er den sterke av dem. Den dyktige og ansvarsfulle. Hun har en seriøs og respekterende jobb. Til tross for deres uenigheter, beskytter hun søsteren sin til enhver pris, også når hun dreper. Hun dreper de hun dater, og Korede kommer og vasker åstedet, legger en plan sammen som skal få dem til å virke uskyldige. Men vil det gå i det lange løp, og er blod tykkere enn vann i alle situasjoner? De har stått sammen i mange år og hadde en far som tyranniserte hjemme. På jobben bekrefter Korede det ene og det andre for en pasient som ligger i koma. Vil han huske hva hun har sagt hvis han en dag skulle våkne?

Dette høres kanskje ut som en alvorlig bok, men det er det ikke. Til tross for alvorlige hendelser, blir mye fortalt med humor, og liker man litt kynisme, er dette morsomt. Jeg liker kynisme, humor som er litt på grensen, både på film og i bøker. Må innrømme at jeg var skeptisk til denne boka på forhånd og trodde ikke det ville være en bok for meg, for er ikke så veldig glad i humorbøker generelt, men denne var både sprek og spesiell. Kaptilene er svært korte og man blir godt kjent med det sære søsterforholdet, og deres familieliv. Den muntre og rare tonen fascinerer, fordi den føles så malplassert i en slik type setting, og det er kanskje meningen, også?

Annerledes mordbok
Til tross for at jeg var veldig skeptisk til boka før jeg leste den, var den svært underholdende og sær. Mord blir beskrevet på en litt annen måte enn man er vant til, for eksempel i krimbøker. Det er en lett tone over det hele. Til og med den truende hjemmesituasjonen de vokste opp i, blir beskrevet som om noe som er helt normalt. De normaliserer det uvanlige på en måte. Mulig fordi det er noe de er vant til, og ting går over til autopilot? Ikke godt å si. Synes også sjalusien mellom søstrene er småmorsomt, selv om man også synes synd på Korede siden Ayoola får så mye oppmerksomhet fra menn, enn det hun selv gjør. Likevel prøver hun å skjule at det ikke gjør henne noe. Boka er både morsom og vond på en gang. Det er som om de ikke vil at noen skal synes synd på dem. At ting er som det er.

Det er mye mer å si om denne boka, men velger å holde anmeldelsen kort denne gang, med tanke på at boka er svært kort. Det skal ikke mye til før man avslører noe. Advarer om at det ikke er en bok for alle. Det kommer an på hva slags humor man har. Den fikk meg ikke til å le, men den var underholdende på en mørk og ironisk måte. Vil også minne på at dette er en vanskelig bok å definere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Hedda er 33 år. Hun bor på et loft i Oslo, som egentlig er uegnet som bopæl. Etter et oppgjør med en slags kjæreste, setter hun seg på første fly sørover, selv om hun hater å fly. Flyet må mellomlande i Sarajevo, og Hedda bestemmer seg for å ikke bli med flyet videre til Hellas. Hun får ikke med seg bagasjen, men gir blaffen. Det blir en lang og til tider stusselig tur hjemover på både tog, buss og båt. Vel framme i Oslo, blir hun teppebombet av meldinger fra en one-night-stand hun møtte på hjemveien. Det verste med det er at han skriver alt i CAPS LOCK. Hedda blir gal av det!

Så oppdager hun at det har gått galt. Hun er gravid, og det er bare en ting å gjøre. En kjapp løsning på sykehuset, men den nye abortloven er et faktum, uten at Hedda har fått med seg det, og hun må ta en tredagers - det vil si at hun må tenke seg om i tre dager, før det blir tale om abort.

Rått og ganske ungdommelig språk, med en mengde digresjoner. Boka ga meg lite, og skjønte ikke helt tegninga, dessverre.

Spent på diskusjonen i lesesirkelen til uka!

Veldig enig med deg! Synes alt ble vesentlig bedre i del 2 av boka om Peter Malm. Vet ikke om det er fordi jeg er mer inne i handlingen, eller om jeg bare liker personen Malm bedre enn Ina Wang. Synes det er masse interessante referanser til litteraturen, og jeg klarer å leve meg mye mer inn i handlingen nå, og ser for meg hvordan han ser ut. Delen om Ina Wang synes jeg var tidvis kjedelig. Nå er jeg veldig spent på siste del, om Berge! Blir dessverre ikke ferdig i dag, men er nok i mål om et par dager.

Skal prøve på det :) Glad for at jeg ble med på denne felleslesingen!

