Bokelskere.no

En gammel sak får se dagens lys.

Avgrunnsblikk spinner til og fra 1997, 2009 og 2016, og det meste skjer i Trondheim. I 1997 er om en jente som er svært opptatt av Skyggenes bok, som er hennes dagbok. Hun skriver ikke hva hun har gjort til daglig, men det er heller en slags filosofibok. Hun skriver det som faller henne inn. Hun ender opp med å forgifte sin far og havner hos fosterforeldre.

I mellomtiden, i nåtiden, er Odd Singsaker og hans kjære, Felicia på hyttetur for litt kvalitetdstid, men det blir alt annet enn kvalitetdstid, og i i hvert fall ikke romantisk da det første de ser inne i hytta er et lik hengende fra taket. Det verste er at Singsaker kjenner liket fra en tidligere sak som han var involvert i rett før han ble kraftig rammet av sykdom.

I 2009 blir man kjent med Frederikke som blir funnet i villaen til veilederen hennes som er blitt myrdet på en brutal måte, men er hun skyldig? Hva er så viktig med disse årstallene 1997, 2009 og 2016. Har disse årstallene noe til felles?

Spennende tematikk, men lite med overnaturlige elementer
Dette er en bok som har fått mye skryt, noe jeg skjønner godt. Den har en mørkhet og dysterhet som jeg liker, men personlig savner jeg mer magi eller mer av det overnaturlige, fordi krim med overnaturlige elementer er en fin kombinasjon. Ikke alle liker det, men det hadde passet perfekt i denne sammenhengen. Det ville ha løftet opp den uhyggelige stemningen den manglet. Denne boka tar for seg wicca som er en naturreligion. Wicca respekterer alle levende vesener og de setter karma høyt. Dette er bare noen av mange kjennetegn angående wicca. Wicca er et stort tema som er veldig interessant å lese om.

Morsomt å lese om steder man kjenner godt til
Avgrunnsblikk er mitt første møte med Odd Singsaker. Noen er nøye med å lese politi krimserier i kronologisk rekkefølge, mens andre ikke er så nøye. Så lenge det er en rød tråd fra etterforskerens side slik at man alltid får et innblikk i hans bakgrunnshistorie går det bra; en ny sak oppstår jo i hver ny bok uansett. Jeg er ikke alltid like nøye med å lese i kronlogisk rekkefølge i politi krimserier, men andre serier. Morsomt at Jørgen Brekke skriver om Trondheim, min nærmeste by. Han nevner også Børsa og Byneset. Børsa er min nabobygd og halve slekta mi er fra Byneset, så Børsa og Byneset er steder jeg kjenner godt til, og Trondheim. Denne gang var det svært lett å forestille seg alle stedene som beskrives.

Dette er en fin krimbok å få med seg og skjønner hvorfor mange blir så begeistret. Selv savnet jeg mer av det overnaturlige og kanskje mer magi siden temaet er wicca. Få frem enda mer mørkhet. Boka har gode karakterbeskrivelser og er svært lettlest, men kunne ha tenkt meg mer uhyggelig stemning og enda mer om wicca. Av denne boka og filmenThe Craft velger jeg heller The Craft for den har mer av det overnaturlige og er noen hakk sluere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Dette er en lettlest og fin sommerlektyre. Perry har en i IQ på 76 og kjemper mot å bli betraktet som tilbakestående. Han vokser opp hos besta og besten, og har ikke hatt kontakt med sin mor eller sine brødre. Når han vinner i lotto kommer plutselig "familien" på døra til han. Heldigvis har han vennen Keith og arbeidsgiveren Gary som hjelper han mot familien, samt at besta har oppdratt han godt.

Kan man løse mysterier på egen hånd eller er det for risky?

Francesca blir kontaktet av broren til Sophie. Sophie og Francesca var bestevenner, men for nesten tjue år siden forsvant hun. Det eneste sporet etter henne var en sko på piren som tilhørte henne. Francesca kvier seg til å dra tilbake til Oldcliffe av mange grunner, men samtidig vil hun gjerne vite hva som skjedde med hennes kjære venn. Hun vil også hjelpe Sophies bror, Daniel, som virker knust over nyheten om at Sophies levninger nå er funnet. Hun vil være der som støtte og kanskje også finne noen svar. Sammen kan de være sterke. Men Francesca føler seg ikke trygg. I leiligheten hun bor i mens hun er i Oldcliffe, får hun konvolutter utenfor døra med trusler om å holde seg unna. Hvem er det som legger disse konvoluttene utenfor hennes dør, og er det noen som vet mer som de ikke vil hun skal få nyss om?

