Bokelskere.no

Denne boka er utvilsomt den beste av bøkene jeg har lest i år. Den fikk meg til både å le og gråte, på mormors reise i gjennom livet og hvordan hun levde i Tyskland under krigen. Og hvordan det var i Tyskland på slutten av krigen er vel de sider av krigen man ikke har hørt så mye om. Eneste kritikken jeg har til boka at den var for kort, det "manglet" liksom noe på slutten. men man kan jo bare tenke seg til selv hva som skjedde. Derfor blir det "bare" terningkast 5 fra meg.

Fim roman av (roman)debutant Ellen Vahr, om hennes tipptippoldemor Anne Brannfjell, Norges mest kjente kloke kone. Mer i bloggen her

Her er min anmeldelse av "Ikke bestått" (ekstern lenke)

Fornøyelig og trist, om en omskolert elektriker, men vel mye tilbakeblikk som er litt irriterende. En annerledes roman i den norske bokhøsten, et godt mannsportrett om Krister som har falt litt utenfor . Les gjerne mer i bloggen

Her er min anmeldelse av Mafiela (ekstern lenke)

Lenge siden jeg har lest denne, jeg har vel tolket det litt fritt da - stort sett konstatert at han har løselig brukt fra byens person-galleri på den tiden. Noen bruker han faktisk rett navn på også, for eksempel Gerhard Schønning og veimester Krogh.

Alaska 1885: oberst Allen Forrester har fått i oppdrag å utforske uoppdagede områder ved Wolverine River. Tidligere ekspedisjoner har endt i tragedie.
Allen og hans menn er godt forberedt, men grensen mellom menneske og villdyr, levende og døde, har de ikke tatt med i beregningen...
Allens kone, Sophie, sitter igjen alene.
I tillegg er hun gravid med parets første barn.

Boken er basert på virkelige hendelser.
Interessant og lærerik med litt "magiske" innslag.

Litt omstendelig utbrodering av brødrenes liv i starten av boka, men gi ikke opp av den grunn :-) Blir en søt og fin historie om nye familierelasjoner etter hvert i boka, og til slutt avsløringen av grunnen til at de tre brødrene aldri har hatt noe godt forhold til familien og ikke har hatt noen kontakt på 20 år. Veldig fin skildring av en familiehistorie av Anne B. Ragde.

Hei og beklager for sent svar. Er ikke alle dager jeg er like flink til å være på Internett og noen dager er jeg mindre på Internett bare for å få et lite avbrekk, gjøre andre ting. Man blir jo litt lei av teknologi av og til, også er jeg vel litt gammeldags:) Synes at Internett stjeler altfor mye tid så prøver å være litt avkoblet også og gjøre andre ting.

Morsomt at du nevner Simon Necronomicon. Jeg leser en annen bok med nesten samme tittel Necronomicon (The Best Weird Tales of H.P. Lovecraft). H.P. Lovecraft har inspirert mange moderne grøsserforfattere, blant annet Stephen King. Ved siden av leser jeg noen andre bøker. Liker å veklse litt. Og godt at det er flere av oss som ikke avbryter bøker og leser helt til siste side samme hva vi synes om bøkene:) Uansett hvor kjedelig eller uinspirerende en bok er, leser jeg den ferdig.

Ja, det er dessverre ikke mye som skremmer lenger. Det har vel kanskje med alderen å gjøre, men er fremdeles fascinert over grøssersjangeren og det er en sjanger jeg alltid vender tilbake til selv om det ikke skremmer lenger. Grøss er likevel fremdeles underholdende:) Og man har jo sin favorittsjanger:)

Godt at du liker å høre på disse youtubekanalene vi snakket om. De som leser opp historier fra "virkeligheten". Det er vel mer opp til oss lytterne å avgjøre om de er sanne eller ikke, men likevel er det underholdende og jeg liker stemningen. Selv om man ikke blir skremt så er det noen historier som gir inntrykk på en annen måte, som klarer å skape en form for uhygge. Så det er fint å høre på de kanalene på kveldene, synes jeg.