På torget i Fjellberghavn, står ordfører, Janne Wold på talerstolen. Hun taler til så og si hele befolkningen på stedet. Da nyheten er overbrakt forsamlingen, ropes det høyt "Allahu akbar!". Ropet etterfølges av tre skudd. Polititet er innesperret, og kommer for sent til åstedet, og de får heller ikke stoppet bankranene som etterfølger skuddene på torget.

Politioverbetjent, Cecilie Hopen, får det travelt. Jakten på gjerningsmennene blir både vanskelig og farlig, og i skyggene trekkes det i trådene av Guden...

Dramatisk norsk krim, som fenger fra første side.

Det umulige er et faktum. Norges utenriksminister, Sverre Fevang, har klar å mekle fram en fredsavtale mellom Israel og Palestina. Avtalen skal signeres på et topphemmelig møte i Sharm el Sheikh i Egypt. Problemet er bare at ikke alle ønsker denne freden. Det hele utvikler seg til et mareritt, og det viser seg at ingenting er som det i utgangspunktet virker.

Løytnant Frank Halvorsen, er sikkerhetsansvarlig for utenriksministeren. Når alt kommer til alt, er det kun Halvorsens menn som står i første rekke mot en grusom og hensynsløs fiende.

Spennende thriller, som også er meget aktuell. Godt driv.

Går litt trått for min del, men ble ferdig med delen om Ina Wang i går, og skal starte på delen om Peter Malm nå. Som det ble påpekt tidligere her inne, synes også jeg det er litt "tungt" å lese ei bok med så få kapitler og lite med avsnitt. Leser vesentlig raskere når det er korte kapittel. Nå føler jeg at jeg må ha godt med tid for å lese, og det gjør også noe med motivasjonen å ikke kunne fullføre et kapittel på en leseøkt. Når det er sagt, så synes jeg det tok seg opp veldig på slutten i historien til Ina Wang, så jeg håper dette gjør at det går litt raskere videre :)

Riversend er en australsk småby, rammet av tørke. Det er søndag, og straks klart for gudstjeneste. Presten har stått og snakket litt med de fremmøtte, før han går inn i kirken for å kle seg om. Da han kommer ut igjen, har han et våpen i hendene. Presten er en glimrende skytter, og i løpet av kort tid, har han tatt livet av fem menn. Like etter blir han selv skutt av en politibetjent.

1 år etter den fatale søndagen, ankommer Martin Scarsden Riversend. Han er journalist fra Sydney, og har fått i oppdrag å skrive om hvordan småbyen klarer seg etter de tragiske hendelsene. En av Martins kolleger, skrev om dette i etterkant, og der kom det fram at presten var pedofil. Etter som Martin får snakket med lokalbefolkningen, begynner han å tvile på at det stemmer. Det viser seg at flere i Riversend har hemmeligheter, og snart dukker det opp to lik. De to er tyske ryggsekkturister, som ble savnet et par dager før skytingen fra kirketrappa.

Etter dette blir småbyen et inferno, og Martin står i orkanens øye, for ikke alle er begeistret for uvedkommende, og spesielt ikke journalister.

Altfor treg og omstendelig etter min smak.

Svært tam krim fra Island denne gang.

Jeg har lest to bøker av henne før og det er: Den som graver en grav, og Jeg vet hvem du er. Jeg liker Den som graver en grav best. Jeg har også noen bøker til av henne i hylla som jeg ikke har lest ennå. Så, jeg har riktignok ikke lest serien i kronologisk rekkefølge, men synes ikke at det gjør noe. Noen serier vil jeg gjerne lese i kronologisk rekkefølge, men det spørs litt hvem som har skrevet det og hvilken sjanger. Men ellers opplever jeg at mange serier kan man lese på en litt "uryddig" måte, spesielt hvis bakgrunnshistoriene er gode.

Dette er femte bok om politimannen Huldar og psykologen Freyja. Denne gangen samarbeider de med hverandre siden noen av sakene går litt på tvers. Huldar er på en måte hemmelig forelsket i henne, men vet ikke om det er noen lur idé å avsløre det. Freyja bor sammen med en slange som kom sammen med leiligheten hun flyttet i. Hun mater den selv om hun ikke liker den, og den får et rom for seg selv. Imellomtiden må hun holde seg i skinnet i nærheten av Erla. En nær kollega av Huldar. Erla liker kke Freyja noe særlig. Får vi vite hvorfor hun er så kald og kort mot henne? Det gjør til at Freyja må bevise at hun er god nok i jobben hun gjør og hun lar seg ikke vippe av pinnen så lett. Det er en liten maktkamp som foregår, tydeligvis.