Bør man egentlig snoke i fortiden?
Gammelt mysterium er noe som ikke går av moten i thrillersjangeren. I Ung kvinne forsvunnet vipper historien til og fra 1997 og 2016. I 1997 bytter Franscesca og Sophie på perspektivene. Franscesca (ofte kalt Frankie) er den selvgode med høy selvtillit og som ikke redd for å være seg selv, mens Sophie lever litt i skyggen av henne og seg selv. Hun har ikke helt troen på seg selv, virker det som. De er gode venner som forsvarer og støtter hverandre til tross for at de også har sine krangler. I 2016 er det Fransesca og Daniel, Sophies bror som er tilbake til Oldcliffe for å finne ut hva som skjedde med søsteren hans. Det er bare det at ikke alle er like samarbeidsvillige til å gi dem svar og i tillegg får Fransesca disse truslene om å holde seg unna. Daniel prøver så godt han kan å overtale henne og håper at hun blir værende.

Skuffende thrillerfaktor
Alt dette høres ut som en lovende thriller, men utførelsen er noe annet. Dette er en thriller som mangler mye. Den mangler stemning, troverdige karakterer, og drivkraft. Det er mye som skjer, men man blir aldri revet med fordi det er en bok som er skrevet på en svært monoton måte. Det er ingen brytninger eller noe som sjokkerer på noen måte. Det er bare en stilleferdig thriller som ikke byr på noe nytt fra den sjangeren. Noe som var voldosmt irriterende med boka var denne Franscesca som beskriver seg selv som karrierekvinne, og virker å ha litt vel høye tanker om seg selv. Hun prøver å være sårbar, men får det ikke til. Det er vanskelig å få medfølelse for henne.

Ung kvinne forsvunnet er en helt grei thriller som tidsfordriv, men ikke stort annet enn det. Det er ingen minnerik leseopplevelse. Beklager. Kunne ha skrevet side opp og side ned om denne boka, men føler det ikke er nødvendig da det meste er nevnt allerede. Boka ble bare altfor tam til å være en thriller.

Fra min blogg: I Bokhylla

Norsk/tsjekkiske Jana begynner, sammen med den aldrende moren, å grave i familiehistorien.
Handula Graf, som er Janas mor, er 18 år da hun forlater Tsjekkoslovakia for å studere. Hun bosetter seg på Lillehammer, og stifter familie.
Familien Grafs historie går tilbake til 1800-tallets Praha, hvor hennes forfedre først var ansatt på slottet, for deretter å starte i hotell-og restaurantnæringen.
Enkelte var også sentrale i motstandsbevegelsen mot Hitler, og andre satt i Gestapos fengsel i Berlin.
En familiehistorie som inneholder mord, forfølgelse, gjestfrihet, samhold og overlevelse.

Veldig interessant å lese om livet i Tsjekkoslovakia, og det første møtet med Norge.

Scout, som mange kjenner fra Lees debutroman, "Ikke drep en sangfugl", har blitt voksen. Jean Louise, som hun egentlig heter, er på vei hjem til faren fra New York. Atticus Finch har nettopp fylt 72 år, og leddgikten plager ham. Det er derfor en lykke at søsteren Alexandra har flyttet inn.
Hjemme hos Atticus, i Maycomb Alabama, havner Jean Louise atter i tottene på tanten, og lar kjæresten Hank, leve i uvisshet. Hun møter også et politisk kaos og rasemotsetninger, og hun blir utfordret til å ta stilling til klasse, kjønn og rase.

Denne boken skrev Harper Lee før den mer kjente "Ikke drep en sangfugl", men den ble først funnet for noen år siden. Personlig synes jeg ikke at den når boka om Scouts barndom til knærne en gang, men den har noen interessante vinklinger fra datidens syn på fargede. Sånn sett er den like aktuell i våre dager.

