Bokelskere.no

Jarle Klepp er 17 år, og motstander av det meste. Han og kompisen, Helge, er sære og har meninger om det meste, fra musikk til politikk. Jarles kjæreste, Katrine, er så forelsket i Jarle, og er enig i det meste. Verden blir imidlertid snudd på hodet den dagen Jarle møter Yngve. Han slår ned som en bombe i Jarles hode. Yngve er perfekt, og selv om han er forelsket i kjæresten, innser Jarle at man kan elske flere samtidig. Yngve er veldig forskjellig fra Jarle og alt han står for, men kjærlighet gjør blind, og Jarle endrer seg drastisk over natta. Helge, Katrine og Jarles mor merker at noe er i gjære, men Jarle kan jo ikke fortelle sannheten.

Forfatterens debut fra 2003, og for en debut det var! Dette er både vondt, flaut og ekte, om å vokse opp og å finne sin plass.

Har lest de midterste bøkene om Jarle Klepp, men denne har av en merkelig grunns stått ulest. Må lese meg opp litt før neste bokklubbmøte i Bokklubb med Marte og Malin, da selveste Tore Renberg skal delta!

Forfatteren er journalist, og da avsløringene om Weinstein kom i 2017, begynte å se seg om i Sveriges kulturliv. Kunne noe lignende skje i lille, trygge Sverige? Det viste seg at det så absolutt kunne, og hadde skjedd. Et kjent navn dukket opp i flere sammenhenger, og etterhvert som Matilda fikk diverse kvinner i tale, viste det seg at Jean-Claude Arnaut hadde trakassert mange kvinner både verbalt og fysisk, og mange ganger under tvang med underliggende trusler. Det var tydeligvis en kjent sak i kretsen rundt ham, men ingen tok det seriøst nok. Selv kona hans så en annen vei.
Det hele startet med en reportasje som Matilda fikk Stora Journalistpriset for. Arnault hadde også tette bekjentskaper i Svenska Akademien, og avsløringene gjorde sitt til at han mistet en orden, og måtte sone en fengselsdom Grunnet dette ble ikke Nobelprisen i litteratur delt ut i 2018.

God, viktig og velskrevet sakprosa, som engasjerer og provoserer. Man blir målløs av hvordan enkelte tror det er greit å oppføre seg.

Sigrids far Gustav, fikk det første av etterhvert mange slag, da hun var sju år. Fra åtte års alder, måtte hun og storebroren Magnus, klare seg mer eller mindre selv. Moren, Anne, beholdt faren hjemme, og pleiet ham selv. Det var en heltidsjobb, og dermed manglet det til stadighet matpakker, gymtøy, og regnklær når Sigrid og Magnus skulle på skolen.
Nå er Sigrid voksen og er mor til Mia og Viljar. Hun har flyttet fra vestlandsbygda, der både hun og Aslak har vokst opp. De har bosatt seg i Oslo, der Sigrid jobber som lege. Da moren ringer og forteller at hun er alvorlig syk, endres rollene. Gustav er på sykehjem, men Anne må ivaretas. Sigrid og broren bytter på å være i barndomshjemmet, noe de sliter med på hver sin måte.

Som alltid, godt språk, og interessant fortelling. Lettlest med dybde og menneskelig forståelse.

Et nytt århundre er fem måneder gammelt, da Cecilia Winther befinner seg i fødelandet England. Datteren, Rose, skal gifte seg i august, og det er mye som må planlegges. Cecilia vil gi datteren drømmebryllupet, men det viser seg at mor og datter har hvert sitt syn på hva det er. Roses kommende svigermor, som er Cecilias tante, er en kunstnersjel, og det passer ikke helt med Cecilias konservative syn på saker og ting. Noe annet som bekymrer Cecilia, er møtet med Rufus Pratt. Han er, i likhet med tanten, kunstner, men han får Cecilia til å rødme, og til å føle ting hun ikke har følt på flere år. Hennes moral og verdier settes på prøve, og ektemannen Karl, er fremdeles i Trondhjem. Er hun villig til å ofre ham og livet sitt i Norge for Rufus?

Sjette bok om Wintherfamilien fra Trondhjem. Lettlest underholdning, som leses mer for nysgjerrigheten enn for kvaliteten.

