Bokelskere.no

Henrik er vant til luksus som skipsreder-sønn, men da han må redde familiearven, går det galt. Han satser alt på aksjer, og taper. Som en reddende engel, kommer Elsa inn i Henriks liv. Hun er datter av Bjørn Brun Hansen, som eier en bensinstasjon. Bjørn og Elsas mor, Helene, vet ikke hva godt de kan gjøre for det unge paret, men Henrik er likeglad. Da Elsa plutselig blir gravid, stelles det istand et hastebryllup, og svigerforeldrene betaler en måned bryllupsreise i Nice. Henrik klarer ikke å glede seg over det å være nygift, eller det faktum at han skal bli far. Han våkner derimot av dvalen ved hjemkomsten fra Nice. Henriks eks-kjæreste har nemlig kjøpt barndomshjemmet hans. Hvis han trodde at det nye livet var trivielt, blir det nå uutholdelig.

Det er en pine å høre på sutringen til Henrik, men også utrolig fascinerende. Selvsagt godt språk.
Fritt diktet etter Ibsens "Hedda Gabler".

Vilja studerer i Levanger, søsteren i Oslo, mens moren bor alene på Teigen ved Molde. Da Vilja får telefon fra moren, tror hun først at hun er full. Ettehvert skjønner Vilja at moren er syk, og ringer tanten. Sykdommen viser seg å være alvorlig, og Vilja haster hjem. Studiene får vente. Det som møter Vilja i Molde, skremmer henne. Hvem er personen i sykesenga? Det ligner på en helt fremmed versjon av moren. Viljas liv blir satt på vent, og hun må samtidig ta et oppgjør med fortiden.
Ble hekta allerede i prologen! Godt språk, og viktig tema.
Historien veksler noe mellom fortid og nåtid, og langsomt kommer Vilja og familien fram i lyset.

Syv løgner vekket oppmerksomheten min, for den var ikke spesielt synlig, bare så vidt i en kort periode, men nok til at det ga meg lyst til å lese den.

Denne debutboka gransker et uvanlig vennskap. Et vennskap som varer helt fra barndommen og godt opp i voksen alder. Vennskapet det gjelder, er mellom Jane og Marnie. De er svært forskjellige og holder kontakten jevnlig oppgjennom årene, både i oppturer og nedturer.

Beskyttelsestrang eller sykelig sjalu?
I voksen alder opplever Jane å miste sin ektemann veldig tidlig i en ulykke. Noe hun ikke helt kommer over, og det gjentas ganske ofte, mens Marnie er i et stødig forhold og skal gifte seg. Jane føler en sterk trang til å være der og beskytte Marnie for enhver pris, og det virker nesten som om hun er sjalu når nye folk kommer inn i livet til Marnie. Hvorfor? Er hun sykelig kontrollerende, eller er hun redd for å være helt alene? Er deres vennskap ekte og fortrolig, eller giftig? Det viser seg også at Jane skjuler mye for Marnie, som vi får vite, men vil Marnie få vite hemmelighetene som Jane deler med oss?

I de siste to årene har det kommet mange mange thrillere og krimbøker med titler som har med løgn å gjøre, i hvert fall engelske titler. Det virker nesten som å være en greie for tiden, eller er det tilfeldig? Jeg har ikke lest alle. Det er bare noe jeg har lagt merke til når jeg ser på amerikanske utgivelser av og til.

Langsom oppbygning
Elizabeth Kays bok var svært attraktiv før den ble solgt, og jeg klarer ikke helt å skjønne hvorfor. Jeg prøver alltid å finne noe positivt om bøkene jeg leser, også de jeg ikke helt liker, men denne er vanskelig, for denne var veldig tungt å komme seg gjennom. Ikke fordi den var utfordrende, men den byr ikke på utfordringer, mystikk, undertoner eller den store spenningen. I store deler av boka opplevdes som tvangslesing og det er trist. Det hadde heller ikke med forventninger å gjøre, fordi da blir man lettere og oftere skuffet. Jeg har lest bøker før der man får vite tidlig i handlingen hva som skjer, men likevel er oppbygningen så spennende at det ikke gjør noe, men her var også selve oppbygningen svært laber. Det hele blir veldig repetivt både i karakterenes tankegang og handling. Jeg ble heller ikke helt fan av fortellerstemmen av en eller annen grunn. Den var noe masete.

