Bokelskere.no

Elwood bor hos bestemoren etter at foreldrene har reist fra ham. Bestemoren er streng, og lar ham ikke være venner med hvem som helst. Skolen er noe av det viktigste i Elwoods liv, i tillegg til LP`n med talene til Martin Luther King. Bare han jobber hardt nok på skolen, vil framtiden bli bra også for ham som er svart. Det er tidlig sekstitall, og rettssikkerheten for den svarte befolkningen og ville ungdommer er så og si fraværende. Elwood er uheldig og uskyldig, men likevel blir han dømt. Han må til Nickel. Det er en forbedringsanstalt for unge gutter, og der er det ingen kjære mor. Det er sadisme og uskrevne regler som må læres på den harde, vonde måten. Elwood får heldigvis en god venn på Nickel. Turner er lojal og trygg, selv om han mener at Elwood er håpløst naiv. De to prøver å få til noe uhørt - frihet og rettferdighet. Det blir et skjebnesvangert valg.

Rystende og meget godt skrevet. Historien er basert på virkelige hendelser fra en forbedringsanstalt i Florida, der utallige liv ble ødelagt.

Boken fikk Pulitzerprisen for 2020.

Forfatteren har alltid vært nysgjerrig på sine besteforeldre på farssiden. Berthold Grünfeld er ordknapp, og etterhvert starter Nina sin egen etterforskning.
Første gang politiet rapporterer om Frida, er i 1931. Hun er jøde, prostituert og gravid. Politiet mistenker at Frida er spion, men får ikke noe håndfast å ta henne på. Etter å ha født sønnen, forsvinner Frida ut av Bertholds liv, og han havner etterhvert som flyktningebarn i Norge. Hva skjedde videre med Frida? Overlevde hun krigen, eller havnet hun i en av Hitlers leire? Små spor leder Nina videre i jakten på farmorens liv, og det viser seg å ha vært alt annet enn enkelt.

Interessant og veldig lærerikt om land jeg har besøkt, men ikke kjenner så godt historisk sett. Godt språk, og veksling mellom Fridas historie og forfatterens egne ord fungerer bra.

Ny start til det bedre, eller?

For mye ansvar på en gang
Sara og Sigurd har store plarner for sitt nye hus. Det er ikke akkurat nytt siden de har arvet det av bestefaren til Sigurd. Huset er kanskje gammelt, men byr på fantastisk utsikt og privatliv. Ulempen er at det kreves mye arbeid siden ikke noe er gjort på mange år for å gjøre det hjemmekoselig igjen. Samtidig har de jobbene sine å tenke på. Sara jobber hjemmfra som psykolog, og må finne nye pasienter på egen hånd. Sigurd er arkitekt og jobber med andre i et kontor i byen. Sara tilbringer mye tid hjemme og føler seg ofte ensom av den grunn. Sigurd har alltid vært en mann som jobber hardt og kommer sent hjem, og oppussingen i deres nye hjem blir forsømt og tar tid. Det går utover forholdet, men de prøver å holde ut tingene som oppstår. Tilværelsen til Sara forandrer seg fra mørkt til mørkere da Sigurd en morgen vekker henne for å si at han drar. Han skal på hyttetur med noen kompiser. Senere på dagen ringer han for å si i fra om at han er kommet frem. Senere samme dag ringer kompisene hans til henne for å fortelle at han ikke har kommet. Er det noen som lyver eller har det skjedd noe alvorlig?

Terapeuten har vært og fremdeles er en godt synlig bok, og har vært det lenge. Alltid skeptisk til bøker som får mye oppmerksomhet, og samtidig krangler man med nysgjerrigheten. Nysgjerrigheten tok overhånd denne gangen også. Utsatte litt med å lese den, ikke på grunn av forventninger siden det ødelegger så mye, men for å vente til hysteriet hadde lagt seg.Terapeuten er på ingen måte en unik bok, og heller ikke spesiell, men den byr på noen kvaliteter som jeg likte som; mørkhet, stemning, dystherhet blandet med uvisshet. Det er punkter jeg setter pris på i thrillere og spenningsbøker. Men i det hele blir både karakterene og handling noe blast, spesielt karakterene. Man blir aldri godt nok kjent med dem og handlingen blir veldig langtekkelig uten at noe spesielt skjer underveis. Leser man nøye, fanger man opp ting før karakterene i boka muligens finner ut av det.