Året er 2012, måneden er oktober. Foreldrene til Liv og Mia er på ferie i Mexico. Mia er 18, og vil på fest, men hun har lovet foreldrene å passe på den 3 år yngre søsteren. Allikevel drar hun på fest, kommer hjem med kjæresten, og regner med at Liv ligger og sover. Senere på natten, oppdager Mia at søsteren er borte. Etter leting og flere telefonsamtaler, er hun nødt til å kontakte politiet. Foreldrene til Liv og Mia kommer hjem dagen etter, og da de går manngard, finner de Liv drept og voldtatt. 18 år gamle Vegar Johnsen blir dømt for ugjerningen.
Mia tar grytidlig morgenbad med påfølgende badstu, og i badstua blir hun kontakten av en ukjent kvinne. Hun var et av vitnene i drapssaken 7 år tidligere. Nå kommer hun med hittil ukjente opplysninger i saken, som omhandler Mias ektemann, Jonas. Mia begynner å få sine tvil om Vegar egentlig drepte og voldtok Liv. Hun kontakter Helene Paus, som er forfatter av kjente drapssaker. Helene mistet datteren i krybbedød, og hun vil ikke lenger skrive, men hun blir trigget av papirene hun får av Mia. Etterforskningen av drapet på Liv virker mangelfull med de nye opplysningene, og hun bestemmer seg for å grave videre.
Lettlest og medrivende thriller i trauste omgivelser i Horten.

Før brukte forlaget Mangschou å gi ut bøker for barn og ungdom, men nå har de begynt å gi ut noen voksenbøker, også. Et slag i ansiktet av Abbas Khider, er en av dem.

Det var heller ikke et dumt valg, fordi den tar opp et alvorlig tema og som er høyst aktuell. Dette er ikke en biografi, men den kan på en måte leses som det, for forfatteren vet nok temmelig godt hva han skriver om.

Lang ventetid på ingenting
Å skrive om en slik bok er vanskelig, siden mange er i samme situasjon som hovedpersonen Karim Mensy. De lever ofte i en usikker tilværelse og vet omtrent ikke hva neste dag vil bringe. Mange lever med andre fremmede i samme situasjon mens de venter på oppholdstillatelse. Det gjør også Karim. Han er fra Irak og drømmer om et bedre og tryggere liv, men er det mulig? Mens han venter, er stresset ofte høyt og man vet aldri om man blir flyttet til et annet sted, siden han lever uten tilhørighet. Det er vanskelig å forestille seg. Etter å ha fått avslag på oppholdstillatelse, etter lang venting i tre år, er han dritlei. Han er lei av kontorfolk som ser på ham som en sak med nummer på, istedet for som et medmenneske. Han er lei av alt av tull og usikkerhet. Dermed oppsøker han saksbehandleren og finner på en kreativ måte for å få henne til å høre, men vil hun forstå? Mens han forteller henne om hans bakgrunn, hans reiser og andre mennesker han har møtt underveis, unner han seg noen jointer. Vil hun forstå hva han har gjennomgått, eller er han ikke mer enn bare en sak for henne?

Tung lesestoff til tross for kort bok
Denne romanen er veldig kort. Den er på bare 188 sider. Det høres kanskje kort og lett ut å komme seg gjennom den, men det var den ikke. Fortellerstemmen er noe uvant og tar litt tid å bli vant til, og det er en en historie med tungt temaog inneholder en sårbar historie som rammer mange mennesker. MEN det er ikke bare alvor, selv om bokomslaget og baksideteksten kan gi inntrykk av det. Forfatteren bruker også mye mørk humor, og hovedpersonen klarer å se humor i det meste. Det viser bare hvor reflekteret han er over seg selv og situasjonen han befinner seg i.

Til tross for kort bok som tar opp et svært viktig tema, rekker den å bli noe tørr og gjentakende i lengden. Sier selvsagt ikke det for å tråkke noen på tærne eller for å være umenneskelig, men jeg vurderer boka og ikke temaet, så sånn sett håper jeg det ikke blir noen misforståelser. Men man blir vant til fortellerstemmen etter hvert, og Khider skriver godt. Et slag i ansiktet gir en stemme til de som sjeldent blir hørt, og selv om den er smule tung å komme seg gjennom, er det en interessant og fin bok å få med seg. Khider ble selv arrestert i ung alder for politisk aktivisme av Saddam Husseins regime. En mann med guts, og som på fornuftig vis bruker sin forfatterposisjon til å belyse et tema som det blir snakket altfor lite om.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ikke en eneste kjedelig dag for denne familien!