Denne boka måtte jeg legge fra meg, etter å lest 1/3 for jeg blir bare sint og innvandrerfiendtlig av å lese den! Foreldrene har jo bidratt til radikaliseringen gjennom å kjøpe en koranlærer, som de selv ikke følger med på hvordan han indoktrinerer dem!

Velskrevet, spennende eventyrfortelling for lesere i alle aldre. Ikke så veldig skummel akkurat, men en bok å kose seg med hvis en liker slike eventyrlige mystiske smågrøssende romaner. Kommer til høsten .her er mitt innlegg

Ella er amerikansk husmor, som har fått deltidsjobb for en litterær agent. Hun har fått tilsendt et manus av en skotsk forfatter, bosatt i Nederland, som omhandler forholdet mellom Rumi og dervisjen Shams på 1200-tallet.
Underveis i lesingen, finner Ella ut at hun egentlig ikke er lykkelig i ekteskapet, og historien forandrer livet hennes. Likeledes som Rumis liv ble forandret da han traff dervisjen i Konya, Anatolia i 1244.
Fortid og nåtid blandes med øst og vest til en frodig beretning om kjærlighetens virkning i verden.

Spennende, tankevekkende og underholdende bok.

Så stilig. Jeg husker Hurpa meget godt og Krølle.Tror det var det han het, om jeg ikke husker feil :) Jeg var jo med i Grøsserklubben og å få pakke fra Grøsserklubben var månedens høydepunkt. :) Grøsserne (Goosebumps) serien har jeg fremdeles i hyllene mine og har også noe av stæsjet som var med fremdeles. :) Grøsserne vil alltid være i mitt hjerte.

Sterkt og vondt om omsorgssvikt. Spennende, velskrevet kriminalroman. Les gjerne mer her

Arthur har vært enkemann i nøyaktig 1 år. Han har bestemt seg for at tiden har kommet for å rydde vekk Miriams saker og ting. Inni en støvlett finner han et hjerteformet smykkeskrin. Det inneholder et charmsarmbånd. Arthur har aldri sett det før. En av charmsene er en elefant, og det er et telefonnummer inngravert på det lille dyret. På ren impuls ringer Arthur nummeret, og han får svar! Kort tid etter reiser Arthur ut på eventyr for å finne ut mer om sin avdøde kone.

Koselig bok.

Der nederlandske paret Lies og Aart har rømt hjemlandet, som nå er invadert av nazistene. På veien til Tanger plukker de opp foreldreløse barn, og det blir etterhvert en brokete gjeng. Målet til Lies og Aart er å få visum, så de kan komme seg til Amerika. Mens de venter, prøver de å dyrke en åkerlapp i den nådeløse solen i Marokko. Barna må også hjelpe til, og de skjønner fort at det hele er et håpløst foretagende. Samholdet dem imellom er imidlertid sterkt, men så arresteres Aart, og det blir opp til 16 år gamle Hans å påta seg ansvaret, for Lies er gravid og mentalt fraværende.

Boken er delvis basert på det forfatteren selv opplevde da hun var strandet i Marokko ved krigsutbruddet. Hun har også oversatt "Anne Franks dagbok" til engelsk.

Anton Dalgård har bodd i det samme borettslaget, og i samme leilighet hele livet. Faren flyttet ut da Anton var 18, og moren tok med seg lillebroren Geir da foreldrene skilte lag.
Blokkene i borettslaget er fylt av diverse individer. Noen har bodd der like lenge som Anton, mens andre er nyinnflyttet.
Anton liker aller best å være i fred, men det er alltid noen som vil slå av en prat, eller ha ham med på både det ene og andre.
Underveis kommer det fram, i små drypp, at Anton har en fortid som muligens ikke tåler dagens lys...

Når det mest dyrebare forsvinner ...

Maris mamma har en ny kjæreste. En stjerneadvokat som heter Petter Eliassen. Hennes more er sjarmert av ham, men Mari liker ham ikke. Hun er på stranda og leker en høstdag da han kommer på besøk. Mari og mora hennes bor i et gammelt hus ved stranda, men en liten stund da Mari ikke er under oppsyn, skjer det noe skjebnesvangert. Hennes mor oppdager at Mari er forsvunnet og hun har vært langt i fra oppmerksom til å ha oppdaget noe uvanlig. En mørk og dyster historie utvikler seg for både Mari og moren hennes del. Vil de finne hverandre igjen eller er Mari borte for godt? Etterforsker Håkon Haakonsen får mye å gjøre fremover.