Boka hadde sine mørke og dystre partier som var veldig spennende å lese om. Det var også interessant å lese om Saras ensomhet og at hun føler seg noe fanget i huset siden Sigurd er mye borte. Hun har ikke mange steder å gå til, bortsett fra sin far som fremdeles bor i barndomshjemmet hennes, og hun har også en søster som støtter henne når det trengs, samtidig er hun opptatt med sine egen familie. Sara er alltid redd for å være en byrde. Hvordan vil de reagere på at hennes mann er forsvunnet?

Nåtid bedre enn delen om parets fortid
Med tanke på at dette er en psykologisk thriller, savnet jeg mer dybde i karakterene og bli ordentlig kjent med dem, og midtveis i boka føles det som om boka stopper litt opp, og det tar litt tid før ting tar seg opp igjen. Dette er også en psykologisk thriller som skriver om nåtid og fortid, og jeg likte best å lese om nåtiden istedet for øyeblikk mellom Sara og Sigurd fra fortiden. Fordi øyeblikkene fra fortiden ødelegger noe av spenningen. Det er fint å bli kjent med karakterer fra forskjellig tidspunkt i livet, men syntes ikke det passet helt inn denne gang. Det blir noe stakkato over det hele på grunn av det.

Etter mye nøling har jeg endelig fått lest Terapeuten. Den er ikke dårlig, og heller ikke skuffende, men den var heller ikke noe spesielt. Handlingen hadde noe mystikk, og dyster stemning, likevel ble jeg ikke helt bergtatt.

Fra min blogg: I Bokhylla

Louisa er født og oppvokst på Ceylon. Faren er en britisk safirhandler, moren døde da Louisa var 7 år. Louisa er gift på tolvte året med Elliot. Han sjarmerer alle rundt seg med sin gutteaktige sjarm og sin hang til eventyr. De er lykkelige, men til deres store sorg, har de ingen barn. Louisa har hatt flere spontanaborter, og datteren hun bar fram var dødfødt. Mens Louisa sørger over de døde barna, bruker Elliot tiden sin på en kanelplantasje han har aksjer i. Så dør Elliot brått. Louisa er i sjokk, og det blir ikke bedre av alle de ubehagelige hemmelighetene hun oppdager at Elliot holdt skjult for henne.

Platte dialoger, forutsigbar, og full av plumpe klisjeer. Spenningen ligger egentlig bare i å finne ut av alt Elliot drev med i skjul for Louisa.

Er lesesirkelbok som skal diskuteres senere i uka, så den blir lest ut, men er nok mulig jeg hadde avsluttet den hvis ikke så var tilfelle.

"Nahrs siste dans" av Susan Abulhawa.
Nahr sitter fengslet i Kuben. Det er et høyrisikofengsel i Israel. Alt er automatisert. Rømningsmuligheter finnes ikke. Nahr har sittet fengslet i 10 år, og nå ser hun tilbake på livet sitt. Hun er født i Kuwait av palestinske foreldre. Etter at faren døde, gjorde Nahr alt for å fø familien, og for å få broren på universitetet. Hun gikk langt utenfor sine egne grenser for å få det til, noe som straffet seg. Noen kaller henne revolusjonær og helt, andre for terrorist og hore. Hvem har rett?
Nok en interessant og lærerik bok fra forfatteren bak "Morgen i Jenin".

En underlig thriller istedet for uhyggelig.

Jeg har ikke lest mye av Swanson før, og har sett at bøkene hans får veldig varierte meninger. Tidligere har jeg lest Her Every Fear som også har fått litt blandet tilbakemelding. Oftest er jeg den som ikke liker en bok mens andre liker den, men den gang likte jeg den mens mange ikke likte den. Jeg var en av dem som likte Her Every Fear for jeg syntes den hadde mye atmosfære som mange thrillere mangler, i hvert fall når det gjelder dagens thrillere. Det er enten veldig dødt eller veldig spennende. Ingen mellomting.

Bare en tilfeldighet?
Dødelig bekjentskap fikk jeg lyst til å lese på grunn av baksideteksten. Tenk å kjenne igjen et objekt i noens hus som antageligvis skal ha forsvunnet fra et drapsåsted? Er det det samme objektet eller bare noe lignende? Det skjer med Hen, forkortelse for Henrietta. Hun er gift med Lloyd, og de har nettopp flyttet til et nytt hus. De er barnløse og lever sine rolige liv. Naboparet Matthew og Mira er også barnløse. De blir inviterte på middag hjem hos dem, og etter middag får de en liten omvisning i huset. Det er da Henrietta oppdager et objekt på en peishylle, som er lik et objekt som forsvant fra et drapsåsted som hun leste mye om før i tiden. Om en ung mann som ble drept. En sak som Henrietta ble nærmest besatt av siden det skjedde i nærområdet. Men så har hun hatt episoder før. Hennes mann vet om disse episodene og at hun lider av forskjellige diagnoser, men som hun tar piller mot for å leve normalt. Men hvordan skal hun fortelle sin mann uten at han skal bli bekymret for hennes tilstand, at deres nabo kanskje er en morder?