Det er ikke meningen å høres streng eller kjip ut, men dette var langsom lesing. Jeg liker vanligvis bøker om sære vennskap, besettelse og bøker med underlige karakterer, men klarte ikke helt å leve meg inn i denne. Det ble for ensformig, dessverre.

Fra min blogg: I Bokhylla

Simon er 16 år. Han har hatt 3 jentekjærester, men han er egentlig homofil. Bare ikke helt offisielt. Det holder å leve det ut på scenen.
Men, hemmeligheten hans står i fare for å avsløres. En e-post har kommet på avveie, og Simon blir utsatt for utpressing. Simon er ikke bare bekymret for sin egen del, men også for identiteten til personen han har utvekslet e-post med - Blue. Selv Simon vet ikke hvem han er; bare at de går på samme skole.

Ungdomsbok med en del amerikanske referanser som er noe vanskelig å relatere til. Litt rotete start, men den tar seg noe opp midtveis.

Tove Taalesen er debutant, men er kanskje allerede et kjent navn for noen. Hun var lakei for kongeparet, og sluttet i 2018. Hovedpersonen i Dronningen har en felles ting med Taalesen, og det er nemlig at hun også er lakei. En tilfeldighet?

Et nølende ja til en annerledes jobb
Etter en del nøling og usikkerhet, takker Tale Voss ja til jobben som lakei. Hun vet hun blir strengt bevoktet, men slik er det når man jobber for kongeparet. Man må ha plettfri bakgrunn og være temmelig strukturert. Sikkerheten på Slottet følger ikke med henne bare på jobb, men også hva hun gjør i privatlivet.

En stor gallamiddag planlegges omhyggelig, som skal sendes direkte på Tv. Nervene er i høyspenn hos mange og hele landet gleder seg til å se på. Tale er ung og føler seg klønete, men det er viktig for henne å gjøre en god jobb og bli akseptert av Dronningen. Samtidig ønsker hun å gjøre moren og hennes venner på sykehjemmet stolte, siden moren hennes er svært interessert i kongefamilien. Men, til tross for sikkerhetstiltakene og forsiktigheten alle er nøye med som jobber for kongefamilien, er det noen som har klart å luske seg inn på Slottet. Han er ute etter hevn. Hvorfor, og hva har han planlagt for Dronningen?

Boka er veldig stor. Den er på over fem hundre sider. Selv om den føles og ser tung ut, er den ikke det. Den er veldig lettlest, siden boka består av korte kapitler og skifting av perspektiver byttes ofte, og gjør boka mer levende.

Annerledes omslag og innhold
Usikker på om denne boka var noe for meg, for er ikke helt fan av monarki, og ikke alltid enig med kongefamilien, men det var noe med omslaget som fanget interessen. Den fikk meg til å tenke på Snehvit. Også morsomt med en krimbok med en litt annerledes setting. Selv om man vet hvem den onde er og hvorfor, var det spennende å lese om planleggingen av både gallamiddagen og hevnen. Det var også spennende å lese om Tale Voss som er ny i en jobb, som man ikke leser så mye om i krimbøker ellers. Man blir spent på om hun er bra nok for jobben, eller om hun er for "vanlig" til den type jobb, som er både spesiell og krevende enn andre yrker på et vis. Det som var mest fengslende med hele boka, er at man får innblikk i hva som skjer inne på Slottet og om nyhetsankerne som forteller om begivenhetene.

Taalesen har kanskje et veldig lett språk, men hun skal ha for at både persongalleriet og historien har et godt driv, spennende aspekter, og det er alltid noe som skjer. Man må bare lese litt til og litt til. Hun vet hvordan man skal holde på interessen. Selv om man vet tidlig hva som skjer og hvorfor, var det likevel spennende å lese oppbygningen frem mot slutten. Et godt førsteinntrykk!

Fra min blogg: I Bokhylla

Baba Segi er gammel og rik. Han har 7 barn med 3 koner. Bolanle er ung, pen, og bachelor-utdannet. Moren er meget ambisiøs på datterens vegne, men Bolanle velger å bli Baba Segis fjerde hustru. Bolanle skiller seg kraftig ut i sitt nye hjem. De andre konene til Baba Segi, er så og si analfabeter, og nekter å ta til seg lærdom fra en nederst på rangstigen. Første- og tredjekonen er spesielt fiendtlige innstilt, og prøver det meste for å skvise ut Bolanle. Hun har nemlig mulighet til å finne ut av familie-hemmeligheten de andre bærer på, men da Bolanle ikke blir gravid, snus det hele på hodet.