Dette er en bok jeg har hatt i hylla en god stund, men siden den tredje boka er kommet ut på norsk, som heter Kjæledyrmysteriet og siden jeg også har bok nummer to: Den veldig hemmelige hagen, ga det meg en større grunn til å endelig lese boka. Så kan jeg lese bøkene tett etter hverandre. Tror det er fire bøker i serien så langt, men den fjerde er ikke utgitt på norsk ennå, tror jeg. Den fjerde heter Lost and Found, hvis jeg husker riktig.

Et hjem er ikke bare et hjem
Familien Vanderbeeker er en storfamilie som bor i en bygård i Harlem, New York. De har et godt forhold til de fleste i bygården, bortsett fra mannen i øverste etasje. Ikke alle i familien har en gang sett ham, siden han er svært folkesky, og virker som en bitter mann. Vanderbeeker familien består av to foreldre, og fem barn. To av dem er tvillinger. Pluss at de har tre kjæledyr: Katt, hund og kanin. Jula nærmer seg med stormskritt, men foreldrene deres får en trist nyhet. De får ikke fornyet leiekontrakten. Deres eneste hjem blir tatt fra dem, noe som gjør dem alle fryktelig triste. For barna har bodd der hele livet, og de bor i et strøk der alle kjenner til alle. Barna føler at det er deres skyld at de blir kastet ut, og prøver å finne på mange metoder for å få grinebiteren i øverste etasje til å skifte mening, men vil det lykkes? Det blir en annerledes jul for Familien Vanderbeeker på mange måter.

Det jeg falt for denne boka, er måten Karina Yan Glaser beskriver selve nabolaget på. De fleste av oss bor nok i et nabolag der man knapt ser på hverandre eller snakker med hverandre, kanskje bare noen få, mens i nabolaget Vanderbeeker bor i, kjenner alle til alle, og vet til og med navnene på hverandre. De er ikke redde for å skape bånd og hjelpe til når det trengs. Det virker uvanlig at det er et strøk i New York, en by som ofte beskrives som kald og innelukket.

Sammensveiset søskenflokk
Likte også å lese om barna. De er både irriterende, sjarmerende og morsomme. Mange søsken er både venner og krangler som barn, og mange kan nok kjenne seg igjen i det. Syntes også det var spennende og stas å lese om samarbeidet dem i mellom, til tross for aldersforskjellene, at de prøver å redde deres eget hjem. De legger planer sammen i håp om at mannen som vil kaste dem ut, vil ombestemme seg. Det er også fint å se at foreldrene gir dem forskjellige ansvar også, istedet for å gjøre alt selv. De er et team som stiller opp for hverandre, selv om det er dager de er uenige og krangler om noe. Så det er mye å kjenne seg igjen i familielivet.

For oss som er voksne, blir nok plottet veldig åpenbart, men synes ikke det ødelegger så veldig, for det er mange karakterer å like og stemningen. Man liker også hvordan de er knyttet til bygården og at hjem ikke bare er et hjem, men mye mer enn det. Til tross for en lett slutt, vil jeg også nevne epilogen som ikke var helt nødvendig å ha med, for syntes slutten i selve handlingen var bra nok som den var. Syntes at epoliogen var en unødvendig forklaring og slutten på den hadde nesten samme slutt på selve hovedhandlingen, så dermed skjønte jeg ikke helt vitsen med å ha med epilog i det hele tatt. Det blir litt forklaring på forklaring.

Men alt i alt, en koselig bok om en vågal og sterk sammensveiset familie som lever tett på andre.

Fra min blogg: I Bokhylla

Thomas Brander er en verdenskjent dirigent, men karrieren er på hell. Etter at han overlevde et terrorangrep på en flyplass, har han trappet ned til kun de mest nødvendige oppdragene. Han har også en metoo-beskyldning hengende over seg. Det er på tide å finne ut om livet kan bestå av mer enn musikk. Brander bestemmer seg for å slå seg ned i Ravais. Stedet ligger i den finske skjærgården, tett på grensen til Sverige. Han bygger et hus som på folkemunne kalles Palasset. Kan Brander passe inn i dette samfunnet?
Historiene til de andre beboerne blir også fortalt, og disse gir ytterligere dimensjon til boken, og man blir berørt. Det er en broket forsamling, men vennskapet og samholdet er unikt, og Brander får et nytt syn på livet.

Godt språk, medrivende og interessant historie.
Boka vant nylig Svenska Yles litteraturpris.