Dette høres kanskje avslørende ut, men denne episoden at hun oppdager gjenstanden som mulig forsvant fra et åsted, oppdages i naboens hus står i baksideteksten. Får vi vite om det er samme gjenstand eller om det bare en som er prikk lik? Interessant konsept og uhyggelig i grunn, men dessverre var ikke boka det. Både Henrietta og Lloyd, og deres nye nabopar, er relativt unge, men når man leser boka, er det nesten som om de blir beskrevet som om de enten er i seksti eller syttiårene. De blir beskrevet som mye eldre enn de er med sine rolige liv og rutiner. Det er nesten som å se serien Midsomer Murders som var en koselig og fin serie å se på, men som jeg sluttet å se på da de byttet mange av hovedskuespillerne. Da blir det ikke helt det samme. Man får litt av den samme målgruppen og settingen som fra den serien. Saken i seg selv er veldig spennende, men synes ikke at Swanson viser sin beste side herfra. Man blir godt kjent med de to parene, men synes det mangler driv, atmosfære og den uhyggeligheten jeg ønsket var der. Det blir noe lettvint over det hele. Slutten overrasket heller ikke og ble for dum istedet for imponerende. Noe som er synd for dette var en bok jeg så gjerne ville like fordi det virket som det var helt i min gate. Men ble ikke helt fan av utviklingen eller hvordan det slutter. Det er nesten som om forfatteren gikk tom for ideér.

Kommer til å lese mer av Swanson
Selv om dette ikke ble noen favoritt eller var en nervepirrende thriller, kommer jeg til å lese mer av Swanson for han har vist tidligere at han kan bedre. Det ble bare ikke en slik type thriller jeg liker.

Fra min blogg: I Bokhylla

Elin er en godt voksen fastlege med mann og barn som har flyttet hjemmefra. Selv har Elin flyttet inn på legekontoret sitt. Sin halvpart av huset har hun gitt til ektemannen, Aksel, så jentene ikke skal miste barndomshjemmet. Før Elin giftet seg med Aksel, var hun sammen med Bjørn. Han har dukket opp på Facebook, og da Elin, i lett påvirket tilstand, sendte ham en venneforespørsel, snudde det livet hennes på hodet. Nå er det bare pasientene med alle sin skavanker og sykdommer Elin snakker med, hvis man ser bort fra Tore - plastskjelettet som stiller spørsmål ved alt Elin foretar seg.

En helt annerledes legeroman, som er ganske så underholdende, i hvert fall det som handler om pasientene. Privatlivet er ikke like interessant, og slutten trekker veldig ned for min del.

Clara er fra vestlandet, Haavard fra beste vestkant i Oslo. Hun er jurist med toppjobb i Justisdepartementet, han er barnelege ved Ullevål. Det er nydelig, varm sommer i Oslo, men med kort mellomrom, rystes hovedstaden av to kaldblodige mord. Begge mordene får konsekvenser for ekteparet, og familielivet risikerer å havarere.

Historien veksler mellom nynorsk og bokmål, alt etter hvilken person som forteller. Godt driv, med en uventet twist.

Alle detaljene i de ulike drømmene og hva som blir oppfylt og hva som skjer overlater jeg til deg å lese om. Det håper jeg også du vil gjøre. Det er lenge siden jeg har lest en så vakker bok. Det var umulig å legge den fra seg, så det ble lesing i alle pauser jeg kunne finne. Den minner meg litt om Liv etter liv av Kate Atkinson, som jeg også likte veldig godt. De udødelige er godt skrevet og legger frem de ulike historiene både på en spennende og en engasjerende måte. Anbefales sterkt!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Isabelles søster er død. Nå er Isabelle eier av en tunfiskfabrikk i Mazatlán i Mexico. Da hun ankommer fra California, er hun ikke forberedt på at det også følger med en skadeskutt jente. En jente som ikke snakker, og som trives best i vann - naken. Isabelle bretter opp ermene, gir jenta navn, Karen, og begynner så på prosessen å lære Karen å snakke, og å oppføre seg menneskelig. For Karen forstå dyr bedre enn mennesker, og hennes beste venner er tunfiskene. Hva skjer med Karen når hun etterhvert skal føre arven videre? Klarer hun å forholde seg til andre mennesker på en tilnærmet normal måte?
Karen er bokas fortellerstemme, og hun ser på verden på en helt ny måte. Gripende, morsom og melankolsk, men litt for sær til å kommer lenger oppover på skalaen.