Demotivert arbeidsplass
Ting går tregt og trått for Huldar og resten av arbeidsplassen. Det er ikke det at de har lite å gjøre. En tenåringsjente er forsvunnet som kan ha vært et viktig vitne i flere saker. Hun har for vane å stikke av og komme tilbake senere. Vil hun komme tilbake denne gang? En uteligger er funnet brutalt myrdet og Huldar prøver å få folk i området til å snakke, noe som er enklere sagt enn gjort. Tenåringsjenta Rósa har levd et hardt liv. Jenta de er på leting etter. Da hun var liten fant hun en falleferdig dukke under en båttur, som virker veldig råtten på et vis, men likevel vil hun ha den med seg hjem. Siden da har ting gått feil i livet hennes, og som ung påstår hun at alt er dukkens feil. Er dukken virkelig besatt eller noe, eller er det jenta som tenker naivt? Saken går tregt og det gjør Huldar og resten av gjengen på arbeidsplassen noe demotivert, men vil de komme på rett spor som vil inspirere dem til å finne ut av alt sammen?

Lesingen gikk for min del nesten like tregt som jobbprosessen til Huldar & co. Samspillet mellom ham og Erla er morsomt å lese om. De er på en måte både venner og fiender. De har hverandre og av og til må de sette hverandre på plass. Selv brukte jeg nesten en halv måned på å lese ferdig boka. Jeg har ikke noe i mot å bruke lang tid på bøker. Det gjør jeg ofte, men denne var vel treg og langdryg. Forventer ikke tempo og at noe skal skje på hver side i krimbøker, men for min del ble det altfor mye prating og lange beskrivelser. Skjønner at det er krim og man må gjennom flere avhør i en slik prosess, men det blir noe kjedelig i lengden da mange av karakterene ikke er spesielt interessante å lese om.

For liten rolle
Det er litt overraskende at boka får tittelen Dukken og dukken får en veldig liten rolle i det hele. Den dukker opp underveis i forskjellige partier og man får vite litt om den, men kunne ha tenkt meg at den fikk en større rolle for å sprite opp uhyggen litt, som dessverre var altfor fraværende. Jeg liker krim blandet med grøss, og syntes denne boka hadde ypperlig mulighet til denne kombinasjonen, men det ble for lite utnyttet. Det kunne ha bidratt til å løfte opp både spenning og uhygge for min del.

Yrsa Sigurðardóttir skriver fremdeles godt. Hun er flink til å beskrive karakterer, følelser og landskap, men hun er nødt til å kvesse blyanten (ops, jeg mener tastaturet) for å få mer fart på ting og suge leseren inn i historien. Dette var tamme greier.

Fra min blogg: I Bokhylla

Selvfølgelig er det lett å være etterpåklok når man går igjennom dokumenter og opplysninger som burde vært tatt alvorlig i etterpåkloksakens lys - synes likevel boka setter fokus på mye vi ikke lærte om på skolen om at "krigen kom plutselig og uventet" - den kunnskapen bør være foreldet nå....

Ari vokser opp i Keflavik, der de svarte lavaslettene er overalt. I barndommen var flybasen full av amerikanske soldater. De hatet stedet. Det ble kalt Helvete. Helt ut av det blå, forlot Ari Island, men nå må han tilbake. Faren ligger for døden, og Ari må ta et oppgjør med både seg selv og familiehistorien. Aris slektshistorie kommer gradvis til syne, og vi får høre om savn, smerte, fiskekvoter, amerikanske krigsskip, fangstkrise og 80-tallsmusikk.

Nydelig og malerisk språk, og en fengende historie.

Ble lest i forbindelse med bibliotekets månedsufordring om å lese fra Island.

Dette er en anderledes fantasy i det at det er kvinnene som er hovedpersoner, det er de som styrer og det er de som er krigere. Men når en ser bort fra det minner boken meg om andre fantasy-romaner jeg har lest. Med oppbyggingen av et samfunn, kriger mot fiender og innbyrdes kjekling og uenighet. Boken er likevel fin, den fenger og jeg synes den er godt skrevet.

Svingens mørke verden er serien for deg som liker nifse fortellinger. Den består av nifse og gruvekkende historier, som spenner fra det hverdagslige til det overnaturlige. Hovedpersonene er aktive, handlende barn som må gjennom store prøvelser. Meget spennende bøker for 5 – 7 klassinger.

Svingens mørke verden er serien for deg som liker nifse fortellinger. Den består av nifse og gruvekkende historier, som spenner fra det hverdagslige til det overnaturlige. Hovedpersonene er aktive, handlende barn som må gjennom store prøvelser. Meget spennende bøker for 5 – 7 klassinger.