Vanskelig, men viktig tema
Forfatteren har skrevet en bok om et tema man helst ikke vil vite om. Barn som settes i fare er jo noe ingen vil lese om. Heldigvis er dette en krimbok og ikke en bok fra virkeligheten, men likevel er det et viktig tema. Grusomme ting skjer i verden. Det er man vitne til hver dag på nyhetene: Barn forsvinner. Terrorangrep. Dyreplageri. Eldre som blir svindlet og banket opp. Stygge trafikkulykker. Hver dag er en påminnelse om at verden ikke er et trygt sted.

Mye som skjer, kanskje altfor mye?
Boka får frem en av de dystre sidene av verden på en urovekkende og provoserende måte, noe som også er meningen. Lille Linerle er en vond, mørk og tankevekkende bok som kanskje ikke er for alle som ikke er vant til å lese mørk lesestoff. Noe av det som trekker boka ned, er at av og til oppfører Mari seg noe eldre det hun egentlig er, og det skjer også mye på siden av hovedhistorien at det mister sin troverdighet underveis. Det blir rett og slett for mye som skjer på alle kanter at det nesten blir litt masete. Det tok heller ikke så veldig lang tid før man gjennomskuet hva eller eventuelt hvem som står bak og hva som egentlig skjer slik at man ikke blir overrasket, da det er meningen at man skal bli overrasket. Blir også en smule frustrert over hvor dårlig dømmekraft Maris mor har enkelte ganger.

Myriam H. Bjerkli har skrevet bøker før, men dette er hennes første kriminalroman. Dette er et bevis på at av og til lønner det seg å ta nye retninger for noen ganger funker det. For oss som har lest en del krim og annet mørk litteratur kan denne boka bli noe forutsigbar underveis, men den har sine spennende øyeblikk, og Lille Linerle er verdt å ha i bokhylla.

Fra min blogg: I Bokhylla

Den egentlige tittelen er: Unmasked (The True Life Story of the World's Most Prolific Cinematic Killer).

Kane Hodder er 62 år, stuntmann, skuespiller og stuntkoordinator. Han har viet seg til yrket helt til kroppen svikter. Såpass mye elsker han jobben og med tanke på alderen sier det hvor mye han elsker det han gjør.

Han har hatt mange forskjellige stuntjobber og i en periode måtte han ta strøjobber ved siden av før han slo gjennom karrieren som stuntmann. Selv om han har jobbet i veldig mange forskjellige filmer og Tv-serier, så er han nærmest et ikon for oss horrornerds, som kjenner ham best som Jason Voorhees. Jason Voorhees er kjent fra Friday the 13th filmene. I The Nightmare on Elm Street filmene var det Robert Englund som var Freddy Krueger i alle The Nightmare on Elm Street filmene bortsett fra nyversjonen som ble produsert i 2009, mens i Friday the 13th filmene var det flere som byttet på å være Jason Voorhees. Kane Hodder var Jason Voorhees flest ganger, hele fire ganger. Han var Jason i disse Friday the 13th filmene; Friday the 13th Part VII: New Blood (1988), Friday the 13th Part VIII: Jason Takes Manhattan (1989), Jason Goes to Hell: The Final Friday (1993), og Jason X (2001). Andre filmer han har vært med og påvirket i; Se7en (1995), Wishmaster (1997), Monster (2003) 2001 Maniacs (2005), Hatchet (2006), Frozen (2010), Hatchet II (2010), The Family (2011), Hatchet III (2013), og mange flere. Han har påvirket i flere hundre filmer og Tv-serier. Jeg er sikker på at de fleste har sett en eller to filmer med ham i uten å ha vært klar over det.