Jenny Cooper har en annerledes jobb enn de fleste.

Hun er likskuedommer og må jobbe med mange vanskelige og spesielle saker. I fritiden er det også kaos. Hun har et av og på forhold med en pilot. Sterke følelser er involvert og lengsel. Det er mye frem og tilbake og de tar opp temaet samboere. Bør de flytte sammen, eller tør ikke Jenny å stole på ham? På jobben må hun undersøke om en tragisk husbrann og familietragedie. Folk sladrer i småsteder. Jenny får problemer med å stole på sine egne instinkt. Skal hun høre på hva andre mener, eller skal hun stole mer på sine egne undersøkelser? Samtidig er hun bekymret for en nær kollega som har vært i en alvorlig ulykke og Jenny er usikker på om egner seg for denne jobben lenger siden hun ikke er den samme før ulykken. Så Jenny har mye å ta hensyn til.

Fristtstående serie
Dette er bok nummer seks i Jenny Cooper serien. Jeg visste ikke at boka tilhørte en serie da jeg kjøpte den i en dagligvarebutikk, for det er ikke bestandig det er markert tydelig. Men har lest at de fint kan leses som frittstående. Jeg er ikke så nøye på kronologisk rekkefølge så lenge de byr på gode bakgrunnshistorier. Men det spørs litt hvem som har skrevet serien og hva slags serie det er. Ellers er jeg ikke så nøye på det. Spor i aske er som nevnt bok nummer seks i serien som består av sju bøker, og den siste boka i Jenny Cooper serien ble utgitt i 2016.

At denne boka er en del av en serie var ikke det store problemet, men jeg er ikke så glad i krim med romantikk. Da jeg leste baksideteksten virket den mørk og var ikke stemplet som en slags romantikkbok. Dewt er heller ikke ren romantikk, men det blir for mye i en krimbok. Altfor mye om følelser, usikkerhet, lengsler. Er ikke så interessert i å lese om det, spesielt ikke når hovedpersonene er i førtiårene. Det blir noe barnslig over det hele. Barnslig og desperat.

Hovedperson fortjener bedre setting enn dette
Jeg fikk sansen for Cooper selv om hun er noe vinglete både på jobb og privat, men hun har bein i nesa, og lar seg ikke skremme så lett. Synes hun fortjener å være med i en annen type setting enn dette. Ellers er både handling og karakterer noe typiske og blasse. Det er ingen man har lyst til å heie ordentlig på og historien i seg selv, både på jobbfronten og romansedelen er veldig forutsigbare. Denne boka er unødvendig stor for mye blir gjentatt til det kjedsommelige. Det er lite utvikling i både historien og karakterene, og dermed blir det fort kjedelig lesing.

Vet godt at kjedelig ikke er et "godt" nok ord, men av og til er det det mest beskrivende ordet man kan komme på, og det er det jeg forbinder med denne boka. Til krim å være var det hele ganske tamt, langdrygt og siden forfatteren har hatt erfaring som manusforfatter, er det rart han ikke skrev boka mer visuelt. Det blir ikke så levende som krim bør være.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ernst Hofman er halvt jødisk og halvt tysk. Han er komiker og har gjort stor suksess i Nederland siden 1933. I februar 1944 blir han arrestert, og sendt til Polen. I krøttervogna på vei til en usikker framtid, møter Ernst Helena. Hun synger som en engel, og Ernst blir hodestups forelsket. Vel framme ved bestemmelsesstedet, blir menn og kvinner skilt, og helvetet i leiren er et faktum.
Ernst bruker humoren for å holde håpet levende for sine medfanger. Da tyskerne får nyss om talentet hans, vil de at han skal opptre for dem. Det er helt uaktuelt for Ernst å selge seg til nazistene, men da han får vite at Helenas liv står på spill må han kapitulere.

Sterkt om livet i konsentrasjonsleir med en litt annen vinkling enn vanlig. Interessant og rystende med glimt av håp.