Morsomt at du skriver tekster. Jeg skrev mye jeg også i barndommen, ofte spøkelseshistorier og grøssernoveller. Av og til dikt. Nå går det mest i bokanmeldelser, selv om jeg kjenner at man er litt lei av det også av og til. Når man har holdt på med en hobby i flere år så går jo en interesse opp og ned. Men holder på ennå. Av og til savner jeg å lese en bok uten å skrive om den, samtidig så vet man ikke om man klarer å la være å skrive om en bok man har lest fordi det har blitt en vanesak å skirve om bøker:)

Jeg liker å spille spill jeg også, både pc-spill og Nintendo spill. Av pc-spill går det mest tid på Sims-spillene og når det gjelder nintendo går det i Mario og Zelda. Er kanskje for gammel til gaming, men det er underholdende og noen hobbyer klarer man ikke å slutte med slik som bokanmeldelser.

Har du lest mer av King i det siste eller har du gått over til andre bøker? Takk for filmtips Sinister og The Conjuring er virkelig gode filmer og det er også The Witch og Excorsisten. De har jeg sett før, også The Cabin in the woods, men den likte jeg ikke så godt som mange andre gjorde. Den ble litt for humoristisk enn skremmende. Klarte ikke å ta den filmen spesielt seriøst noe som også var meningen:) Og kommer til å se Orphan.

Kos deg videre med grøssende historier på youtube, og gjerne si fra når du har lest mer av King hvis du vil. Skal prøve å bli raskere til å svare neste gang:)

Den underligste reisen gjennom bøker jeg har vært med på, men helt klart verdt det, og det er ennå ikke over.

Vi følger videre på reisen med Roland som er fra et annet univers, og to andre personer som er fra vår verden. De entret inn i hans verden og det er kanskje ikke de letteste følgesvennene han kunne få. Eddie har lenge slitt med narkotika og Odetta er schizofren og hun skifter også personlighet. Før var hun Odetta og nå er hun plutselig Susannah. I denne boka får de enda en person som slår seg i lag med dem og følger deres lange vei til det mystiske Det mørke tårn. Denne gang kommer de over en by. Eller by og by fru Blom, men heller noe som ligner på en slagmark. Restene av det som en gang var en by. Samtidig er hemmelighetsfulle Roland, the Last Gunslinger, plaget av minner fra fortiden. Hva er sant og ikke sant av minner han bærer på? Ting blir heller ikke lettere da en av Rolands følgesvenner blir kidnappet ...

Svak begynnelse, men det tar seg opp igjen
Må innrømme at det tok mer tid å komme seg inn i The Waste Lands i forhold til The Gunslinger og The Drawing of the Three. Hvorfor, er jeg noe usikker på. Boka er ikke spesielt stor heller, nesten 600 sider og man blir ikke umotivert siden det ikke er en murstein sånn sett. Det er en vanesak det også. Tror det var begynnelsen som ikke fenget med en gang. Noen bøker trenger man mer tid på å "komme seg inn i" enn andre og slik ble det med denne. Heldigvis løsnet det seg og man ble bare mer og mer motivert til å fortsette.

Denne oppfølgeren er kanskje mer kompleks enn de to forrige bøkene i serien. Dermed blir denne anmeldelsen noe diffus. Det er så mye man vil skrive om og nevne, samtidig vil man ikke røpe noe. Sånn er det med oppfølgere. Det skal ikke være enkelt. Det jeg vil si er at flere aspekter spiller inn og enkelte ting som skjer er vel surrealistisk. Å beskrive bøkene til Stephen King, min forfatterhelt, kan ofte by på utfordringer. Han har fantasi som virkelig sprenger grenser og man blir svært nysgjerrig på hvor han henter inspirasjon fra. Han har også evnen til å ta noe helt hverdagslig og fodrandre det til noe skremmende og rart. Tipper han har det svært morsomt når han skriver; smiler ondskapsfullt og humrer for seg selv, tenker jeg. Litt vittig at ZZ Top ble nevnt i The Waste Lands. King er kjent for å ha en del humoristiske undertoner i alt det mørke han skriver. Man må helst ha en viss form for sarkasme selv for å forstå det.