En fyr med utrolig overlevelsesinstinkt
I biografien Unmasked (The True Life Story of the World's Most Prolific Cinematic Killer) deler han flere sider av seg selv. Hvor hardt det var å komme seg i bransjen, men at man kan komme langt hvis man virkelig brenner for det og at man virkelig er villig til å jobbe hardt for det. Han gikk på college og bestemte seg til slutt for å følge drømmen istedet. Foreldrene hans var ikke helt enig i det, men de forstod og de greide likevel å ha et godt forhold til hverandre, til tross for at han sluttet utdanningen. Han forteller også om den tragiske hendelsen som gjorde at han han fikk tredjegradsforbrenning 50% av kroppen i ung alder. Han avslører at han skjemmes over arrene og at han synes fremdeles det er vanskelig å leve med dem, men samtidig lære seg å akseptere dem. Selv om denne hendelsen holdt på å ta livet av ham og selv om han ikke liker arrene på kroppen, hindrer det ham ikke å leve det livet han ønsker å leve. Det er også beundringsverdig at han valgte å fortsette som stuntmann. Ulykker kan oppstå uansett hvor forberedt man er, og ulykker kan skje med hvem som helst, også med svært dyktige og erfarne stuntmenn.

Å bruke negative hendelser til noe positivt
Han avslører også hvordan og hvor mye han ble mobbet gjennom barndommen fordi han var liten og tynn for alderen. Om hvor lett bytte han var for andre å havne i slåsskamper. Senere i ungdomsårene var han den som ofte havnet i slåsskamper fordi han har kort lunte. I voksen alder klarer han å bruke sin korte lunte til noe positivt, nemlig i jobbsammenheng. I flere år har han underholdt oss horrornerds med brutale, morbide, kreative og humoristiske mordscener. Han er en av dem som virkelig holder horrorsjangeren i live. Han deler også hemmeligheter om hvordan han jobber på filmsett for å få frem genuine reaksjoner fra sine medskuespillere. Det er også en lettelse å lese at selv om han har gjort det svært bra og stadig får nye roller, så virker han veldig jordnær og menneskelig. Han lar seg ikke påvirke av Hollywoodlivet. Han lever et veldig tilbaketrukket og vanlig liv til tross for yrkesvalget og det er imponerende.

Det er spesielt to ting som overrasket meg mest fra biografien og det er blant annet at han har vært stuntmann i serien Days of Our Lives (en såpeserie jeg har fulgt med siden 1997) og at han på fritiden driver et spøkelsesjeger team (spøkelsesjegere høres så dumt ut på norsk). Han er medlem av et ghost hunter team som kaller seg Hollywood Ghost Hunters Team. Han ser ikke ut som en type som er interessert i det overnaturlige og slike ting, men han er jo med i horrorbransjen så på en måte overrasker det egentlig ikke. Det overnaturlige er jo spennende og kan jo fascinere hvem som helst.

Jeg er kanskje i overkant interessert i horrorsjangeren både når det gjelder bøker og filmer, men jeg har sett på horrorfilmer helt fra jeg var for ung for å se dem. Selv om det er mye tull i den sjangeren er det også noen herlige godbiter. Det er en sjanger jeg aldri går lei av. Derfor er det også kjempespennende å lese om de som bidrar til å holde sjangeren i live. Unmasked (The True Life Story of the World's Most Prolific Cinematic Killer) er en festlig, varm, svært underholdende og tankefull biografi. Man blir kjent med flere sider av Hodder og han byr på både alvor, empati og selvironi. Han er åpen og ærlig om barndommen og tiden frem til nå. Det er også med bilder fra privatlivet og karrieren. Spennende å lese om noen med et annerledes yrke og Kane Hodder er uten tvil en fascinerende mann.

Adam Green, som er skaperen av Hatchet filmene og regissør av thrilleren, Frozen, har også skrevet et forord. Denne biografien er et must for horrornerds.

Fra min blogg: I Bokhylla

Joe Christmas har aldri kjent foreldrene sine, men han får tidlig vite at han har negerblod i årene.
Det vil si at blir rotløs. Han hører hverken hjemme hos de hvite eller svarte.
Joe er stadig på flukt, og lar ingen komme innpå seg. Det blir hans livsmotto å holde alle på avstand.
I Sydstatene , som er en heksgryte når det gjelder rase, er det dømt til å gå galt for Joe.

Likte store deler av boka, men de siste kapitlene ødela dessverre for helhetsinntrykket. Avslutningen ble dratt ut i det uendelige. Synd!

Interessant, spennende, men ikke like god som Den gjenfødte morderen. Likevel bedre enn mye annet innen krimgenren. Kazinskis bøker gir alltid noe å tenke på, ikke noe lettbent krim dette.. les gjerne mer her