A.J. Fikry driver bokhandel på Alice Island nordøst for New York. Etter at kona Nic døde, har han blitt enda mer sær enn tidligere. Han tar kun inn bøker han selv liker, noe som ikke akkurat hjelper på omsetningen. I stedet for å lese bøker, drikker han seg full, og dagen etter en sånn kveld, oppdager han at en verdifull førsteutgave har blitt stjålet. Boken skulle redde ham på sikt. Den skulle selges dyrt, så A.J. kunne flytte fra øya.
Ikke lenge etter tyveriet, sitter det et forlatt barn i barneavdelingen. Maya er 2 år, og på kosedyret hennes er det festet en lapp fra moren hennes. Hun vil at Maya skal omgis av bøker. Selv har hun ikke mulighet til å ta seg av datteren. Hva i all verden skal A.J. gjøre? Han er da ikke kapabel til å ta seg av et barn. Han klarer knapt nok å ta vare på seg selv!
Koselig og rørende historie om bøker, kjærlighet, vennskap og litt magi.

Synne går siste året på ungdomsskolen. Hun har ADHD, men hun vil ikke tilbake til medisinene. Dermed har hun ikke alltid kontroll på følelsene sine, og da den nye jenta i klassen kaller henne Sinne, renner begeret over. Denne Kine prøver også å ta fra Synne bestevenninnen, Torunn. Heldigvis finnes Johan. Han som MÅ ha O´boy og brødskiver med jordbærsyltetøy hver dag.
Lettlest og god ungdomsbok om viktig tema. Pluss for alle HP-referansene!

Fleste kjenner nok til Helge Fossmo og Knutbysaken. Han fikk livstid og sitter nå i Tidaholm Maximum Security Prison. I fjor ble livstid omgjort til 26 år, med mulig prøveløslatelse i 2021.

Som tittelen tilsier, baserer romanen seg på saken fra virkeligheten. I og med at dette er en roman, er noen navn og situasjoner endret, men for oss som kjenner til saken og som har lest litt om den før, er det lett å finne ut hvem som er hvem blant hovedpersonene.

Rett avgjørelse for familien?
Sindre Forsman tar med seg kona Kristina og barna Knutby for å være med i en Filadelfiamenighet som ledes av Eva Skoog. De kommer inn i et lukket samfunn som har visse regler, også noen usagte regler. Noe de lærer etter hvert. Kristina merker som tiden går at tiden i huset blir ofte ensomt siden mannen hennes jobber så mye, og hun ser ham sjeldnere og sjeldnere. Han har også begynt å ta i mot folk som han skal være en slags rådgiver for.

I mellomtiden blir det bare mer og mer anspent både i huset og folk de omgir seg med. Noen planlegger noe og gjemmer seg bak sin tro for å nettopp få det de vil ha. Samtidig blir vi kjent med Anna Andersson som går bak farens rygg. Han vil ikke at hun skal blande seg inn i Filadelfiamenigheten, men hjertet hennes mener noe annet. Gjør hun et riktig valg?

Eva Skoog er i bakgrunnen og legger skumle planer. Hun vil ha andre til å tro at hun er Kristi brud. Vil hun få meningheten med seg?

Skremmende maktkamp og påvirkning
Personlig er jeg noe skuffet over at dette er en roman istedet for true crime. Jeg elsker å lese og se programmer om krimsaker fra virkeligheten. Det er spennende. Så sånn sett er det litt dumt at denne er omgjort til en roman. Det blir ikke helt det samme, men boka er vel verdt lesetiden. Boka er noe repetiv og ensformig i begynnelsen, men fra midten og mot slutten tar det seg virkelig opp, og boka er på sitt mest spennende, når den er i ferd med å avsluttes. Det er jo typisk. Så likte den ikke så veldig godt i begynnelsen og var noe lunken til den siden den er som sagt noe repetiv, spesielt enkelte sexscener og tema. Men det virker som det var en meninghet som brukte sin tro for å ligge med den de ville, som en slags unnskyldning for ting de gjør. Det er også skremmende hvor fort et lite samfunn blir påvirket av hverandre på den måten. Det er som om ingen evner å betrakte det som foregår fra utsiden. De glemmer på en måte å tenke selv.

Det er så mye mer man kan si om boka, men siden saken er såpass kjent og i tillegg på NRK er det en serie om Knutby, som heter: Drap i Knutby. Den er veldig fascinerende. Jeg likte boka etter hvert og den ble bedre og bedre etter hvert som jeg leste. Noe annet som skuffet meg ved siden av at boka ble skrevet som roman istedet for true crime, var at karakterene blir noe blasse. Man blir ikke så veldig godt kjent med dem, og mange av dem havner litt i bakgrunnen. Så kunne ha foresterket persongalleriet noe mer. Bortsett fra det var det stort sett spennende lesing, spesielt hvis man er interessert i saken fra før.