For tre tiår siden, forlot Johanna ektemannen for en annen mann. Hun flyttet til USA, og fikk barn. Familien slo etterhvert hånden av henne. De "kunstnergreiene" hennes, som hun valgte foran jussen, ble tungen på vektskålen. Moren og søsteren Ruth, sendte brev med diverse oppdateringer, og Johannas sønn fikk gaver. Faren, advokaten. ga ikke lyd fra seg. Så ble Johannas far syk, men Johanna ble i USA. Hun dukket heller ikke opp i begravelsen, og etter det opphørte all kontakt med moren og Ruth.
Så får Johanna en forespørsel om å holde utstilling i hjembyen. Hun leier ut huset, og setter seg på flyet til Norge. Mens hun jobber med det nye prosjektet, tenker hun mye på moren. Er hun frisk? Er hun avhengig av hjelp fra Ruth og hennes familie? Lever hun? Johanna skaper sine egne fantasier om hva moren bedriver tiden med. Hun prøver også å ringe henne, men moren tar ikke telefonen. Har hun blokkert Johannas nummer, eller er det Ruth som har ordnet det?

Også denne gangen står mor-datter-forhold i sentrum. Hjorth skriver godt, og boka er lettlest. Synes kanskje det er litt vel gjentagende handling i starten. Tok seg opp ettehvert.

Hver gang jeg ser en bok av Nesbø, er jeg ikke en av de som blir heftig og begeistret, men snarere på vakt ...

Noen bøker har man et anstrengt forhold til
Aner i grunnen ikke hvorfor, men det har alltid vært sånn. Har ikke noe i mot ham personlig, så det er ikke han jeg kritiserer, men bøkene. Hver utgivelse blir omtrent reklamert nesten et halvt år før utgivelse, og synes mange av bøkene hans har vært helt ok eller ikke helt min smak. De få jeg virkelig har likt er Snømannen og Marekors. Jeg har også lest noen bøker med og uten Harry Hole. Så bøkene til Nesbø har jeg litt anstrengt forhold til, fordi de får så mye oppmerksomhet enn andre bøker. Samtidig har jeg en nysgjerrighet i meg som jeg ikke får til å kvele, så klarer ikke å holde meg helt unna, heller.

Kongeriket er en av bøkene uten Harry Hole. Det er om båndet mellom brødre som er både litt annerledes, spesiell og spennende på sin måte. Roy og Carl Opgard bor i den oppdiktede bygda Os. De bor på en liten fjelltopp vekk fra resten av bygda. En ulykke skjer med foreldrene deres slik at de blir overlatt til seg selv i ung alder, men med litt hjelp fra onkel Bernard, klarer de seg godt. Roy blir værende på gården, og hjelper til i verkstedet hos onkelen. Han drømmer om sin egen bensinstasjon en dag. Broren hans begynner å studere i Minnesota, USA. Etter mange år uten å ha sett hverandre, vender Carl tilbake tl deres barndomshjem, hvor Roy fremdeles befinner seg, og sammen har han med seg sin utkårede, Shannon som er fra Barbados. Roys lillebror er kommet hjem med store planer. Han ønsker å gi bygda et høyfjellshotell, men han trenger stemmer fra bygda for å sette det opp. Vil de like å gjøre bygda mer attraktiv for turister? Som unge brødre, hadde Carl en tendens til å havne ofte i trøbbel som Roy måtte ordne opp i for å beskytte ham. Vil det gjenta seg i voksen alder også? En mørk bok om masse intriger, trusler, farlig begjær og hemmeligheter.

Fengslende karakterer i en liten bygd
Er det noe Nesbø er god til, så er det å karakterbeskrivelser, skape mystiskk og beskrive dyster landskap. Han klarer å få frem alt dette på en nydelig og troverdig måte. Man føler litt på klaustrofobien selv om man ikke sliter med det ellers, og følelsen av å være på vakt, for man vet ikke hvem man kan stole på. Siden disse to brødrene er vant til å havne i trøbbel, har de for vane å se seg over skulderen, men de lar seg ikke stoppe. Begge har en drøm de bærer på og de er villig til å gå langt for å oppnå drømmene sine. Det er en stor forskjell på bensinstasjon og høyfjellshotell, men de viser begge at de er ekte på sin måte, og har ambisjoner. Det er også lov å ha forskjellige drømmer. Noen drømmer lite, noen drømmer stort. Det viktigste er vel å drømme om noe - samme hvor usannsynlig det er. Ha noe å gå etter, og få en slags drivkraft. Det er det denne boka handler mye om. Drivkraften i mennesker. Selv om dette er en roman, er det også med litt mord og forbudt/farlig begjær. Hvem det gjelder røpes ikke selvfølgelig, men det er temmelig åpenbart. Så det er ikke bare intriger og hemmeligheter, men også mennesker som dør og sterke følelser i sving. Så dette er en bok som har litt av alt.