Svingens mørke verden er serien for deg som liker nifse fortellinger. Den består av nifse og gruvekkende historier, som spenner fra det hverdagslige til det overnaturlige. Hovedpersonene er aktive, handlende barn som må gjennom store prøvelser. Meget spennende bøker for 5 – 7 klassinger.

Dette er en virkelig bra krim for alle som liker Agatha Christie. Men den er enkel og rett frem og ingen stor litteratur. For meg var det koselig å lese en så positiv og rett frem krim-roman at jeg anbefaler den til alle som trenger en pause fra blodige mord beskrivelser.
Jeg har skrevet noen få ord her: Betraktninger

Dette er en fantastisk fin tegneserie. Den anbefales på det sterkeste!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Koselig og sjarmerende samling av nostalgiske eventyr.

De fleste har et forhold til eventyr
Dette er en samling av 25 kjente og kanskje noen ukjente eventyr, skrevet på en enkel måte. Det mest sjarmerende med boka er at den er i stor bokformat, og minner meg på de eventyrbøkene jeg leste da jeg var liten, før jeg gikk over til noe mørkere. Men eventyr kan være veldig mørkt det også, og er ikke så uskyldig. Det handler veldig mye om å få seg en lærepenge. Eventyr er noe de fleste har lest og har hatt et eller annet forhold til. Det har også blitt en kilde til inspirasjon til noen skrekkfilmer oppgjennom årene.

Eventyrene er skrevet av mange forskjellige eventyrskapere som Brødrene Grimm, H.C. Andersen og Asbjørnsen & Moe. Jeg liker spesielt godt de av Brødrene Grimm. De har noe utspekulert over seg, men siden denne boka er beregnet for veldig unge lesere og familiehygge, er ikke historiene spesielt skumle sådan. De er rmørke og utspekulerte, men samtidig barnevennlige. Det morsomme med denne samlingen er at den er fortalt på en litt annen måte enn det man er vant til. Eventyr er litt som vandrehistorier. De fins i mange versjoner. Sånn er det med denne samlingen også. Det blir ikke fortalt helt ordrett som vi kanskje er vant til å høre dem, likevel synes jeg ikke det ødela noe.

Boka inneholder ikke bare spennende eventyr, men også svært vakre og kreative illustrasjoner som er laget av Sussi Bech og Bente Bech. De har veldig like kunstnerstrek som passer veldig godt sammen, og som gir boka det lille ekstra. Historiene og illustrasjonene fyller hverandre veldig godt, og er gjort på en kreativ måte.

Mange favoritter i en bok
Selv hadde jeg ikke hørt om alle eventyrene før, men de fleste og mine topp tre er Ulven og de syv små geitekillingene, Ali Baba og de førti røverne og Hans og Grete. Fantastiske og muligens noen dystre historier, men som skaper en god del spenning. De fleste historiene byr på spenning og humor. Husker jeg så musikalfilmen med ulven og geitekillingene som liten da den gikk på Tv før i tiden, og syntes den var fæl. Da mener jeg ikke at den var dårlig laget eller noe, men med fæl så mener jeg at den var litt marerittaktig. Tror den het Med Grimm og gru og ble produsert i 1976.

Uansett ... 5 minutters eventyr er en fin bok å ha i samlingen, enten man liker eventyr eller ikke.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jack er fire år, da han og moren, Alice, reiser fra Toronto for å lete etter faren, William. William er kirkeorganist, og han har forlatt Alice. Alice er tatoveringskunstner, og William samler på noter i form av tatoveringer. Drømmen hans er å fylle kroppen helt.

Reisen til Alice og Jack, går først til København, så Oslo, Stockholm, Helsinki og Amsterdam. I alle byene oppsøker de andre tatovører som kjenner til William. Kanskje en av dem kan avsløre hvor han gjemmer seg, for det hele utvikler seg til en katt-og-mus-lek.

Oppi alt dette får vi Jacks betraktninger, og det er både rørende, komisk og interessant. Det er en uvanlig oppvekst, og det blir vel så selsomt da de er tilbake i Canada. Jack begynner nemlig på en jenteskole, som har lempet på inntaket, så noen gutter også har adgang. Men, det er de eldre jentene som fanger Jacks interesse.

Etterhvert blir Jack både beryktet og berømt som skuespiller i Hollywood. Hans forhold til eldre kvinner former ham, og når han står på scenen, er det alltid faren han spiller for.

En stor roman om oppvekst, jakt på en far, svik, og kjærlighet. Irving skriver drivende godt, og historien er fengende og medrivende.