Bokelskere.no

Jeg syns det er skummelt å sammenlikne forfatteren med verkene, jeg er redd for at det skal ta noe fra boka, men samtidig så er det interessant. Så det bør gjøres, men selvfølgelig ikke konsekvent av noen. Boka i seg selv er det viktigste.

Men, ofte kan paralellen mellom forfatter og forfatterskap gi mye å tenke på, det er jo unektelig en sammenheng.

Men les boka først! Den er såppas visuel i beskrivelsene at det sansynligvis lønner seg for de fleste vil jeg tro.

Har du en link med større oversikt, slik som hvilke forfattere og artister som kommer?

Syns du ikke bøkene fortjener oppmerksomhet som de verkene de er? Som de dyktige litteraturprestasjonene de er?

Jeg har vanskeligheter med å dømme en bok etter forfatteren, og man burde da få like mye ut av bøkene uavhengig av forfatteren levevis.

Dessuten, en alkoholiker kan si "det er ikke bra med spirt hver dag" uten å noen gang slutte. Likevel var uttalelsen fornuftig i seg selv. Slik kan man også lese mange bøker.

Jeg synes at en bok sjeldent bør leses konsekvent i sammenheng med forfatterens levevis, i hvertfall slik det blir fremstilt av en annen mann mange år senere.

Men det er bare slik jeg ser på saken.

Av nysgjerrighet; tar du da også avstand fra Hamsun etter som han er beryktet for sine nazistiske tilknyttninger?

Når vi ønsket å starte opp lesering var vi to venninner som dro med oss folk i vennekretsen og etterhvert venner av venner av venner osv. Vi er flere som ikke kjente hverandre særlig fra før. Hvis du kommer i prat med noen nye folk om bøker så nevn lesering!

Vi har en lesering (kaller den litteratursirkel for å være litt jålete). Vi leser en bok (trukket tilfeldig fra medlemmenes ønskeliste) til annen hvert møte og har møter i mellom hvor vi leser og diskuterer artikkler, dikt, noveller, presenterer forfattere for hverandre etc. Som regel velger vi ut folk som skal gjøre noe på neste møte, slik at det blir litt mer flyt i det og er garantert et innholdsrikt møte. Det har funket veldig bra hittil!

Men hovedregelen for leseringer er vel bare at man skal møtes, snakke om bøker og ha det gøy.

Når det gjelder oversettelser er jeg stort sett enig, selv om det noen ganger sikkert kan forsvares med f. eks. kulturframstilling, stedets stemning ect. Men da skal det løses med fotnote der og da, ikke ordbok på slutten.

Når det gjelder bøker på orginalspråket som henter ord og utrykk fra andre språk, syns jeg ofte det er artig og virkningsfylt. Men det må selvfølgelig begrenses når det er språk som fransk som mange lesere ikke har forutsetning for å forstå.

Engelsk derrimot er noe helt annet. De fleste har forutsetninger for å forstå en engelsk dialog, setning, uttrykk i bøker av norske forfattere og jeg ser ofte på det som artig, og morsomt enn som et negativt element. For eksempel slik Faldbakken gjør en god del i Skandinavisk Misantropi.

Hvorfor det?

Den er bare fantastisk. tegningen, historien, måten den er skrevet på, karakterene. Alt egentlig.

boka lyser av fantasi.

en fantastisk bok.

det er bare en ting jeg lurer på: hvorfor har ikke fler lest den?

Det er mange 15-åringer som takler Ringenes Herre. Helt individuelt.

De beste fantasy-bøkene jeg har være borti er Philip Pullmans triologi "den mørke materien" hvor første bok er "Det gyldne kompass" som kom ut som film for ikke så lenge siden. Ellers er det Bartimeus-trologien av Jonathan Stroud, en mer humoristisk og artig fantasy. Bra bøker.

Jeg prøver å ikke la meg påvirke av forlag når jeg velger bøker, men oktober er nok det som har tiltrukket seg mest oppmerksomhet fra min side.

Ellers syns jeg det er artig at det er et eget marxsistisk forlag.

Grunnen til at krim er en litt "uglesett" sjanger tror jeg har med at det som oftest er ren spenning, bøkene er for å spille på følser og ikke tanker og det er en sjanger som ligner veldig på seg selv. Krim har ofte en veldig standar oppbygning og stil. Krim får også stempelet uintelektuell og jeg har hørt mange si at man ikke kan kalle seg en bokleser om man bare leser krim. Krim har rett og slett lavere status enn mange andre sjangre.

Håkan Nesser er en krimforfatter jeg vil anbefale, han har noe særegnet og han skriver både spennende og tankevekkende og interessant. Har har blandt annet skrevet "Menneske uten hund", første boka i en triologi, og "Kim Novak badet aldri i Genesaretssjøen".

Pocket er favoritten, mye enklere å håntere. Om den blir litt slitt er jo bare sjarmerende. Dessuten har det et pluss med prisen.

Men når vi snakker om favorittbøker er det jo litt stas å ha dem innbundet. Kan ikke nekte for det.

Haha. Da vet jeg det. Tror nok ikke det er noe for meg nei(:

Tusen takk, da skal jeg nok vurdere det sterkt.

Det er absolutt et krimfenomen ja (selv om det også har blitt popolært med "svake" og ustelte krim-hovedpersoner) det er også litt typisk romantiske bøker. Det er vel bare en sånn ting som spiller inn på personlige kriterier for om man liker boka eller ikke. Jeg syns det ble litt mye her.

Men så må jeg jo si at boka har mye bra ved seg også, og jeg angrer absolutt ikke på at jeg leste den.

Men under denne kritikken, vil du fremdeles anbefale meg å lese oppfølgerne?

Når jeg leser denne må jeg bare godta at jeg ikke forstår alt og heller nyte stemmningen, språkbruken etc. Men man er jo veldig forskjellig i hvordan man tar i mot bøker. Tror denne er en type enten elsker man den eller så hater man den bok, for å sette det på spissen selvfølgelig.