Boka kan virke skremmende stor for noen. En murstein på 630 sider. Selv brukte jeg to uker på den, siden jeg leser flere bøker "samtidig", men til tross for at den er dyster og noe voldelig, er den veldig lettlest og består av svært korte kapitler. Så lesingen går nesten av seg selv. MEN det er jo noen dødpartier her og der. Det må man regner med, spesielt i store bøker. Ikke alle intrigene er like fengslende å like om, spesielt ikke dramet med denne personen som alltid sladrer om noe. Jeg sier ikke hvem. Hun brydde jeg meg ikke en døyt om. Jeg brydde meg heller ikke stort om elskovsscenene mellom to personer som ikke burde forelske seg i hverandre. Sier selvfølgelig ikke hvem det er, heller. Har ikke noe i mot forelskelse, men farlig/forbudt begjær har man lest en del ganger før, og syntes det ødela resten av spenningen i boka. Det kommer litt i veien. Liker også at dette bygdefolket har sine egne lover og regler. I hvert fall virker det sånn.

Det mest spennende og fascinerende med hele boka var båndet mellom Roy og Carl. Hvor villig er de til å dekke over for hverandre, når en av dem gjør noe galt? Er familiebånd viktigere enn loven?

Kongeriket har sine seigheter, men stort sett drivkraft og byr på spennende lesestund om en noe merkelig familie med sine hemmeligheter, drømmer, håp og det å leve som en outsider i en bygd der alle kjenner til alle. Selv om jeg kviet meg litt i begynnelsen før jeg leste den, var det ingen grunn til det. Har Kniv med Harry Hole liggende ulest fra i fjor, og kniver om, jeg mener, kvier meg til om jeg skal lese den snart. Vurderer om jeg skal ta den frem i november eller ikke.

Fra min blogg: I Bokhylla

John Durbeyfield blir ganske høy på pæra etter en prat med presten. Det viser seg nemlig at John stammer fra dUberville-familien, som var rik og framgangsrik i svunne tider. Vel hjemme hos sin tallrike familie, fabler han om denne nyheten, og hva den kan bety for dem. Tess er eldst i søskenflokken, og hun føler enorm skyld etter at familiens hest blir drept. Det var den som sikret dem inntekt, og nå står familien nesten på bar bakke. John får nyss i at det finnes en dUberville ikke langt unna, og både han og Tess`mor presser på for at Tess skal oppsøke familien. Kanskje de kan hjelpe dem i den vanskelige situasjonen de har havnet i. Turen til de ukjente slektningene, som består av mor og sønn, ender med at Tess får jobb som hønsepasser. Etter 4-5 måneder kommer hun hjem igjen, og føder en sønn. Han dør bare noen uker gammel, og Tess trekker seg tilbake fra all sosial omgang.
Så kommer moren med en god nyhet. Tess er ønsket som budeie hos en av morens slektninger. Der trives Tess godt, og hun treffer igjen prestesønnen Angel. De forelsker seg, gifter seg mot familiens vilje, men da Tess forteller om den døde sønnen, blir hun forlatt. Da Angel tar til fornuft, er det for sent...

En klassiker som også er filmatisert en rekke ganger. Ganske ny utgave, men det viktorianske preget er beholdt. Likevel er den grei å lese. Vil man dypdykke, finnes det noter bak i boka.

Noen morsomme og gjenkjennende elementer som jeg tror enhver kvinne kan kjenne seg igjen i uansett livståsted og sivil status som trekker boka opp. Likevel synes jeg denne boka blir lite troverdig i historien om legen som flytter inn på legekontoret og snakker med plastskjellettet sitt for å slippe unna både ektemann og elsker. Forholdet lege-pasient er nok noe mange fastleger vil kjenne seg igjen i, tenker jeg, men ikke resten av historien om Elin. Elsk-hat forholdet til mobilen, der man i det ene øyeblikket ikke kan være den foruten, til i neste øyeblikk ønsker å spyle den i do er nok noe mange også kan kjenne seg igjen i, tenker jeg... men tross noen morsomme og gjenkjennende elementer i denne boka blir totalinntrykket bare sånn litt over middels....

Det begynner å bli en god stund siden jeg har lest denne. Jeg leste den i juli, men husken er der fremdeles.