King kan være en utfordring
Bøkene i The Dark Tower serien er ikke akkurat skremmende, men heller fascinerende og svært surrealistiske. Sier ikke nei til det heller. Alt trenger ikke å være realistisk bestandig og man får samtidig lov til å teste sin egen fantasi mens man leser. Trene seg opp på utfordrende visualisering eller hva man skal kalle det. Å lese bøker er jo som å se en film, men man ser bilder på en litt annen måte og det er ikke bestandig boklesere forestiller seg de samme bildene selv om man leser de samme bøkene. Slik er det med karakterene man leser om også. At man kan forestille oss dem på forskjellige måter. Det er en av de spennende prosessene ved å være en bokleser.

Jeg har lest mange bokserier oppgjennom årene, men ikke opplevd en så sterk serie som denne. Som regel bruker bok to og bok tre i trilogier og serier å være veldig svake eller bare rett og slett skuffende. Denne gang har de vært utrolig sterke og man vil bare ha mer. Det er rart. Jeg har lenge hørt om The Dark Tower serien, så den var ikke ukjent for meg som har vært fan av King i mange år. Jeg er dessverre ikke en av de heldige som leste serien mens King skrev den, men bedre sent enn aldri. Neste bok i serien er Wizard and Glass.

Fra min blogg: I Bokhylla

Det er lenge siden jeg har lest denne nå, men slik jeg husker å ha oppfattet det, satte Brekke handlingen i en tidsepoke i Trondheim, og brukte litt av byens persongalleri på en fri måte. Thomas Angell ble til Thomas Egeland og slik satte forfatteren det hele også litt forankret i nåtid - gjerne med tanke på navnet til forfatteren Egeland også. (Bloggomtalen min finnes her: Reading Randi )

Søsknene Tilte, Hans og Peter har blitt forlatt av sine eksentriske foreldre. Myndighetene blandes inn, og Tilte og Peter plasseres på et behandlingshjem. Heldigvis klarer de å rømme til storebror Hans.
Deretter starter jakten på de forsvunne foreldrene, og spor som dukker opp underveis, tyder på at det har skjedd en eventyrlig forbrytelse.

En skikkelig røverhistorie full av rare skikkelser og fantastiske tilfeldigheter. Skrevet med humor hvor Peter 14 år har fortellerstemmen.

Spennende noveller om kjærlighetsmøter, tilfeldig eller ikke, i tre storbyer, historier om trøst, nærhet. Les gjerne mer her

Her er min omtale av Når det mørkner (ekstern lenke)

Helt grei krim av Jørn Lier Horst, den 11. boka i serien om politietterforsker William Wisting, men så veldig spennende blir den aldri. Artig å treffe den unge Wisting. Koselig lesing for det meste. les gjerne mer i bloggen min

Her er min anmeldelse av Den stumme jenta (ekstern lenke)

William Wistings første etterforsknings-sak. Grundig etterforskningsarbeid og solid krim av Jørn Lier Horst igjen. Dette er den ellevte boken i serien - Noen vil kanskje synes det er litt lite action i denne? Interessant med gamle saker i hvert fall. Mer om denne i Reading Randi

Her er min anmeldelse av Blod i dans (ekstern lenke)

England 1913: Aristokraten og poeten, Cecil Valance, besøker vennen George Sawle på "Two Acres.
Georges søster, Daphne, er bare 16 år, og i løpet av helgen, forelsker hun seg hodestups i Cecil.
Cecil skriver et dikt til henne, som senere skal bli både berømt og elsket over hele landet.
Cecil faller i løpet av 1. verdenskrig, og får nesten helgenstatus.
Daphne gifter seg med Cecils yngre bror, og opp gjennom årene prøver diverse biografer å finne ut hva som egentlig hendte den helgen i 1913.

Denne sleit jeg meg gjennom bare for å få svar på hemmeligheten til Cecil, men det var det ikke verdt. Tung, ujevn og forvirrende.

Det var det som gjorde at jeg også var veldig kritisk til boka i starten, men det skal visstnok være eneggede tvillinger som er så like, som ikke har føflekker (ikke alle har det), at selv ikke foreldrene klarer å skille mellom dem. Uansett er en roman en roman, og den psykologiske thrilleren som utviklet seg på slutten hevet boka fra terningkast 3 til 5 for min del. Ei bok man husker.