En annerledes historie fra Afrika, som er både spennende, frastøtende, morsom, og lærerik.
Boka leses i forbindelse med Trondheim folkebiblioteks månedsutfordring, der vi i september skal lese fra Nigeria.

Noen ganger trenger man en god, gammeldags røverhistorie, og her er det en!

En thriller som fortjener mer oppmerksomhet
Risiko er godt mulig en noe ukjent thriller som kom ut tidligere i år, som fortjener mer oppmerksomhet. Ikke på grunn av at den er original eller bidrar til noe nytt, for det gjør den ikke, men dette er en god thriller, med godt driv, og en bok som er lett å bli revet med av. Hele tiden er det noe som skjer. De som er ute etter en hardbarket thriller blir nok en smule skuffet da denne er en mer karakterdrevet thriller. Den inneholder noe vold, stressmomenter og vågale scener, men har ikke den samme brutaliteten som mange hardbarkete thrillere gjerne har. Men det betyr ikke at denne er kjedelig. Jeg kjedet meg ikke et sekund.

Men hva handler den egentlig om? I Risiko møter vi Liv Eriksson som er psykolog og er en selvstendig kvinne, helt til hun mister kjæresten sin Olav. Han døde i en klatreulykke i Thailand og tilbake i Norge, isolerer hun seg og unngår alt og alle. Hvordan skal hun bli sitt gamle jeg igjen? De har ikke vært kjærester lenge, men rukket å knytte et sterkt bånd til hverandre. I dagene de var i Thailand virket han stresset over noe. Med tanke på at han hadde en risikabel jobb, kunne det ha kanskje hatt noe med det å gjøre, og visste noen av andre på arbeidsplassen noe? Er det sorgprosessen hennes som prøver å gi noe annet skylden for Olavs død, eller var det ikke en ulykke som andre hevder?

Konseptet hører kanskje ikke særlig nytt eller spennende ut, men det er måten det hele blir skrevet på som løfter det hele. Dette er kanskje et konsept man har lest mye om før eller sett på film, men det gjør ikke noe. Det hele er skrevet med stor innlevelse, kapitlene er stort sett korte og givende, og selv om noen deler er noe forutsigbart, er det alltid et aspekt eller flere i historien man gjerne vil lese mer om. Fordi det skjer noe hele tiden og handlingen foregår ikke bare her i Norge, men forskjellige steder i verden, siden Liv Eriksson bestemmer seg for å gjøre sin egne undersøkelser. Uansett hva andre forteller henne, bestemmer hun seg for å undersøke Olavs død nærmere for å få mer konkrete svar, hvis det er noen svar. Likte også godt båndet hun har med broren sin. De er ikke bare søsken, men også gode venner som støtter hverandre, til tross for at broren hennes har sin egen familie å ta seg av, også. Liv er en interessant person å lese om fordi hun kan være både svært mild og svært kantete. Man vet ikke helt hvor man har henne. Hun er enten en venn eller fiende, virker det som.

En god forandring
Det var også befriende å lese om en voksen kvinne som ikke har livet helt på stell til tross for at hun er godt voksen. Man blir litt lei av å lese krim og thrillere der hovedpersonen er "lykkelig" gift og har fine barn, og familielivet kommer for mye i fokus istedet for selve saken. Her er det broren til Liv som setter familieliv litt i fokus siden han har små barn, men heldigvis får det ikke for stor plass i boka. Jeg har ikke noe i mot familieliv i krim og thrillere, men det blir ofte kjedelig å lese om i lengden. Ofte vil jeg heller lese om selve sakene, og det får man her.

Risiko er en stødig og fantasifull debut skrevet med krutt. Det eneste som trekker litt ned, er slutten, for så det litt for tidlig hvilken retning det ville ta, og inneholdt litt for mange tilfeldigheter. Men som sagt, er dette en røverhistorie og jeg koste meg. Gjerne gi den et forsøk hvis du har anledning.