Dette var en ukjent bok og forfatter før jeg tilfeldigvis kom over den. Det var noe med omslaget som var både mystisk og spennende. Litt lei av med ryggen til omslag, siden det er mange av dem i mange varianter, men noen ganger fungerer det, som med denne. Selv om omslaget er noe typisk, var det noe med settingen, huset og fargene, som fikk meg interessert i boka. Man skal helst ikke velge bøker etter omslag, men noen ganger er det vanskelig å ikke la være, og baksideteksten hjalp også på. Det er også alltid spennende å lese bøker av forfattere man ikke kjenner til, også.

Det du gjorde er om en vennegjeng som samles for første gang på25år. Det er Ali som arrangerer det hele. De skal møtes hjemme hos henne, og være samlet hele helgen. Både ektefeller og barn er også inviterte. Selv har Ali ektemann og to barn. Sammen bor de i et rolig og pent strøk i Kent, England.

En helg blir forandret til et mareritt
Det blir en helg med minner og noe drikking. Selv om det er litt stress å arrangere gjenforening, er det også hyggelig, men noe skjer som gjør at helgen tar en uhyggelig vending. Alis bestevenninne gjennom mange år, Karen, påstår at hun er blitt voldtatt i hagen, av hennes mann. Mens mannen hennes Mike, hevder at han ikke har det, og ingen av gjestene har sett noe. Hvem kjenner Ali best, og hvem skal hun tro på?

Det du gjorde tar opp et viktig tema, nemlig voldtekt. Her skjer det med noen som man regner med som venner. Siden Karen ikke fikk sett hvem som voldtok henne, vekker det sterk bekymring hos hele vennegjengen. Og Ali står i fare for å miste begge to, både ektemann og sin bestevenninne. Vil det hele bli som før igjen? Hva med huset, barna og alt sammen, hvis det viser seg at Mike lyver?

Til tross for viktig og alvorlig tema og interessante spørsmål, pluss en hendelse fra fortiden som fremdeles hjemsøker vennegjengen, var dette noe tamt og gjentagende i lengden. Mange av de voksne oppfører seg som noen tenåringern, og de få barna som var der på deler av gjenforeningsfesten, oppfører seg hakket mer voksne, som er litt ironisk.

Har sansen for engelsk landskap
Liker at settingen er i et engelsk strøk med fin, mystiske og frodige hager, som har mye atmosfære i seg, både når det er natt og dag. Men dessverre fikk jeg ikke forhold til noen av karakterene. Trist med det som skjer, men man blir ikke spesielt knyttet til noen. Savnet også mer mystikk, dybde i karakterene og flere vendinger. Dette ble veldig rett frem og enkel thriller, og det blir for lett å gjette hvem som er den skyldige. Skuffende lesing, noe som er veldig synd for dette var en thriller jeg ville like, men det ble for tynt.

Fra min blogg: I Bokhylla

Hvem er egentlig etter hvem?

Farlig frihet?
Stella får endelig smake på friheten, dog med bismak siden hun må ha fotlenke. Hun drar til sin gamle hjembygd Vike. Faren hennes er død. Hun forlot sitt hjemsted som attenåring og har ikke vært der siden. Hun kuttet også kontakten med faren, men for litt siden har de blitt enig om å møtes. Det blir dessverre med tanken siden faren hennes blir funnet død i en koie, og det ser ut til å være selvvalgt, men er det det? Stella reiser nå tilbake for å ta et slags farvel, kanskje møte på noen spøkelser fra fortiden, og få svar på en del spørsmål hun bærer på. Hun hadde sine lykkelige stunder i barndommen, men dessverre var faren hennes alkoholiker som ødela mye av idyllen. Kommer hun til å finne ut av ting hun ikke vil like å høre? Samtidig blir hun satt på prøve. Klarer hun å holde seg i skinnet mens hun nyter friheten?

Dette er min første bok av Ingar Johnsrud. Selv om jeg ikke har lest noe av ham, har jeg lagt merke til bøkene hans. Så han er ingen nybegynner. Han skriver godt og engasjerende. Ikke alt er helt troverdig, men det gir underholdning, og man er interessert fra begynnelse til slutt. Det gjør heller ikke noe av at man skjønner opplegget tidlig, for de fleste karakterene var spennende å lese om, og gjorde nytte for seg i handlingen. De var der ikke bare for å være der, og forsvinner ikke sånn uten videre, som det er med noen karakterer en gang i blant. Her var alle karakterene på en måte nødvendige. Man blir ofte lei av karakterer som er der bare for å være der. Opplever det ofte, spesielt bøker med stort persongalleri. Dette er en kort bok i forhold til andre krimbøker jeg har lest i det siste. Selv foretrekker jeg store bøker, men denne gang var det befriende å lese en kortere bok, med mange karakterer og mye spennning til en avveksling. Man blir fort hekta, spesielt siden kapitlene er ganske korte også. Det er lett å bli dratt inn i handlingen siden denne boka har litt av alt: Flott landskap som bakgrunn, familiedrama og mørke hemmeligheter. Det er lett å bli revet med.