Les gjerne også Barnepiken i Knutby av Thomas Sjögren hvis du vil lære mer.

Fra min blogg: I Bokhylla

Norunn har plutselig blitt singel. Endre har pakket bagen og dratt. Datteren på tre skal de dele på. Annenhver uke. Da blir det kanskje lettere å få ferdig masteroppgaven? Men, Norunn går rundt i en døs. Tiden bare flyr uten at hun får gjort noe fornuftig. Lånekassen har trukket tilbake støtten, så leiligheten henger i en tynn tråd. Datteren er i verste trassalder, og både slår, sparker, og spytter når hun henter i barnehagen. Noen ganger vet ikke Norunn hva som er verst; å være alene, eller å være alene om ansvaret for en treåring. Hvem var hun egentlig før hun møtte Endre? Hvordan skal hun takle sin nye tilværelse?

Lettlest om sårt og vondt tema. Håpløsheten siver ut gjennom sidene når Norunn sliter med datterens sinneutbrudd, masteroppgaven, og økonomien.

Aaron Bercow er på skattejakt. Et av familieklenodiene som nazistene konfiskerte under krigen, finnes øyensynlig i privat eie. På selveste nasjonaldagen skal han møte eieren - på Mallorca. Hjemme i Oslo venter Aarons søster på livstegn fra broren, men han virker sporløst forsvunnet. John Eriksen er det eneste alternativet Kripossjefen har, nå da Bogart Bull har sagt opp. Eriksen setter seg på flyet til Mallorca, men oppgaven med å finne Bercow, viser seg å by på mer enn noen kunne ane. Det ender med at Bogart Bull også reiser til Mallorca, noe han skal angre på. Djevelen som trekker i trådene på den spanske øya, er nemlig ingen hvemsomhelst.

Nok en spennende og intrikat krim med Bogart Bull på rollelista.

Tove Braathen debuterte som forfatter i 2017, og siden da har hun rukket å skrive tre romaner.

Nok en sterk roman
Selv har jeg lest to av dem. Tidligere i år leste jeg Effekten av måneskinn på nyfallen snø, og det ga mersmak. Hun har en stille måte å fortelle historier på, og viser karakterenes styrke og svakheter på en ærverdig måte uten å ovedrive. Bøkene hennes, både i denne og Effekten av måneskinn på nyfallen snø, består av outsidere som gjør sitt beste for å finne sin plass både i samfunnet og i sine egne liv. Ja, vi elsker er et godt eksempel på det.

I Ja, vi elsker blir man kjent med tre hovedpersoner fortalt fra deres perspektiv. Den er om Connie som er en av de eldste karakterene i boka og dagligvarebutikken hun jobber i. Det er snakk om at det skal bli gjort store forandringer i butikken. Det er snakk om selvbetjeningskasser og Connie er redd for å miste jobben på grunn av det og alderen. Den er alt hun har siden hun mistrives med hjemmesituasjonen av forskjellige grunner. Den andre karakteren man blir kjent med er Kenneth. Han er en ung herremann med mye ansvar siden han er assisterende butikksjef og jobber for de store gutta. Han har mye å tenke på. Å gjøre butikken mer moderne med disse selvbetjeningskassene det er snakk om, og så disse samtalene som venter med de ansatte. I tillegg blir han plaget av en "kompis" som har sin måte å kreve en jobb på. Den tredje personen blir på en måte utenfor handlingen, men likevel er hun like interessant å lese om de to andre og det er Darina. Hun skal snart opp i norskeksamen. I tillegg til norskfaget, har hun hjemmetjenesten. Vil hun stå på norskeksamen? I tillegg bærer hun på en mørk hemmelighet og får et brev fra politiet. Hvorfor?

Sammen i utenforskap
Tre forskjellige personligheter å bli kjent med og de er svært fascinerende å lese om alle tre, spesielt Darina. Til tross for forskjellene, har de noe til felles: en sårhet de prøver å skjule, og med sine skavanker, prøver de å få livet til å gå videre så normalt som mulig, og de prøver å være en del av samfunnet, selv om de føler seg litt utenfor alt sammen.

Fin blanding av ulike karakterer med troverdige personligheter, som bidrar til en spennende og sårbar roman.

Fra min blogg: I Bokhylla

Svevende og «tåkete». Greit at den var kort.