Fra min blogg: I Bokhylla

En fortvilet person prøver å rane en bank, men banken er kontantfri. Vedkommende rømmer inn i nærmeste oppgang da det trues med politiet. En dør står åpen, og raneren havner midt i en boligvisning. Der inne finnes en broket forsamling - en høygravid kvinne, to eldre IKEA-misbrukere, en inkompetent megler, en tverr millionær, og en mann med kaninhode. Gislene frigis, men da politiet entrer leiligheten er den tom, men blodig. Det veksles mellom hendelsene i leiligheten og avhør av vitnene hos politiet.

Jeg digger Backman, men synes boka er rotete. Det er så mange digresjoner at man blir svimmel. De dysfunksjonelle avhørene gjør meg irritert. Det blir rett og slett for mye av det gode.
Boka skal diskuteres i Bokklubb med Marte og Malin neste uke, så jeg kommer til å fullføre, men hadde nok ikke gjort det hvis ikke så var tilfelle.

Mani har tatt master i økonomi ved BI. Han trodde det skulle bli «piece of cake» å få seg jobb. Helst vil han til det private næringsliv. Det er der de store pengene er, men han ender opp i Oppvekstdepartementet. Dårligere betalt og lavere status. Han lyver om lønnen til kjæresten, Meena. De har planer om å gifte seg når Meena har gjort ferdig studiene.
På jobben får Mani føle på de kulturelle forskjellene. Han kommer fra Haugenstua, og tror at det beste stedet å spise i Oslo er Theatercaféen. At å bo på Skillebekk er bedre enn å bo i Gamlebyen. At å dra på ferie til Dubai trumfer Sør-Amerika.
Så kommer juli 2011, og alt snus på hodet.

Litt trå start, og det meste som foregår i departementet er langdrygt. Liker best det som skjer utenom Manis jobb. Boka er godt skrevet, og verdt å få med seg. Mulig andre som er mer interessert i byråkratiet liker den delen bedre enn meg.

Baksideteksten omtaler boka både som psykologisk thriller og som roman, men synes den heller mer mot en psykologisk thriller, og det er en god en også.

Silje O. Ulstein er en av høstens debutanter, og boka hennes er blitt godt synlig allerede, og det med god grunn. Denne psykologiske thrilleren byr på kreativitet og et spennende persongalleri. Det beste er at historien blir fortalt fra forskjellige perspektiver.

Stort og spennende persongalleri
Blant de mange av karakterene man møter på i Krypdyrmemoarer, blir man kjent med Liv. Hun bor sammen med to andre gutter. De tre deler en etasje og huseieren en annen etasje, og samholdet går stort sett fint til tross for guttenes hjemmefester. Liv er ofte for seg selv på rommet sitt, spesielt etter at de tre skaffer seg en slange som husdyr, og slangen får navnet Nero. Liv føler seg veldig knyttet til slangen og får en stor beskyttelsestrang for den. De to oppholder seg ofte på rommet. Hun vil ikke at guttene skal vise den frem på hjemmefester, for at slangen ikke skal bli stresset, og for at det ikke skal skje noen ulykker. Guttene blir litt lei av at hun er mest sammen med slangen til tross for at den "eies" av alle tre. Liv føler seg sammensveiset med Nero, for det føles ut som de forstår hverandre. Andre karakterer man møter på er Mariam. Hun er en voksen dame som noen ganger drømmer om å flykte og prøver å forlate familien, fordi hun savner livet som det en gang var, da hun var yngre. Hun er lei av fasade og alt som hører med. Men så forsvinner datteren deres etter en handletur på kjøpesenteret. Har noen tatt henne eller har hun gått hjem? En annen person man stifter bekjentskap til er, Roe som er politimann og som fyller seksti. Han føler seg utgått i sin egen jobb med tanke på all teknologien man er nødt til å lære, og han er en mann som virker å bære på mange byrder. Hvorfor? Samtidig blir man kjent med mange flere. Noen i større og andre i mindre roller.

Dette er en bok som byr på et stort persongalleri, men blir godt kjent med de fleste og bytting av perspektiv er gjort på en god, oversiktelig og flytende måte. Kapitlene avsluttes på en måte at man blir sittende og lese litt til, og litt til, og enda litt til. Selv om man har på følelse av hvordan dette vil ende og hva som egentlig skjer, drepte det ikke spenningen på noen måte. Man vil bare vite om man har rett eller ikke. Det som gjør denne psykologiske thrilleren ekstra interessant, er at noen av kapitlene blir fortalt fra Neros perspektiv, altså fra et slangeperspektiv som er både morsomt og dystert.