Dramatisk og krypende familiedynamikk
Det eneste som ikke var helt overbevisende var Stella som er en blanding av Mikke Mus og MacGyver. Hun er der det skjer, og hun kommer opp med noen vel kreative og lettvinte løsninger enkelte ganger. Liker Stella delvis, men litt lei av at hun skal leke helt, og det skjer ofte tilfeldig. Det blir ikke helt troverdig i lengden. Likevel gjorde det ikke noe. Synes at denne boka var en blanding av krim og litt røverhistorie. Selv om ikke alt var troverdig, så er det veldig spennende, og det er lett å lese mer enn det man egentlig hadde tenkt å gjøre, for man blir så lett revet med. I krimverdenen er det lov å være litt utroverdig en gang i blant. Likte også venninnen til Stella, Diana. Hun løfter opp mye av spenningen og har en fin humor. Dette er en bok man blir fort fengslet av. Det er også spennende med bøker om familiebånd, spesielt når det gjelder krimbøker. Om hovedpersonen kan stole på sine nærmeste eller ikke. En noe forutsigbar og skuffende slutt, men det ødela ikke resten av boka.

Har lest mange spennende bøker fra det norske landskap denne høsten, og gleder meg til hva mer denne høsten har å by på.

Fra min blogg: I Bokhylla

Korede og Ayoola er søstre, men slett ikke like. Ayoola er liten, og en stor skjønnhet. Korede er høy og kantete. Ayoola er vant til å få det som hun vil, og har akkurat drept sin tredje kjæreste. Korede er den som må rydde opp, og vaske etter blodbadene, for Ayoola bruker kniv. Det kan ikke falle Korede inn å melde søsteren til politiet, for blod er tross alt tykkere enn vann.
Korede er forelsket i Tade, en av legene på sykehuset der hun jobber. Da Ayoola plutselig dukker opp, og Tade viser interesse for søsteren, blir Korede desperat. Før hun vet ordet av det, kan han også ende opp i en blodpøl!

Annerledes og sprø krim fra Lagos. Lettlest og underholdende.

En tidligere klassekamerat av Lars Lukassen, blir funnet død på en sti. Liket har ingen ytre skader. Lars er politi, og har fått midlertidig ansvar for politistasjonen i Hønefoss. Saken blir langtfra enkel, og Lars har også en del å streve med på privaten. Datteren, Annie, gråter når det er hans tur til å levere henne på skolen. Hva som plager henne, nekter hun å si noe om. Skolen har fått en vanskelig personalsak å ta tak i, og det trengs en vikar. Johanna Brekke får jobben, og Lars blir umiddelbart tiltrukket av henne, selv om han absolutt ikke er klar for noe forhold. Det viser seg at Johanna skjuler en hemmelighet.
Samtidig får politiet bekymringsmeldinger fra foreldre som forteller at en mystisk person oppsøker barna deres, og forteller uhyggelige eventyr fra virkeligheten.

Det tok noen sider å få tak på historien, men etterhvert gikk det unna. Allikevel ble det litt mye irritasjon med de halvkvedede visene til eventyrfortelleren.

"Den smale vei til det dype nord" av Richard Flanagan.
Dorrigo Evans er en smart gutt. Han vokser opp i små kår på landsbygda i Tasmania, men han får skolegang, og ender til slutt opp som kirurg. Broren hans, Tom, kjempet i første verdenskrig, og da den neste store krigen er et faktum, blir Dorrigo utkommandert til saniteten. Han er forlovet med Ella, men da han får perm og møter Amy, faller han pladask.
Da Dorrigo kommer hjem fra krigen, etter å ha sittet i en japansk fangeleir, er han forandret for alltid. Han gjør allikevel de rette valgene; gifter seg med kvinnen han ikke elsker, og starter på et liv han skjemmes over. Dorrigo har fått heltestatus landet over, men selv føler han ingenting. Det er som om han fremdeles er fengslet. Han vet at han har noe godt i seg, men antagelig mest vondt og ondt. Hvordan er det egentlig mulig?

Vinner av Man Booker prisen i 2014. Godt språk, og selv om den hopper en del i tid, er det lett å følge. Interessant og lærerik om blant annet krigføringen i Asia og livet "down under".

Har lest noen debutbøker i år, og en del gode også. Tro meg når jeg lyver er en av dem.

Tro meg når jeg lyver har en av høstens mest mystiske bokomslag, og kanskje høstens underligste tittel, og det var derfor jeg ville lese den. Leser mest horror, men er også svak for krim og thrillere, så derfor måtte denne bli med i lesebunken. Å holde seg unna mørk lesestoff, er umulig.

I denne krimboka blir man kjent med Lars Lukassen som har mye å stri med, både på jobb og hjemme. På jobb får han mer jobb siden lederen deres må trekke seg for en stund på grunn av sykdom i familien, og Lars må steppe inn bare midlertidig. Det faller ikke i god jord for alle. Hjemme krangler han med ekskona om foreldreomsorgen. Han vil ha datteren deres på åtte år mer hjemme hos seg, men ekskona mener han jobber for mye for å få det til.

Mer å stri med
Det viser seg at jobben i ny, midlertidig stilling blir alt annet et rolig. En tidligere klassekamerat av ham blir funnet død og sammen med kollegaene prøver han å finne ut hva som kan ha skjedd, og det betyr at han kan støte på noen av fortidens spøkelser. Det nevnes også noe om barn som har sett noen ved trærne nær skoleområdet, som lokker dem til seg og forteller dem usammenhengende historier de ikke helt forstår. Og Lars sliter også med humørsvingningene til datteren. Hun har en tendens til å slå seg vrang når hun skal på skolen. Har hun seperasjonsangst, eller er det noe hun ikke forteller?Attpåtil er det en ny lærervikar som skal begynne på datterens skole. Hun heter Johanna, har en hund og er veldig hemmelighetsfull. Er hun beskjeden eller har hun mye å skjule? Og lærervikaret går alt annet enn planlagt. Har alt dette noen sammenheng i det hele tatt, eller er det bare mye som skjer på en gang?

Skulle tro dette var en tykk bok med alt som skjer, men boka har normal bokstørrelse og man rekker ikke å kjede seg. Til debutant å være, er Ellen G. Simensen god på å få frem karakterene, både deres gode og dårlige sider, frykten de bærer på, som at de er redde for at det skal skje noe med barna deres eller med noen de er glade i. Det i det hele tatt å miste noen. Hun har også en fin evne til å få frem den idylliske bakgrunnen, som naturen og forandre det til et slags mareritt. Dette er en krimbok med mye atmosfære, ondskap og merkelige relasjoner.

Tar heldigvis ikke for mye oppmerksomhet
Det eneste som trekker litt ned, er følelser som oppstår mellom noen som jeg ikke vil avsløre. Jeg har ikke noe i mot bøker med kjærlighet og følelser. Men er ikke helt fan av karakterer som får følelser for noen nesten med en gang. Det har man lest mange ganger før. Det skjer jo også ofte i krimsjangeren. Men synes at denne boka var såpass god og spennende, at for min del ble den delen noe malplassert og unødvendig. Boka hadde mange andre spenningsfaktorer, som jeg heller ville lese mer om. Noen synes begjær er spennende å lese om, men ikke jeg. Heldigvis stjal det ikke for stor oppmerksomhet fra resten av handlingen og aspektene.

Bortsett fra det, og uten å virke som en surpump, anbefaler jeg Tro meg når jeg lyver videre til andre krimlesere. Dette er en stødig, drivende, og selv om slutten ikke overrasket, god krimbok, som leker med mørket. Jeg leser gjerne hennes neste bok.

Fra min blogg: I Bokhylla

I 1953 arrangeres et flykappløp fra Nederland til New Zealand. Ombord på et ombygget lastefly, befinner Ada, Esther og Marjorie seg. De er alle tre på vei til sine forlovede på den andre siden av jorden. Kappløpet kom som sendt fra himmelen, da ingen av de tre hadde særlig med penger mellom hendene. Kravet for å være med, var å stille opp til intervjuer og fotoseanser. Det var også menn med på flyet, blant annet den sjarmerende Frank de Rooy. Han faller for Ada, men hun er gravid, gift, og veldig religiøs. Allikevel blir hun dratt mot Frank. Også Marjorie og Esther blir fascinert av Frank, noe som besegler skjebnene til firkløveret for alltid.
Femti år senere møtes Ada, Marjorie og Esther igjen - i Franks begravelse. Oppgjørets time har kommet, men bør alltid sannheten komme for en dag?

Lettlest, fascinerende og medrivende. Ikke ofte jeg leser om New Zealand heller.