Advarer mot noen mørke scener
Advarer om at Krypdyrmemoarer er veldig mørk og dyster. Det er noen episoder som kanskje er sjokkerende og brutale for noen, hvis man ikke er vant til å lese mørke eller dystre bøker fra før av, bare så det er sagt. Det er kanskje ikke en bok man spiser til, eller en bok å kose seg med. Heldigvis er jeg selv vant til mørke bøker, men ikke alle er det. Det var nettopp derfor jeg likte denne så godt. Boka utfordrer dyreliv i feil miljø, menneskerelasjoner og ensomhet på en spennende og oppsiktsvekkende måte.

Fra min blogg: I Bokhylla

12 år gamle Edward og familien skal flytte fra New York til Los Angeles. De skal fly, og flyet er fullt. Moren til Edward sitter på business class for å jobbe, mens Edward, broren og faren er henvist til økonomiklasse. Det som ikke skal skje skjer. Flyet styrter. Edward er eneste overlevende, selv om han selvsagt er hardt skadet. Tanten og onkelen adopterer ham, men Edward har det vanskelig. Han sliter med å finne seg til rette sammen med morens søster og onkelen. Følelsene har han stengt av for å overleve, og å spise blir en kamp. Kan han noensinne blir såkalt normal igjen? Hvordan skal han klare å leve, og ikke bare overleve? En dag oppdager han noe som muligens kan lede ham på riktig vei.

En sidevender hvor historien veksler mellom Edwards tanker, og de forskjellige passasjerene på flyet. Veldig engasjerende.

Sorry Are Kalvø, men denne var ikke morsom i det hele tatt, langt i fra på høyde med hyttebok fra helvete som virkelig var morsom. Hadde forventa meg morsomme beskrivelser av hvor lei kinamat du var etter 50 dager (jeg synes kinamat er godt 1 dag, men blir lei etter 2 dager) I stedet får vi stadige digresjoner om fotball og ting som ikke har med temaet å gjøre. Og fritert banan, og fritert innbakt sjømat er jo det beste maten man får på kinarestauranter, ikke et ord om det, bare at du ikke liker innbakt banan. Så gjenkjennelseseffekten er lik 0.
Virker som du har skrevet denne boka i full fart, mye repetisjoner, og når du flere ganger skriver at "man må kjøpe boka" og ikke høre den på lydbok fordi det er bilder i boka, og jeg må kjøpe boka for å finne ut om alle de navnene du ramser opp er reelle eller noe du har funnet opp.
Kjære Are Kalvø: Jeg kjøper ikke ei bok jeg har hørt på lydbok, for at du skal tjene mere penger, og jeg har ingen interesse av å se bildene dine av kinarestauranter, og hvilke av dine navn på steder som er oppdiktet eller reelle.
Den eneste gangen jeg lo i boka er av han som satte fingeren på tårnet av mat på Bølgen & Moi, da hadde jeg fortsatt tro på at boka kunne bli morsom, men dessverre ble med det ene gangen. En god ide, som kunne blitt en god og morsom bok, men dessverre klarer du ikke å skrive en god historie omkring temaet.

Boken er forfatterens selvbiografi, og ble forbudt noen år i hjemlandet Irland.

Da Brendan er 16 år, har han ankommet Liverpool fra Dublin for å sprenge et kaianlegg for IRA. Han blir arrestert før han rekker å utføre attentatet. I 2 måneder satt han i varetekt i Waltonfengselet. Det var harde bud med lite mat og vold, men også vennskap. Etter at han fikk dommen, 3 år på Borstal, var han et kort opphold på en anstalt, hvor han hadde det ganske bra. Så mye mat han orket, og greie voktere. Heldigvis havnet han sammen med flere av vennene sine på Borstal. Ettehvert viste det seg at det ikke var så stor forskjell på engelske, skotske og irske ungdommer. Det var muligens grunnen til at boka ble forbudt i Irland en periode.

Variert språk med diverse dialekter som guttene bruker. Interessant og fengende.

Leses i Elidas 1001lesesirkel i september der vi skal lese mannlig forfatter.

Hvert kapittel i boka har en fortellerstemme. Felles for dem er at de her helt eller delvis innfødte - dvs indianere. Det er Edwin som leter etter faren sin, Jacquie Red Feather som er på vannvogna - igjen, Orvil som har lært seg indianerdans i hemmelighet, Opal Viola Victoria Bear Shield - Orviles grandtante og halvsøster til Jacquila, og Blue som arrangerer årets happening - powwow. Powwow er en stor sammenkomst for Amerikas urbefolkning. Der skal det blant annet danses, og noen har også uhederlige hensikter.

Det er i Oakland det hele foregår, og hver stemme er unik. Interessant, annerledes og lærerik. Spenningen steg mot slutten, men synes det hele ble et antiklimaks egentlig.

Boka ble nominert til Pulitzerprisen, og er månedens bok i En slags bokklubb.

En sterk og god roman basert på apacheindianernes store høvding og krigssjaman Geronimos liv, og apacheindianernes skjebne. En sterk historie av apacheindianernes kanskje siste kriger, som nektet å overgi seg til de hvite, og fortsetter sin kamp mot blåjakker og mexicanere med sine finurlige knep og metoder, som lurer de hvite trill rundt. Ikke like trist som Begrav mitt hjerte ved Wounded knee av Dee Brown, selv om det er mange triste hendelser i i denne boka også, så forteller denne boka mer om apachenes hevn, og Geronimo som vinner mange av kampene sine mot de hvite.

Dee Brown skrev om boka: "Forrest Carter har sannsynligvis kommet så nær som noen forfatter vil komme til å mane frem den virkelige Geronimo."

Bokas forteller vokser opp med en ganske eksentrisk far, som helst går rundt i hvit laboratoriefrakk. Han påstår at hans psykologiske eksperimenter på sønnen, som er rasistiske, vil redde dem økonomisk. Det hele er selvsagt en gedigen bløff. Da faren blir skutt og drept, setter fortelleren igang med sitt eget eksperiment. En eldre nabo, tilbyr seg å bli slaven hans, og derfra går det kun en vei. Fortelleren er svart, og planen hans er å gjeninnføre slaveriet.

Mørk satire som utfordrer leseren. Skal man le eller gråte? Underholdende og annerledes, men ujevn. En del amerikanske referanser som var vanskelig å henge med på.

Boka vant Man Booker Prize, og National Book Critics Circle Award i 2016.

Er det noen som vet noe om når neste bok kan ventes??

Kjendisene har begynt å skrive bøker. De skriver enten biografi, alene eller sammen med noen, mens andre skriver barnebøker.

Fra artist til forfatter
Marit Larsen er en kjent artist. Hun slo gjennom i jenteduoen M2M sammen med Marion Ravn. For en god del år siden gikk de hvert til sitt, og jobbet med sin egen musikk, begge to. Marion Ravn ville satse i USA, mens Marit Larsen ble populær i Norge, spesielt etter låta: Don't Save Me.

I fjor kom hun med boka Der Agnes bor som hun har laget sammen med Jenny Løvlie, som er illustratør. Den er om i livet i en bygård, og om forandringer som oppstår. Blant annet flytter det inn en ny jente, som Agnes gjerne vil bli kjent med, og hun inviterer henne til å leke. Hun lager en kreativ invitasjon, men den nye jenta dukker ikke opp. Hvorfor vil hun ikke lege sammen med Agnes, og heller vil leke alene? Kommer de to til å finne tonen sammen?

Å bo tett på hverandre
Å bo i en bygård kan by på noen utfordringer siden man bor så tett på, og folk kommer og går. Noen blir der i flere år, mens andre er der på gjennomreise. Selv om man bor tett på hverandre, trenger det ikke å bety at man har god kontakt med naboene sine, eller vet hvem hverandre er. Noen holder for seg selv, mens andre er sosiale. Gjennom de fine og sjarmerende illustrasjonene av Jenny Løvlie får vi et innblikk i hva forskjellige mennesker gjør i leilighetene sine.

Dette blir en kort anmeldelse siden boka er kort, og man vil jo ikke avsløre noe. Litt lettvint barnebok, kanskje også for de minste som er i ferd med å lese, men en sjarmerende og mystisk bok om vennskap, å bo tett på andre, og våge å bli kjent med fremmede.

Fra min blogg: I Bokhylla